Moss byleksikon - Brukerbidrag [nb]

Albys gate

2026-08-09T09:53:25Z

Arve Tomt Gundersen: Opprettet side om Albys gate og navnebakgrunnen

'''Albys gate''' ligger på Jeløy. Gaten fikk navnet sitt ved gatenavndåpen 2. november 1948 og er oppkalt etter [[Alby gård]].

Navnet Alby har gamle røtter. Gården tilhørte kirken i middelalderen og kom senere under kronen. Eidsvollsmannen og politikeren [[Jonas Anton Hielm]] kjøpte Alby i 1824. Moss kommune overtok gården 3. september 1963.

Allerede i 1907 ble «Alby Gade» foreslått som navn på en gate sør for og parallelt med Grimsrød- og Helgerødområdet, fra Tordenskjolds gate mot den daværende bygrensen. Det endelige gatenavnet kom først i 1948.

'''Les mer:''' [https://mossehistorien.no/albys-gate Albys gate] hos Mossehistorien.

[[Kategori: Gater, veier og stier]]
[[Kategori: Jeløy]]

Værlegata

2026-08-09T09:52:35Z

Arve Tomt Gundersen: Lagt til bilde av kiosken Bagatell

[[Fil:MBL_0489_Værlegata.png|200px|thumb|right| De fleste gårdene i Værlegatas øvre del er senempirehus bygget i 1830-50 årene. Eldst er '''Agnaltgården''', Værlegata 9 (t.h.), som ble bygget i 1825, mens den store murbygningen nedenfor (Værlegata 11) er fra 1878. Huset t.v. er Værlegata 6. ''Fotograf: Bjørn Wisth, 2014.'']]

[[Fil:MBL_0303_Værlegata.png|200px|thumb|right|'''Værlegata''', utsnitt av flyfoto fra 2006. Gata gikk fram til 2019 fra rundkjøringen i Kransen og Bedehuset sørover til Klevberget. Alle hus i Værlegata sør for Nyquists gate ble revet i 2019 til fordel for den nye jernbanetraseen. ''Foto: Moss Dagblads arkiv / Moss by- og industrimuseum. Fotograf: Ernst Rolf'']]

[[Fil:MBL_0304_Værlegata.png|200px|thumb|right|'''Værlegata''', tidlig på 1900-tallet, sett nordover mot Kransen. Husene ble oppført 1830-50 og er fortsatt en typisk småbygate, her brolagt med runde kampestener. ''Fotokilde: J. H. Vogt, Moss som den var.'']]

Bydel Sentrum, navnet ble bestemt i 1907, men gateløpet er mye eldre. Gata ble opparbeidet i 1836 og ble da kalt "Kugate". Værlegata går til 2019 fra Kleberget til [[Kransen]], der den er stengt for utkjøring. I perioden fra januar- april 2019 ble alle husene i Værlegata sør for Jernbanegata/Nyquists gate, (dvs. det som på folkemunne ble kalt Nyquistbyen), revet, til fordel for den nye jernbanetraseen og jernbanestasjonen, som skal stå ferdig i 2024.

Den øverste delen av Værlegata står som før. Dette er vedtatt som et verneverdig gateløp og bebyggelse i Verneplanen for Moss.

Værla kommer av det gamle ordet Vedelen, som betyr vadestedet. Det var navnet på hele området som ble gjennomskåret av kanalen i 1856 (Værlen og Sanden).

Værla er i dag navnet på bukta mellom Jeløy og fastlandet, sør for kanalen.

Værlegata er fra høsten 2023 stengt for all trafikk de neste fire - fem årene på grunn av utbyggingen av jernbanens dobbeltspor.

Artikkelen er skrevet av ''J.L.'' og [[EV]]

== Bagatell i Værlegata 20 ==
[[Fil:Bagatell Værlegata 20.png|420px|thumb|right|'''Bagatell''' i Værlegata 20. ''Kilde: Mossehistorien.'']]
I Værlegata 20 lå den lille kiosken «Bagatell», som solgte sjokolade, frukt og tobakk. Ernst Hovind var blant de første driverne. Jenny Lorentzen overtok i 1935 og drev kiosken til omkring 1940. Senere ble den drevet av Ole Holmen og Anne Loe, i alle fall fram til slutten av 1960-årene. Eiendommen hørte tidligere til Værlebakløkkene og forsvant sammen med bebyggelsen i Nyquistbyen.

'''Les mer:''' [https://mossehistorien.no/bagatell-vaerlegata-20 Bagatell – Værlegata 20] hos Mossehistorien.

[[Kategori: Gater, veier og stier]]

Les mer Kulturminnekartet: [http://kulturminnekart.no/ostfold/?x=253908&y=6596307 Agnaltgården]

Klostergata

2026-08-09T09:52:09Z

Arve Tomt Gundersen: Lagt til bilde av Stuten i Klostergata 4

[[Fil: MBL_0327_Klostergata.png|200px|thumb|right| '''Klostergata i Moss''' starter ved rundkjøringen Innfartsveien / Vogts gate / Abels gate og går sørover mot Rygge. ''Fotograf: Bjørn Wisth, 2014.'']]

[[Fil: MBL_0123_Klostergata.png|200px|thumb|right| Parti fra '''Klostergata i Moss''' 2012. ''Fotograf: Bjørn Wisth'']]

[[Fil:MBL_0221_Klostergata_1910.png|200px|thumb|right|'''Klostergata''' anno 1910, den sørligste delen med den vakre lindealléen. Trærne ble felt våren 1957. ''Postkortfoto / fotograf ukjent'']]

Bydel Klommesten , navnet Klostergaden ble bestemt i 1882, gata het [[Radet]] fram til 1882. Fra 1907 fikk den modernisert navnet til Klostergata.

Fram til 1957 var den en del av Riksvei 1 fra Oslo , som innenfor bygrensen gikk fra Kambo til [[Tigerplassen]] , ned Verket, Kongens gate og Klostergata før den fortsatte til Halden.

Gata går nå fra Innfartsveien sørover til krysset [[Ryggeveien]]/[[Dyreveien]]. Tidligere startet den i forlengelsen av Kongens gate, ved det nåværende lyskrysset. Den første (nordligste) delen ble i 2007 døpt om til [[Welhavens gate]].

Klostergata fikk sitt navn fordi den var den første delen av veien fra Moss til Værne kloster i Rygge.

<div style="clear:both;"></div>

== Kolonialforretningen i Klostergata 15a ==
[[Fil:Klostergata 15a 1912.png|mini|høyre|Kolonialforretningen i dagens Klostergata 15a vinteren 1912/13. Markveien går ut til høyre. Foto: Gustav Lindman.]]
Vinteren 1912/13 holdt J. C. Rødahl kolonialforretning i bygningen som i dag har adresse Klostergata 15a. Skiltene reklamerte blant annet for «Colonial & Mel», Maggi, Mustad's margarin og Krafft's sjokolade. Butikken lå i første etasje, mens øvre etasje trolig ble brukt som bolig, slik det var vanlig i mindre handelsgårder.

'''Videre lesning:''' [https://mossehistorien.no/bildebeskrivelser «Bildebeskrivelser» på Mossehistorien]

<div style="clear:both;"></div>

----
Artikkelen er skrevet av: Jørgen Ludvigsen ([[JL]])

== «Stuten» i Klostergata 4 ==
[[Fil:Stuten Klostergata 4.png|500px|thumb|right|'''Stuten''' i Klostergata 4. ''Kilde: Mossehistorien.'']]
I Klostergata 4 lå et populært danselokale, trolig fra omkring 1850. Huset ble først kalt «Kjerka» på grunn av de store, buede vinduene. Det senere navnet «Stuten» skal ha oppstått da en okse kom inn fra hagen på oversiden, gikk opp på loftet og falt gjennom taket til dansesalen. Det kostet to skilling å delta i en dans. Bygningen lå nedenfor den senere SIM-bygningen og er revet.

'''Les mer:''' [https://mossehistorien.no/klostergata-4-stuten Klostergata 4 – Stuten] hos Mossehistorien.

[[Kategori: Gater, veier og stier]]

Jernbanegata

2026-08-09T09:51:51Z

Arve Tomt Gundersen: Lagt til bilde av Flory i Jernbanegata 5

[[Fil:MBL_0309_Jernbanegata.png|600px|thumb|right|'''Jernbanegata''' går langs stasjonsrådet nordover til Storgata. Fra stasjonen svinger gata i dag opp forbi Haveveien til Værlegata. ''Foto: Moss Dagblads arkiv / Moss by- og industrimuseum. Fotograf: Ernst Rolf, 2006.'']]

Bydel Sentrum, navnet ble bestemt i 1882. Gata går fra Værlegata forbi [[Moss jernbanestasjon]] nordover til [[Storgata]], langs jernbanelinjen. Gata er oppkalt etter «Smålensbanen» (nå [[Østfoldbanen - vestre linje|Østfoldbanen]]), som ble åpnet 2. januar 1879.

Tidligere ble gata kalt "Sølegata" på folkemunne, fordi det ofte var sølete her og fordi gata kun var belagt med grus før den ble steinsatt og senere asfaltert.

Her finner du Jernbanegata og Moss stasjon på kartet: [http://kart.gulesider.no/m/nVFsH Moss jernbanestasjon]

----
Artikkelen er skrevet av: Jørgen Ludvigsen ([[JL]])

== Flory i Jernbanegata 5 ==
[[Fil:Flory Jernbanegata 5.png|420px|thumb|right|'''Flory''' i Jernbanegata 5. ''Kilde: Mossehistorien.'']]
I Jernbanegata 5 lå frukt- og tobakksforretningen Flory. Anna Wilhelmsen drev tobakkshandel her fra slutten av 1930-årene, og navnet «Cigarforretningen Flory» er kjent fra 1940. Butikken fikk flere eiere etter krigen, blant dem motstandsmannen Anton Vedaa, som var dekorert med Krigskorset. Senere kom både antikvitetshandel og andre virksomheter i lokalene. Bygningen ble revet i forbindelse med omleggingen av jernbanen og stasjonsområdet.

'''Les mer:''' [https://mossehistorien.no/jernbanegata-5 Jernbanegata 5] hos Mossehistorien.

[[Kategori: Gater, veier og stier]]

Bråtengata

2026-08-09T09:51:48Z

Arve Tomt Gundersen: Lagt til historisk bilde fra Bråtengata 14

[[Fil:Bråtengata IMG 8791.jpg|miniatyr|Bråtengata mot krysset til Fiskegata. Foto [[JK]]]]
[[Fil:Bråtengata IMG 8781.jpg|miniatyr|Bråtengata mot Kanalen. Foto [[JK]].]]
[[Fil:MBL_0095_Bråtengata.png|200px|thumb|right|'''Bråtengata''' sett fra lufta i 2006. Gata går fra øverste venstre hjørne i bildet til nederste høyre hjørne. ''Foto: Moss Dagblads arkiv / Moss by- og industrimuseum. Fotograf: Ernst Rolf'']]

Bydel Vestre Kanalområde / Grimsrød, navn bestemt 1882, da som Braatengaden. Før 1882 het den [[Søndre Jeløgade]]. Bråtengata er kjent som kjerneområdet for spillerne i [[Sprint-Jeløy]], som vant Arbeidermesterskapet i fotball seks ganger i mellomkrigstida. En minneplakett over klubbens sterke tilknytning til gata er satt opp på veggen i Bråtengata 22. Gata går fra [[Vestre Kanalgate]] vestover til gården [[Bråten]], som nå huser det som het [[Jeløy Kurbad]], nå Unicare Jeløy (Bråtengata 94), et rehabiliteringssenter for folk under opptrening etter skader/operasjoner.

Kommunen planlegger å tilrettlegg gata for sykler, på bekostning av gateparkering av biler.
''

<gallery widths="200px" heights="125px" perrow="3">

Fil:MBL_0328_Bråtengata.png| '''Bråtengata''' vinteren 2014, her forbi det nye boligprosjektet Vårlistranda som ligger på området der Vårli realskole (og senere asylmottak for ungdom) lå på gatas sørside. ''Fotograf: Bjørn Wisth''

Fil:MBL_0257_Bråtengata_vest.png| '''Bråtengata''' vestlige del, opp bakken mot Bråten og Jeløy Kurbad, januar 2014.Den grønne hekken er nå fjernet. ''Fotograf: Bjørn Wisth''

</gallery>

----
[[JL]] og [[EV]]

== Historiske adresser ==
[[Fil:Bråtengata 14 Valborg Beens fiskebutikk.png|500px|thumb|right|'''Bråtengata 14''', der Valborg Been drev fiskeforretning. ''Kilde: Mossehistorien.'']]
Flere små forretninger og håndverksvirksomheter satte preg på Bråtengata. I nummer 2 ble det drevet kolonialhandel fra 1890-årene, med flere skiftende innehavere. I nummer 14 drev Valborg Been fiskeforretning. Virksomheten begynte med et lån på 400 kroner og salg fra en fiskekjerre, før hun åpnet butikk hjemme i gården. Fiskebutikken ble et kjent innslag i strøket.

'''Les mer:''' [https://mossehistorien.no/bratengata Bråtengata], [https://mossehistorien.no/bratengata-2 Bråtengata 2] og [https://mossehistorien.no/bratengata-14 Bråtengata 14] hos Mossehistorien.

[[Kategori: Gater, veier og stier]]

Fil:Bagatell Værlegata 20.png

2026-08-09T09:51:22Z

Arve Tomt Gundersen: Kiosken Bagatell i Værlegata 20. Kilde: Mossehistorien.no.

== Beskrivelse ==
Kiosken Bagatell i Værlegata 20. Kilde: Mossehistorien.no.

Fil:Stuten Klostergata 4.png

2026-08-09T09:51:20Z

Arve Tomt Gundersen: Danselokalet Stuten i Klostergata 4. Kilde: Mossehistorien.no.

== Beskrivelse ==
Danselokalet Stuten i Klostergata 4. Kilde: Mossehistorien.no.

Fil:Flory Jernbanegata 5.png

2026-08-09T09:51:17Z

Arve Tomt Gundersen: Flory, frukt- og tobakksforretning i Jernbanegata 5. Kilde: Mossehistorien.no.

== Beskrivelse ==
Flory, frukt- og tobakksforretning i Jernbanegata 5. Kilde: Mossehistorien.no.

Fil:Bråtengata 14 Valborg Beens fiskebutikk.png

2026-08-09T09:51:05Z

Arve Tomt Gundersen: Bråtengata 14 og Valborg Beens fiskeforretning. Kilde: Mossehistorien.no.

== Beskrivelse ==
Bråtengata 14 og Valborg Beens fiskeforretning. Kilde: Mossehistorien.no.

Værlegata

2026-08-09T09:50:00Z

Arve Tomt Gundersen: Supplert med historien om kiosken Bagatell

[[Fil:MBL_0489_Værlegata.png|200px|thumb|right| De fleste gårdene i Værlegatas øvre del er senempirehus bygget i 1830-50 årene. Eldst er '''Agnaltgården''', Værlegata 9 (t.h.), som ble bygget i 1825, mens den store murbygningen nedenfor (Værlegata 11) er fra 1878. Huset t.v. er Værlegata 6. ''Fotograf: Bjørn Wisth, 2014.'']]

[[Fil:MBL_0303_Værlegata.png|200px|thumb|right|'''Værlegata''', utsnitt av flyfoto fra 2006. Gata gikk fram til 2019 fra rundkjøringen i Kransen og Bedehuset sørover til Klevberget. Alle hus i Værlegata sør for Nyquists gate ble revet i 2019 til fordel for den nye jernbanetraseen. ''Foto: Moss Dagblads arkiv / Moss by- og industrimuseum. Fotograf: Ernst Rolf'']]

[[Fil:MBL_0304_Værlegata.png|200px|thumb|right|'''Værlegata''', tidlig på 1900-tallet, sett nordover mot Kransen. Husene ble oppført 1830-50 og er fortsatt en typisk småbygate, her brolagt med runde kampestener. ''Fotokilde: J. H. Vogt, Moss som den var.'']]

Bydel Sentrum, navnet ble bestemt i 1907, men gateløpet er mye eldre. Gata ble opparbeidet i 1836 og ble da kalt "Kugate". Værlegata går til 2019 fra Kleberget til [[Kransen]], der den er stengt for utkjøring. I perioden fra januar- april 2019 ble alle husene i Værlegata sør for Jernbanegata/Nyquists gate, (dvs. det som på folkemunne ble kalt Nyquistbyen), revet, til fordel for den nye jernbanetraseen og jernbanestasjonen, som skal stå ferdig i 2024.

Den øverste delen av Værlegata står som før. Dette er vedtatt som et verneverdig gateløp og bebyggelse i Verneplanen for Moss.

Værla kommer av det gamle ordet Vedelen, som betyr vadestedet. Det var navnet på hele området som ble gjennomskåret av kanalen i 1856 (Værlen og Sanden).

Værla er i dag navnet på bukta mellom Jeløy og fastlandet, sør for kanalen.

Værlegata er fra høsten 2023 stengt for all trafikk de neste fire - fem årene på grunn av utbyggingen av jernbanens dobbeltspor.

Artikkelen er skrevet av ''J.L.'' og [[EV]]

== Bagatell i Værlegata 20 ==
I Værlegata 20 lå den lille kiosken «Bagatell», som solgte sjokolade, frukt og tobakk. Ernst Hovind var blant de første driverne. Jenny Lorentzen overtok i 1935 og drev kiosken til omkring 1940. Senere ble den drevet av Ole Holmen og Anne Loe, i alle fall fram til slutten av 1960-årene. Eiendommen hørte tidligere til Værlebakløkkene og forsvant sammen med bebyggelsen i Nyquistbyen.

'''Les mer:''' [https://mossehistorien.no/bagatell-vaerlegata-20 Bagatell – Værlegata 20] hos Mossehistorien.

[[Kategori: Gater, veier og stier]]

Les mer Kulturminnekartet: [http://kulturminnekart.no/ostfold/?x=253908&y=6596307 Agnaltgården]

Kongens gate

2026-08-09T09:49:48Z

Arve Tomt Gundersen: Supplert med historie om Kongens gate 18 og 20

[[Fil:MBL_0601_Kongens_gate_22.png|300px|thumb|left| '''Kongens gate 22''' hvor Elefantapoteket holdt til i flere år. ''Fotograf: Bjørn Wisth, 2014.'']]
[[Fil:MBL_0556_Kongens_gate.png|200px|thumb|right|'''Kongens gate''' 2014. Bygningene fra høyre er Kongensgate nr. 22 (tidligere Elefantapoteket), deretter nr. 20, 18, 12, 6 og 4 (nærmest Mossefossen). ''Fotograf: Bjørn Wisth'']]
[[Fil:MBL_0159_Kongens_gate_1967.png|200px|thumb|right|'''Kongens gate''' sett sørfra mot Fossen og møllene i 1967. ''Foto: Moss Dagblads arkiv / Moss by- og industrimuseum. Fotograf: Bjørn Wisth'']]
[[Fil:MBL_0074_Kongens_gate.png|200px|thumb|right|'''Kongens gate''' i Moss sentrum, sett fra Basartaket i 2012. I forgrunnen litt av Øvre Torv. ''Fotograf: Bjørn Wisth'']]
[[Fil:MBL_0115_Kongens_gate.png|200px|thumb|right|'''Kongens gate''' sett nordfra Fossen og sørover mot Øvre Torv. ''Fotograf: Bjørn Wisth, 2013.'']]

Bydel Sentrum. Meget gammel ferdselsåre, navnet ''[[Konggaden]]'' ble bestemt før 1841. Navnet ble modernisert til Kongens gate i 1907. Den går fra [[Mossefossen]] sørover til [[Vogts gate]]. Var opprinnelig en del av den gamle kongevei mellom Christiania og København, og hovedvei fra Oslo til Sverige - [[Riksvei 1]] - helt til 1961, da [[Europavei 6|E6]] overtok.
Nr. 27 ved lyskrysset ble kalt [[Høstegården]], den var eneste gård i Kongens gate som ble spart både ved bybrannen i 1808 og 1881. Eier fra 1882 til 1924 var distriktslege U. J. Høst. Nåværende gård i Kongens gate 27 ble oppført i 1947. Etter den siste brannen ble Kongens gate betydelig senket og planert og utvidet til 12,5 meters bredde.

'''Se også:''' [[Kongens gate 15 (Bankgården)]] og [[Konggaden]].

Les mer om Kongens gate 22 på Kulturminnekartet: [http://kulturminnekart.no/ostfold/?x=254393&y=6596676 Elefantapoteket]

----
Artikkelen er skrevet av: Jørgen Ludvigsen ([[JL]])

== Kongens gate 18 og 20 ==
Kongens gate 18 og 20 viser noe av overgangen fra trehusby til murgårder. Her lå blant annet et utsalg for Rygge meieri og skomaker Anton Jensens verksted. En av gårdene ble omtalt som byens første treetasjes murbygning. I den eldre trebygningen holdt Torvets Boghandel til med bokbinderi og salg av skole- og kontorvarer.

'''Les mer:''' [https://mossehistorien.no/kongens-gate-18 Kongens gate 18] og [https://mossehistorien.no/kongens-gate-20 Kongens gate 20] hos Mossehistorien.

[[Kategori: Gater, veier og stier]]

Klostergata

2026-08-09T09:49:19Z

Arve Tomt Gundersen: Supplert med historien om danselokalet Stuten

[[Fil: MBL_0327_Klostergata.png|200px|thumb|right| '''Klostergata i Moss''' starter ved rundkjøringen Innfartsveien / Vogts gate / Abels gate og går sørover mot Rygge. ''Fotograf: Bjørn Wisth, 2014.'']]

[[Fil: MBL_0123_Klostergata.png|200px|thumb|right| Parti fra '''Klostergata i Moss''' 2012. ''Fotograf: Bjørn Wisth'']]

[[Fil:MBL_0221_Klostergata_1910.png|200px|thumb|right|'''Klostergata''' anno 1910, den sørligste delen med den vakre lindealléen. Trærne ble felt våren 1957. ''Postkortfoto / fotograf ukjent'']]

Bydel Klommesten , navnet Klostergaden ble bestemt i 1882, gata het [[Radet]] fram til 1882. Fra 1907 fikk den modernisert navnet til Klostergata.

Fram til 1957 var den en del av Riksvei 1 fra Oslo , som innenfor bygrensen gikk fra Kambo til [[Tigerplassen]] , ned Verket, Kongens gate og Klostergata før den fortsatte til Halden.

Gata går nå fra Innfartsveien sørover til krysset [[Ryggeveien]]/[[Dyreveien]]. Tidligere startet den i forlengelsen av Kongens gate, ved det nåværende lyskrysset. Den første (nordligste) delen ble i 2007 døpt om til [[Welhavens gate]].

Klostergata fikk sitt navn fordi den var den første delen av veien fra Moss til Værne kloster i Rygge.

<div style="clear:both;"></div>

== Kolonialforretningen i Klostergata 15a ==
[[Fil:Klostergata 15a 1912.png|mini|høyre|Kolonialforretningen i dagens Klostergata 15a vinteren 1912/13. Markveien går ut til høyre. Foto: Gustav Lindman.]]
Vinteren 1912/13 holdt J. C. Rødahl kolonialforretning i bygningen som i dag har adresse Klostergata 15a. Skiltene reklamerte blant annet for «Colonial & Mel», Maggi, Mustad's margarin og Krafft's sjokolade. Butikken lå i første etasje, mens øvre etasje trolig ble brukt som bolig, slik det var vanlig i mindre handelsgårder.

'''Videre lesning:''' [https://mossehistorien.no/bildebeskrivelser «Bildebeskrivelser» på Mossehistorien]

<div style="clear:both;"></div>

----
Artikkelen er skrevet av: Jørgen Ludvigsen ([[JL]])

== «Stuten» i Klostergata 4 ==
I Klostergata 4 lå et populært danselokale, trolig fra omkring 1850. Huset ble først kalt «Kjerka» på grunn av de store, buede vinduene. Det senere navnet «Stuten» skal ha oppstått da en okse kom inn fra hagen på oversiden, gikk opp på loftet og falt gjennom taket til dansesalen. Det kostet to skilling å delta i en dans. Bygningen lå nedenfor den senere SIM-bygningen og er revet.

'''Les mer:''' [https://mossehistorien.no/klostergata-4-stuten Klostergata 4 – Stuten] hos Mossehistorien.

[[Kategori: Gater, veier og stier]]

Jernbanegata

2026-08-09T09:48:56Z

Arve Tomt Gundersen: Supplert med historien om Flory i Jernbanegata 5

[[Fil:MBL_0309_Jernbanegata.png|600px|thumb|right|'''Jernbanegata''' går langs stasjonsrådet nordover til Storgata. Fra stasjonen svinger gata i dag opp forbi Haveveien til Værlegata. ''Foto: Moss Dagblads arkiv / Moss by- og industrimuseum. Fotograf: Ernst Rolf, 2006.'']]

Bydel Sentrum, navnet ble bestemt i 1882. Gata går fra Værlegata forbi [[Moss jernbanestasjon]] nordover til [[Storgata]], langs jernbanelinjen. Gata er oppkalt etter «Smålensbanen» (nå [[Østfoldbanen - vestre linje|Østfoldbanen]]), som ble åpnet 2. januar 1879.

Tidligere ble gata kalt "Sølegata" på folkemunne, fordi det ofte var sølete her og fordi gata kun var belagt med grus før den ble steinsatt og senere asfaltert.

Her finner du Jernbanegata og Moss stasjon på kartet: [http://kart.gulesider.no/m/nVFsH Moss jernbanestasjon]

----
Artikkelen er skrevet av: Jørgen Ludvigsen ([[JL]])

== Flory i Jernbanegata 5 ==
I Jernbanegata 5 lå frukt- og tobakksforretningen Flory. Anna Wilhelmsen drev tobakkshandel her fra slutten av 1930-årene, og navnet «Cigarforretningen Flory» er kjent fra 1940. Butikken fikk flere eiere etter krigen, blant dem motstandsmannen Anton Vedaa, som var dekorert med Krigskorset. Senere kom både antikvitetshandel og andre virksomheter i lokalene. Bygningen ble revet i forbindelse med omleggingen av jernbanen og stasjonsområdet.

'''Les mer:''' [https://mossehistorien.no/jernbanegata-5 Jernbanegata 5] hos Mossehistorien.

[[Kategori: Gater, veier og stier]]

Bråtengata

2026-08-09T09:48:48Z

Arve Tomt Gundersen: Supplert med historie om forretninger i Bråtengata

[[Fil:Bråtengata IMG 8791.jpg|miniatyr|Bråtengata mot krysset til Fiskegata. Foto [[JK]]]]
[[Fil:Bråtengata IMG 8781.jpg|miniatyr|Bråtengata mot Kanalen. Foto [[JK]].]]
[[Fil:MBL_0095_Bråtengata.png|200px|thumb|right|'''Bråtengata''' sett fra lufta i 2006. Gata går fra øverste venstre hjørne i bildet til nederste høyre hjørne. ''Foto: Moss Dagblads arkiv / Moss by- og industrimuseum. Fotograf: Ernst Rolf'']]

Bydel Vestre Kanalområde / Grimsrød, navn bestemt 1882, da som Braatengaden. Før 1882 het den [[Søndre Jeløgade]]. Bråtengata er kjent som kjerneområdet for spillerne i [[Sprint-Jeløy]], som vant Arbeidermesterskapet i fotball seks ganger i mellomkrigstida. En minneplakett over klubbens sterke tilknytning til gata er satt opp på veggen i Bråtengata 22. Gata går fra [[Vestre Kanalgate]] vestover til gården [[Bråten]], som nå huser det som het [[Jeløy Kurbad]], nå Unicare Jeløy (Bråtengata 94), et rehabiliteringssenter for folk under opptrening etter skader/operasjoner.

Kommunen planlegger å tilrettlegg gata for sykler, på bekostning av gateparkering av biler.
''

<gallery widths="200px" heights="125px" perrow="3">

Fil:MBL_0328_Bråtengata.png| '''Bråtengata''' vinteren 2014, her forbi det nye boligprosjektet Vårlistranda som ligger på området der Vårli realskole (og senere asylmottak for ungdom) lå på gatas sørside. ''Fotograf: Bjørn Wisth''

Fil:MBL_0257_Bråtengata_vest.png| '''Bråtengata''' vestlige del, opp bakken mot Bråten og Jeløy Kurbad, januar 2014.Den grønne hekken er nå fjernet. ''Fotograf: Bjørn Wisth''

</gallery>

----
[[JL]] og [[EV]]

== Historiske adresser ==
Flere små forretninger og håndverksvirksomheter satte preg på Bråtengata. I nummer 2 ble det drevet kolonialhandel fra 1890-årene, med flere skiftende innehavere. I nummer 14 drev Valborg Been fiskeforretning. Virksomheten begynte med et lån på 400 kroner og salg fra en fiskekjerre, før hun åpnet butikk hjemme i gården. Fiskebutikken ble et kjent innslag i strøket.

'''Les mer:''' [https://mossehistorien.no/bratengata Bråtengata], [https://mossehistorien.no/bratengata-2 Bråtengata 2] og [https://mossehistorien.no/bratengata-14 Bråtengata 14] hos Mossehistorien.

[[Kategori: Gater, veier og stier]]

Bjerget

2026-08-09T09:46:48Z

Arve Tomt Gundersen: Supplert med historie om Bjerget 10 og 14

[[Fil:Bjerget Googleprintet.jpg|700px|thumb|right|'''Bjerget''' sett fra lufta i våre dager. ''Foto: 1881/PrintScreen (2020)'']]

'''Bjerget''', i bydel Sentrum. Navnet ble bestemt før 1841 (den gang som Nordre-, Mellom- og Søndre Bjærgstræde). Populært kalt ”Bærja”. Er nå nordre del av [[Wulfsbergs gate]]. På østsiden står den gamle brannvarslingskanonen oppe på fjellrabben (berget), og brannvokteren hadde tjenestebolig like ved. Denne er nå revet.

Flere av husene ble bygget i årene 1822 til 1825. De fleste gårdene i Bjerget hadde sine egne navn, som "Slottet", "Ugreigården", "Smia" , "Tolver'n" og "Hybel'n". Bjergets bedehus var en naturlig del av "berjamiljøet". Det meste av den gamle og nedslitte bebyggelsen ble revet på 1960- og -70-tallet og erstattet av småhusbebyggelse på østsiden og boligblokker på vestsiden.

På et gammelt kart over Moss fra 1834 heter området ”Kullebund”. Folk sa helst ”Kølabånn”. Navnet forteller om en virksomhet ved kullmiler som produserte trekull til industrien. Milene lå nordøst for den gamle brannvakta, der det nå er parkeringsplass.

Bjerget ble bebygd på begynnelsen av 1800-tallet. En av byens velstående menn, grosserer David Chrystie sr, kjøpte eiendommene Nordre og Mellom Kullebunden og leide bort grunnen til boligtomter. De som slo seg ned her, arbeidet på bedriftene rundt fossen. Etter de første nybyggerne kom det snart flere. I løpet av 25 år var det tett med hus i Bjerget.

Folketellingen fra 1910 viser at det bodde 274 mennesker med adresse Bjerget (nr 1-25). Litt under halvparten av beboerne var eldre enn 20 år. Det kunne være flere husstander i hvert hus. Det vanligste er en, to eller tre husstander i hvert hus. I Bjerget 14 bodde åtte familier, og slik var det i flere hus. De fleste mennene arbeidet på ”Cellulosen” (M. Peterson & Søn) og møllene, en del på Gerners gjærfabrikk, Moss Preserving og Moss Verft.

[[Fil:Bjerget IMG 1616.jpg|miniatyr|'''Bjerget''' ovenfor Kongensgate. ''(2019) Foto Jan Kronberg.'']]

== Bjerget 10 og 14 ==
I [[Bjerget 10]] lå det tidligere verksted, mølle og bakeri. Gården hadde i perioder forbindelse med Fossen 13, 15 og 17, og både Moss Bomuldsvæveri, A/S Lani og Galleri F15 har hatt lokaler her. Tilreisende bønder kunne overnatte på eiendommen, og vannposten i området var et naturlig møtested for beboerne.

[[Bjerget 14]] var en av de tettest befolkede gårdene i strøket. Moss og Omegn Indremisjon fikk etter hvert tilhold her, og Bjergets bedehus ble brukt til søndagsskole, møter og gudstjenester. En del av eiendommen ble senere skilt ut til Frikirken.

'''Les mer:''' [https://mossehistorien.no/bjerget-10 Bjerget 10] og [https://mossehistorien.no/bjerget-14 Bjerget 14] hos Mossehistorien.

'''Kilde:'''

* Arnulf Johannessen

* Arild Austad

----

[[JL]] og [[EV]]

Denne siden er sist redigert av [[Bruker:JL|JL]] 17. jan 2011 kl. 18:30 (UTC)

[[Kategori: Gater, veier og stier]]

Rutebåttrafikk i Vansjø

2026-08-03T12:58:40Z

Arve Tomt Gundersen: Omdirigering til Rutebåter i Vansjø

#REDIRECT [[Rutebåter i Vansjø]]

Rutebåter i Vansjø

2026-08-03T12:58:15Z

Arve Tomt Gundersen: Utvidet bakgrunnen for rutebåttrafikken, vedtransporten og turisttrafikken

== Rutebåttrafikken på Vansjø og Mosseelva ==
På slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet var [[Vansjø]] og [[Mosseelva]] en viktig transportåre mellom [[Moss]] og landdistriktene rundt innsjøen. Da reguleringsdammen ble flyttet fra [[Krapfoss]] til [[Sponvika]] i 1887, ble Mosseelva farbar for båter ned til Nesset og [[Krogsvoldnebba]]. Dette ga grunnlag for regelmessig frakt av passasjerer og varer mellom byen og steder så langt nord som [[Roos]] i Storefjorden.

Før rutebåtene var roing vanlig. Folk fra blant annet Svindal kunne ro til Årvoldlandet og gå videre til Moss. En tur helt ned Mosseelva ga en tung rotur mot strømmen på hjemveien. Rutebåtene gjorde reisen enklere og ble også populære til utflukter. På stille sommerkvelder kunne turen være idyllisk, mens sønnavind på Storefjorden, motorstopp og værfasthet kunne gi lange forsinkelser.

Båter som ''Turom'', ''Vansjø-pædda'', ''Trafik'', ''Falken'' og ''Ellen'' fraktet både mennesker, melk og annet gods. Den organiserte rutetrafikken ble avviklet høsten 1914 da bedre veier og økende biltrafikk gjorde landtransporten mer konkurransedyktig.

== Fra rutetrafikk til ved- og turisttransport ==
Under første verdenskrig førte knapphet på brensel og olje til stor etterspørsel etter vedtransport. Båter og lørjer ble brukt til å frakte ved til Moss, og persontrafikken fikk mindre plass. Etter krigen ble det gjort nye ruteforsøk, men bussforbindelser – blant annet fra Skiptvet gjennom Svindal til Moss – overtok mye av behovet.

Fra 1948 ble det igjen arrangert regelmessige turer med ''Gorm''. Dette var først og fremst turist- og søndagstrafikk, ikke en gjenoppretting av den gamle bygderuten. Senere fulgte ''Vansjøturisten'' i 1990-årene. I dag er det fritidsbåter og enkelte turisttilbud som viderefører tradisjonen.

'''Utførlig hovedartikkel:''' [https://mossehistorien.no/rutebatrafikk-i-vansjo «Rutebåttrafikk i Vansjø» på Mossehistorien]

== Den første rutebåten ==

Den første dampbåten på [[Vansjø]] ble sjøsatt ved [[Gipsundstøen]] i [[Rygge]] i 1881. 
Stasjonsmester Sørensen ved [[Rygge stasjon]] kjøpte en stor båt fra Horten Verft og bygde selv dampmaskinen, mens kjelen kom fra Onsums verksted i Kristiania. 
Båten var ment for rutetrafikk på Vansjø, men allerede ved oppstarten ble det spådd at driften ville være lite lønnsom. 

Etter at den nye [[Våler-veien]] ble tatt i bruk, avtok behovet for båttransport mellom bygdene og [[Moss]]. 
Selv om dampbåten også kunne brukes til tømmer- og feltspat transport, ble rutetrafikken kortvarig. 
Likevel ble det av og til arrangert lystturer for byens innbyggere. 
 
For fyldigere informasjon om den første rutebåten https://mossehistorien.no/1880-1881-forste-bat-i-trafikk

== Turom ==

Dampbåten ''Turom'' ble satt i rute på [[Vansjø]] i 1888 av båtfører M. Johansen. 
Båten kunne ta 30–40 passasjerer og gikk i fast rute mellom [[Moss]], [[Roos]], [[Dillingøya]] og [[Kjærsund]], med mulighet for stopp på signal. 
Den ble også leid ut til private selskap, søndagsskoler og foreninger. 
Ombord var det enkel servering med øl og mineralvann. 

Driften viste seg raskt å være økonomisk utfordrende, og i 1889 ble et interessentskap dannet for å sikre videre drift. 
Ruten ble utvidet, men lave fraktpriser, særlig på melk, bidro til vedvarende underskudd. 
Etter økonomiske problemer ble ''Turom'' solgt på tvangsauksjon i 1893 og 1894. 
Båten var i sporadisk drift til minst 1894, men etter dette finnes ingen sikre opplysninger om dens videre skjebne. 
 
For fyldigere informasjon om Turom: https://mossehistorien.no/1888-1894-turom

== Vansjø (Pædda) ==

[[Fil:vannsjøpædda.png|thumb|right|348px|Rutebåten «Vansjø» – også kjent som «Pædda".]]

I 1904 ble A/S Vansjø dannet for å drive gods - og passasjertrafikk på [[Vansjø]]. 
Selskapet bestilte en spesialbygd hjulbåt fra Lysekil Mek. Verksted i Sverige, utstyrt med en 12 hestekrefters Skandia parafinmotor. 
Båten, som fikk navnet ''Vansjø'', men som på folkemunne ble kalt «Vansjøpædda», kunne ta opptil 40 passasjerer. 
Den ble satt i rute mellom [[Moss]] og [[Roos]], med anløp flere steder langs Vansjø. 

Båten viste seg imidlertid å være lite driftssikker. 
Den bråkte, ristet og hadde en sterkt ubehagelig lukt fra motorbrennstoff. 
I tillegg var det hyppige motorstopp og tekniske problemer, noe som førte til betydelige forsinkelser og frustrasjon blant passasjerene. 
Bøndene som fraktet melk og varer med båten opplevde særlig utfordringer når transporten ble forsinket. 

Til tross for forsøk på å holde driften i gang, ble ''Vansjø'' tatt ut av rutetrafikken rundt 1910. 
Det ble senere rapportert at båten var solgt til Syd-Amerika for bruk på grunne elver. 
Dette ble det siste større forsøket på fast rutetrafikk i Vansjø. 
 
For fyldigere informasjon om Vansjø: https://mossehistorien.no/1904-1910-vansjo-paedda

== Trafik ==

[[Fil:Trafik.png|thumb|right|348px|Trafik ved Krogsvoldbrygga.]]

Motorbåten ''Trafik'' ble satt i rute på [[Vansjø]] i 1909 av A/S Trafik, et selskap dannet av mossefolk. 
Blant initiativtakerne var brødrene Mathis Mathisen og Alf Mathisen, brødrene Hans Kure og Alf Kure, urmaker Rustad og Laurits Roos. 
Båten var mindre enn ''Vansjø'', hadde en vanlig båtfasong med propell og var opprinnelig utstyrt med en tosylindret, firetakts bensinmotor. 
Denne ble senere byttet ut med en 6 hestekrefters Mohawk-motor, som skulle kunne gå på [[parafin]], men dette fungerte dårlig. 

Ruten gikk mellom [[Moss]] og [[Roos]], med faste avganger tirsdag og fredag morgen, og turen tok omtrent 2 ½ time. 
På ettermiddagen gikk den tilbake til Roos. 
Det ble bygget enkle brygger ved viktige anløpssteder, blant annet ved [[Roos]], hvor bygdeveien fra [[Svindal]] kom ned til Vansjø. 
Båtførere inkluderte Anton Krogsvold, Mathis Mathisen og Jørgen Vesterås. 

Selskapet utvidet virksomheten med to lørjer for frakt av ved og annet gods. 
''Trafik'' ble også brukt til lystturer og St. Hans-feiringer. 
Båten var i drift til rundt 1916, og i 1918 ble A/S Trafik oppløst. 
Mot slutten av første verdenskrig kjøpte bryggerieier Heilmann opp aksjene, men rutetrafikken ble ikke gjenopptatt. 
 
For fyldigere informasjon om Trafik: https://mossehistorien.no/1909-1916-trafik

== Ellen ==

[[Fil:ellen.png|thumb|right|348px|Motorbåten Ellen ble brukt til både rutetrafikk og søndagsskoleutflukter.]]

Motorbåten ''Ellen'' ble satt i rute på [[Vansjø]] etter Trafik og trafikkerte strekningen mellom [[Moss]] og [[Roos]]. 
Båtens eier var Ludvig Krogsvold. 
''Ellen'' ble også brukt til søndagsskoleutflukter, ofte med to lørjer fullastet med barn til steder som [[Varnemdalen]], [[Noresletta]] og [[Årvoidtangen]]. 

Båten gikk fortsatt i trafikk i 1919 og 1922, særlig til [[Elverhøy]] i Vansjø, med faste avganger i pinsen og sommerhelger. 
Ludvig Krogsvold eide to andre båter med navnene ''Lille Ellen'' og ''Store Ellen'', hvor sistnevnte var kjent for å riste kraftig under ferdsel i Vansjø. 
Etter rutetrafikkens opphør ble båten leid ut til sluttede selskaper, foreninger og transportoppdrag. 
 
For fyldigere informasjon om Ellen: https://mossehistorien.no/1919-1922-ellen

== Falken ==
{{:Falken}}

Motorbåten ''Falken'' var den siste rutebåten i [[Vansjø]] og avsluttet den regelmessige trafikken høsten 1914. 
Det finnes få opplysninger om båten, men den var i rute i pinsehelgen 1914. 
''Falken'' erstattet Ellen, som tidligere hadde overtatt etter Trafik, men rutetrafikken var generelt lite lønnsom, og etter 1914 ble den helt avviklet. 
 
For fyldigere informasjon om Falken: https://mossehistorien.no/1914-falken

== Gorm ==

[[Fil:gorm.png|thumb|right|348px|Kåre «Vansjøkongen» Stanger med båten Gorm.]]

Selv om den faste rutetrafikken hadde opphørt med Falken, var det flere båter som opererte i [[Vansjø]]. 
Motorbåten ''Gorm'' ble brukt som turbåt i Vansjø fra 1948 til 1966, drevet av Kåre Stanger, kjent som «Vansjøkongen». 
Båten gikk fast hver søndag og på bestilling, med turer rundt [[Dillingøya]], [[Elverhøy]] og [[Storefjorden]]. 
Den ble også benyttet til søndagsskoleutflukter, firmaturer og klasseturer. 

''Gorm'' var en slettbygd cruiser, bygget i Berlin før andre verdenskrig, og brukt av tyskerne under okkupasjonen. 
Den ble solgt via Direktoratet for fiendegods. 
Den forrige eieren, en tysk offiser, senket ''Gorm'' ved krigens slutt. 
Stanger reagerte raskt og fikk straks renovert båten. 

Båten hadde plass til 21 passasjerer, med en liten kabin hvor det ble solgt forfriskninger. 
Toppfarten var 8 knop, og den var så gruntgående at den kunne ferdes i store deler av Vansjø. 
Stanger var en engasjert forteller og delte lokalhistorie og kunnskap om naturen under turene. 

I 1966 ble ''Gorm'' solgt til en privat eier i [[Våler]], og turbåttrafikken i Vansjø opphørte. 
Salget skyldtes økende vedlikeholdskostnader og strenge krav fra Veritas. 
Gorm-brygga i Nesparken ble lenge brukt som avgangssted for turene. 
Båten ble savnet av mange, da den hadde gitt tusenvis av mennesker muligheten til å oppleve Vansjøs naturskjønnhet. 
 
For fyldigere informasjon om Gorm: https://mossehistorien.no/1948-1967-gorm

== Vansjøturisten ==
[[Fil:vannsjøturisten.png|thumb|right|348px|Vansjøturisten i drift fra 1992 til 1999.]]

''Vansjøturisten'' ble startet i 1992 av Per Austad som et tilbud om sightseeingturer i [[Vansjø]]. 
Turene hadde avgang fra [[Nesparken]], og passasjerene kunne velge mellom tre ulike ruter som blant annet gikk gjennom [[Mosseelva]], [[Elverhøy]], [[Vanemfjorden]], [[Kvernøy]], [[Nåløyet]] og [[Storefjorden]]. 
Båten, en 22 fots trebåt, hadde plass til 12 passasjerer og var spesialtilpasset for å navigere i Vansjøs trange farvann. 

Satsingen ble raskt en suksess, og i 1995 ble det anskaffet en ekstra båt, ''Vansjøturisten II'', for å møte økende etterspørsel. 
Rutene ble utvidet til seks daglige avganger, og det ble opprettet et billettkontor ved brygga i [[Nesparken]]. 
Turene var populære blant både lokalbefolkning og turister fra hele Østlandsområdet. 

I 1996 oppsto det strid om finansieringen av prosjektet, da det ble avdekket at ansatte ble lønnet via KAJA-prosjektet i [[Moss kommune]]. 
Etter flere avisdebatter og avslag på videre støtte, ble de faste turene stoppet. 
I 1997 ble det gjort forsøk med charterturer, men etterspørselen sank utover sommeren. 
De neste årene ble det kun sporadiske oppdrag, før ''Vansjøturisten'' ble lagt ned i 1999. 

I 2002 ble båten kjøpt av gjenbrukshandler Gisle Larsen, og året etter ble den planlagt ombygget til en flytende hytte. 
Hva som videre skjedde med ''Vansjøturisten'' er ukjent, men med dens bortgang var eventyret med organiserte båtturer i Vansjø over. 
 
De siste 25 årene har det innimellom vært blaff av interesserte som har ønsket å opprette lignende rutebåter i [[Vansjø]], men forsøkene har ofte strandet. 
 
For fyldigere informasjon om Vansjøturisten: https://mossehistorien.no/1992-1999-vansjoturisten

Skrevet og publisert av [[Gundersen, Arve Tomt|ATG]]

== Kilder ==

=== Aviser og tidsskrifter ===
* ''[[Moss Tilskuer]]'' (flere utgaver mellom 1881–1892) 
* ''[[Moss Aftenblad]]'' (flere utgaver mellom 1904–1918) 
* ''[[Moss Avis]]'' (flere utgaver mellom 1911–1995) 
* ''[[Moss Socialdemokrat]]'' (1922) 
* ''[[Moss Dagblad]]'' (flere utgaver mellom 1967–1992) 

=== Bøker og publikasjoner ===
* ''[[Vansjøboka]]'' – Torodd Hauger 
* ''[[Moss Magasinet]]'' 
* ''[[Småbylivet i Moss]]'' 
* ''[[J.H. Vogt]] - Moss som sjøfartsby'' 
* ''[[Østfolds femti fergesteder]]''

Moss Verft

2026-08-03T12:47:57Z

Arve Tomt Gundersen: Lenket Vogteværven til den nye hovedartikkelen

[[Fil: MBL_0156_Moss_Værft.png|300px|thumb|left|'''Moss Værft & Dokk''' i fugleperspektiv 1961. ''Bildekilde: Moss kommune / Moss by- og industrimuseum / Værvensgruppa / Moss Dagblads arkiv'']]

[[Fil: MBL_0397_Moss_Verft.png|200px|thumb|right|'''Moss Værft & Dokk''' sett fra [[Krabben]] ned mot den gamle portvakta i [[Værftsgata|Verftsgata]]. De gamle boligene Løvbæk og «[[Ulvehiet]]» ble revet da den nye sveisehallen skulle bygges. På beddingen: Bastø IV som var byggenummer 151 og ble overlevert til A/S Alpha 15. august 1964. ''Bildekilde: Moss by- og industrimuseum / Værvensgruppa / Moss Dagblads arkiv'']]

[[Fil: MBL_0393_MVD_kart.jpg|200px|thumb|right| Oversiktskart over '''Moss Værft & Dokk''' utgitt i bedriftens håndbok på slutten av 1960-tallet. ''Tegning / Privat utlån fra Kai R. Olsen'']]

[[Fil:MBL_0525_Værvenliste1901.png|200px|thumb|right|'''Stor aktivitet''' på Værven i 1901 kan vi lese ut av denne gamle oversikten. ''Foto: Moss Dagblads arkiv / Moss by- og industrimuseum. Kilde: Knut H. Næss'']]

'''Moss Verft''', også kalt «Værven», eksisterte fra 1870-1986. Moss Verft satte sitt preg på byen i svært mange år, og i 1975 var «Værven» den største bedriften i Moss med over 1100 ansatte. I over 100 år bygget verftet totalt 188 seil-, damp- og motorskip. Historien om skipsverft i Moss startet med båtbyggeri for mange hundre år siden, iallfall før 1575. Rester av eldre båtslipper er funnet langs sjøen mellom Bastøbrygga og [[Fleischer Brygge]]. Det har vært bygget båter og større fartøyer både på bysiden og på Jeløy. Den gode havnen og rikelig og lett tilgang på trematerialer og arbeidshjelp skapte grunnlag og utviklingsmuligheter for skipsbyggeri.

Kjøpmann N. W. Grønn hadde i 1860-årene anlagt et skipsverft på Jeløy. Da gikk sjøen helt opp til [[Værftsgata]]. Men bare noen få år senere, i 1870, ble verftet overtatt av tvillingbrødrene [[Vogt, Johan|Johan Vogt]] og [[Vogt, Jørgen Herman (skipsreder)|Jørgen Herman Vogt]], som bygde seilskuter frem til 1898. Da fikk verftet nye eiere. Erichsenverven nord for [[Vogteverven|Vogteværven]] gikk konkurs etter noen få år. De to ble slått sammen i 1897 og ble omdøpt til Moss Værft. Fra 1914 til 1920 hadde 500 mennesker sitt arbeide på Værven. Men i 1921 kom nedgangen, og i 1927 ble Moss Værft oppløst. Samme år ble Moss Værft & Dokk stiftet og verftet kom igjen på fote.

Bedriften opprettet sin egen yrkesskole i 1947 for å sikre seg faglært arbeidskraft. 199 bygg ble ferdigstilt på Moss Verft fra 1870 til 1986.

I 1961 ble Moss Værft & Dokk tilknyttet Kværnerkonsernet ved at Kværner Brug A/S kjøpte samtlige aksjer. I 1961 fusjonerte verftet med Kværner Brug AS og spesialiserte seg å å bygge gasstankskip. I 1968 tok verftet i bruk landets største sveisehall. I 1970 ble Værven slått sammen med Rosenberg Verft i Stavanger og fikk navnet Moss-Rosenberg Verft. Utviklingsavdelingen lå i Moss, mens de store gasstankskipene etter hvert ble bygget i Stavanger. I Moss ble det bygget mindre gasstankere. I 1972 ble Kværner-Thune Varmeteknikk integrert i Moss Rosenborg Verft I 1975 var Værven byens største bedrift med 1068 ansatte. I 1986 ble verftene i Moss og Fredrikstad slått sammen, nytt navn ble Moss Fredrikstad Verft.

I perioden 1909 til 1986 ble det levert hele 188 skip fra verftet. Av disse var 60 lastebåter, 39 gasstankere, 32 hvalfangere, 15 ferjer, 11 gass- og kjemikalietankere (som etter hvert ble verdenskjente), dessuten 10 lektere, 6 tankbåter, 3 bulkskip, 3 fiskefartøyer, 2 begningsskip, 2 jernbaneferger, 1 malmskip og 1 flytekran.
I 1961 ble verftet tilknyttet Kværner-konsernet. Verftet overtok firmaet Hartvig Andresen i 1969. Samme år kjøpte Kværner også Rosenberg Verft i Stavanger og slo de to verftene sammen under navnet Moss Rosenberg Verft. Senere ble også Nye Fredrikstad mek. Verksted slått sammen med Moss.
På slutten av 1960-tallet ble det utviklet gasstankskip som kunne frakte nedkjølt gass til under minus 160 grader celsius, for å redusere volumet til 1/160del. Det vakte internasjonal oppmerksomhet og Moss Rosenborg verft produserte 50 LNG-skip i løpet av ti år.
Høsten 1986 ble Moss Verft lagt ned og eiendommen ble fristilt til annen type næringsvirksomhet.
I desember 1999 ble hele eiendommen solgt til Merkantilbygg AS som i dag driver [[Moss Næringspark Jeløy]].

'''Se også:''' [[Wärtsila]]

'''Kilder:'''
* [[Moss Bys Historie bind 1-3|Moss bys historie]]
* L.J. Vogt: ''Skibsbygging i Moss'', Moss by- og industrimuseum.
* L. Frøseth og J. Gundersen: "Minner fra arbeiderstrøk". Moss og Omegn Tenkepark 2014.
* Moss By- og Industrimuseum: ''Et skip blir til''

----
[[EV]]

[[Kategori: Industri]]
[[Kategori: Tidligere bedrifter]]

Vogt, Jørgen Herman (skipsreder)

2026-08-03T12:47:44Z

Arve Tomt Gundersen: Lenket til den nye siden om Vogteverven

[[Fil:MBL_0101_Johan_og_Jørgen_Vogt.png|200px|thumb|right| Tvillingbrødrene '''Johan''' (t.v.) og '''Jørgen Herman Vogt''' ''Fotokilde: Minneskrift for tvillingene Johan og Jørgen Herman Vogt. Fotokopi: B.W.'']]

'''Jørgen Herman Vogt ''' (1836-1912) var skipsreder og vicekonsul. Han var tvillingbror av [[Vogt, Johan|Johan Vogt]]. Skipskaptein og senere verftseier og forretningsmann. [[Vogteverven|«Vogteverven»]], forløperen til [[Moss Verft]] på Krossertomta ved [[Mossesundet]].

Vogt var britisk vicekonsul. Da broren Johan trakk seg ut av verftet, inngikk Jørgen Herman Vogt samarbeid med Sven P. Holst under firmanavnet Vogt & Holst. Den siste store seilskuten som ble bygget på [[Vogteverven]] fikk navnet «''Punctum''» (skonnert, 1877). Den ble også landets siste norskbygde seilskute. Båten forsvant, resten avden ble funnet ved Skagen og man antok at alle om bord omkom.

Det sies at tvillingene Jørgen og Johan Vogt var så like at ingen så forskjell på dem, og frem til de giftet seg hadde de både felles klær og felles økonomi.

'''Kilde:'''
*Minneskrift for tvillingene Johan og Jørgen Herman Vogt

----
[[EV]]

[[Kategori: Personer]]

Vogteværven

2026-08-03T12:46:57Z

Arve Tomt Gundersen: Omdirigering til Vogteverven

#REDIRECT [[Vogteverven]]

Vogtsværven

2026-08-03T12:46:00Z

Arve Tomt Gundersen: Omdirigering til Vogteverven

#REDIRECT [[Vogteverven]]

Vogteverven

2026-08-03T12:45:48Z

Arve Tomt Gundersen: Opprettet artikkel om Vogteverven med hele bildeserien

[[Fil:Vogteverven vinteren 1876-1877.png|miniatyr|sentrert|750px|Vogteverven vinteren 1876–1877. Tegning av Øivind Sørensen etter et originalt fotografi.]]
'''Vogteverven''', også skrevet Vogtsværven og Vogteværven, var et skipsverft ved [[Mossesundet]] og en forløper til [[Moss Verft]]. Verftet ble drevet av [[Vogt, Jørgen Herman (skipsreder)|Jørgen Herman Vogt]] og Fredrik Julius Holst under firmanavnet Vogt & Holst.

== Verftsområdet i 1877 ==
Tegningen fra vinteren 1876–1877 viser virksomheten fra sjøsiden. Fra venstre ses et lager av pitchpine og en lang, rødmalt materialbod. Videre lå smia, spanteplanet og bekkokeriet med kokerenne. Helt til høyre lå mesterens bolig, med en mindre kontorbygning bak.

På bildet ligger «Carin» delvis utenfor venstre bildekant for kjølhaling. «Viking» tørker de store seilene sine. På beddingen står «Punctum» under bygging, mens den nylig sjøsatte jakten «Haab» ligger ved siden av. «Mercur» og «Corinda» kan ses bak den åpne bygningen.

[[Fil:Modell av Vogteverven.png|miniatyr|sentrert|700px|Modellen av Vogteverven ved Norsk Maritimt Museum. Foto: Arve Tomt Gundersen.]]
En modell av verftsområdet er utstilt ved Norsk Maritimt Museum på Bygdøy. Modellen viser materiallagrene, beddingen, verkstedbygningene og fartøyene ved verftet.

== Fartøyer ==
<gallery widths="300px" heights="210px" perrow="3">
Fil:Jekten Haab.png|Jakten «Haab», eid av los Markussen omkring 1900.
Fil:Skonnerten Punctum.png|«Punctum», bygget på Vogteverven i 1877. Den ble verftets siste store seilskute og regnes som det siste norskbygde treskipet i aktiv frakt.
Fil:Seilskipet Mercur.png|Seilskipet «Mercur».
</gallery>

Vogteverven og den nordligere Erichsenverven ble senere slått sammen. Området inngikk deretter i utviklingen av [[Moss Verft]].

'''Se også:''' [[Moss Verft]], [[Mosserederier]] og [[Vogt, Jørgen Herman (skipsreder)]]

'''Kilder:'''
* [https://mossehistorien.no/vogtsvaerven-1877 «Vogtsværven 1877» på Mossehistorien]
* Tegning av Øivind Sørensen etter originalt fotografi

[[Kategori: Industri]]
[[Kategori: Tidligere bedrifter]]

Fil:Seilskipet Mercur.png

2026-08-03T12:45:13Z

Arve Tomt Gundersen: Seilskipet «Mercur», knyttet til Vogteverven. Historisk bilde. Kilde: Arve Tomt Gundersen, Mossehistorien.no.

== Beskrivelse ==
Seilskipet «Mercur», knyttet til Vogteverven. Historisk bilde. Kilde: Arve Tomt Gundersen, Mossehistorien.no.

Fil:Skonnerten Punctum.png

2026-08-03T12:45:10Z

Arve Tomt Gundersen: Skonnerten «Punctum», bygget ved Vogteverven i 1877. Historisk bilde. Kilde: Arve Tomt Gundersen, Mossehistorien.no.

== Beskrivelse ==
Skonnerten «Punctum», bygget ved Vogteverven i 1877. Historisk bilde. Kilde: Arve Tomt Gundersen, Mossehistorien.no.

Fil:Jekten Haab.png

2026-08-03T12:45:08Z

Arve Tomt Gundersen: Jekten «Haab», knyttet til Vogteverven. Historisk bilde. Kilde: Arve Tomt Gundersen, Mossehistorien.no.

== Beskrivelse ==
Jekten «Haab», knyttet til Vogteverven. Historisk bilde. Kilde: Arve Tomt Gundersen, Mossehistorien.no.

Fil:Modell av Vogteverven.png

2026-08-03T12:45:05Z

Arve Tomt Gundersen: Modell av Vogteverven ved Norsk Maritimt Museum på Bygdøy. Foto: Arve Tomt Gundersen / Mossehistorien.

== Beskrivelse ==
Modell av Vogteverven ved Norsk Maritimt Museum på Bygdøy. Foto: Arve Tomt Gundersen / Mossehistorien.

Fil:Vogteverven vinteren 1876-1877.png

2026-08-03T12:45:03Z

Arve Tomt Gundersen: Vogteverven (Vogt & Holst) vinteren 1876–1877. Tegning av Øivind Sørensen, kopi etter originalt fotografi. Kilde: Arve Tomt Gundersen, Mossehistorien.no.

== Beskrivelse ==
Vogteverven (Vogt & Holst) vinteren 1876–1877. Tegning av Øivind Sørensen, kopi etter originalt fotografi. Kilde: Arve Tomt Gundersen, Mossehistorien.no.

Aktieselskabet Alpha

2026-08-03T12:27:50Z

Arve Tomt Gundersen: Lagt til DS Beta og lenke til fartøyssiden

[[Fil:MBL_0314_Bastø_1934.png|200px|thumb|right|'''DS Bastø''' , bilferge levert fra Moss Værft & Dokk til Alpha A/S i 1934. Her på vei sørover gjennom kanalen fra Mossesundet. ''Foto: Moss Dagblads arkiv / Moss by- og industrimuseum. Fotograf: ukjent'']]
[[Fil:MBL_0701_DS_Alpha_1904.png|200px|thumb|right| '''DS Alpha''' fra 1904 var byggenummer 28 fra Moss Jernstøberi og Mek. verksted ("Mekken"). ''Bildekilde: Norsk Folkemuseum / Fotograf: Anders Beer Wilse'']]

[[Fil:MBL_0589_Jens_Chr_Olsen.png|200px|thumb|left| Dampskipsekspeditør '''Jens Christian Olsen''' var med å stifte Alpha-selskapet i 1892. ''Fotograf: ukjent'']]

'''A/S Alpha''' ble stiftet i Moss 15. september 1892 og drev først med gods- og passasjerruter på Oslofjorden. Dampskipsekspeditør Jens Chr. Olsen sto bak. Selskapet kjøpte rutebåten [[DS Beta|DS «Beta»]] i 1898. Den gikk i populære sommerruter fra [[Alphabrygga]] til Kristiania og senere videre til blant annet Larkollen, Hankø, Fredrikstad og Halden. I 1910 kjøpte Alpha Bastø I og Bastø II og overtok fergeruten Moss-Horten, som utviklet seg til å bli landets største fergesamband. I 1917 hadde selskapet syv båter som gikk mellom Moss - Kristiania og Moss - Horten. Fergene ble i alle år kalt Bastøfergene, fordi de hadde navn etter øya Bastø utenfor Horten. Fra 1929 kunne også noen få biler tas med over fjorden. Trafikken Moss - Horten økte år for år.

Rederiet måtte etter hvert gi tapt for konkurransen med tog og bil på strekningen mellom Moss og Oslo.
Alpha og rederiet Kosmos fusjonerte i 1984. Direktør Bjørn Bettum i Kosmos startet sitt eget rederi, Gokstad, som kjøpte alle aksjene i Alpha, som dermed forsvant som eget aksjeselskap.

I 1984 overtok rederiet Kosmos i Sandefjord alle aksjene i A/S Alpha. I 1989 kjøpte administrerende direktør i Kosmos, Bjørn Bettum, Bastøfergene og la fergene inn under familiefirmaet Gokstad A/S. Bettum fikk konsesjon på fergedriften fram til 1995 og endret navnene på fergene til Østfold og Vestfold. Fra 1996 fikk Bastø Fosen konsesjonen på fergetrafikken og bygde nye ferger som igjen fikk de gamle navnene Bastø I, Bastø II osv.

'''Kilder:'''

*''Moss. Oslofjordens industrisentrum'', Moss 1937 og 1972

*''[[Moss Bys Historie bind 1-3|Moss Bys Historie]]'', bind 3 (Moss 1994)

*''Aktieselskabet Alpha, Moss, Gogstad A/S, Bastø Fosen'' av Kjell Rassmussen
* J. H. Vogt: ''Med Moss Avis gjennom 100år''

'''Se også:'''
* [[Bastøfergene]]
* [[Ferger over fjorden]]

----
Artikkelen er skrevet av: Elisabeth Vogt ([[EV]])

[[Kategori: Tidligere bedrifter]]

Ferger over fjorden

2026-08-03T12:27:39Z

Arve Tomt Gundersen: Lagt til videre lesning om Bastø II i isen i 1922

[[Fil:MBL_0414_Bastø_1920.png|600px|thumb|right|'''Bastø II''' gjennom Kanalen på vei til Horten i 1920. ''Postkortutgiver: Sæbbøs Bokhandel'']]

'''Fergetrafikk over Oslofjorden''' (Folden) har eksistert i mange hundre år. De eldste kildene nevner en forbindelse mellom [[Tronvik]] på [[Jeløy]] og Løvøya nord for Horten allerede i 1582.

Fra 1712 finnes et bevart dokument der det står at Kong Frederik den 4. gir lensmannen i Borre befaling om å la bygge en større ferje, den skal ha plass til 16 hester og 50 mann, for at:

::''Krigsmænd baade til Hest og til Fods skal komme bequemt over Fjorden,
::saavel som ogsaa andre Reisende''

I 1817 utstedes kongelig resolusjon av Kong Carl den 13. om at:
::''Gjæstgiver Hans Jensen, Eier af Gaarden Tronvig på Gjeløen ved Moss,
::tilstaaes Bevilling til at besørge Oversætningen fra bemeldte
::Gaard Tronvig til Horten i Jarlsberg Grevskab''

Det var i disse årene tale om en til to avganger hver vei pr. dag – ''ved Behov''.
I 1820-årene begynte fergene fra Moss å gå fra Gernerbrygga i Værlebukta.

I 1874 ble den offentlige fergeforbindelsen med ro- og seilbåter mellom Moss og Horten nedlagt.

I 1884 startet så konsul Richard Momme Peterson en fast fergerute mellom Moss og Horten med dampskipet «Axel», og i 1885 kjøpte han dampskipet «Bastø» (se [[Bastøfergene]]) Dette ble starten på en fergeforbindelse som i vår tid er den travleste i Norge, med mer enn 1,5 millioner kjøretøyer og 3 millioner passasjerer pr. år.

Med dagens raske ferger tar overfarten ca. 30 minutter, men i enkelte vintre har fergene hatt store problemer med å forsere isen i fjorden.

Det mest dramatiske tilfellet skjedde med Bastø II fra 22.-27. februar i 1922, båten lå værfast i isen i 5 døgn og måtte få forsyninger sluppet fra fly til mannskap og passasjerer. Også krigsvinterne 1941 og 1942 frøs Oslofjorden til i lange perioder, og flere fergeavganger måtte innstilles.

'''Videre lesning:''' [https://mossehistorien.no/basto-ii-vaerfast-i-isen «Bastø II – værfast i isen» på Mossehistorien]

'''Kilder:'''
*J.H. Vogt: ''Fra småbylivet i Moss'', 1946
* Mossemagasinet 1982
* J.H. Vogt: ''Glimt fra Moss gjennom 700 år''
* Ørnulf Ree, artikkel i Moss Avis 1933

----
[[JL]] og [[EV]]

[[Kategori: Samferdsel]]

DS Beta

2026-08-03T12:27:25Z

Arve Tomt Gundersen: Opprettet artikkel om DS Beta med historisk bilde

[[Fil:DS Beta ved Alphabrygga.png|miniatyr|høyre|500px|DS «Beta», rutebåt for [[Aktieselskabet Alpha|A/S Alpha]], ved [[Alphabrygga]].]]
'''DS «Beta»''' var en dampdrevet rutebåt som tilhørte det Moss-baserte [[Aktieselskabet Alpha|A/S Alpha]] fra 1898 til 1935. Skipet seilte sommerruter mellom Kristiania, Moss og en rekke steder langs Oslofjorden.

== Fra «Patriot» til «Beta» ==
Skipet ble bygget ved Reiherstieg-verftet i Hamburg i 1869 som «Patriot». Det gikk først i tysk trafikk og fikk ny kjele og maskin i 1883. Næsodden Dampskibsselskab kjøpte skipet i 1896 og satte det inn mellom Kristiania og Moss, men størrelsen gjorde det vanskelig å anløpe enkelte brygger.

A/S Alpha kjøpte skipet 21. mars 1898 for 40 000 kroner og ga det navnet «Beta». Året etter ble det bygget om ved Fredrikstad mekaniske verksted, fikk nytt promenadedekk og ble sertifisert for 274 passasjerer.

== Rutene på Oslofjorden ==
«Beta» hadde fast plass ved [[Alphabrygga]] og gikk hovedsakelig i sommerrute. Den trafikkerte Kristiania–Moss med anløp på begge sider av fjorden. Ruten ble senere forlenget til blant annet Larkollen, Hankø, Fredrikstad og Halden. Skipet ble populært blant reisende og ble også omtalt som en «pappabåt», fordi pendlere kunne arbeide i hovedstaden gjennom uken og reise hjem i helgene. Det ble dessuten leid ut til kor-, musikk- og avholdsstevner.

Carl Wennersten var skipets første kaptein i Alpha-tiden. Han ble senere etterfulgt av Nils H. Damnæs fra gården Ås på Jeløy.

== Slutten ==
Vedlikeholdet ble stadig dyrere. «Beta» gikk sin siste sesong i 1934 og ble solgt til Fredrikstad Skibsophugnings- og Demonteringskompani 2. februar 1935 for 6 000 kroner. Skipet ble hugget opp i 1936 etter 66 år i aktiv tjeneste.

'''Se også:''' [[Aktieselskabet Alpha]], [[Alphabrygga]], [[Bastøfergene]] og [[Ferger over fjorden]]

'''Kilder:'''
* [https://mossehistorien.no/dampskipet-beta «Dampskipet Beta» på Mossehistorien]
* Samtidige aviser og dokumentasjon samlet av Arve Tomt Gundersen

[[Kategori: Samferdsel]]

Fil:DS Beta ved Alphabrygga.png

2026-08-03T12:26:59Z

Arve Tomt Gundersen: DS «Beta», rutebåt for A/S Alpha. Kilde: Arve Tomt Gundersen, «Dampskipet Beta», Mossehistorien.no. Historisk fotografi.

== Beskrivelse ==
DS «Beta», rutebåt for A/S Alpha. Kilde: Arve Tomt Gundersen, «Dampskipet Beta», Mossehistorien.no. Historisk fotografi.

Kanalen

2026-08-03T12:22:32Z

Arve Tomt Gundersen: Lagt til Kanalen omkring 1900 med historiske bilder og signalhistorikk

[[Fil:Kanalen IMG 1911.jpg|miniatyr|'''Kanalen''' søndre del. ''(2019) Foto [[JK]].'']]
[[Fil:Kanalen IMG 0662 (2).jpg|miniatyr|'''Kanalen''' nordre del. ''(2007) Foto [[JK]]''.]]
[[Fil:MBL_0330_Kanalen.png|300px|thumb|right|'''Kanalen''' cirka 1910 sett fra Sjøbadet og nordover. ''Fotokilde: Moss 1814 - 1914, Jens Rennord Schreiner, 1914 / fotograf WS & Co'']]

'''Kanalen''' mellom Moss og Jeløy ble åpnet 6. november 1855. Da slapp seilskutene å gå rundt Jeløy og vente på skifte i vindretningen.
Allerede før nyttår hadde 84 store og 50 mindre skuter gått gjennom kanalen, så behovet var tydelig. [[Tollboden]] ble bygget i 1859 på bysida tett inntil brua.

Et av de tidlige skipene gjennom Kanalen var den nybygde [[Hjuldamperen Moss|DS «Moss»]]. Hjuldamperen passerte Kanalen og la til ved Tollbodbrygga 23. november 1855, bare 17 dager etter åpningen. Fire dager senere gikk den første offisielle passasjerturen til Christiania.

Den svenske reisende Gustaf Følsch beskrev havna i 1817 som dyp nok for de største seilskipene. Planene om å skjære en kanal gjennom landforbindelsen til Jeløy var kjent, men det tidligere arbeidet hadde stanset. Ved besøket var det liten aktivitet i havna, og bare ett seilskip lå ved brygga.

Kong Christian IV befalte allerede i 1647 at det skulle undersøkes om det kunne graves en kanal gjennom [[Værlesanden]]. Men anlegget ble startet først i 1812 – og stoppet samme år av økonomiske grunner. Abeidene ble gjenopptatt noen tiår senere. Første vinter ble stein sprengt ut. Påfølgende sommer ble moloen bygget to fot under lavvann, pæleverk satt ut i Sundet, en klaffebro bygget og mudring begynt utenfra og innover. Neste år ble moloen fullført, mudringen fortsatte og 1/4 av Kanalen ble gravet ut nordfra. Fire år tok det før arbeidet var ferdig. Norges første kanaldirektør, Alexander Josef Waligorski (født i Polen i 1802, innvandret 1838, død 1873) ledet planleggingen og utgravingsarbeidet i 1854-55. Kanalen ble offisielt åpnet 6. november 1855, med bro fra [[Jeløygata|Gjeløegaden]] til Værftsgaden på Jeløya. Etter utgravingen ble det liggende en kjempemessig haug ved siden av broen. På toppen sto det en stor mast med ballonger på toppen for å varsle skipene om Kanalen var klar for gjennomfart eller ikke. Seks faste bromenn sveivet opp broen for skip som skulle gjennom.

I minneboken til forvalter A. Magnussen beskrives også selve gravearbeidet. Jorden ble først lagt i store hauger på begge sider av kanalløpet. Da gravingen kom dypere, ble massene kjørt opp i store trillebårer som ble trukket med tau av hester.

Under gravearbeidene støtte man på en rekke av store steiner som tyder på at det var et vadested fra tiden før landhevingen gjorde Jeløy landfast.

Det ble etter hvert nødvendig med mange reparasjoner og forbedringer. Kanalen ble gjort dypere i 1887, og det ble bygget ny kanalbro til en pris på kr. 61.000,- i forlengelsen av [[Helgerødgata]] i 1888, så man regner med den endelige ferdigstillelsen først i 1892. Da var også kaia ved Tollboden helt fornyet. Fyrlykten på vestre kanalmolo ble satt opp i 1888.

== Kanalen omkring 1900 ==
[[Fil:Kanalen omkring 1900.png|miniatyr|sentrert|700px|Sveivebroen under åpning og åpen for slepebåten «Oscarsborg». Foto: Severin Worm-Petersen / Norsk Teknisk Museum.]]
Omkring 1900 ble trafikken regulert av sveivebroen fra 1888. Broen delte seg på midten, og de to delene ble sveivet inn langs hver sin kanalvegg. Den var i bruk frem til 1953. Bildene viser broen under åpning og helt åpen for slepebåten «Oscarsborg».

Ved [[Tollboden|Tollbodbrygga]] ligger [[DS Bastø (1884)|DS «Bastø»]]. Fergen hadde fast passasjeranløp her mens den var eid av R. M. Peterson. Etter salget til A/S Alpha i 1911 fikk selskapet brygge på motsatt side, dagens [[Alphabrygga]]. Pakkboden, Tollboden fra 1858 og bygningen i dagens [[Jeløygata]] 4 kan også ses. Flere av de øvrige husene forsvant da Rådhusbroen ble bygget.

På signalhaugen sto en mast med ballonger som viste om Kanalen var ledig. To ballonger på toppen betydde at løpet var opptatt, mens én ballong på halv stang viste hvilken retning som hadde fri passasje. Haugen besto av masser fra kanalgravingen og ble senere fjernet. Signalballongene var i bruk til omkring 1953.

Les den utførlige bildebeskrivelsen på [https://mossehistorien.no/kanalen-anno-1900 Mossehistorien.no].

I toppåret 1894 passerte over 6.000 båter gjennom kanalen. Fra å være en handelsby, ble Moss også en sjøfartsby, og det ble startet med skipsbygging i større skala på Jeløy fra 1870, på kanalens nordside. Dagens [[Kanalbrua|bro over kanalen]] ble innviet i 1957 og stengt for åpning i 1975.

Gjestebryggen ble på 1970-tallet bygget langs steinmuren på bysiden syd for broen, og senere forlenget også nord for broen.
I 1980 ble kanalbredden på Jeløysiden rehabilitert etter at det var forfalt gjennom mange år.

Fra 2013 til 2020 disponerte [[Sjøredningskorpset]] [[Kanalbrotårnet|brotårnet]].

<gallery widths="250px" heights="150px" perrow="4">

Fil:MBL_0362_Kanalen_1928.jpg| Postkortmotiv fra '''Kanalen''' i 1928. Navnet på brygga her var opprinnelig Honnørbrygga, men ble senere kalt bare Fiskebrygga.''Foto: Mittet & Co''

Fil:MBL_0337_Tollbodbrygga.png| '''Tollbodbrygga''' slik den så ut på slutten av 1960-tallet da de gamle lagerlokalene nord for Fiskebasaren og den nye kanalbro ble fjernet. ''Foto: Moss Dagblads arkiv / Moss by- og industrimuseum. Fotograf: Bjørn Wisth''

Fil:MBL_0355_Tollbodbrygga_2011.png| '''Tollbodbrygga''' på omtrent samme sted som bildet ovenfor i 2011. ''Fotograf: Bjørn Wisth''

</gallery>

'''Kilder:'''
* Ørnulf Ree: ''Moss før og nu''
* J.H. Vogt: ''Fra småbylivet i Moss'', 1946
* Kjell Henriksen: ''Om kanalen i Moss'' i [[Strandsitteren]] nr. 2, 2011
* Wikipedias artikkel om A.J. Waligorski.
* [https://mossehistorien.no/fra-forvalter-a-magnussens-minnebok-1935 A. Magnussens minnebok fra 1935 på Mossehistorien]
* [https://mossehistorien.no/anno-1817 Gustaf Følsch' reiseskildring fra Moss i 1817 på Mossehistorien]
* [https://mossehistorien.no/hjuldamperen-moss «Hjuldamperen Moss» på Mossehistorien]

----
[[EV]] og [[JL]]

[[Kategori: Steder]]
[[Kategori: Bruer]]

Fil:Kanalen omkring 1900.png

2026-08-03T12:22:11Z

Arve Tomt Gundersen: Kanalen i Moss omkring 1900 med sveivebroen, slepebåten «Oscarsborg», Tollboden og signalhaugen. Foto: Severin Worm-Petersen. Eier: Norsk Teknisk Museum. Kilde: Arve Tomt Gundersen, Mossehistorien.no.

== Beskrivelse ==
Kanalen i Moss omkring 1900 med sveivebroen, slepebåten «Oscarsborg», Tollboden og signalhaugen. Foto: Severin Worm-Petersen. Eier: Norsk Teknisk Museum. Kilde: Arve Tomt Gundersen, Mossehistorien.no.

Skøytebaner

2026-08-03T12:20:31Z

Arve Tomt Gundersen: Lagt til skøyteløpet på Vansjø i 1942 med historisk illustrasjon

'''Skøytebaner'''

Mossinger kan velge mellom fem skøytebaner når vinterkulda har satt seg. Den mest besøkte er kunstisbanen '''i Kirkeparken''' i sentrum. Der er det ikke lov å spille ishockey, fordi banen er så liten og mange bruker den at det kan skje uhell eller ulykker i farten.

'''På Kambo''' er det skøytebane utenfor gymsalen på Steinerskolen. Den brukes av skolen i skoletiden, en er ellers åpen for alle.

'''På Skarmyra''' er det skøyteis på Sandløkka. Den står velforeningen for Skarmyra og Malakoff for.

'''Refsnes Vel''' sørger for skøytebane på håndballbanen ved skolen. Her står lysene på til kl. 21.

Også på [[Vansjø]] er det populært å gå på skøyter, men da bør man sikre seg at isen er tykk nok.

== Skøyteløpet på Vansjø i 1942 ==
[[Fil:Skøyteløp illustrasjonsbilde 1905.png|miniatyr|høyre|400px|Illustrasjonsbilde av et skøyteløp i 1905.]]
En kald januardag i 1942 arrangerte tre gutter fra [[Gubberogata]] et skøyteløp på en bane de selv hadde måkt og sprøytet innerst i Vansjø, mellom Krogsvold og [[Krogsvoldnebba]]. Arrangementet fant sted under okkupasjonen og samlet både unge løpere og tilskuere.

Deltakerne konkurrerte i fire aldersklasser fra 7 til 16 år. Det kostet ikke noe utover kontingenten på 35 øre. Guttene brukte oppsparte brødmerker til å kjøpe en wienerkringle, som ble både utlodningsgevinst og premie til vinnerne. Historien gir et lite bilde av barnas idrettsglede og hverdagsliv i Moss under krigen.

Les hele historien på [https://mossehistorien.no/skoytelop-1942 Mossehistorien.no].

'''Kilde:'''

* Moss Avis

....

[[EV]]

[[Kategori: Friluftsliv]]

[[Kategori: Idrett]]

Fil:Skøyteløp illustrasjonsbilde 1905.png

2026-08-03T12:19:58Z

Arve Tomt Gundersen: Illustrasjonsbilde av skøyteløp fra 1905. Kilde: Arve Tomt Gundersen, «Skøyteløp 1942», Mossehistorien.no.

== Beskrivelse ==
Illustrasjonsbilde av skøyteløp fra 1905. Kilde: Arve Tomt Gundersen, «Skøyteløp 1942», Mossehistorien.no.

Orkerød

2026-08-03T12:18:16Z

Arve Tomt Gundersen: Utvidet historien om Orkerød barnehjem og lagt til historisk bilde

[[Fil:Orkerød IMG 8379.jpg|miniatyr|Orkerød administrasjonsbyggningen. (2018) Foto [[JK]]]]
[[Fil:Orkerød parken IMG 8373.jpg|miniatyr|'''Orkerød parken''' på nedsiden av administrasjonbygget. ''(2018) Foto [[JK]]'']]
'''Orkerød''', boplass på Jeløy i Moss allerede 6000 år f. Kr. I middelalderen ble gården Orkerød skilt ut fra [[Torderød gård]]. Gården Orkerød lå øde i 150 år etter Svartedauden. Men på begynnelsen av 1500-tallet bodde det folk her igjen og drev gården.

Jens Gerner kjøpte Orkerød i 1793 og bodde der til sin død. Hans sønn overtok gården, hvor kong Oscar II og dronningen Sofie var på besøk flere ganger.
== Orkerød barnehjem ==
[[Fil:Orkerød barnehjem eldste kjente bilde.png|miniatyr|høyre|450px|Det eldste kjente bildet av Orkerød.]]
Frimurernes Sangforening kjøpte Orkerød av familien Gerner i august 1896 for 75 000 kroner. Hjemmet åpnet for ordinær drift i august 1897 med ti gutter og ti jenter. Tanken var å gi barn uten forsørgere et kristent og familielignende hjem med skolegang og praktisk opplæring. Gårdsbruket, hagebruket og den store frukthagen inngikk i både undervisningen og driften.

Den offisielle innvielsen fant sted 4. august 1898 med kong Oscar II til stede. I 1902 ble internatbygningen [[Justus]] reist, finansiert av konsul Justus Hansen og hans kone. Etter hvert fikk barnehjemmet plass til omkring 40 barn. I alt ble 307 barn – 189 gutter og 118 jenter – tatt inn fra 1897 til 1940.

Hovedbygningen brant ned 1. februar 1920. Alle kom seg ut, men store deler av inventaret gikk tapt. Dagens hovedbygning sto ferdig 15. juni 1926. Et nytt pikehjem, senere kalt [[Hemsen]], ble tatt i bruk i 1937.

Under okkupasjonen ble driften politisert og plasser forbeholdt barn fra NS-vennlige familier. Oslo kommune overtok driften i 1946 og kjøpte eiendommen i 1955. Barnehjemmet ble nedlagt i 1958. Deretter ble Orkerød sentralhjem for barn med utviklingshemming frem til HVPU-reformen i 1991. Moss kommune overtok eiendommen året etter.

Les den utførlige historien og se flere fotografier på [https://mossehistorien.no/orkerod-barnehjem Mossehistorien.no].

Fra 1954 og seks år fremover ble deler av eiendommen stykket ut til boligtomter, og [[Moss Boligbyggelag]] bygget til sammen 206 leiligheter i hagen og på [[Balaklava]]. Området er i dag fullt av liv med stort sykehjem, barnehage og små boliger for psykisk
utviklingshemmede. De fleste bygningene leies bort. Administrasjonsbygningen har stått delvis tom i flere år, nå leies noe ut til kunstnere innen maling, foto og lyd. Orkerødparken er regulert til spesialområde for bevaring.

'''Se også:''' [[Orkerød gård]], [[Balaklava]], [[Justus]], [[Hemsen]]

'''Kilder:'''
* Leif R. Andressen: ''Moss Bys Historie 1''
* Vansjø Boligbyggelag
* Henry Fredheim: ''Orkerød hjem for åndssvake''
* Bengt Olimb, MKEiendom
* Kulturminner, Moss Historielaag

----
[[EV]]

[[Kategori: Gårdsbruk]]

Fil:Orkerød barnehjem eldste kjente bilde.png

2026-08-03T12:17:17Z

Arve Tomt Gundersen: Det eldste kjente bildet av Orkerød. Kilde: Arve Tomt Gundersen, «Orkerød barnehjem», Mossehistorien.no. Historisk fotografi.

== Beskrivelse ==
Det eldste kjente bildet av Orkerød. Kilde: Arve Tomt Gundersen, «Orkerød barnehjem», Mossehistorien.no. Historisk fotografi.

Reiertangen

2026-08-03T12:15:22Z

Arve Tomt Gundersen: Presisert historien om Villa Odden og lagt inn interne lenker

== Reiertangen på Jeløya ==

[[Fil:Reiertangen IMG 4856.jpg|thumb|right|500px|Grunnmuren etter Villa Odden.]]
[[Fil:Reiertangen IMG 1076.jpg|thumb|right|500px|Stedet der husmannsplassen lå.]]

'''Villa Odden og Bråtenskogen''' 
Langs turveien fra [[Framnes]] til [[Alby]] passerer man grunnmuren etter Villa Odden i Bråtenskogen. 
Eilert Jørgen Ramm Hoel satte opp sommerstuen for sin hustru Hildur Morterud. 
Hoel var verftseier og kjøpte opp Erichsen- og Vogteverven, som lå i Mossesundet. I 1906 kjøpte han [[Bråten gård]], som den aktuelle delen av odden tilhørte. 
Villaen ble reist mellom 1906 og 1910 av materialer fra en finsk skute. Byggmester var Helmer Fredriksen, med Brynild Brynildsen som tømrer. 
Etter at Hildur ble syk, solgte Hoel eiendommen i 1910. I 1922 overtok Frelsesarmeen. 
I 1923–1924 ble villaen demontert, flyttet til Framnes og gjenoppført med en ekstra etasje. Grunnmuren på odden ble stående. 
I 1977 ble villaen revet under ny utbygging på eiendommen. 

Les hele historien her: https://mossehistorien.no/den-ukjente-grunnmuren-pa-framnes

'''Husmannsplassen Reiertangen''' 
Etter steingjerdene – grensene mellom Reier og Bråten/Framnes – ligger spor etter husmannsplassen Reiertangen. 
En lav grop, pipefragmenter og steinrester vitner om plassen, oppført i folketellingene for 1865 og 1900. 
I 1865 bodde fisker Christen Christoffersen der med sin familie. 
I 1900 bodde 11 personer i felles husholdning, blant annet Johan Iversen og Karoline Paulsen. 
Karoline var vaskekone, mens Johan var gårdsarbeider, slakter og skomaker. 

'''Steingjerder og fegater''' 
Steingjerdene i området viser eldre tiders ressursbruk og håndverk. 
Stein fra åkrene ble brukt til å bygge murer for å avgrense eiendommer og holde husdyr inne eller ute. 
Flere av murene fungerte som fegater. Eksempel: Røed til Kase via sti mot Alby. 

'''Fruktplantasje''' 
Videre mot Alby finner man restene av en fruktplantasje knyttet til husmannsplassen. 
Frukttrærne ble plantet av beboerne, blant annet Johan Iversen og hans familie. 

'''Andre verdenskrig''' 
Under krigen ble Reiertangen befestet av tyske styrker. 
I mai 1945 ble en tysk soldat gravlagt her med trekors og hjelm. 
Senere ble han flyttet til Alfaset krigskirkegård i Oslo. 

'''Se også''' 
[[Torderød gård]] 

'''Kilder''' 
''Folketellingene 1865 og 1900'' 
''Fred Iversen'' 
''Motstandskamp og dagligliv i Mossedistriktet 1940–1945'' 
''Frelsesarmeens arkiv'' 
''B. Brynildsen og hans slekt'' 
''Magasinet Krigsropet'' 
''Artikkel av Per Edfeldt (PE), redigert av Arve Tomt Gundersen (AG)'' 

[[Kategori:Historie]]

Helgerødstranda

2026-08-03T12:12:34Z

Arve Tomt Gundersen: La til kilder, kategorier og relevante stedslenker

[[Fil:helgerødstranda.png|600px|[[Matrikkelkart]] Oversiktskart. {{Foto|Mossehistorien}}]] '''En naturlig strandlinje''' Mellom utløpet av Torderødsalleen og bukta mot kanalen, der Moss Mekaniske Verksted senere vokste fram, lå det tidligere en naturlig strandlinje som var både lang og langgrunn. Denne stranden hørte til eiendommen Helgerød, og ble også kalt Helgerødstranda. Stranden strakk seg langs sjøen og nådde omtrent opp til der Værftsgata ligger i dag. '''Fra strand til skipsverft''' På slutten av 1800-tallet begynte utviklingen å skyte fart. Skipsbygging ble en viktig næring i Moss, og denne naturlige strandlinjen ble snart tatt i bruk av verft og industri. Den opprinnelige stranda, som tidligere lå åpen mot fjorden, ble gradvis fylt igjen og bygd ut med kaier, verkstedbygg og dokkanlegg. Helgerødstranda forsvant dermed fullstendig i takt med byens industrielle fremvekst. '''Et landskap som forsvant''' I dag finnes det ikke lenger synlige spor etter den opprinnelige strandlinjen. Området er fullstendig omformet av menneskehånd, og minner om hvordan byens landskap ble tilpasset industriens behov. Helgerødstranda er dermed en del av byens glemte kystlinje – en strand som eksisterte i en annen tid, før verftene og maskinene overtok. 

== Se også ==
* [[Værftsgata]]
* [[Helgerød gård]]
* [[Kanalen]]
* [[Moss Verft]]

== Kilder og videre lesning ==
* [https://mossehistorien.no/helgerodstranda Arve Tomt Gundersen: «Helgerødstranda», Mossehistorien.no]

''Publisert av [[Gundersen, Arve Tomt|Arve Tomt Gundersen]].''

[[Kategori: Steder]]
[[Kategori: Historie]]

Bergersborg

2026-08-03T12:10:26Z

Arve Tomt Gundersen: La til lenke til relevante produkter på Produsert i Moss

[[Fil:Bergersborg image0 (6).jpg|300px|thumb|right|Bergersborg gård ligger ved Tronvikveien - Refsnesallèen. (2020) Foto[[JK]]]] [[Fil:MBL_0532_Bergersborg.png|300px|thumb|right| '''Sømmehuset på Bergersborg''' i 2014. ''Fotograf: Bjørn Wisth'']] '''Bergersborg''', Refsnesalleen 2, Moss, ligger i krysset [[Tronvikveien]]/[[Refsnesalléen]]. Denne gården var tidligere husmannsplass under Kubberød. Hovedhuset på Bergersborg gård ble bygget i 1804, da gården lå under [[Kubberød]]. " Bergersborg er nå også navnet på et boligområde som ligger mellom [[Tronvikveien]] og [[Refsnes]], vest for Bergersborg gård. Denne gården var tidligere husmannsplass under Kubberød. I 1905 flyttet maleren [[Jacob Kielland Sømme]] fra Stavanger inn på Bergersborg. Han trivdes godt i Moss både privat og som kunstner, og han malte mange bilder fra Jeløy og fra byen. Han bodde på Bergersbor frem til sin død i 1940. Malerens oldebarn, Nikolai Sømme Hoff, overtok etter hvert eiendommen. Han drev et gartneri her. Huset var i mange år utleid til forskjellige familier. Etter hans død ble det en arvestrid, men nå er huset igjen eid av Sømme-familien. tekst v/Karin Behn Skjævestad Ved inngangen til Refsnes alleen ligger Bergersborg, eller ”Sømmehuset” som det heter i daglig tale. Denne gården var tidligere husmannsplass under Kubberød. I 1740 var lagmann og kansellieråd Andreas Hansen oppført som eier av hovedbølet og husmannsplassene. Han giftet seg med Anne Thaulow, de fikk seks sønner og en datter. Denne datteren giftet seg med løytnant Købke. Som enke skjøtet Anne Thaulow Hansen og hennes sønner sine parter i Kubberød inkludert Bergersborg over til datteren Anne Cathrine Købke. Bergersborg blir skilt ut fra hovedgården, og Kubberød blir solgt. I 1804 flyttet Anne Thaulow Hansen, Anne Cathrine Købke og Niels Thaulow Hansen inn på Bergersborg , her pusset de opp huset og anla hage. I 1853 ble eiendommen solgt ut av familien Hansen Købke. I 1905 flyttet maleren Jacob Kielland Sømme inn på Bergersborg. Han hadde giftet seg i 1901 med Signe Reinert, datter av grosserer H.A. Reinert. Jacob Kielland Sømme var født i Stavanger, og han ble omtalt som Rogaland-maleren. Skagenmaleren og Jeløymaleren. Huset var i mange år utleid til forskjellige familier. Nå er huset igjen eid av Sømme-familien. '''Kilder''': * Jon Gundersen: Kubberød og Bergersborg på Jeløy - historien om en lystgård og en husmannsplass (2013). * Karin Behn Skjævestad ---- [[EV]] Jacob Kielland Sømme tegnet blant annet [[Produsert i Moss#Alkemuggen|Alkemuggen]], som ble produsert av Egersunds Fayancefabrik.

[[Kategori: Steder]]

Biørnstad, Biørn

2026-08-03T12:10:25Z

Arve Tomt Gundersen: La til lenke til relevante produkter på Produsert i Moss

[[Fil:B Biørnstad IMG 0479.jpg|miniatyr|'''Biørn Biørnstad''' skipsreder og eier av Alby gård. ''(2021) Foto [[JK]]'']] '''Biørnstad, Biørn''' (1892-1963) Skipsreder og eier av [[Alby gård]], var sjømann fra han var 15 år. Deretter tok han skippingutdannelse og overtok etter hvert rederiet Biørn Biørnstad & Co i Oslo. Han arvet Alby etter en tante i 1943 og flyttet til Moss i 1944. Han flyttet også rederiet til Moss, med adresse [[Dronningens gate]] 1. I Moss var han spesielt kjent for arbeidet med parkanlegg på [[Alby gård|Alby]] og fruktskipene «Washington Express» og «Pacific Express». Han ga også kr 400.000 til bygging av [[Moss Kunstgalleri|kunstgalleri]] i Moss. Se også: [[Biørn Biørnstads vei]] og [[Biørn Biørnstads legat]] '''Kilder:''' * ''[[Moss Bys Historie bind 1-3|Moss Bys Historie]]'', bind 3, av Nils Johan Ringdal, Moss 1994 * «''Havnen i Moss - en kortfattet historikk''» av [[Bolin, Fredrik Th.|Fredrik Th. Bolin]], Moss 2005 ---- Artikkelen er skrevet av: [[Edfeldt, Per|Per Edfeldt]] ([[PE]]) En spesialutgave av [[Produsert i Moss#Biørnstad Special Linie Aquavit|Biørnstad Linie Aquavit]] ble tappet som julegave til rederiets ansatte i flasker produsert ved Moss Glassverk.

[[Kategori: Personer]]

Moss Glasværk

2026-08-03T12:10:23Z

Arve Tomt Gundersen: La til lenke til relevante produkter på Produsert i Moss

[[Fil:MBL_0774_Moss_Glasværk_1971.png|300px|thumb|left| '''Moss Glasværk''' slik bedriften så ut fra lufta i 1971. ''Bildekilde: Østfoldmuseene / Østfold fylkes billedarkiv (ØFB) / Foto: Widerøes Flyselskap A/S'']] [[Fil:MBL_0799_Glassverk_pionerer.png|200px|thumb|right| Pionerer i etableringen av Moss Glasværk i 1898. Øverst f.v.: grosserer '''Einar Westye Egeberg''' og direktør '''Kristian Oppegaard'''. Nederst f.v.: disponent '''Fredrik Thorstenson''' og broren, disponent '''Anton Thorstenson'''.]] [[Fil:MBL_0386_Moss_Glasværk.png|200px|thumb|right| '''Flaskeproduksjon''' ved Glassverket på 1980-tallet. De ansatte er Jonny Vestmo (t.v.) og Jarle Jensen. ''Moss Dagblads arkiv / Moss by- og industrimuseum. Fotograf: Geir Hansen'']] '''Moss Glasværk''' var i virksomhet fra 1898 - 1999. Det ble bygget i [[Helgerødgata]] 10- 12 av norske bryggeriinteresser i samarbeid med Liljedal Glasverk i Sverige, hvor norske bryggerier også var medeiere. Ledelsen og de fleste glassblåserne kom også fra Sverige. I 1913 ble Moss Glasværk slått sammen med Laurvik Glassverk i Larvik (nedlagt i 1926) og Bergens Glassverk (nedlagt 1927). Etter dette var Moss Glasværk Norges eneste flaskeglassverk. Her ble det produsert flasker og glass til nærings- og nytelsesmiddelindustrien. Til å begynne med ble alle flaskene håndblåst. Bedriften hadde på det meste over 600 ansatte, svært mange av dem med svenske aner. Glassverket bygget åtte store hus med leiligheter for arbeidere og funksjonærer på selve glassverkområdet. Ved folketellingen i 1910 bodde det hele 214 mennesker i disse husene, derav 106 voksne og 108 barn. Av disse var hele 56 født i Sverige. Tre av disse boligene finnes fortsatt. Den østligste ble kalt "Gullhøna", trolig fordi gården var den første som fikk innlagt vannklosett, varmtvannsbereder og badekar. De andre fem husene, - som lå rundt et tun på østsiden av de gjenværende - , ble senere revet fordi glassverket skulle utvides. Etter krigen ble det også bygget eneboliger og tomannsboliger for glassverkarbeiderne på vestsida av Bellevue idrettsplass. De ansatte hadde også sitt eget idrettslag. Bedriften gjennomlevde mange oppgangs- og nedgangstider. Datterselskapet [[Teknoglass]] ble etablert i 1946. Ti år senere startet produksjonen av plastemballasje, den første fabrikken av sitt slag i Norge. Plastfabrikken, [[ MG Plast]], måtte etter kort tid flytte til større lokaler i [[Værlegata]] 64. Etter diverse eierskifter i Moss Glasværk ble AS Teknoglass solgt til Fjeldhammer Bruk AS i 1984 og plastavdelingen solgt året etter til det danske storkonsernet Superfos. Glassverkets eiendomsselskap ble solgt til Skaugen-selskapet Poseidon. AS Moss Glasværk ble fusjonert med Confidentiagruppen og bedriftens navn ble endret til MG Industrier AS. I 1989 kjøpte den svenske konkurrenten PLM selskapet og den gamle MG-logoen fra 1954 falt bort. I 1990 ble den gamle administrasjonsbygningen i [[Cort Adelers gate]] 8 solgt. Året etter Moss Glasværks 100 års jubileum i 1998 ble bedriften nedlagt. Fabrikken ble revet i 2002. Nå er alle spor etter fabrikken borte, bortsett fra administrasjonsbygningen i Cort Adelers gate 8, den tidligere direktørboligen Liljedahl i Helgerødgata 57 og tre av de åtte arbeiderboligene i [[Bråtengata]]. Resten av området er bebygget med boligblokker. '''Kilde:''' * Bjørnar Berger * Lennart Fløseth og Jon Gundersen: "Minner fra arbeiderstrøk", utgitt av Moss og Omegn Tenkepark 2014. <gallery widths="200px" heights="125px" perrow="3"> Fil: MBL_0382_Moss_Glasværk.png|'''Moss Glasværk''' på Jeløy i begynnelsen av 1900-tallet. ''Bildekilde: Moss Ættehistorielag / 80-tallskalender. Fotograf ukjent.'' Fil:MBL_0492_Moss Glasværk_1898.png| '''Moss Glasværk''' slik bedriften så ut i 1898. ''Fotokilde: "Den norske flaskeindustri", S.C. Hammer, 1931'' Fil:MBL_0157_Moss_Glassverk.png| '''Moss Glasværk''' på Jeløy slik den så ut fra lufta cirka 1980. ''Moss Dagblads arkiv / Moss by- og industrimuseum. Fotograf: Bjørn Wisth'' Fil:MBL_0389_Glassverksiloen.png| '''Glassverksiloen''' sto for fall i 2002. Et kjent landemerke i Moss blir borte. ''Moss Dagblads arkiv / Moss by- og industrimuseum. Fotograf: Bjørn Wisth'' Fil:MBL_0357_Moss_Glasværk.png| '''Moss Glasværk''' med hovedinngangen i Helgerødgata på Jeløy og den kjente glassverk-klokka på taket. Bildet er fra 1991. ''Moss Dagblads arkiv / Moss by- og industrimuseum / Fotograf ukjent'' Fil:MBL_0789_Glassverkboliger_1985.png| De tidligere '''arbeiderboligene til Moss Glasværk''' på foto fra vinteren 1985. ''Bildekilde: Moss Dagblads arkiv / Moss by- og industrimuseum / Fotograf ukjent'' </gallery> ----------- [[EV]] Blant særproduktene fra verket var [[Produsert i Moss#Hinkeklossen|hinkeklosser]] av overskuddsglass, [[Produsert i Moss#Big Ben-flasken|Big Ben-flasken]] og flasken til [[Produsert i Moss#Biørnstad Special Linie Aquavit|Biørnstad Special Linie Aquavit]].

[[Kategori: Tidligere bedrifter]] [[Kategori: Industri]]

Grimsrød fabrikker

2026-08-03T12:09:47Z

Arve Tomt Gundersen: La til lenke til relevante produkter på Produsert i Moss

[[Fil:MBL_0738_Grimsrød_fabrikker.png|300px|thumb|left| '''Grimsrød fabrikker''', mest kjent som "Skurefilla" nordvest for bedriften [[Aug. P. Horn AS|Aug. P. Horn]] på Jeløy. Bildet er tatt cirka 1965. ''Bildekilde: Østfoldmuseene / Østfold fylkes billedarkiv (ØFB) / Foto: Widerøe’s Flyveselskap A/S'']]
[[Fil:MBL_0671_Grimsrød_fabrikker.png|200px|thumb|right| Tidligere '''Grimsrød fabrikker''' i Bråtengata 64, som nå huser Frelsesarmeens Fretex Moss. ''Fotograf: Bjørn Wisth, 2014.'']]

'''Grimsrød Fabrikker AS''', mest kjent i Moss som bare "Skurefilla", ble etablert i 1917 i [[Bråtengata]] 64 av familien Røstad. Den gang under navnet Det Mekaniske Væveri AS. Som tilnavnet tilsier var det et bomullsveveri som blant annet produserte skurekluter og andre kluter. Fabrikken skiftet navn i 1959 til Grimsrød Fabrikker AS, der Kjell Waalmann Gabrielsen etter hvert ble eneeier. Fabrikken ble nedlagt på 1980-tallet, men selskapet fortsatte som et eiendomsselskap frem til 1993, da Gabrielsen gikk bort. Senere overtok Frelsesarmeen og [[Fretex]] bedriftslokalene på Jeløy.

'''Kilde:'''
*Paul Nordberg, Moss Avis

----
Artikkelen er skrevet av: Elisabeth Vogt ([[EV]])

Bedriften produserte den kjente [[Produsert i Moss#Mossekluten|Mossekluten]], en skureklut med en karakteristisk rød tråd.

[[Kategori: Tidligere bedrifter]]

Produsert i Moss

2026-08-03T12:09:27Z

Arve Tomt Gundersen: Ny oversikt over fem produkter med tilknytning til Moss

'''Produsert i Moss''' er en oversikt over særpregede produkter med tilknytning til byens industri, håndverk og hverdagsliv.

== Hinkeklossen ==
[[Fil:Hinkekloss fra Moss Glassverk.png|thumb|350px|right|Hinkekloss laget av overskuddsglass ved [[Moss Glasværk]].]]

'''Hinkeklossen''' var et leketøy som ble laget av overskuddsglass ved [[Moss Glasværk]], særlig i 1940- og 1950-årene. Arbeiderne klippet av biter av smeltet glass og lot dem kjøle. Resultatet ble klosser i forskjellige størrelser og former.

Klossen ble blant annet brukt i leken «Døden», en variant av paradis. Barna tegnet åtte ruter i bakken og skulle hinke mens klossen ble skjøvet fra rute til rute uten å treffe strekene eller feltet merket «D». En spiller som fullførte banen, kunne gjøre en rute til sin egen sikre sone.

<div style="clear:both;"></div>

== Mossekluten ==
[[Fil:Mossekluten fra Det Mekaniske Væveri.png|thumb|350px|left|Mossekluten ble produsert ved Det Mekaniske Væveri i Bråtengata.]]

'''Mossekluten''' var en vaske- og skureklut produsert ved Det Mekaniske Væveri i [[Bråtengata]] 64. Fabrikken ble etablert av Ole Thorvald Røstad i 1912 og var kjent som «Skurefilla». Den røde tråden i klutene gjorde produktene lett gjenkjennelige.

Nils Røstad overtok driften i 1930-årene. Bedriften ble senere solgt til Kjell Gabrielsen og fikk navnet [[Grimsrød fabrikker]]. Gabrielsen testamenterte virksomheten til [[Frelsesarmeen]], som etablerte [[Fretex]] i lokalene.

<div style="clear:both;"></div>

== Alkemuggen ==
[[Fil:Alkemuggen av Jacob Kielland Sømme.png|thumb|350px|right|Alkemuggen, tegnet av Jacob Kielland Sømme.]]

'''Alkemuggen''' ble tegnet av kunstneren Jacob Kielland Sømme (1862–1940), som bodde på [[Bergersborg]] på Jeløy. Muggen ble produsert av Egersunds Fayancefabrik fra 1910 og kom i flere størrelser og som del av en serie. Den ble masseprodusert i perioden 1954–1981.

Sømme malte en rekke motiver fra Moss og Jeløy. Til jubileumsutstillingen i Kristiania i 1914 laget han store veggmalerier med interiører fra bedrifter i Moss.

<div style="clear:both;"></div>

== Big Ben-flasken ==
[[Fil:Big Ben-flaske fra Moss Glassverk.png|thumb|350px|left|Big Ben-formet whiskyflaske fra Moss Glassverk.]]

'''Big Ben-flasken''' var en 750 milliliters whiskyflaske produsert ved Moss Glassverk for det britiske firmaet Croxson. Flasken var formet med inspirasjon fra klokketårnet ved Westminster-palasset i London og er et eksempel på spesialemballasjen som ble laget i Moss.

<div style="clear:both;"></div>

== Biørnstad Special Linie Aquavit ==
[[Fil:Biørn Biørnstad Linie Aquavit flaske.png|thumb|350px|right|Spesialflasken for Biørn Biørnstads Linie Aquavit.]]

'''Biørnstad Special Linie Aquavit''' ble tappet av Vinmonopolet og gitt som julegave til ansatte i skipsreder [[Biørnstad, Biørn|Biørn Biørnstads]] virksomhet. Flasken var produsert ved Moss Glassverk og var merket «MG». Den hadde Vinmonopolets eldre logo og en spesiallaget etikett.

Biørnstad arvet [[Alby gård]] i 1943 og flyttet rederiets administrasjon fra Oslo til Moss i 1952. Kontoret lå i Dronningens gate 1.

<div style="clear:both;"></div>

== Kilder og videre lesning ==
* Opplysninger formidlet av Karin Behn-Skjævestad
* [https://mossehistorien.no/produsert-i-moss Arve Tomt Gundersen: «Produsert i Moss», Mossehistorien.no]

''Publisert av [[Gundersen, Arve Tomt|Arve Tomt Gundersen]].''

[[Kategori: Industri]]
[[Kategori: Produkter]]
[[Kategori: Historie]]

Fil:Biørn Biørnstad Linie Aquavit flaske.png

2026-08-03T12:08:57Z

Arve Tomt Gundersen: Spesialflaske for Biørn Biørnstads Linie Aquavit, produsert ved Moss Glassverk. Kilde: Mossehistorien / Karin Behn-Skjævestad / Arve Tomt Gundersen.

== Beskrivelse ==
Spesialflaske for Biørn Biørnstads Linie Aquavit, produsert ved Moss Glassverk. Kilde: Mossehistorien / Karin Behn-Skjævestad / Arve Tomt Gundersen.

Fil:Big Ben-flaske fra Moss Glassverk.png

2026-08-03T12:08:55Z

Arve Tomt Gundersen: Big Ben-formet whiskyflaske produsert ved Moss Glassverk for Croxson. Kilde: Mossehistorien / Karin Behn-Skjævestad / Arve Tomt Gundersen.

== Beskrivelse ==
Big Ben-formet whiskyflaske produsert ved Moss Glassverk for Croxson. Kilde: Mossehistorien / Karin Behn-Skjævestad / Arve Tomt Gundersen.

Fil:Alkemuggen av Jacob Kielland Sømme.png

2026-08-03T12:08:54Z

Arve Tomt Gundersen: Alkemuggen, tegnet av Jacob Kielland Sømme og produsert av Egersunds Fayancefabrik. Kilde: Mossehistorien / Karin Behn-Skjævestad / Arve Tomt Gundersen.

== Beskrivelse ==
Alkemuggen, tegnet av Jacob Kielland Sømme og produsert av Egersunds Fayancefabrik. Kilde: Mossehistorien / Karin Behn-Skjævestad / Arve Tomt Gundersen.

Fil:Mossekluten fra Det Mekaniske Væveri.png

2026-08-03T12:08:52Z

Arve Tomt Gundersen: Mossekluten, en skureklut produsert ved Det Mekaniske Væveri på Jeløy. Kilde: Mossehistorien / Karin Behn-Skjævestad / Arve Tomt Gundersen.

== Beskrivelse ==
Mossekluten, en skureklut produsert ved Det Mekaniske Væveri på Jeløy. Kilde: Mossehistorien / Karin Behn-Skjævestad / Arve Tomt Gundersen.

Fil:Hinkekloss fra Moss Glassverk.png

2026-08-03T12:08:50Z

Arve Tomt Gundersen: Hinkekloss laget av overskuddsglass ved Moss Glassverk. Kilde: Mossehistorien / Karin Behn-Skjævestad / Arve Tomt Gundersen.

== Beskrivelse ==
Hinkekloss laget av overskuddsglass ved Moss Glassverk. Kilde: Mossehistorien / Karin Behn-Skjævestad / Arve Tomt Gundersen.

Gate-navnedåp 1907

2026-08-03T12:01:44Z

Arve Tomt Gundersen: Omdirigering til samlet oversikt over gatenavnedåpene

#OMDIRIGERING [[Gatenavnedåpene i Moss#Navnevedtaket i 1907]]