Jeløy

Fra Moss byleksikon
Revisjon per 16. des. 2018 kl. 08:26 av EV (diskusjon | bidrag)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til navigeringHopp til søk

Jeløy, stor øy i Moss kommune. Jeløy er cirka en mil lang og vel 4 kilometer bred, og vel 19 kvadratkilometer stor, med boligområder, litt industri og store friområder. Moss herred endret navn til Jelø herred i 1919. Ble innlemmet i Moss i 1943 av nazi-styret, innlemmelsen ble bekreftet av Moss bystyre i 1946.

Opprinnelig var Jeløy en halvøy, men i 1850-årene ble Kanalen gravet ut og Jeløy ble en øy. Tettbebyggelsen utgjør ca 20 prosent av arealet, og befinner seg på den sørlige og østlige delen nordover mot Ramberg. Nordover er det en del hytter. I Middelalderen ble navnet skrevet Jalund, Jolund, senere Jellø og Gieldøe.


Geologi

Geologisk hører ikke Jeløy til resten av Østfold, men Vestfold, som en del av Oslofeltet, som strekker seg fra Langesund til Mjøsa. Bergartene i Oslofeltet er dannet i en dramatisk geologisk periode for ca 250-300 millioner år siden og preges av sedimentære og vulkanske bergarter. Forkastninger Mossesundet gjordet at grunnfjellet sank 1,5 km ned i bakken, mens det ble liggende i dagen på mossesiden. Jeløy lå slik til at de vulkanske bergartene fylte opp over Jeløy men ble skurt bort over grunnfjellet øst for Mossesundet. Det store raet som ble dannet for ca 11.000 år siden ligger tvers over søndre Jeløy, men synes ikke lenger så mye i terrenget.


Biologi

Lavabergartene er næringsrike for planter, og sammen med et gunstig klima gir det en frodig vegetasjon. Særlig på Søndre Jeløy er plantelivet rikt og variert. Her finnes det ca. 1300 dekar med skog, både barskog, blandingsskog og edelløvskog. Alle norske edelløvtrær er registrert her. Det er også registrert mye misteltein, som er totalfredet. 2000 dekar er dyrket mark og 200 dekar beiteområder. Variert vegetasjon gir også et rikt dyreliv, et mangfold av fugler, insekter og andre dyr, inkludert flere rødlistede arter.

Jeløy er også et av de viktigste viltområdene i distriktet. Her er registrert over 200 fuglearter, hvorav minst 90 er registrert hekkende, og 20 arter av pattedyr. Særlig er rådyrbestanden stor. I tillegg finnes amfibier og krypdyr.

Jeløy ligger i overgangen mellom kystklima og innlandsklima, noe som gir milde vintre og varme sommere.


Historie

Gjennom arkeologiske funn kan det påvises at Jeløy har vært bebodd i forhistorisk tid. Særlig var det stor bosetting i steinalderen (4000 - 1800 f Kr.). Men fra senere arkeologiske perioder er det få funn. Den første bosettingen og gårdsdannelsen var på Alby, så ble Nes skilt ut på nordre Jeløy, og på 700-tallet fantes det 11 gårder på Jeløy: Reier, Refsnes, Ramberg, Fuglevik, Ås, Nes, Kjellandsvik, Skipping, Rosnes, Torderød, og det som var igjen av opphavsgården Alby. Det førte til en langt større befolkningsvekst på Jeløy enn i resten av mossedistriktet. Historisk sett var Jeløy en del av Rygge. Tidlig å 1800-tallet ble Jeløy sammen med Krapfoss og Kambo skilt ut som egen kommune. Moss kommune spiste seg etter hvert litt inn på Jeløy, og de to kommunene ble slått sammen i 1946.

Søndre Jeløy preges fremdeles av gårder som fra å være småbruk ble kjøpt opp av velstående borgere i Moss på 17- og 1800 tallet og bygget om til lystgårder etter danske og engelske forbilder. I dag er disse veldrevne gårdsbruk.

Det finnes flere historiske parkanlegg på søndre Jeløy, med ulike elementer som store, gamle trær, mange historiske alleer, gamle bygninger, dammer og ulike kulturelementer. De mange steingjerdene anses som et av landskapsområdenes viktigste kulturminner. Det er ikke tillatt å rive eller ødelegge steingjerdene.



Kilder:

  • Jeløya, analyse av verneverdier i naturmiljø og kulturlandskap, Norges Landbrukshøyskole 1971
  • Fylkesmannen i Østfold



Artikkelen er skrevet av: Elisabeth Vogt (EV)