Moss byleksikon - Brukerbidrag [nb]

Rutebåter i Vansjø

2026-09-20T09:18:14Z

Arve Tomt Gundersen:

__NOTOC__

<div style="max-width:1100px; margin:0 auto; color:#202122; font-family:Arial,Helvetica,sans-serif; font-size:14px; line-height:1.42;">


<div style="border-bottom:1px solid #a2a9b1; margin-bottom:5px;">
<div style="font-family:Georgia,'Times New Roman',serif; font-size:34px; line-height:1.08; margin-bottom:3px;">
Rutebåttrafikken på Vansjø og Mosseelva
</div>
<div style="font-size:12px; color:#54595d; padding-bottom:5px;">
Fra Mossehistorien, det lokalhistoriske oppslagsverket
</div>
</div>


<div style="border-bottom:1px solid #c8ccd1; margin-bottom:12px; font-size:12px; overflow:hidden;">
<span style="display:inline-block; padding:5px 3px 4px; border-bottom:2px solid #202122;">'''Artikkel'''</span>
<span style="display:inline-block; padding:5px 8px 4px;">Diskusjon</span>
<span style="float:right; display:inline-block; padding:5px 3px 4px; border-bottom:2px solid #202122;">'''Les'''</span>
</div>


<div style="float:right; width:310px; margin:0 0 12px 22px; border:1px solid #a2a9b1; background:#f8f9fa; font-size:12px; line-height:1.35;">

<div style="background:#dfe8e5; text-align:center; font-size:17px; font-weight:bold; padding:6px 8px;">
Rutebåttrafikk i Vansjø
</div>

<div style="text-align:center; font-style:italic; padding:3px 8px 6px;">
Samferdsel på Vansjø og Mosseelva
</div>

<div style="text-align:center; padding:3px;">
[[Fil:Trafik.png|frameless|295px]]
<div style="font-size:11px; padding:3px 4px;">
''Trafik ved Krogsvoldbrygga.''
</div>
</div>

{| style="width:100%; border-collapse:collapse; font-size:12px; line-height:1.3;"
|-
! style="text-align:left; vertical-align:top; padding:4px 6px; border-top:1px solid #eaecf0; width:38%;" | Område
| style="padding:4px 6px; border-top:1px solid #eaecf0;" | [[Vansjø]] og [[Mosseelva]]
|-
! style="text-align:left; vertical-align:top; padding:4px 6px; border-top:1px solid #eaecf0;" | Hovedperiode
| style="padding:4px 6px; border-top:1px solid #eaecf0;" | 1881–1922
|-
! style="text-align:left; vertical-align:top; padding:4px 6px; border-top:1px solid #eaecf0;" | Senere turisttrafikk
| style="padding:4px 6px; border-top:1px solid #eaecf0;" | 1948–1966<br>1992–1999
|-
! style="text-align:left; vertical-align:top; padding:4px 6px; border-top:1px solid #eaecf0;" | Viktige steder
| style="padding:4px 6px; border-top:1px solid #eaecf0;" | [[Moss]], [[Krapfoss]], [[Roos]], [[Dillingøya]], [[Elverhøy]], [[Nesparken]]
|-
! style="text-align:left; vertical-align:top; padding:4px 6px; border-top:1px solid #eaecf0;" | Transport
| style="padding:4px 6px; border-top:1px solid #eaecf0;" | Passasjerer, melk, varer, ved og turisttrafikk
|-
! style="text-align:left; vertical-align:top; padding:4px 6px; border-top:1px solid #eaecf0;" | Kjente båter
| style="padding:4px 6px; border-top:1px solid #eaecf0;" | ''Turom'', ''Vansjø'', ''Trafik'', ''Falken'', ''Ellen'', ''Gorm'', ''Vansjøturisten''
|}

</div>

'''Rutebåttrafikken på Vansjø og Mosseelva''' var en viktig del av samferdselen mellom [[Moss]] og landdistriktene rundt innsjøen fra slutten av 1800-tallet og inn på 1900-tallet.

Da reguleringsdammen ble flyttet fra [[Krapfoss]] til [[Sponvika]] i 1887, ble Mosseelva farbar for båter ned til Nesset og [[Krogsvoldnebba]]. Dette ga grunnlag for regelmessig frakt av passasjerer og varer mellom byen og steder så langt nord som [[Roos]] i Storefjorden.

Før rutebåtene var roing vanlig. Folk fra blant annet [[Svindal]] kunne ro til Årvoldlandet og gå videre til Moss. Rutebåtene gjorde reisen enklere og ble også populære til utflukter.

<div style="border-left:3px solid #36c; background:#f8f9fa; padding:7px 9px; margin:10px 0 12px; font-size:12px;">
'''Utdypende hovedartikkel:''' [https://mossehistorien.no/rutebatrafikk-i-vansjo Rutebåttrafikk i Vansjø på Mossehistorien]
</div>


<div style="display:inline-block; min-width:340px; background:#f8f9fa; border:1px solid #a2a9b1; padding:8px 13px; margin:5px 0 15px; font-size:12px; line-height:1.35;">

<div style="font-weight:bold; margin-bottom:3px;">Innhold</div>

# [[#Bakgrunn|Bakgrunn]]
# [[#Idyll og utfordringer på vannveien|Idyll og utfordringer på vannveien]]
# [[#Rutebåtene|Rutebåtene]]
## [[#Den første rutebåten|Den første rutebåten]]
## [[#Turom|Turom]]
## [[#Vansjø – «Pædda»|Vansjø – «Pædda»]]
## [[#Trafik|Trafik]]
## [[#Falken|Falken]]
## [[#Ellen|Ellen]]
# [[#Fra rutetrafikk til vedtransport|Fra rutetrafikk til vedtransport]]
# [[#Etterkrigstidens turbåttrafikk|Etterkrigstidens turbåttrafikk]]
## [[#Gorm|Gorm]]
## [[#Vansjøturisten|Vansjøturisten]]
# [[#Oversikt over båtene|Oversikt over båtene]]
# [[#Kilder|Kilder]]

</div>

<div style="clear:both;"></div>

== Bakgrunn ==

Flyttingen av reguleringsdammen fra Krapfoss til Sponvika i 1887 markerte en betydelig endring for båttrafikken i Moss og omegn. Mosseelva ble farbar for båter lenger ned mot byen, ved Nesset og Krogsvoldnebba, og gründere så potensialet i rutetrafikk på elva og Vansjø.

Før rutebåtene var roing vanlig. Folk fra blant annet Svindal kunne ro til Årvoldlandet og gå videre til Moss. Robåtene var gjerne eker med ett eller to par årer. En tur helt ned Mosseelva ga samtidig en tung rotur mot strømmen på hjemveien.

Rutebåtene gjorde reisen enklere og ble også populære til utflukter. De fraktet mennesker, melk og andre varer og ble en forbindelse mellom Moss og bygdene rundt innsjøen.

== Idyll og utfordringer på vannveien ==

<div style="float:right; width:305px; margin:2px 0 10px 18px; border:1px solid #c8ccd1; background:#f8f9fa; padding:3px;">

[[Fil:vannsjøpædda.png|frameless|297px]]

<div style="font-size:11px; line-height:1.25; padding:3px;">
Rutebåten ''Vansjø'', på folkemunne kjent som «Pædda».
</div>

</div>

På stille og varme sommerkvelder kunne en tur på Vansjø og Mosseelva være idyllisk. Passasjerene kunne ha med mat og drikke og nyte naturen langs vannveien.

Storefjorden kunne imidlertid by på langt vanskeligere forhold. Stiv sønnavind kunne gi bølger og sjøsprøyt, og båtene kunne bli værfaste. Motorstopp og andre tekniske problemer forekom også.

For bønder som sendte melk og andre varer til Moss kunne forsinkelser skape betydelige problemer.

<div style="clear:both;"></div>

== Rutebåtene ==

Flere båter forsøkte seg på regulær trafikk. Noen fraktet først og fremst passasjerer, mens andre også tok gods eller trakk lørjer. Båtene ble i tillegg brukt til lystturer, søndagsskoleutflukter og sluttede selskaper.

=== Den første rutebåten ===

Den første dampbåten på [[Vansjø]] ble sjøsatt ved [[Gipsundstøen]] i [[Rygge]] i 1881. Stasjonsmester Sørensen ved [[Rygge stasjon]] kjøpte en stor båt fra Horten Verft og bygde selv dampmaskinen, mens kjelen kom fra Onsums verksted i Kristiania.

Båten var ment for rutetrafikk på Vansjø, men allerede ved oppstarten ble det spådd at driften ville være lite lønnsom. Etter at den nye [[Våler-veien]] ble tatt i bruk, avtok behovet for båttransport mellom bygdene og Moss.

Selv om dampbåten også kunne brukes til tømmer- og feltspattransport, ble rutetrafikken kortvarig. Det ble likevel arrangert enkelte lystturer.

<div style="font-size:12px; font-style:italic; margin:5px 0 12px;">
'''Utdypende artikkel:''' [https://mossehistorien.no/1880-1881-forste-bat-i-trafikk Den første rutebåten]
</div>

=== Turom ===

Dampbåten ''Turom'' ble satt i rute på Vansjø i 1888 av båtfører M. Johansen. Båten kunne ta 30–40 passasjerer og gikk i fast rute mellom [[Moss]], [[Roos]], [[Dillingøya]] og [[Kjærsund]], med mulighet for stopp på signal.

Den ble også leid ut til private selskaper, søndagsskoler og foreninger. Ombord var det enkel servering med øl og mineralvann.

Driften viste seg raskt å være økonomisk utfordrende, og i 1889 ble et interessentskap dannet for å sikre videre drift. Ruten ble utvidet, men lave fraktpriser, særlig på melk, bidro til vedvarende underskudd.

Etter økonomiske problemer ble ''Turom'' solgt på tvangsauksjon i 1893 og 1894. Båten var i sporadisk drift til minst 1894.

<div style="font-size:12px; font-style:italic; margin:5px 0 12px;">
'''Utdypende artikkel:''' [https://mossehistorien.no/1888-1894-turom Turom]
</div>

=== Vansjø – «Pædda» ===

<div style="float:right; width:305px; margin:2px 0 10px 18px; border:1px solid #c8ccd1; background:#f8f9fa; padding:3px;">

[[Fil:vannsjøpædda.png|frameless|297px]]

<div style="font-size:11px; line-height:1.25; padding:3px;">
Rutebåten ''Vansjø'', også kjent som «Pædda».
</div>

</div>

I 1904 ble A/S Vansjø dannet for å drive gods- og passasjertrafikk på Vansjø. Selskapet bestilte en spesialbygd hjulbåt fra Lysekil Mek. Verksted i Sverige, utstyrt med en 12 hestekrefters Skandia parafinmotor.

Båten fikk navnet ''Vansjø'', men ble på folkemunne kalt «Vansjøpædda». Den kunne ta opptil 40 passasjerer og ble satt i rute mellom Moss og Roos, med anløp flere steder langs Vansjø.

Båten viste seg imidlertid å være lite driftssikker. Den bråkte, ristet og hadde en sterkt ubehagelig lukt fra motorbrennstoffet. Hyppige motorstopp førte til betydelige forsinkelser.

Rundt 1910 ble ''Vansjø'' tatt ut av rutetrafikken. Det ble senere rapportert at båten var solgt til Syd-Amerika for bruk på grunne elver.

<div style="clear:both;"></div>

<div style="font-size:12px; font-style:italic; margin:5px 0 12px;">
'''Utdypende artikkel:''' [https://mossehistorien.no/1904-1910-vansjo-paedda Vansjø – «Pædda»]
</div>

=== Trafik ===

<div style="float:right; width:305px; margin:2px 0 10px 18px; border:1px solid #c8ccd1; background:#f8f9fa; padding:3px;">

[[Fil:Trafik.png|frameless|297px]]

<div style="font-size:11px; line-height:1.25; padding:3px;">
''Trafik'' ved Krogsvoldbrygga.
</div>

</div>

Motorbåten ''Trafik'' ble satt i rute på Vansjø i 1909 av A/S Trafik, et selskap dannet av mossefolk. Blant initiativtakerne var brødrene Mathis Mathisen og Alf Mathisen, brødrene Hans Kure og Alf Kure, urmaker Rustad og Laurits Roos.

Båten var mindre enn ''Vansjø'', hadde vanlig båtfasong med propell og var opprinnelig utstyrt med en tosylindret, firetakts bensinmotor. Denne ble senere byttet ut med en 6 hestekrefters Mohawk-motor.

Ruten gikk mellom [[Moss]] og [[Roos]], med faste avganger tirsdag og fredag morgen. Turen tok omtrent 2½ time. På ettermiddagen gikk båten tilbake til Roos.

Det ble bygget enkle brygger ved viktige anløpssteder, blant annet ved Roos. Båtførere inkluderte Anton Krogsvold, Mathis Mathisen og Jørgen Vesterås.

Selskapet utvidet virksomheten med to lørjer for frakt av ved og annet gods. ''Trafik'' ble også brukt til lystturer og St. Hans-feiringer.

Båten var i drift til rundt 1916, og i 1918 ble A/S Trafik oppløst.

<div style="clear:both;"></div>

<div style="font-size:12px; font-style:italic; margin:5px 0 12px;">
'''Utdypende artikkel:''' [https://mossehistorien.no/1909-1916-trafik Trafik]
</div>

=== Falken ===

Det finnes få sikre opplysninger om motorbåten ''Falken''. Den er dokumentert i rute i pinsehelgen 1914.

Eldre framstillinger har omtalt ''Falken'' som den siste rutebåten og satt slutten på den regelmessige trafikken til høsten 1914. Denne dateringen må imidlertid sees i sammenheng med at ''Trafik'' er oppgitt i drift til rundt 1916 og ''Ellen'' er dokumentert i 1919 og 1922.

<div style="font-size:12px; font-style:italic; margin:5px 0 12px;">
'''Utdypende artikkel:''' [https://mossehistorien.no/1914-falken Falken]
</div>

=== Ellen ===

<div style="float:right; width:305px; margin:2px 0 10px 18px; border:1px solid #c8ccd1; background:#f8f9fa; padding:3px;">

[[Fil:ellen.png|frameless|297px]]

<div style="font-size:11px; line-height:1.25; padding:3px;">
Motorbåten ''Ellen'' ble brukt til både rutetrafikk og søndagsskoleutflukter.
</div>

</div>

Motorbåten ''Ellen'' trafikkerte strekningen mellom [[Moss]] og [[Roos]]. Båtens eier var Ludvig Krogsvold.

''Ellen'' ble også brukt til søndagsskoleutflukter, ofte med to lørjer fulle av barn til steder som [[Varnemdalen]], [[Noresletta]] og [[Årvoidtangen]].

Båten gikk fortsatt i trafikk i 1919 og 1922, særlig til [[Elverhøy]] i Vansjø, med faste avganger i pinsen og sommerhelger.

Ludvig Krogsvold eide også båtene ''Lille Ellen'' og ''Store Ellen''. Etter rutetrafikkens opphør ble båten leid ut til sluttede selskaper, foreninger og transportoppdrag.

<div style="clear:both;"></div>

<div style="font-size:12px; font-style:italic; margin:5px 0 12px;">
'''Utdypende artikkel:''' [https://mossehistorien.no/1919-1922-ellen Ellen]
</div>

== Fra rutetrafikk til vedtransport ==

Under første verdenskrig førte knapphet på brensel og olje til stor etterspørsel etter vedtransport. Båter og lørjer ble i stor grad brukt til å frakte ved til Moss, og persontrafikken fikk mindre plass.

Etter krigen ble det igjen gjort forsøk på båtruter i Vansjø, men vei- og biltrafikken hadde fått et stadig sterkere grep om samferdselen.

Med etableringen av bussruter, blant annet fra Skiptvet gjennom Svindal til Moss, ble behovet for den gamle rutebåttrafikken stadig mindre.

== Etterkrigstidens turbåttrafikk ==

Etter andre verdenskrig kom båtene tilbake i en ny rolle. Det var ikke lenger den gamle transporten mellom bygdene og byen som sto i sentrum. Nå dreide trafikken seg først og fremst om søndagsturer, utflukter og sightseeing.

=== Gorm ===

<div style="float:right; width:305px; margin:2px 0 10px 18px; border:1px solid #c8ccd1; background:#f8f9fa; padding:3px;">

[[Fil:gorm.png|frameless|297px]]

<div style="font-size:11px; line-height:1.25; padding:3px;">
Kåre «Vansjøkongen» Stanger med ''Gorm''.
</div>

</div>

Motorbåten ''Gorm'' ble brukt som turbåt i Vansjø fra 1948 til 1966, drevet av Kåre Stanger, kjent som «Vansjøkongen».

Båten gikk fast hver søndag og på bestilling, med turer rundt [[Dillingøya]], [[Elverhøy]] og [[Storefjorden]]. Den ble også benyttet til søndagsskoleutflukter, firmaturer og klasseturer.

''Gorm'' var en slettbygd cruiser, bygget i Berlin før andre verdenskrig og brukt av tyskerne under okkupasjonen. Den ble senere solgt via Direktoratet for fiendegods.

Båten hadde plass til 21 passasjerer og en liten kabin hvor det ble solgt forfriskninger. Toppfarten var 8 knop.

I 1966 ble ''Gorm'' solgt til en privat eier i Våler.

<div style="clear:both;"></div>

<div style="font-size:12px; font-style:italic; margin:5px 0 12px;">
'''Utdypende artikkel:''' [https://mossehistorien.no/1948-1967-gorm Gorm]
</div>

=== Vansjøturisten ===

<div style="float:right; width:305px; margin:2px 0 10px 18px; border:1px solid #c8ccd1; background:#f8f9fa; padding:3px;">

[[Fil:vannsjøturisten.png|frameless|297px]]

<div style="font-size:11px; line-height:1.25; padding:3px;">
''Vansjøturisten'' i drift fra 1992 til 1999.
</div>

</div>

''Vansjøturisten'' ble startet i 1992 av Per Austad som et tilbud om sightseeingturer i Vansjø.

Turene hadde avgang fra [[Nesparken]], og passasjerene kunne velge mellom tre ulike ruter som blant annet gikk gjennom [[Mosseelva]], [[Elverhøy]], [[Vanemfjorden]], [[Kvernøy]], [[Nåløyet]] og [[Storefjorden]].

Båten var en 22 fots trebåt med plass til 12 passasjerer. I 1995 ble det anskaffet en ekstra båt, ''Vansjøturisten II''.

Rutene ble utvidet til seks daglige avganger, og det ble opprettet billettkontor ved brygga i Nesparken.

I 1996 oppsto det strid om finansieringen av prosjektet. Etter avisdebatter og avslag på videre støtte ble de faste turene stoppet.

I 1997 ble det gjort forsøk med charterturer, men etterspørselen sank. De neste årene ble det bare sporadiske oppdrag før ''Vansjøturisten'' ble lagt ned i 1999.

<div style="clear:both;"></div>

<div style="font-size:12px; font-style:italic; margin:5px 0 12px;">
'''Utdypende artikkel:''' [https://mossehistorien.no/1992-1999-vansjoturisten Vansjøturisten]
</div>

== Oversikt over båtene ==

{| class="wikitable" style="width:100%; font-size:12px; line-height:1.3;"
! Periode
! Båt
! Trafikk
! Merknad
|-
| 1881
| Første dampbåt
| Passasjerer, tømmer og feltspat
| Sjøsatt ved Gipsundstøen
|-
| 1888–1894
| ''Turom''
| Passasjerer og gods
| Moss–Roos–Dillingøya–Kjærsund
|-
| 1904–ca. 1910
| ''Vansjø'' («Pædda»)
| Passasjerer og gods
| Spesialbygd hjulbåt
|-
| 1909–ca. 1916
| ''Trafik''
| Passasjerer, gods og ved
| Moss–Roos
|-
| 1914
| ''Falken''
| Passasjerer
| Dokumentert i pinsehelgen 1914
|-
| 1919–1922
| ''Ellen''
| Rute- og utfluktstrafikk
| Moss–Roos og Elverhøy
|-
| 1948–1966
| ''Gorm''
| Tur- og utfluktstrafikk
| Søndags- og bestillingsturer
|-
| 1992–1999
| ''Vansjøturisten''
| Sightseeing
| Avganger fra Nesparken
|}

== Kilder ==

=== Aviser og tidsskrifter ===
* ''[[Moss Tilskuer]]'' – flere utgaver mellom 1881 og 1892
* ''[[Moss Aftenblad]]'' – flere utgaver mellom 1904 og 1918
* ''[[Moss Avis]]'' – flere utgaver mellom 1911 og 1995
* ''[[Moss Socialdemokrat]]'' – 1922
* ''[[Moss Dagblad]]'' – flere utgaver mellom 1967 og 1992

=== Bøker og publikasjoner ===
* ''[[Vansjøboka]]'' – Torodd Hauger
* ''[[Moss Magasinet]]''
* ''[[Småbylivet i Moss]]''
* [[J.H. Vogt]] – ''Moss som sjøfartsby''
* ''[[Østfolds femti fergesteder]]''

<div style="border:1px solid #a2a9b1; background:#f8f9fa; padding:6px 9px; margin-top:16px; font-size:12px;">
'''Kategorier:''' [[Vansjø]] · [[Mosseelva]] · Samferdsel i Moss · Rutebåter · Lokalhistorie
</div>

<div style="font-size:11px; color:#72777d; margin-top:12px; padding-top:8px; border-top:1px solid #eaecf0;">
Skrevet og publisert av [[Gundersen, Arve Tomt|ATG]]
</div>

</div>

Rutebåter i Vansjø

2026-09-20T09:15:27Z

Arve Tomt Gundersen:

__NOTOC__

<div style="max-width:1100px; margin:0 auto; color:#202122; font-family:Arial,Helvetica,sans-serif; line-height:1.65;">


<div style="border-bottom:1px solid #a2a9b1; margin-bottom:8px;">
<div style="font-family:Georgia,'Times New Roman',serif; font-size:36px; line-height:1.2; margin-bottom:6px;">
Rutebåttrafikken på Vansjø og Mosseelva
</div>
<div style="font-size:12px; color:#54595d; padding-bottom:8px;">
Fra Mossehistorien, det lokalhistoriske oppslagsverket
</div>
</div>


<div style="border-bottom:1px solid #c8ccd1; margin-bottom:22px; font-size:13px; overflow:hidden;">
<span style="display:inline-block; padding:8px 4px 6px; border-bottom:2px solid #202122;">'''Artikkel'''</span>
<span style="display:inline-block; padding:8px 10px 6px;">Diskusjon</span>
<span style="float:right; display:inline-block; padding:8px 4px 6px; border-bottom:2px solid #202122;">'''Les'''</span>
</div>


<div style="float:right; width:320px; margin:0 0 25px 30px; border:1px solid #a2a9b1; background:#f8f9fa; font-size:13px;">

<div style="background:#dfe8e5; text-align:center; font-size:18px; font-weight:bold; padding:9px;">
Rutebåttrafikk i Vansjø
</div>

<div style="text-align:center; font-style:italic; padding:5px 10px 10px;">
Samferdsel på Vansjø og Mosseelva
</div>

<div style="text-align:center; padding:5px;">
[[Fil:Trafik.png|frameless|300px]]
<div style="font-size:11px; padding:5px;">
''Trafik ved Krogsvoldbrygga.''
</div>
</div>

{| style="width:100%; border-collapse:collapse; font-size:12px;"
|-
! style="text-align:left; vertical-align:top; padding:6px 8px; border-top:1px solid #eaecf0; width:38%;" | Område
| style="padding:6px 8px; border-top:1px solid #eaecf0;" | [[Vansjø]] og [[Mosseelva]]
|-
! style="text-align:left; vertical-align:top; padding:6px 8px; border-top:1px solid #eaecf0;" | Hovedperiode
| style="padding:6px 8px; border-top:1px solid #eaecf0;" | 1881–1922
|-
! style="text-align:left; vertical-align:top; padding:6px 8px; border-top:1px solid #eaecf0;" | Senere turisttrafikk
| style="padding:6px 8px; border-top:1px solid #eaecf0;" | 1948–1966<br>1992–1999
|-
! style="text-align:left; vertical-align:top; padding:6px 8px; border-top:1px solid #eaecf0;" | Viktige steder
| style="padding:6px 8px; border-top:1px solid #eaecf0;" | [[Moss]], [[Krapfoss]], [[Roos]], [[Dillingøya]], [[Elverhøy]], [[Nesparken]]
|-
! style="text-align:left; vertical-align:top; padding:6px 8px; border-top:1px solid #eaecf0;" | Transport
| style="padding:6px 8px; border-top:1px solid #eaecf0;" | Passasjerer, melk, varer, ved og turisttrafikk
|-
! style="text-align:left; vertical-align:top; padding:6px 8px; border-top:1px solid #eaecf0;" | Kjente båter
| style="padding:6px 8px; border-top:1px solid #eaecf0;" | ''Turom'', ''Vansjø'', ''Trafik'', ''Falken'', ''Ellen'', ''Gorm'', ''Vansjøturisten''
|}

</div>



<div style="font-size:15px;">

'''Rutebåttrafikken på Vansjø og Mosseelva''' var en viktig del av samferdselen mellom [[Moss]] og landdistriktene rundt innsjøen fra slutten av 1800-tallet og inn på 1900-tallet.

Da reguleringsdammen ble flyttet fra [[Krapfoss]] til [[Sponvika]] i 1887, ble Mosseelva farbar for båter ned til Nesset og [[Krogsvoldnebba]]. Dette ga grunnlag for regelmessig frakt av passasjerer og varer mellom byen og steder så langt nord som [[Roos]] i Storefjorden.

Før rutebåtene var roing vanlig. Folk fra blant annet [[Svindal]] kunne ro til Årvoldlandet og gå videre til Moss. Rutebåtene gjorde reisen enklere og ble også populære til utflukter.

</div>



<div style="border-left:4px solid #36c; background:#f8f9fa; padding:11px 14px; margin:20px 0; font-size:13px;">
'''Utdypende hovedartikkel:''' [https://mossehistorien.no/rutebatrafikk-i-vansjo Rutebåttrafikk i Vansjø på Mossehistorien]
</div>



<div style="display:inline-block; min-width:350px; background:#f8f9fa; border:1px solid #a2a9b1; padding:12px 18px; margin:10px 0 28px; font-size:13px;">

<div style="font-weight:bold; margin-bottom:6px;">Innhold</div>

# [[#Bakgrunn|Bakgrunn]]
# [[#Idyll og utfordringer på vannveien|Idyll og utfordringer på vannveien]]
# [[#Rutebåtene|Rutebåtene]]
## [[#Den første rutebåten|Den første rutebåten]]
## [[#Turom|Turom]]
## [[#Vansjø – «Pædda»|Vansjø – «Pædda»]]
## [[#Trafik|Trafik]]
## [[#Falken|Falken]]
## [[#Ellen|Ellen]]
# [[#Fra rutetrafikk til vedtransport|Fra rutetrafikk til vedtransport]]
# [[#Etterkrigstidens turbåttrafikk|Etterkrigstidens turbåttrafikk]]
## [[#Gorm|Gorm]]
## [[#Vansjøturisten|Vansjøturisten]]
# [[#Oversikt over båtene|Oversikt over båtene]]
# [[#Kilder|Kilder]]

</div>

<div style="clear:both;"></div>

== Bakgrunn ==

Flyttingen av reguleringsdammen fra Krapfoss til Sponvika i 1887 markerte en betydelig endring for båttrafikken i Moss og omegn. Mosseelva ble farbar for båter lenger ned mot byen, ved Nesset og Krogsvoldnebba, og gründere så potensialet i rutetrafikk på elva og Vansjø.

Før rutebåtene var roing vanlig. Folk fra blant annet Svindal kunne ro til Årvoldlandet og gå videre til Moss. Robåtene var gjerne eker med ett eller to par årer.

En tur helt ned Mosseelva ga samtidig en tung rotur mot strømmen på hjemveien.

Rutebåtene gjorde reisen enklere og ble også populære til utflukter. De fraktet mennesker, melk og andre varer og ble en forbindelse mellom Moss og bygdene rundt innsjøen.

== Idyll og utfordringer på vannveien ==

<div style="float:right; width:310px; margin:5px 0 20px 25px; border:1px solid #c8ccd1; background:#f8f9fa; padding:5px;">

[[Fil:vannsjøpædda.png|frameless|300px]]

<div style="font-size:11px; padding:5px;">
Rutebåten ''Vansjø'', på folkemunne kjent som «Pædda».
</div>

</div>

På stille og varme sommerkvelder kunne en tur på Vansjø og Mosseelva være idyllisk. Passasjerene kunne ha med mat og drikke og nyte naturen langs vannveien.

Storefjorden kunne imidlertid by på langt vanskeligere forhold. Stiv sønnavind kunne gi bølger og sjøsprøyt, og båtene kunne bli værfaste.

Motorstopp og andre tekniske problemer forekom også. Når maskineriet sviktet, kunne ventetiden bli lang.

For bønder som sendte melk og andre varer til Moss kunne slike forsinkelser skape betydelige problemer.

<div style="clear:both;"></div>

== Rutebåtene ==

=== Den første rutebåten ===

Den første dampbåten på [[Vansjø]] ble sjøsatt ved [[Gipsundstøen]] i [[Rygge]] i 1881.

Stasjonsmester Sørensen ved [[Rygge stasjon]] kjøpte en stor båt fra Horten Verft og bygde selv dampmaskinen, mens kjelen kom fra Onsums verksted i Kristiania.

Båten var ment for rutetrafikk på Vansjø, men allerede ved oppstarten ble det spådd at driften ville være lite lønnsom.

Etter at den nye [[Våler-veien]] ble tatt i bruk, avtok behovet for båttransport mellom bygdene og Moss.

Selv om dampbåten også kunne brukes til tømmer- og feltspattransport, ble rutetrafikken kortvarig. Det ble likevel av og til arrangert lystturer for byens innbyggere.

<div style="font-size:12px; font-style:italic; margin:10px 0 24px;">
'''Utdypende artikkel:''' [https://mossehistorien.no/1880-1881-forste-bat-i-trafikk Den første rutebåten]
</div>

=== Turom ===

Dampbåten ''Turom'' ble satt i rute på Vansjø i 1888 av båtfører M. Johansen.

Båten kunne ta 30–40 passasjerer og gikk i fast rute mellom [[Moss]], [[Roos]], [[Dillingøya]] og [[Kjærsund]], med mulighet for stopp på signal.

Den ble også leid ut til private selskaper, søndagsskoler og foreninger. Ombord var det enkel servering med øl og mineralvann.

Driften viste seg raskt å være økonomisk utfordrende, og i 1889 ble et interessentskap dannet for å sikre videre drift.

Ruten ble utvidet, men lave fraktpriser, særlig på melk, bidro til vedvarende underskudd.

Etter økonomiske problemer ble ''Turom'' solgt på tvangsauksjon i 1893 og 1894. Båten var i sporadisk drift til minst 1894.

<div style="font-size:12px; font-style:italic; margin:10px 0 24px;">
'''Utdypende artikkel:''' [https://mossehistorien.no/1888-1894-turom Turom]
</div>

=== Vansjø – «Pædda» ===

<div style="float:right; width:310px; margin:5px 0 20px 25px; border:1px solid #c8ccd1; background:#f8f9fa; padding:5px;">

[[Fil:vannsjøpædda.png|frameless|300px]]

<div style="font-size:11px; padding:5px;">
Rutebåten ''Vansjø'', også kjent som «Pædda».
</div>

</div>

I 1904 ble A/S Vansjø dannet for å drive gods- og passasjertrafikk på Vansjø.

Selskapet bestilte en spesialbygd hjulbåt fra Lysekil Mek. Verksted i Sverige, utstyrt med en 12 hestekrefters Skandia parafinmotor.

Båten fikk navnet ''Vansjø'', men ble på folkemunne kalt «Vansjøpædda».

Den kunne ta opptil 40 passasjerer og ble satt i rute mellom Moss og Roos, med anløp flere steder langs Vansjø.

Båten viste seg imidlertid å være lite driftssikker. Den bråkte, ristet og hadde en sterkt ubehagelig lukt fra motorbrennstoffet.

Hyppige motorstopp og tekniske problemer førte til betydelige forsinkelser.

Rundt 1910 ble ''Vansjø'' tatt ut av rutetrafikken.

Det ble senere rapportert at båten var solgt til Syd-Amerika for bruk på grunne elver.

<div style="clear:both;"></div>

<div style="font-size:12px; font-style:italic; margin:10px 0 24px;">
'''Utdypende artikkel:''' [https://mossehistorien.no/1904-1910-vansjo-paedda Vansjø – «Pædda»]
</div>

=== Trafik ===

<div style="float:right; width:310px; margin:5px 0 20px 25px; border:1px solid #c8ccd1; background:#f8f9fa; padding:5px;">

[[Fil:Trafik.png|frameless|300px]]

<div style="font-size:11px; padding:5px;">
''Trafik'' ved Krogsvoldbrygga.
</div>

</div>

Motorbåten ''Trafik'' ble satt i rute på Vansjø i 1909 av A/S Trafik, et selskap dannet av mossefolk.

Blant initiativtakerne var brødrene Mathis Mathisen og Alf Mathisen, brødrene Hans Kure og Alf Kure, urmaker Rustad og Laurits Roos.

Båten var mindre enn ''Vansjø'', hadde vanlig båtfasong med propell og var opprinnelig utstyrt med en tosylindret, firetakts bensinmotor.

Denne ble senere byttet ut med en 6 hestekrefters Mohawk-motor som skulle kunne gå på parafin, men dette fungerte dårlig.

Ruten gikk mellom [[Moss]] og [[Roos]], med faste avganger tirsdag og fredag morgen.

Turen tok omtrent 2½ time. På ettermiddagen gikk båten tilbake til Roos.

Det ble bygget enkle brygger ved viktige anløpssteder, blant annet ved Roos, hvor bygdeveien fra [[Svindal]] kom ned til Vansjø.

Båtførere inkluderte Anton Krogsvold, Mathis Mathisen og Jørgen Vesterås.

Selskapet utvidet virksomheten med to lørjer for frakt av ved og annet gods.

''Trafik'' ble også brukt til lystturer og St. Hans-feiringer.

Båten var i drift til rundt 1916, og i 1918 ble A/S Trafik oppløst.

<div style="clear:both;"></div>

<div style="font-size:12px; font-style:italic; margin:10px 0 24px;">
'''Utdypende artikkel:''' [https://mossehistorien.no/1909-1916-trafik Trafik]
</div>

=== Falken ===

Det finnes få sikre opplysninger om motorbåten ''Falken''.

Båten er dokumentert i rute i pinsehelgen 1914.

Eldre framstillinger har omtalt ''Falken'' som den siste rutebåten og satt slutten på den regelmessige trafikken til høsten 1914.

Denne dateringen må imidlertid sees i sammenheng med at ''Trafik'' er oppgitt i drift til rundt 1916 og ''Ellen'' er dokumentert i trafikk i 1919 og 1922.

<div style="font-size:12px; font-style:italic; margin:10px 0 24px;">
'''Utdypende artikkel:''' [https://mossehistorien.no/1914-falken Falken]
</div>

=== Ellen ===

<div style="float:right; width:310px; margin:5px 0 20px 25px; border:1px solid #c8ccd1; background:#f8f9fa; padding:5px;">

[[Fil:ellen.png|frameless|300px]]

<div style="font-size:11px; padding:5px;">
Motorbåten ''Ellen'' ble brukt til både rutetrafikk og søndagsskoleutflukter.
</div>

</div>

Motorbåten ''Ellen'' trafikkerte strekningen mellom [[Moss]] og [[Roos]].

Båtens eier var Ludvig Krogsvold.

''Ellen'' ble også brukt til søndagsskoleutflukter, ofte med to lørjer fulle av barn til steder som [[Varnemdalen]], [[Noresletta]] og [[Årvoidtangen]].

Båten gikk fortsatt i trafikk i 1919 og 1922, særlig til [[Elverhøy]] i Vansjø, med faste avganger i pinsen og sommerhelger.

Ludvig Krogsvold eide også båtene ''Lille Ellen'' og ''Store Ellen''.

Etter rutetrafikkens opphør ble båten leid ut til sluttede selskaper, foreninger og transportoppdrag.

<div style="clear:both;"></div>

<div style="font-size:12px; font-style:italic; margin:10px 0 24px;">
'''Utdypende artikkel:''' [https://mossehistorien.no/1919-1922-ellen Ellen]
</div>

== Fra rutetrafikk til vedtransport ==

Under første verdenskrig førte knapphet på brensel og olje til stor etterspørsel etter vedtransport.

Båter og lørjer ble i stor grad brukt til å frakte ved til Moss. Ved var viktig til både oppvarming og matlaging.

Persontrafikken fikk dermed mindre plass.

Etter krigen ble det igjen gjort forsøk på båtruter i Vansjø, men vei- og biltrafikken hadde fått et stadig sterkere grep om samferdselen.

Med etableringen av bussruter, blant annet fra Skiptvet gjennom Svindal til Moss, ble behovet for den gamle rutebåttrafikken stadig mindre.

== Etterkrigstidens turbåttrafikk ==

Etter andre verdenskrig kom båtene tilbake i en ny rolle.

Det var ikke lenger den gamle transporten mellom bygdene og byen som sto i sentrum. Nå dreide trafikken seg først og fremst om søndagsturer, utflukter og sightseeing.

=== Gorm ===

<div style="float:right; width:310px; margin:5px 0 20px 25px; border:1px solid #c8ccd1; background:#f8f9fa; padding:5px;">

[[Fil:gorm.png|frameless|300px]]

<div style="font-size:11px; padding:5px;">
Kåre «Vansjøkongen» Stanger med ''Gorm''.
</div>

</div>

Motorbåten ''Gorm'' ble brukt som turbåt i Vansjø fra 1948 til 1966, drevet av Kåre Stanger, kjent som «Vansjøkongen».

Båten gikk fast hver søndag og på bestilling, med turer rundt [[Dillingøya]], [[Elverhøy]] og [[Storefjorden]].

Den ble også benyttet til søndagsskoleutflukter, firmaturer og klasseturer.

''Gorm'' var en slettbygd cruiser, bygget i Berlin før andre verdenskrig og brukt av tyskerne under okkupasjonen.

Den ble senere solgt via Direktoratet for fiendegods.

Båten hadde plass til 21 passasjerer, med en liten kabin hvor det ble solgt forfriskninger.

Toppfarten var 8 knop, og båten var så gruntgående at den kunne ferdes i store deler av Vansjø.

Stanger var en engasjert forteller og delte lokalhistorie og kunnskap om naturen under turene.

I 1966 ble ''Gorm'' solgt til en privat eier i Våler.

<div style="clear:both;"></div>

<div style="font-size:12px; font-style:italic; margin:10px 0 24px;">
'''Utdypende artikkel:''' [https://mossehistorien.no/1948-1967-gorm Gorm]
</div>

=== Vansjøturisten ===

<div style="float:right; width:310px; margin:5px 0 20px 25px; border:1px solid #c8ccd1; background:#f8f9fa; padding:5px;">

[[Fil:vannsjøturisten.png|frameless|300px]]

<div style="font-size:11px; padding:5px;">
''Vansjøturisten'' i drift fra 1992 til 1999.
</div>

</div>

''Vansjøturisten'' ble startet i 1992 av Per Austad som et tilbud om sightseeingturer i Vansjø.

Turene hadde avgang fra [[Nesparken]], og passasjerene kunne velge mellom tre ulike ruter som blant annet gikk gjennom [[Mosseelva]], [[Elverhøy]], [[Vanemfjorden]], [[Kvernøy]], [[Nåløyet]] og [[Storefjorden]].

Båten var en 22 fots trebåt med plass til 12 passasjerer og var tilpasset Vansjøs trange farvann.

Satsingen ble raskt en suksess, og i 1995 ble det anskaffet en ekstra båt, ''Vansjøturisten II''.

Rutene ble utvidet til seks daglige avganger, og det ble opprettet et billettkontor ved brygga i Nesparken.

I 1996 oppsto det strid om finansieringen av prosjektet.

Etter avisdebatter og avslag på videre støtte ble de faste turene stoppet.

I 1997 ble det gjort forsøk med charterturer, men etterspørselen sank.

De neste årene ble det bare sporadiske oppdrag før ''Vansjøturisten'' ble lagt ned i 1999.

<div style="clear:both;"></div>

<div style="font-size:12px; font-style:italic; margin:10px 0 24px;">
'''Utdypende artikkel:''' [https://mossehistorien.no/1992-1999-vansjoturisten Vansjøturisten]
</div>

== Oversikt over båtene ==

{| class="wikitable" style="width:100%; font-size:13px;"
! Periode
! Båt
! Trafikk
! Merknad
|-
| 1881
| Første dampbåt
| Passasjerer, tømmer og feltspat
| Sjøsatt ved Gipsundstøen
|-
| 1888–1894
| ''Turom''
| Passasjerer og gods
| Moss–Roos–Dillingøya–Kjærsund
|-
| 1904–ca. 1910
| ''Vansjø'' («Pædda»)
| Passasjerer og gods
| Spesialbygd hjulbåt
|-
| 1909–ca. 1916
| ''Trafik''
| Passasjerer, gods og ved
| Moss–Roos
|-
| 1914
| ''Falken''
| Passasjerer
| Dokumentert i pinsehelgen 1914
|-
| 1919–1922
| ''Ellen''
| Rute- og utfluktstrafikk
| Moss–Roos og Elverhøy
|-
| 1948–1966
| ''Gorm''
| Tur- og utfluktstrafikk
| Søndags- og bestillingsturer
|-
| 1992–1999
| ''Vansjøturisten''
| Sightseeing
| Avganger fra Nesparken
|}

== Kilder ==

=== Aviser og tidsskrifter ===

* ''[[Moss Tilskuer]]'' – flere utgaver mellom 1881 og 1892
* ''[[Moss Aftenblad]]'' – flere utgaver mellom 1904 og 1918
* ''[[Moss Avis]]'' – flere utgaver mellom 1911 og 1995
* ''[[Moss Socialdemokrat]]'' – 1922
* ''[[Moss Dagblad]]'' – flere utgaver mellom 1967 og 1992

=== Bøker og publikasjoner ===

* ''[[Vansjøboka]]'' – Torodd Hauger
* ''[[Moss Magasinet]]''
* ''[[Småbylivet i Moss]]''
* [[J.H. Vogt]] – ''Moss som sjøfartsby''
* ''[[Østfolds femti fergesteder]]''

<div style="border:1px solid #a2a9b1; background:#f8f9fa; padding:8px 12px; margin-top:30px; font-size:12px;">
'''Kategorier:''' [[Vansjø]] · [[Mosseelva]] · Samferdsel i Moss · Rutebåter · Lokalhistorie
</div>

<div style="font-size:12px; color:#72777d; margin-top:25px; padding-top:15px; border-top:1px solid #eaecf0;">
Skrevet og publisert av [[Gundersen, Arve Tomt|ATG]]
</div>

</div>

Moss Fotballklubb

2026-08-17T21:41:59Z

Arve Tomt Gundersen: Tilføyd treningskampen mot Malmö FF og Zlatan Ibrahimović i 2001

[[Fil:Moss FK.png|100px|thumb|left|'''Klubbmerket''' til Moss Fotballklubb i fargene gult og sort.]]
[[Fil:MBL_0783_Moss_Fotballklubb_1983.png|400px|thumb|right|'''Cupvinnerne 1983'''. Jublende norgesmestere i Moss Fotballklubb etter cupfinaletriumfen (2-0 over Vålerengen). Her samlet til feiring sammen med sine viktigste støttespillere. ''Foto: Moss Dagblads arkiv / Moss by- og industrimuseum. Fotograf: usikkert'']]

'''Moss Fotballklubb''' ble stiftet 28. august 1906, og har siden våren 1939 hatt [[Melløs stadion]] som sin hjemmebane. Det begynte som Moss Idrettsforening, med fotball, friidrett og skøyter på [[Malakoff idrettsplass]]. Senere kom sykkel, ski og hockey også med. 1921 ble gjennombruddsåret for fotballen i Moss Idrettsforening. Banen på Malakoff ble betydelig utvidet, riktignok på grunn av NM på skøyter. Men i løpet av de neste 20 årene forsvant de andre idrettene ut av klubben, og fra 1929 var MIF en ren fotballklubb, og navnet ble endret til Moss Fotballklubb.

De første fotballkampene ble spilt på et enkelt område ved Schulstocks repfabrikk på [[Skarmyra]]. Da utbyggingen av bydelen begynte, flyttet klubben i 1909 til [[Sandløkka]], som ble brukt til fotball og flere andre idretter. Underlaget var sandholdig og ujevnt, og behovet for et bedre anlegg førte videre til Malakoff.

Fem år etter stiftelsen, i 1911, kjøpte klubben et areal på Malakoff, og ble eier av egen bane. Den lå der hvor [[Malakoff videregående skole]] ligger i dag. Banen ble raskt klar, men tribune og klubbhus måtte vente til medlemmene hadde tid til å bygge tribuner på dugnad.

I 1939 var [[Melløs stadion]] ferdig. Den ble innviet 21. mai med taler, turnoppvisning, litt friidrett og fotballkamp mellom MFK og [[Sprint-Jeløy]], som MFK vant. Nærmere 4000 tilskuere var tilstede på Melløs på åpningsdagen.

[[Fil:Moss FK IMG 7317.jpg|300px|thumb|left||'''Moss Fotballklubb''' klar for hjemmekamp på Melløs stadion. ''(2018) Foto: [[JK]]'']]

Damefotballen ble introdusert i Moss samme år. Ivrige MIF-damer dannet damelaget «Heia», som spilte tre kamper. Men tilløpet til damefotball ble fort stoppet: Fotballforbundets president Reidar O. Bergh vil ikke vite av kvinner som fotballspillere. Under krigen lå den organiserte fotballen nede. Men da aktiviteten blomstret opp igjen i 1945, merket man fort at spillerne ikke var helt ute av form. Flere hadde holdt treningen ved like i krigsårene på ''Finnebingen'' på Fuglevik, på Nes på Jeløy og i Larkollen. I årene som fulgte har fotballklubben spilt seg opp og ned i divisjonene mange ganger.

MFK har ønsket å ta opp damefotballen igjen, men det er foreløpig lagt på is på grunn av for dårlig banekapasitet.

Klubbhuset i Ryggeveien ble totalskadet av brann 2. november 1974, og MFK mistet sin pokalsamling og arkiv.

MFK rykket opp i øverste divisjon høsten 1976 og spilte sin første eliteseriekamp i «moderne tid» borte mot Mjøndalen 24. april 1977, der de vant (1-2). Etter sølv bak Viking i 1979 nådde MFK de store høyder på 1980-tallet.

'''Klubben vant NM (cupen) i 1983 da den slo Vålerenga 2-0. Cupmestere ble''': Odd Skauen, Hans Deunk, Rune Gjestrumbakken, Pål Grønstad, Svein Grøndalen, Brede Halvorsen, Per Heliasz, Geir Henæs, Ole Johnny Henriksen, Stein Kollshaugen, Jan Rafn, Morten Vinje, Nils Espen Eriksen og Tore Gregersen. (I 1981 kom MFK også til finalen, men tapte da for LSK (1-3)).

1983 må sies å ha vært et av klubbens aller største år, siden MFKs juniorlag også ble norgesmestre, etter å ha slått Mosjøen 3-2 i cupfinalen. Juniornorgesmestre ble: Per Arne Aasen, Per Gundersen, Erland Johnsen, Johnny Melbye, Rune Tangen, Bjørn Tore Karlsen, Bengt Olimb, Lasse Wang, André Nieuwlaat, Kenneth Syversen, Eirik Reinnel og Trond Vidar Bjerke. Juniorlaget gjentok for øvrig bragden året etter, da de vant junior-cupfinalen med 3-0 over Sunndal hjemme på Melløs i oktober 1984.

'''I 1987 ble MFK seriemester, med disse spillerne'''; Nils Espen Eriksen, [[Aas, Einar Jan|Einar Jan Aas]], [[Tangen, Rune|Rune Tangen]], [[Johnsen, Erland|Erland Johnsen]], Gjermund Haugeneset, Johnny Melbye, Per Morten Haugen, Gunnar Gislason, Geir Henæs, Ole Johnny Henriksen, Jan Kristian Fjærestad og Carsten Bachke.

'''Moss FK i Europa''': Som en følge av seriesølvet i 1979, cupmesterskapet i 1983 og seriegullet i 1987, var MFK kvalifisert til europacup-spill tre ganger, i 1980, 1984 og 1988.Alle seks kampene endte med tap.

17.09.80 = Magdeburg (DDR) - Moss FK endte 2-1. Geir Henæs satte inn målet for Moss.

01.10.80 = Moss FK - Magdeburg endte 2-3. Stein Kollshaugen satte inn begge mål for MFK.

19.09.84 = Bayern München - Moss FK endte 4-1. Stein Kollshaugen satte inn målet for MFK.

03.10.84 = Moss FK - Bayern München endte 1-2. Stein Kollshaugen satte inn MFKs mål.

07.09.88 = Real Madrid - Moss FK endte 3-0

05.10.88 = Moss FK - Real Madrid endte 0-1.

== Da Zlatan scoret mot Moss ==

I mars 2001 møtte Moss FK Malmö FF i en treningskamp på La Manga i Spania. Malmö vant 2-1. En ung Zlatan Ibrahimović scoret et spektakulært mål etter å ha løftet ballen over en forsvarer, hælsparket den forbi en ny motspiller og avsluttet på volley. Ajax-direktør Leo Beenhakker fulgte Ibrahimović fra sidelinjen. Kampen ble spilt kort tid før overgangen hans til Ajax, og Zlatan har senere omtalt målet mot Moss som et av sine vakreste.

'''Disse landslagsspillerne har representert Moss FK i minst 1 av sine landskamper''': Torkild Andersen (5) i 1937-39, Håkon Askerød (1) i 1935, Carsten Bachke (6) i 1987-88, Hans Deunk (1) i 1982, Nils Eriksen (47) i 1931-39, Jan Kristian Fjærestad (7) i 1987-88, Svein Grøndalen (77) i 1973-84, Ole Jonny Henriksen (6) i 1977-80, Geir Henæs (3) i 1979, Glenn Holm (1) i 1988, Erland Johnsen (24) i 1987-95, Stein Kollshaugen (18) i 1979-84, Arvid Lindberg (7) i 1924-27, Trygve Løken (1) i 1927, John Olsen (1) i 1954, Thomas Pereira (8) i 1997-2003, Rune Tangen (3) i 1988-90, Kurt Tunheim (1) i 1979, Walter Wallenborg (2) i 1931-34, Einar Jan Aas (35) i 1977-86, Trygve Aasen (4) i 1926-27.

Det kan også nevnes at følgende har spilt landskamper før eller etter at de spilte for MFK: Martin Andresen (19), Dagfinn Enerly (2), Rune Buer Johansen (1), Raymond Kvisvik (9),Thomas Myhre (56), Øyvind Storflor (3).

Etter ca. 25 år i toppserien rykket MFK ned i 2002. Publikumsrekorden ble satt 26. oktober 2003 med 10.085 tilskuere på Melløs i 1. divisjonskampen mot Fredrikstad, der MFK vant 1-0. I de siste 10-15 årene har MFK slitt like mye med økonomien som med fotballen. I perioden 2003-10 spilte MFK på nivå 2 (1. divisjon), i 2011-16 på nivå 3 (2. divisjon). I 2017 spilte MFK på nivå 4 (3. divisjon), for første gang siden 1970.Fra 2018- er MFK tilbake på nivå 3 (2. divisjon). Etter å ha vunnet 2. divisjon , avd. 1 i 2022, spiller Moss igjen på nest øverste nivå fra 2023-. I 2024 ble MFK nr. 3 på nivå to og spilte kvalifiseringskamper om opprykk til Eliteserien, mot Haugesund. Etter 0-0 på Melløs ble det tap 2-0 i Haugesund. Moss fortsetter dermed på nivå to i 2025.

[[Fil:Moss FK IMG 7325.jpg|300px|thumb|left||'''Moss Fotballklubb'''. ''(2018) Foto: [[JK]]''.]]

Klubben tok et nytt grep i 2017 da MFK Care ble etablert. En stiftelse skal sammen med [[Frivilligsentralen]], [[Eldreliv]] og [[Home-Start]] sørge for gratis inngang til hjemmekampene på Melløs for mennesker som av forskjellige grunner ikke kan komme dit på eget initiativ.
Klubben har også etablert eget gatelag som trener to ganger i uken.

Moss fotballklubbs nye samlingspunkt, klubbhuset "MFK-brakka", sto ferdig rett nord for hovedtribunen på Melløs våren 2021. Det ble formelt innviet 17. mars 2021, med snorklipping av prosjektleder Siv Holder og MFK-leder Geir Hagnes. Bygget er på ca 200 kvm og har tilhørende kjøkken med alt utstyr til 35 personer. Rom 1 er spiserom / konferanserom med tilhørende prosjektor, mens rom 2 har to sofagrupper med tilhørende bord og stoler. Begge kan leies ut via brakka@mossfk.no .

'''Kilder''':
* [http://www.mossfk.no/ MFKs hjemmeside]
* Per Vold: ''Moss Fotballklubb gjennom 100 år'' (2006)
* Arnfinn Fagerli: ''Norsk fotballeksikon 1963–99'' (1999)
* Arve Tomt Gundersen: [https://mossehistorien.no/litt-om-fotball «Litt om fotball»], Mossehistorien.
* Oddvar Aasen: [https://www.mosshistorielag.no/informasjon/nyheter/vis/?T=Da%20Zlatan%20scoret%20mot%20Moss&ID=63014&af=1 «Da Zlatan scoret mot Moss»], Moss Historielag.
* [https://www.mff.se/om-malmo-ff/historik/historik-herrlaget-2000-2009/ Malmö FF: Historikk 2000–2009].
* [https://www.aftonbladet.se/sportbladet/a/QlxAW8/zlatans-drommal-gav-dromkontraktet Aftonbladet: «Zlatans drömmål gav drömkontraktet»], 23. mars 2001.

----
Artikkelen er skrevet av: Elisabeth Vogt ([[EV]]) og Jørgen Ludvigsen ([[JL]])

[[Kategori: Foreninger/klubber|Idrett]]
[[Kategori: Sport]]

Oakhill

2026-08-17T21:39:24Z

Arve Tomt Gundersen: Utvidet historien om lærerinnenes feriehjem på Oakhill Nordre og ryddet bildeoppsettet

Veien '''Oakhill''' er en blindvei vest for [[Værne Kloster]]. Den tar av nordover fra [[Fuglevikveien]]. Navnet antas å være en anglifisering av Å-kil(en), etter kilen i åen, det vil si svingen i det gamle elveleiet til Husebybekken på vei ut i fjorden. '''Oakhill''', eller Åkiil som det opprinnelig het, er også betegnelsen på boligområdet mellom Værne Kloster og Fuglevik.

Veien er oppkalt etter gården Oakhill Nordre og villaeiendommen Oakhill Søndre.

== Oakhill Nordre og lærerinnenes feriehjem ==

[[Fil:Oakhill_laererinnehjem.jpg|350px|thumb|right|'''Oakhill Nordre''' ble brukt som feriehjem for lærerinner fra 1918. ''Foto: Moss Historielag'']]

Oakhill Nordre ble utskilt fra Bog i 1866 og kjøpt av oberst Carl Wilhelm Carsten Due. Etter at hans kone Amalia Due, født Peyron, døde i 1908, testamenterte han eiendommen til et rekreasjons- og feriehjem for kvinnelige lærere i folkeskolene i Kristiania og Smaalenene. Gaven ble gitt til minne om hans kone.

Stedet fikk navnet '''Fru Oberstinde Due født Peyron’s Hjem for Lærerinder''' og åpnet 1. juli 1918. Gaven besto av eiendommen Oakhill, 20 000 kroner og en del innbo og løsøre. På gården var det hovedbygning, anneks, uthus med kuskebolig, låve og fjøs. Eiendommen omfattet omkring 60 mål dyrket mark og skog.

Hjemmet ble innredet for omkring 20 gjester. Ingen kunne oppholde seg der i mer enn tre måneder. Det ble senere oppført badehus ved stranden, hagen ble satt i stand og bygningene forbedret gjennom arbeid fra medlemmer av Oakhills Vel.

Den siste tilnærmet normale sesongen var i 1940. Etter sommersesongen 1942 opphørte driften som feriehjem, og eiendommen ble rekvirert til husløse familier fra Rygge og til tyske soldater. Fra 1945 til 1953 bodde fem familier med barn på stedet. Bygningene forfalt, og stiftelsen besluttet å selge. Forpakter Georg Sørensen overtok eiendommen i 1954 og utvidet senere gården.

Hundre meter nord for husene ligger tre gravhauger. Sør for innkjørselen ligger ni gravhauger på rekke.

== Oakhill Søndre ==

[[Fil:Oak hill_ IMG_3941.JPG|350px|thumb|right|'''Oakhill Søndre''' sto opprinnelig som kontorbygg på Værne Kloster. ''Foto: [[JK]] (2020)'']]

Oakhill Søndre ble utskilt fra Huseby i 1881 da Fredrik Georg Knut Due, bror av Carl Wilhelm Due på Oakhill Nordre, kjøpte eiendommen. Hovedhuset sto opprinnelig som kontorbygg på Værne Kloster og ble senere flyttet hit. Fredrik Due var diplomat og gift med Olga Julie Tengoborskij. Datteren Alethe Olga Marie, kalt Lily, arvet gården.

Oakhill Søndre ble rekvirert av tyskerne under andre verdenskrig og tømt for innbo og antikviteter, men ble ikke tatt i bruk. Senere eiere har blant andre vært Toppen Bech og Haakon Langballe. I 2019 ble gården eid av Anniken Severeide Østmark og Kristian Østmark.

'''Kilder:'''
* J.H. Vogt: ''Med Moss Avis gjennom 100 år''
* ''Ryggiof X'' ved Knut Funderud
* ''Veinavnene i Rygge'', Arnulf Johannessen, 2018
* [https://www.mosshistorielag.no/informasjon/nyheter/vis/?T=L%C3%A6rerinnehjem%20startet%20opp%20i%20Rygge%201918&ID=63017&af=1 «Lærerinnehjem startet opp i Rygge 1918»], Arild Austad, Moss Historielag

----
[[JL]] og [[EV]]

[[Kategori: Gater, veier og stier]]
[[Kategori: Institusjoner]]
[[Kategori: Fuglevik]]
[[Kategori: Rygge]]

Fil:Oakhill laererinnehjem.jpg

2026-08-17T21:38:42Z

Arve Tomt Gundersen: Oakhill Nordre, brukt som lærerinnenes feriehjem fra 1918. Bilde fra Moss Historielags artikkel «Lærerinnehjem startet opp i Rygge 1918».

== Beskrivelse ==
Oakhill Nordre, brukt som lærerinnenes feriehjem fra 1918. Bilde fra Moss Historielags artikkel «Lærerinnehjem startet opp i Rygge 1918».

Vårglimt (sangkor)

2026-08-17T21:35:50Z

Arve Tomt Gundersen: Omdirigering til Høiden Mannskor

#REDIRECT [[Høiden Mannskor#Vårglimt]]

Rygge Arbeider Sangkor

2026-08-17T21:35:48Z

Arve Tomt Gundersen: Omdirigering til Høiden Mannskor

#REDIRECT [[Høiden Mannskor]]

Bredsand

2026-08-17T21:35:37Z

Arve Tomt Gundersen: Tilføyd Folkets hus og Høiden Mannskors tilknytning til Bredsand

'''Bredsand''' er navnet på området rundt krysset Ryggeveien / Larkollveien. Bredsand var opprinnelig en gård som var skilt ut fra Krogstad gård. Da [[Rygge rådhus]] ble bygget her i 1973, var Bredsand tenkt å bli et administrativt senter i Rygge, fordi det var her veiene fra alle kanter av kommunen møttes. Men slik ble det ikke. Både lensmannskontoret og postkontoret forsvant, mens Rygge ungdomsskole ligger her i fornyet utgave. Et lite næringslivssenter ligger delvis tilbaketrukket i [[Larkollveien]], og en del boliger er det også blitt.

Folkets hus på Bredsand var i mange år et viktig møtested for [[Høiden Mannskor|Rygge Arbeider Sangkor, senere Høiden Mannskor]]. Her ble det holdt konserter, årsfester og juletrefester, og fra 1982 brukte koret huset som øvingslokale.

Navnet kommer av Stort område med sand og sandjord.

'''Kilder:'''

* Rygges historie I

* Kåre Hoel / Tom Schmidt: ''Bustadnavn i Østfold 5 - Rygge og Moss
''
---

[[EV]]

[[Kategori: Steder]]
[[Kategori: Rygge]]

Høyden skole

2026-08-17T21:35:21Z

Arve Tomt Gundersen: Tilføyd Høiden Mannskors tilknytning til skolen

'''Høyden skole''' ble bygget i 1892 og lå den gang i Rygge kommune. Fra 1938 ble den liggende i Moss kommune. Opprinnelig het den Gubbeskogen skole, men den skiftet navn etter få år. (Den opprinnelige Gubbeskogen skole lå ved nåværende Gubberskogveien i Rygge kommune.) Etter 1954 var Høyden skole kun for 1. til 3. trinn, [[Melløs skole]] sto da klar til å overta folkeskoleelevene i 4 år (4-7.klasse.)

Fra stiftelsen i 1917 hadde [[Høiden Mannskor|Rygge Arbeider Sangkor, senere Høiden Mannskor]], sine øvelser på skolen. Koret brukte skolen som fast øvingssted fram til 1955, med unntak av periodene da virksomheten lå nede.

Skolen lå der [[Nordlie Auto]] ligger i dag ([[Ryggeveien]] 55 - 57), den ble revet i 1968/69 og alle elevene ble overført til [[Melløs skole]]. Høyden skole lå opprinnelig langt ute på landet, og elevene gikk annenhver dag til langt ut på 1930-tallet. Skolen hadde ingen gymnastikksal og var den skolen i Moss som beholdt utedoene lengst.

Det fantes i mange år en lærerbolig ved siden av skolen, der lærerne Holien, Djupvik og frøken Frislid bodde i mange år.

'''Kilde:'''
*Mossemagasinet 1988

----
Artikkelen er skrevet av: Jørgen Ludvigsen ([[JL]])

[[Kategori: Skoler]]
[[Kategori: Historie]]
[[Kategori: Høyden]]

Høiden Mannskor

2026-08-17T21:34:59Z

Arve Tomt Gundersen: Rettet til eksisterende kategorier for foreninger og musikk

[[Fil:Rygge_Arbeider_Sangkor_1923.jpg|350px|thumb|right|Rygge Arbeider Sangkor foran festlokalet på [[Bredsand]] i 1923. ''Foto: Moss Historielag'']]

'''Høiden Mannskor''' var et mannskor fra Høiden-området. Det ble stiftet 13. oktober 1917 som '''Rygge Arbeider Sangkor''' og fikk navnet Høiden Mannskor i 1953. Koret ble nedlagt i 2015, 98 år etter stiftelsen.

Initiativet kom blant annet fra lærer Halvor Hem ved [[Høiden skole]] og sangere med tilknytning til Moss Arbeider Sangforening. Femten menn deltok på stiftelsesmøtet. Allerede året etter hadde koret 36 medlemmer, men medlemstallet varierte mye gjennom historien. Høiden skole var korets faste øvingssted fram til 1955, med unntak av perioder da virksomheten lå nede.

Koret ble medlem av Smaalenenes Sangerforbund i 1919 og deltok på en rekke sangerstevner og konserter. Økonomien ble sikret gjennom konserter, basarer og fester, ofte på Folkets hus på [[Bredsand]]. Virksomheten ble innstilt i 1932, men koret ble gjenopprettet i 1936. I 1937 deltok det i framføringen av kantaten «Mossiana» ved Mosseutstillingen. Kantaten var skrevet av Jul Sundsvik med musikk av Sigurd Islandsmoen.

'''Vårglimt'''

Da Rygge Arbeider Sangkor lå nede, ble blandakoret Vårglimt stiftet 23. oktober 1932. Koret samlet både manns- og kvinnestemmer, var medlem av Smaalenenes Sangerforbund og deltok på tre stevner. Vårglimt ble oppløst i 1936 da Rygge Arbeider Sangkor tok opp virksomheten igjen.

Navnet Høiden Mannskor ble vedtatt 8. juni 1953. Koret planla et eget sangerhus på tomten Sanghøy i Vinkelen 2, men huset ble aldri oppført. Fra 1955 øvde koret i spisesalen hos Rosenvinge AS, senere på Folkets hus på Bredsand og fra 1994 i [[Ekholt kirke]].

Koret hadde i lange perioder mellom 20 og 25 medlemmer. Fallende rekruttering førte til at årsmøtet i 2013 vedtok nedleggelse. Etter bestemmelsene i korets lover trådte vedtaket i kraft i 2015.

<gallery widths="300" heights="220">
Fil:Hoiden_Mannskor_1977.jpg|Høiden Mannskor ved 60-årsjubileet i 1977 med gammel og ny fane. Dirigent John Larsen. ''Foto: Thorsrud''
Fil:Vaarglimt_sangkor_1934.jpg|Blandakoret Vårglimt ved sangerstevnet i Moss i 1934. ''Foto: Bachmann''
</gallery>

'''Kilde:'''
* [https://www.mosshistorielag.no/informasjon/nyheter/vis/?T=100%20%C3%A5rs%20sangkorhistorie%20fra%20H%C3%B8iden-omr%C3%A5det&ID=62772&af=1 «100 års sangkorhistorie fra Høiden-området»], Bjørn Odd Hansen, Moss Historielag.

[[Kategori: Foreninger/klubber]]
[[Kategori: Musikk]]
[[Kategori: Rygge]]

Høiden Mannskor

2026-08-17T21:34:37Z

Arve Tomt Gundersen: Ny side om Rygge Arbeider Sangkor og Høiden Mannskor

[[Fil:Rygge_Arbeider_Sangkor_1923.jpg|350px|thumb|right|Rygge Arbeider Sangkor foran festlokalet på [[Bredsand]] i 1923. ''Foto: Moss Historielag'']]

'''Høiden Mannskor''' var et mannskor fra Høiden-området. Det ble stiftet 13. oktober 1917 som '''Rygge Arbeider Sangkor''' og fikk navnet Høiden Mannskor i 1953. Koret ble nedlagt i 2015, 98 år etter stiftelsen.

Initiativet kom blant annet fra lærer Halvor Hem ved [[Høiden skole]] og sangere med tilknytning til Moss Arbeider Sangforening. Femten menn deltok på stiftelsesmøtet. Allerede året etter hadde koret 36 medlemmer, men medlemstallet varierte mye gjennom historien. Høiden skole var korets faste øvingssted fram til 1955, med unntak av perioder da virksomheten lå nede.

Koret ble medlem av Smaalenenes Sangerforbund i 1919 og deltok på en rekke sangerstevner og konserter. Økonomien ble sikret gjennom konserter, basarer og fester, ofte på Folkets hus på [[Bredsand]]. Virksomheten ble innstilt i 1932, men koret ble gjenopprettet i 1936. I 1937 deltok det i framføringen av kantaten «Mossiana» ved Mosseutstillingen. Kantaten var skrevet av Jul Sundsvik med musikk av Sigurd Islandsmoen.

'''Vårglimt'''

Da Rygge Arbeider Sangkor lå nede, ble blandakoret Vårglimt stiftet 23. oktober 1932. Koret samlet både manns- og kvinnestemmer, var medlem av Smaalenenes Sangerforbund og deltok på tre stevner. Vårglimt ble oppløst i 1936 da Rygge Arbeider Sangkor tok opp virksomheten igjen.

Navnet Høiden Mannskor ble vedtatt 8. juni 1953. Koret planla et eget sangerhus på tomten Sanghøy i Vinkelen 2, men huset ble aldri oppført. Fra 1955 øvde koret i spisesalen hos Rosenvinge AS, senere på Folkets hus på Bredsand og fra 1994 i [[Ekholt kirke]].

Koret hadde i lange perioder mellom 20 og 25 medlemmer. Fallende rekruttering førte til at årsmøtet i 2013 vedtok nedleggelse. Etter bestemmelsene i korets lover trådte vedtaket i kraft i 2015.

<gallery widths="300" heights="220">
Fil:Hoiden_Mannskor_1977.jpg|Høiden Mannskor ved 60-årsjubileet i 1977 med gammel og ny fane. Dirigent John Larsen. ''Foto: Thorsrud''
Fil:Vaarglimt_sangkor_1934.jpg|Blandakoret Vårglimt ved sangerstevnet i Moss i 1934. ''Foto: Bachmann''
</gallery>

'''Kilde:'''
* [https://www.mosshistorielag.no/informasjon/nyheter/vis/?T=100%20%C3%A5rs%20sangkorhistorie%20fra%20H%C3%B8iden-omr%C3%A5det&ID=62772&af=1 «100 års sangkorhistorie fra Høiden-området»], Bjørn Odd Hansen, Moss Historielag.

[[Kategori: Lag og foreninger]]
[[Kategori: Kultur]]
[[Kategori: Rygge]]

Fil:Vaarglimt sangkor 1934.jpg

2026-08-17T21:34:06Z

Arve Tomt Gundersen: Blandakoret Vårglimt ved Smaalenenes sangerstevne i Moss i 1934. Foto: Bachmann. Bilde fra Moss Historielags artikkel.

== Beskrivelse ==
Blandakoret Vårglimt ved Smaalenenes sangerstevne i Moss i 1934. Foto: Bachmann. Bilde fra Moss Historielags artikkel.

Fil:Hoiden Mannskor 1977.jpg

2026-08-17T21:34:03Z

Arve Tomt Gundersen: Høiden Mannskor ved 60-årsjubileet i 1977 med gammel og ny fane. Dirigent John Larsen. Foto: Thorsrud. Bilde fra Moss Historielags artikkel.

== Beskrivelse ==
Høiden Mannskor ved 60-årsjubileet i 1977 med gammel og ny fane. Dirigent John Larsen. Foto: Thorsrud. Bilde fra Moss Historielags artikkel.

Fil:Rygge Arbeider Sangkor 1923.jpg

2026-08-17T21:33:55Z

Arve Tomt Gundersen: Rygge Arbeider Sangkor foran festlokalet på Bredsand i 1923. Bilde fra Moss Historielags artikkel «100 års sangkorhistorie fra Høiden-området».

== Beskrivelse ==
Rygge Arbeider Sangkor foran festlokalet på Bredsand i 1923. Bilde fra Moss Historielags artikkel «100 års sangkorhistorie fra Høiden-området».

Melløs

2026-08-17T21:30:58Z

Arve Tomt Gundersen: Tilføyd henvisning til Bondestevnet på Melløs 1937

[[Fil:Melløs IMG 2113.jpg|miniatyr|'''Melløs''' boligområde med de første "Selvaag-husene". ''Foto Jan Kronberg (2019)'']]
'''Melløs''', boligområde sørøst i Moss. Første gang nevnt skriftlig i 1368. Da var det en stor gård som strakte seg helt til [[Mosseelva]] ved [[Storebro]]. [[Værne Kloster]] fikk Melløs i gave fra Norges kansler Ivar Vikingsøn på 1400-tallet. Melløs var fullgård i 1593, men lå øde flere ganger på 1600-tallet. Dete opprinnelige navnet var ''Mjolløysi'', som betyr gård uten kornland.

På 1800-tallet ble Melløs en storgård, eid av [[Gerner, Henrik|Gerner]]-familien, en av byens rikeste menn. Store deler av eiendommen ble solgt unna på slutten av 1800-tallet.

I 1917 kjøpte [[Moss kommune]] resten av eiendommen og startet aldershjem i hovedbygningen. Senere er eiendommen bygget ut med [[Melløs stadion]], [[Melløs sykehjem]], [[Melløs bo- og servicesenter]] og barnehage.

Norges Bondelag holdt landsmøte på gården 18.–20. juni 1937. Omkring 12 000 mennesker deltok i opptoget til stevneplassen. Se [[Bondestevnet på Melløs 1937]].

I 1947 startet [[Moss Boligbyggelag]] med de første "Selvaag-husene": de 6 gule husene som fortsatt ligger sør for Melløsparken.
I 1954 var Moss Boligbyggelags første store prosjekt, en rekke firemannsboliger på Melløs, ferdig utbygget. De fikk da adressene [[Carsten Ankers gate]] 7 - 45. I dag har de adresse til [[Jøssinggata]] og [[Martin Linges vei]].

'''Kilder:'''
* Ingeborg Flood: ''Rygges historie I, Gårder og slekter i Rygge''
* J.H.Vogt: ''Moss Avis gjennom 100 år''

----

[[EV]]

[[Kategori: Steder]]
[[Kategori: Gårdsbruk]]
[[Kategori: Melløs]]

Bondestevnet på Melløs 1937

2026-08-17T21:30:42Z

Arve Tomt Gundersen: Ny side om Norges Bondelags stevne på Melløs i 1937

[[Fil:Bondestevnet_Mellos_1937.jpg|350px|thumb|right|Norges Bondelags landsmøte på [[Melløs]] i juni 1937. ''Foto: Moss Historielag'']]

'''Bondestevnet på Melløs 1937''' var Norges Bondelags landsmøte, arrangert på [[Melløs]] gård 18.–20. juni 1937. Stevnet var en stor begivenhet: Omkring 12 000 mennesker deltok i opptoget fra Moss sentrum til stevneplassen.

Et av hovedinnslagene var et foredrag av Jon Alfred Mjøen om rasehygiene, holdt for rundt 4 000 tilhørere i landsmøteteltet. Mjøen hevdet blant annet at samfunnet burde regulere hvem som skulle få barn. Foredraget fikk sterk tilslutning fra forsamlingen og inngikk i Norges Bondelags arbeid med ættegransking.

Rasehygiene, også kalt eugenikk, var utbredt i flere politiske og faglige miljøer i mellomkrigstiden. Ideologien bygget på forestillinger om at mennesker kunne rangeres etter arvelige egenskaper, og ble brukt som begrunnelse for diskriminering og tvangssterilisering. Rasehygiene regnes i dag som pseudovitenskap.

Stevnet på Melløs er et lokalt eksempel på hvor stor oppslutning slike ideer kunne ha i Norge før andre verdenskrig.

'''Kilde:'''
* [https://www.mosshistorielag.no/informasjon/nyheter/vis/?T=Da%20rasehygiene%20var%20tema%20p%C3%A5%20bondestevne%20p%C3%A5%20Mell%C3%B8s&ID=63013&af=1 «Da rasehygiene var tema på bondestevne på Melløs»], Bjørn Steinar Meyer, Moss Historielag.

[[Kategori: Historie]]
[[Kategori: Melløs]]

Fil:Bondestevnet Mellos 1937.jpg

2026-08-17T21:30:10Z

Arve Tomt Gundersen: Norges Bondelags landsmøte på Melløs i juni 1937. Bilde fra Moss Historielags artikkel «Da rasehygiene var tema på bondestevne på Melløs».

== Beskrivelse ==
Norges Bondelags landsmøte på Melløs i juni 1937. Bilde fra Moss Historielags artikkel «Da rasehygiene var tema på bondestevne på Melløs».

Krefting, Herman Peter Vogt

2026-08-17T21:26:51Z

Arve Tomt Gundersen: Supplert om det overordentlige Storting høsten 1814

'''Herman Peter Vogt Krefting''' (1784-1863). Sorenskriver og stortingsrepresentant. Krefting var født i København. Studerte jus og ble etter hvert konstituert sorenskriver i Moss i 1814. (Den faste sorenskriver var Owe Hiorth i årene 1793-1818) Krefting ble valgt til å representere Moss på det overordentlige Storting, som åpnet 7. oktober 1814. Han var da vicesekretær i Odelstinget. Stortinget vedtok den reviderte Grunnloven og valgte Carl XIII til norsk konge 4. november. Han flyttet så fra Moss til en stilling som justissekretær i Trondhjems stiftsoverrett. De siste 25 år av livet bodde han hos sin datter i Fredrikstad.

'''Kilde:'''
*Tallak Lindstøl: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914'', Kristiania 1914.
* [https://www.mosshistorielag.no/informasjon/nyheter/vis/?T=1814%20-%20Et%20forunderlig%20%C3%A5r&ID=62777&af=1 «1814 – Et forunderlig år»], Moss Historielag.

----
Artikkelen er skrevet av: [[Edfeldt, Per|Per Edfeldt]] ([[PE]])

[[Kategori: Personer]]
[[Kategori: Stortingsrepresentanter fra Moss]]

Christian Frederik

2026-08-17T21:26:32Z

Arve Tomt Gundersen: Tilføyd opplysninger om ultimatumet og hovedkvarteret i Moss i juli 1814

[[Fil:MBL_0102_Christian_Frederik.png|200px|thumb|right| Prins '''Christian Frederik''' , malt av J. L. Lund i 1813. ''Fotokilde: Etter maleri i Moss rådhus'']]

[[Fil:MBL_0103_Christian_Frederik_statue.png|200px|thumb|right| En statue av kong '''Christian Frederik''' ble i 1995 reist ved Konventionsgården og Mossefossen, avduket av kong Harald V. ''Fotograf: Bjørn Wisth'']]

[[Fil:MBL_0112_Christian_Frederik_minnetavle.png|200px|thumb|right| '''Minnetavle''' under statuen av kong Christian Frederik. ''Fotograf: Bjørn Wisth'']]

'''Christian Frederik''' (1786-1848) Født som dansk prins. Ble arving til den dansk-norske trone. Sendt til Norge i mai 1813 som stattholder under sin fetter, Danmark-Norges konge Frederik VI. Han ble på «stormannsmøtet» på Eidsvoll 10. februar 1814 utropt til regent, tok initiativet til den grunnlovgivende forsamling som ble valgt i landets kirker i februar/mars. De 112 representantene møttes til riksforsamlingen på Eidsvold fra 10. april til 20. mai. Samme sted ble Christian Fredrik valgt til Norges konge 17. mai.

Under den politiske krise som oppsto sommeren 1814 etter at Sverige og stormaktene nektet å anerkjenne «det norske opprør» og valget av Christian Frederik som norsk konge, tok han opphold i Moss fra 21. juli fordi han fryktet et svensk angrep i denne delen av landet. Han bodde i [[Moss Jernverk]]s hovedbygning ([[Konventionsgården]]) fram til 17. august, avbrutt av kortere opphold i Råde, Spydeberg og Hobøl. I denne tiden var Moss kongelig residensby og de facto Norges hovedstad. Det svenske ultimatumet ble overlevert 27. juli mens Christian Frederik oppholdt seg i Moss. Fra hovedkvarteret i byen ble det sendt ut kunngjøringer til befolkningen før krigshandlingene begynte. Fra norsk side ledet Christian Frederik sammen med sine ministre Niels Aall og Jonas Collett de forhandlingene som førte fram til [[Mossekonvensjonen|Konvensjonen]] i Moss 14. august.

Den 17. august dro han tilbake til Ladegårdsøen (Bygdø Kongsgård). Han nedla sin kongeverdighet i Stortingets hender den 10. oktober og forlot deretter Norge. I sin samtid ble Christian Frederik av mange nedvurdert som konge fordi han ikke våget å ta en avgjørende krig med Sverige og forsøke å sikre Norge full uavhengighet på basis av Eidsvoll-beslutningene. Senere har fremtredende historikere gitt Christian Frederik oppreisning og hevdet at en slik krig mot Carl Johans svenske tropper ikke kunne vinnes og kunne ha endt i et meningsløst blodbad. De har fremholdt at han ved sin diplomatiske innsats på mesterlig vis klarte å redde Grunnloven og dermed sikre Norges konstitusjonelle basis som statsdannelse.

En statue av Christian Frederik ble i 1995 reist ved [[Mossefossen]] og avduket av kong Harald V den 21. august. Statuen er laget av billedhugger Dyre Vaa og var en gave til Moss by ved dens 275-årsjubileum fra [[Peterson|M.Peterson & Søn A/S]].

'''Se også:''' [[Kong Christian Frederiks plass]], [[Kong Christian Frederiks kunngjøring ved avreisen fra Moss 16. august 1814]] , [[Christian Frederik-dagene]] og [[Christian Frederik-prisen]]

'''Kilder:'''
* ''[[Moss Bys Historie bind 1-3|Moss Bys Historie]]'', bind 2 av Nils Johan Ringdal (Moss 1989)
* Christian Frederiks dagbok fra 1814, Gyldendal Norsk Forlag, Oslo 1954
* [https://www.mosshistorielag.no/informasjon/nyheter/vis/?T=1814%20-%20Et%20forunderlig%20%C3%A5r&ID=62777&af=1 «1814 – Et forunderlig år»], Moss Historielag
* ''Konge av Norge 1814. Konge av Danmark 1839-1848'' av Lars Roar Langslet, Oslo 1998

----
Artikkelen er skrevet av: [[Bolin, Fredrik Th.|Fredrik Th. Bolin]] og Per Edfeldt ([[PE]])

[[Kategori: Personer]]

Wulfsberg, Gregers Winther

2026-08-17T21:26:14Z

Arve Tomt Gundersen: Tilføyd eden og valget i Moss 25. februar 1814, med kilde

[[Fil: MBL_0078_Gregers_W_Wulfsberg.png|200px|thumb|right|'''Gregers Winther Wulfsberg'''. Utsnitt av Carl Peter Lehmanns maleri, kopi ved Th. Matthiassen, 1954; formannskapssalen, Moss rådhus. ''Foto: B.W.'']]
[[Fil: MBL_0669_Wulfsberg_bauta.png|200px|thumb|right| '''Gregers Winther Wulfsberg''' er gravlagt på Moss kirkegård. I 1903 ble det reist en bautastein der. Hver 17. mai holdes en minnetale og det legges ned krans ved graven. Her fra 200-årsmarkeringen i 2014, der Arild Urdal talte. ''Foto: Moss Avis / fotograf: Anders Engen Sandén'']]

<onlyinclude>''' Gregers Winther Wulfsberg ''' (26.10 1780 - 23.09 1846) var embedsmann og politiker. Wulfsberg var født i Tønsberg. Han var sønn av sorenskriver Jacob Wulfsberg som deltok i etterforskningen mot postrøveren [[Nord, Brede|Brede Nord]]. Gregers Winther Wulfsberg studerte jus i København og tok juridisk embedseksamen i 1804. Han arbeidet i det Danske kanselli (dansk-norsk sentralforvaltning), kom tilbake til Norge i 1807 og ble auditør (anklager i militære rettsaker) ved Sønnenfjeldske infanteribrigade.

Fra 1811 var han byfogd i Moss og fra 1822 også sorenskriver i Moss sorenskriveri (Moss landsogn, Rygge, Råde, Våler og Hobøl). I 1831 ble han utnevnt til amtmann i Smålenene med kontor i Moss. Dette embede hadde han til sin død.

Wulfsberg er mest kjent i Moss som byens representant til Riksforsamlingen på Eidsvoll våren 1814. Han skrev dagbok under oppholdet som viser at han var en selvstendig representant som ikke bandt seg til de to hovedgrupperingene - «selvstendighetspartiet» og «unionspartiet». Dagboka ble utgitt i Moss i moderne språkdrakt den 25. februar 2014, på 200-årsdagen for valget av Wulfsberg i [[Moss kirke]].

Den 25. februar 1814 avla byens borgere ed i Moss kirke på å hevde Norges selvstendighet. Gregers Winther Wulfsberg ble valgt som Moss' representant til Riksforsamlingen på Eidsvoll og fikk et bredt mandat fra byens borgere. </onlyinclude>

Wulfsberg fremmet forslag om at Stortinget, ikke kongen, skulle utpeke statsrådene. Forslaget ble nedstemt med 105 mot 1 stemme, hans egen. Dersom hans forslag hadde blitt vedtatt, ville Norge fått parlamentarisme 70 år før det faktisk ''ble'' vedtatt. Parlamentarismen fikk i praksis sitt gjennombrudd i Norge i perioden 1884-1905. Men først i 2007, med en ny paragraf 15, ble systemet skrevet inn i Grunnloven!

Et annet forslag fra Wulfsberg ble derimot enstemmig vedtatt på Eidsvoll:

::«''Fader og Søn eller tvende Brødre maa ei paa samme Tid have Sæde i Statsraadet.''»

Denne grunnlovsparagrafen (nummer 28) gjelder fortsatt. Wulfsberg var i tvil om det var riktig å velge en norsk konge før Norge ble anerkjent som egen statsdannelse, men han stemte likevel for Christian Frederik som konge den 17. mai 1814.

Wulfsberg var stortingsrepresentant fra Moss 1824, 1827 og 1828. Han ble utnevnt til ridder av den svenske Nordstjärneorden. Han er gravlagt på [[Moss kirkegård]], der det 27.april 1903 ble reist en 4,5 meter høy og 3,2 tonn tung bautastein over byens Eidsvollsmann, og der det hver 17. mai holdes tale og legges ned blomster.

Det kan også nevnes at hans dattersønn, Gregers Winther Wulfsberg Gram (født og oppvokst i Moss 1846-58, død i Vestre Aker 1929) var jurist og politiker. Han var Norges statsminister i Stockholm 1889-91 i regjeringen Emil Stang og 1895-98 i regjeringen Francis Hagerup. G.W.W.Gram ble utnevnt til ridder av St.Olavs orden i 1889 og forhøyet til Storkorset i 1893.
Hans sønnesønn (og vår Eidsvollsmanns tippoldebarn), Gregers Winther Wulfsberg Gram (1917-44), var en av Norges mest kjente motstandsmenn i Kompani Linge og med i ''Oslogjengen'' under 2. verdenskrig sammen med bl.a. Gunnar Sønsteby og Max Manus. Gregers Gram ble skutt og drept av tyske angivere under et bakholdsangrep på Plasskafeen på Grünerløkka i Oslo 13. november 1944.

'''Kilder''':
* Norsk biografisk leksikon
*''[[Moss Bys Historie bind 1-3|Moss Bys Historie]]'', bind 2 (Moss 1989)
* Moss Avis 28. april 1903.
* [https://www.mosshistorielag.no/informasjon/nyheter/vis/?T=1814%20-%20Et%20forunderlig%20%C3%A5r&ID=62777&af=1 «1814 – Et forunderlig år»], Moss Historielag.
• Byavisa Moss v/ Haakon Hattevig 30.november 2016.

----
Artikkelen er skrevet av: [[Edfeldt, Per|Per Edfeldt]] ([[PE]]) og Jørgen Ludvigsen (''JL'')

[[Kategori: Personer]]
[[Kategori: Stortingsrepresentanter fra Moss]]

Malakoff

2026-08-17T21:22:47Z

Arve Tomt Gundersen: Rettet internlenken til teglverket

[[Fil:Malakoff IMG 0938.jpg|miniatyr|'''Malakoff''' med utsikten over fjorden. ''(2019) Foto [[JK]].'']]
'''Malakoff'''

Stedet er oppkalt etter Malakoff ved Sebastopol, et kjent sted fra Krimkrigen, og blir brukt som betegnelse på området sør for [[Høienhaldgata]], vest for [[Dyreveien]] og nord for [[Melløsbakken]] / [[Steinullbakken]].

Arealet var en del av [[Melløs gård]]. Jens Ludvig Gerner bygde et utsiktstårn av stein på områdets høyeste punkt, trolig etter at han kjøpte [[Orkerød]] i 1857, men det nøyaktige tidspunktet er ukjent. Steinen kom fra rydding og oppdyrking av jordene omkring. St. Hans var det vanlig å brenne bål her, en tradisjon som fortsatte etter at tårnet forsvant.

Navnet viser til Malakoff ved Sevastopol, som ble kjent under Krimkrigen. Tårnet lå ved den lille parken nord for [[Byfogd Grundts vei]]. Både 1901 og 1903 er oppgitt som rivningsår, og året er derfor usikkert. Steinene skal senere ha blitt brukt til forlengelse av brygga ved [[Jelø Teglverk|Moss Teglverk]] og som ballast ved Gernerbrygga.

Gerner knyttes også til utsiktsstedet [[Balaklava]] på Orkerøds grunn på Jeløy.

Moss Idrætsforening fikk en idrettsplass her i 1912 og frem til Melløs stadion ble bygget.

Malakoff-jordene ble kjøpt av Moss kommune i 1931 og tomter parsellert til boligbygging. I 1939 ble Malakoff vedtatt som offisielt navn på området. På Østre Malakoffjordet ble [[Melløs stadion]] anlagt i 1938. Da ble også Malakoff, som inntil da lå i [[Rygge kommune]], innlemmet i Moss.

== Videre lesning ==
* Arve Tomt Gundersen: [https://www.mosshistorielag.no/informasjon/nyheter/vis/?T=Balaklava%20og%20Malakoff&ID=62794&af=1& «Balaklava og Malakoff»], Moss Historielag.

----
[[EL]] og [[EV]]

[[Kategori: Plasser, løkker og parker]]
[[Kategori: Melløs]]
[[Kategori: Malakoff og Skarmyra]]

Malakoff

2026-08-17T21:22:14Z

Arve Tomt Gundersen: Rettet tidsmotsigelse og presiserte usikre årstall

[[Fil:Malakoff IMG 0938.jpg|miniatyr|'''Malakoff''' med utsikten over fjorden. ''(2019) Foto [[JK]].'']]
'''Malakoff'''

Stedet er oppkalt etter Malakoff ved Sebastopol, et kjent sted fra Krimkrigen, og blir brukt som betegnelse på området sør for [[Høienhaldgata]], vest for [[Dyreveien]] og nord for [[Melløsbakken]] / [[Steinullbakken]].

Arealet var en del av [[Melløs gård]]. Jens Ludvig Gerner bygde et utsiktstårn av stein på områdets høyeste punkt, trolig etter at han kjøpte [[Orkerød]] i 1857, men det nøyaktige tidspunktet er ukjent. Steinen kom fra rydding og oppdyrking av jordene omkring. St. Hans var det vanlig å brenne bål her, en tradisjon som fortsatte etter at tårnet forsvant.

Navnet viser til Malakoff ved Sevastopol, som ble kjent under Krimkrigen. Tårnet lå ved den lille parken nord for [[Byfogd Grundts vei]]. Både 1901 og 1903 er oppgitt som rivningsår, og året er derfor usikkert. Steinene skal senere ha blitt brukt til forlengelse av brygga ved [[Moss Teglverk]] og som ballast ved Gernerbrygga.

Gerner knyttes også til utsiktsstedet [[Balaklava]] på Orkerøds grunn på Jeløy.

Moss Idrætsforening fikk en idrettsplass her i 1912 og frem til Melløs stadion ble bygget.

Malakoff-jordene ble kjøpt av Moss kommune i 1931 og tomter parsellert til boligbygging. I 1939 ble Malakoff vedtatt som offisielt navn på området. På Østre Malakoffjordet ble [[Melløs stadion]] anlagt i 1938. Da ble også Malakoff, som inntil da lå i [[Rygge kommune]], innlemmet i Moss.

== Videre lesning ==
* Arve Tomt Gundersen: [https://www.mosshistorielag.no/informasjon/nyheter/vis/?T=Balaklava%20og%20Malakoff&ID=62794&af=1& «Balaklava og Malakoff»], Moss Historielag.

----
[[EL]] og [[EV]]

[[Kategori: Plasser, løkker og parker]]
[[Kategori: Melløs]]
[[Kategori: Malakoff og Skarmyra]]

Balaklava

2026-08-17T21:21:52Z

Arve Tomt Gundersen: Presiserte navneopphav, Utsikten og offisielt navn fra 1948

[[Fil:Balaklava utsikten DSC 0258.jpg|400px|thumb|right|'''Balaklava''' utsikten østover mot byen. (2017) Foto [[JK]]]]
[[Fil:Balaklava DSC 0337.jpg|400px|thumb|right|'''Balaklava''' med fem blokker og mange 4/6 manns boliger. ''(2017) Foto [[JK]]'']]
[[Fil:MBL_0616_Balaklava.png|200px|thumb|right| '''Balaklava''' er både veinavn på Jeløy og et utsiktspunkt på tidligere Orkerøds grunn.
I dag er Balaklava navnet på veien som starter i sør ved Rambergveien / Gimleveien og går nordover gjennom boligområdet opp til Villaveien. Balaklava er et av de første blokkstrøkene i Moss.

Navnene Balaklava og [[Malakoff]] viser til steder som ble kjent gjennom Krimkrigen i 1853–56. Jens Ludvig Gerner eide både [[Orkerød]] og [[Melløs gård|Melløs]], og navnene knyttes til utsiktsplassene på de to eiendommene. Det er usikkert nøyaktig når utsiktsstedet på Jeløy ble anlagt. Området var tidligere kjent som «Utsikten» eller «Belle Vue», og Gerner skal ha støpt platået som fremdeles finnes ved blokkene.

Balaklava ble vedtatt som offisielt navn i 1948. Forslaget om i stedet å bruke navnet «Utsikten» møtte protester. Før boligbyggingen var den åpne plassen et populært utfartssted med konserter og menighetsmøter, og på 1940-tallet gikk det en skiløype her som ble kalt «Balaklava-løypen». Området ble senere utbygd med blant annet fem boligblokker av [[Moss Boligbyggelag]].

'''Kilder:'''
* Moss Bys historie bind 2,
* Alf Herland: ''Gatenavn i Moss'', 1970
* Arve Tomt Gundersen: [https://www.mosshistorielag.no/informasjon/nyheter/vis/?T=Balaklava%20og%20Malakoff&ID=62794&af=1& «Balaklava og Malakoff»], Moss Historielag

--------

Artikkelen er skrevet av Elisabeth Vogt ([[EV]])

----

Denne siden er sist redigert av [[Bruker:EV|EV]] 10. jan 2011 kl. 19:00 (UTC)

[[Kategori: Plasser, løkker og parker]]
[[Kategori: Steder]]

Snippen

2026-08-17T21:18:36Z

Arve Tomt Gundersen: Ryddet bildeoppsettet: ett hovedbilde og galleri nederst

[[Fil:Snippen_Klostergata_37.png|350px|thumb|right|'''Snippen''' i Klostergata 37 før rivingen i 1964. ''Foto: Johan Rynnås.'']]
'''Snippen''' var et halvannen-etasjes hus som lå på vestsiden av Klostergata der Høienhaldgata og Dyreveien tar av. Huset ble revet i 1964, men navnet er beholdt som betegnelse på krysset her.

Eiendommen hadde adresse [[Klostergata]] 37. Tomta gikk ut i en trekantet «snipp» mellom Klostergata og Høienhaldgata, noe som ga stedet navnet. Plasseringen skapte dårlig sikt og vanskelige svingforhold for trafikken mellom Klostergata, Høienhaldgata og Dyreveien.

Moss kommune vedtok ekspropriasjon i september 1962 og kjøpte eiendommen for omkring 50 000 kroner. Rivningen startet i mars 1964 for å gi bedre oversikt og plass i krysset.

Skomaker Kristian Stensrød hadde verksted i huset fra 1936 til 1945. Blant de senere beboerne var musikeren og fotballspilleren Svenn «Kurven» Jensen, som tok initiativet til Moss Storband.

I riktig gamle dager måtte bøndene fra Rygge stoppe der og betale en avgift før de fikk selge varene sine på torget i Moss.

<gallery widths="350px" heights="220px" perrow="2">
Fil:Snippen_kart.png|Kartet viser den trekantede eiendommen '''Snippen''' i krysset Klostergata–Høienhaldgata. ''Kilde: Moss Historielag.''
</gallery>

== Kilde og videre lesning ==
* Arild Austad: [https://www.mosshistorielag.no/informasjon/nyheter/vis/?T=Snippen%20%C3%B8verst%20i%20Klostergata&ID=60684&af=1& «Snippen øverst i Klostergata»], Moss Historielag.

----
Artikkelen er skrevet av: Egil Lund ([[EL]])

Denne siden er sist redigert av [[Bruker:JL|JL]] 23. mar 2014 kl. 18:55 (UTC)

[[Kategori: Bygninger]]

Apotek Ørnen

2026-08-17T21:18:16Z

Arve Tomt Gundersen: Ryddet bildeoppsettet: ett hovedbilde og galleri nederst

[[Fil:Apotek_Ornen.jpg|350px|thumb|right|'''Apotek Ørnen''' i [[Dronningens gate]] 14. ''Foto: Moss Historielag.'']]
'''Apotek Ørnen''' var Moss' andre apotek og holdt til i [[Dronningens gate]] 14. Apoteket ble vedtatt opprettet ved kongelig resolusjon 25. september 1886 og åpnet i 1888. Det var i drift frem til 1965.

Da spørsmålet om et nytt apotek ble reist i 1882, mente både magistraten, formannskapet og distriktslegen at byen ikke hadde behov for et medisinutsalg ved siden av [[Elefantapoteket]]. Medicinaldirektøren tok opp saken på nytt i 1885 og konkluderte med at Moss og omlandet hadde tilstrekkelig omsetning til to apotek.

Alf Trygve Blikstad (1901–1964) var apotekets siste innehaver. Etter hans død anbefalte Helsedirektoratet nedleggelse fordi gården var dårlig vedlikeholdt og lokalene ikke lenger kunne godkjennes til apotekdrift. Apotek Ørnen ble nedlagt 1. mars 1965, til tross for protester fra Norges Farmasøytiske Forening og Apotekerforeningen. Moss hadde da fortsatt Elefantapoteket og [[Apotek i Moss|Svaneapoteket]].

Bygningen ble senere brukt til andre virksomheter, blant annet restauranten Queens Rotisserie i andre etasje. Under en ombygging i 1982 ble apotekets gamle glassmalerier ødelagt, selv om planen hadde vært å bevare dem.

<gallery widths="350px" heights="220px" perrow="2">
Fil:Apotek_Ornen_nedlagt_1965.jpg|'''Apotek Ørnen''' ble nedlagt fra 1. mars 1965. ''Faksimile: Moss Avis, 25. februar 1965.''
</gallery>

== Kilde og videre lesning ==
* Arild Austad: [https://www.mosshistorielag.no/informasjon/nyheter/vis/?T=Apoteket%20%C3%98rnen&ID=62761&af=1& «Apoteket Ørnen»], Moss Historielag.

[[Kategori:Bedrifter]]

Hagen, Svein «Star»

2026-08-17T21:17:56Z

Arve Tomt Gundersen: Ryddet bildeoppsettet: ett hovedbilde og galleri nederst

[[Fil:Star_Hagen_1981.png|350px|thumb|right|'''Svein «Star» Hagen''' i 1981. ''Foto: Moss Historielag.'']]
'''Svein «Star» Hagen''' (7. november 1951–1. oktober 2014) var en mossing kjent som gjøgler, tryllekunstner, fakir, sverd- og flammesluker. Han vokste opp i Gimle-området, gikk på [[Hoppern skole]] og arbeidet en tid ved [[TrioVing]].

Hagen ble særlig kjent for sine forsøk på å «gå på vannet» i [[Kanalen]]. Det første forsøket skal ha funnet sted under [[Kanalbrua]] i 1968. Sommeren 1982 samlet et nytt varslet forsøk omkring 4 000 tilskuere. Opptrinnet ble avbrutt, men noen uker senere demonstrerte Hagen nummeret på en grunne ved [[Jeløy]].

Han opptrådte også som visesanger og amatørskuespiller. I 1983 vakte han oppsikt ved å sluke et stort stålspett foran Slottet i Oslo, og i 1993 opptrådte han med brennende kuler og fakler i gågata i Moss. Star Hagen ble en kjent del av bybildet og regnes blant byens originaler.

<gallery widths="350px" heights="220px" perrow="2">
Fil:Star_Hagen_gaar_paa_vannet.png|'''Star Hagen''' demonstrerer sitt vannnummer ved Jeløya i 1982. ''Foto: Moss Historielag.''
</gallery>

== Kilde ==
* [https://www.mosshistorielag.no/informasjon/nyheter/vis/?T=Star%20Hagen%20%E2%80%93%20mannen%20som%20ville%20g%C3%A5%20p%C3%A5%20vannet&ID=62759&af=1& Moss Historielag: «Star Hagen – mannen som ville gå på vannet»]

[[Kategori:Personer]]

Lazarettet

2026-08-17T21:15:58Z

Arve Tomt Gundersen: La til ett hovedbilde i ryddig høyrestilt oppsett

[[Fil:Det_gamle_sykehuset_Sykehusgata_10.png|350px|thumb|right|'''Det gamle sykehuset''' i Sykehusgata 10. ''Foto: Moss Historielag.'']]
'''Lazarettet,''' Sykehusgaten 10 i Moss. Det gamle sykehuset (der [[Velferdssentralen]] er i dag) ble brukt som lazarett under koleraepidemien i 1833, 1834 og 1853. Senere fulgte andre sterkt smittsomme sykdommer, og det var stadig behov for å isolere pasientene på lazarettet.

== Byens sykehus ==
Den eldre bygningen ble revet i 1848 og erstattet av et nytt sykehus med tolv senger fordelt på tre sykeværelser. I midten av 1880-årene ble det bygd et eget fløyrom for «urolige syke».

I 1901 ble sykehuset utvidet med to nye sykeværelser, operasjonsrom og baderom. Kapasiteten økte dermed til 17 sengeplasser, men heller ikke dette var tilstrekkelig for en by i vekst.

Sykehuslegen foreslo at [[Moss Sparebank]] skulle opprette et fond for planleggingen av et nytt og moderne sykehus. En komité med bylege J. Galtung som leder, Kirsten Holst, bankdirektør Chr. Holst, doktor Holmboe og møller Rudolf Olsen utarbeidet planer og kostnadsoverslag. Kirsten Holst (1860–1925) var også den første lederen av Moss Kvinneråd. Det nye [[Moss sykehus]] i [[Vogts gate]] åpnet i 1914, og bygningen i Sykehusgata ble deretter brukt som epidemilasarett.

Også i Jeløy kommune ble det anlagt et lazarett i [[Alby gate]].
I 1876 ble [[Konventionsgården]] brukt som koppelazarett da det oppsto epidemier av difteri , skarlagensfeber og tyfus i byen .

Lazarettet i Sykehusgata 10 var i bruk helt frem til 1963.

'''Kilde:'''
* Kirsten Wiik: ''Det gule huset ved Kanalen''
* Kirsten Wiik: [https://www.mosshistorielag.no/informasjon/nyheter/vis/?T=Det%20gamle%20sykehuset%20i%20sykehusgata%2010&ID=60226&af=1& «Det gamle sykehuset i Sykehusgata 10»], Moss Historielag

---------

Skrevet av Elisabeth Vogt ([[EV]])

[[Kategori: Helse og omsorg]]

Fil:Det gamle sykehuset Sykehusgata 10.png

2026-08-17T21:15:43Z

Arve Tomt Gundersen: Det gamle sykehuset i Sykehusgata 10. Kilde: Moss Historielag.

== Beskrivelse ==
Det gamle sykehuset i Sykehusgata 10. Kilde: Moss Historielag.

Epidemilasarettet

2026-08-17T21:14:49Z

Arve Tomt Gundersen: Lenket det gamle sykehuset til Lazarettet

'''Epidemilasarettet''', eller et isolasjonslokale, i Moss ble bygget i 1884 i [[Bråtengata]] på Jeløy, i god smitteavstand fra daværende Moss by.

Lasarettet hadde to sykeværelser med plass til 7-8 pasienter, men det skulle vise seg å være altfor lite. Under tyfusepidemien i 1913 ble det besluttet å bygge et nytt lasarett for pasienter med tyfus, mens de gamle lokalene skulle brukes til koppe- og koleralasarett.

Også [[Konventionsgården]] ble brukt som smittelasarett i 1876 for pasienter med flekktyfus. Et hus i [[Vålerveien]] ble brukt som et lite lasarett i 1880. Under 2. verdenskrig brukte også tyskerne [[Folkets hus]] til lasarett for sårede soldater.

Da Moss fikk nytt sykehus i [[Vogts gate]] i 1914, ble [[Lazarettet|det gamle sykehuset i Sykehusgata 10]] brukt som lasarett ved større epidemier.

'''Kilder:'''
* Kirsten Wiik: ''Det gule huset ved Kanalen''
* Nils Johan Ringdal: ''[[Moss Bys Historie bind 1-3|Moss Bys Historie]]'', bind 3 (Moss 1994)
* J.R. Schreiner: ''Bidrag til Moss bys historie''

--------------

Skrevet av Elisabeth Vogt (EV)

[[Kategori: Helse og omsorg]]

Det gamle sykehuset i Sykehusgata 10

2026-08-17T21:14:36Z

Arve Tomt Gundersen: Omdirigering til Lazarettet

#OMDIRIGERING [[Lazarettet]]

Lazarettet

2026-08-17T21:14:16Z

Arve Tomt Gundersen: Utvidet historien om sykehuset fra 1848 til 1914

'''Lazarettet,''' Sykehusgaten 10 i Moss. Det gamle sykehuset (der [[Velferdssentralen]] er i dag) ble brukt som lazarett under koleraepidemien i 1833, 1834 og 1853. Senere fulgte andre sterkt smittsomme sykdommer, og det var stadig behov for å isolere pasientene på lazarettet.

== Byens sykehus ==
Den eldre bygningen ble revet i 1848 og erstattet av et nytt sykehus med tolv senger fordelt på tre sykeværelser. I midten av 1880-årene ble det bygd et eget fløyrom for «urolige syke».

I 1901 ble sykehuset utvidet med to nye sykeværelser, operasjonsrom og baderom. Kapasiteten økte dermed til 17 sengeplasser, men heller ikke dette var tilstrekkelig for en by i vekst.

Sykehuslegen foreslo at [[Moss Sparebank]] skulle opprette et fond for planleggingen av et nytt og moderne sykehus. En komité med bylege J. Galtung som leder, Kirsten Holst, bankdirektør Chr. Holst, doktor Holmboe og møller Rudolf Olsen utarbeidet planer og kostnadsoverslag. Kirsten Holst (1860–1925) var også den første lederen av Moss Kvinneråd. Det nye [[Moss sykehus]] i [[Vogts gate]] åpnet i 1914, og bygningen i Sykehusgata ble deretter brukt som epidemilasarett.

Også i Jeløy kommune ble det anlagt et lazarett i [[Alby gate]].
I 1876 ble [[Konventionsgården]] brukt som koppelazarett da det oppsto epidemier av difteri , skarlagensfeber og tyfus i byen .

Lazarettet i Sykehusgata 10 var i bruk helt frem til 1963.

'''Kilde:'''
* Kirsten Wiik: ''Det gule huset ved Kanalen''
* Kirsten Wiik: [https://www.mosshistorielag.no/informasjon/nyheter/vis/?T=Det%20gamle%20sykehuset%20i%20sykehusgata%2010&ID=60226&af=1& «Det gamle sykehuset i Sykehusgata 10»], Moss Historielag

---------

Skrevet av Elisabeth Vogt ([[EV]])

[[Kategori: Helse og omsorg]]

Snippen

2026-08-17T21:09:27Z

Arve Tomt Gundersen: La til kart over den trekantede eiendommen

[[Fil:Snippen_Klostergata_37.png|450px|thumb|right|'''Snippen''' i Klostergata 37 før rivingen i 1964. ''Foto: Johan Rynnås.'']]
'''Snippen''' var et halvannen-etasjes hus som lå på vestsiden av Klostergata der Høienhaldgata og Dyreveien tar av. Huset ble revet i 1964, men navnet er beholdt som betegnelse på krysset her.

Eiendommen hadde adresse [[Klostergata]] 37. Tomta gikk ut i en trekantet «snipp» mellom Klostergata og Høienhaldgata, noe som ga stedet navnet. Plasseringen skapte dårlig sikt og vanskelige svingforhold for trafikken mellom Klostergata, Høienhaldgata og Dyreveien.

[[Fil:Snippen_kart.png|600px|thumb|center|Kartet viser den trekantede eiendommen '''Snippen''' i krysset Klostergata–Høienhaldgata. ''Kilde: Moss Historielag.'']]

Moss kommune vedtok ekspropriasjon i september 1962 og kjøpte eiendommen for omkring 50 000 kroner. Rivningen startet i mars 1964 for å gi bedre oversikt og plass i krysset.

Skomaker Kristian Stensrød hadde verksted i huset fra 1936 til 1945. Blant de senere beboerne var musikeren og fotballspilleren Svenn «Kurven» Jensen, som tok initiativet til Moss Storband.

I riktig gamle dager måtte bøndene fra Rygge stoppe der og betale en avgift før de fikk selge varene sine på torget i Moss.

== Kilde og videre lesning ==
* Arild Austad: [https://www.mosshistorielag.no/informasjon/nyheter/vis/?T=Snippen%20%C3%B8verst%20i%20Klostergata&ID=60684&af=1& «Snippen øverst i Klostergata»], Moss Historielag.

----
Artikkelen er skrevet av: Egil Lund ([[EL]])

Denne siden er sist redigert av [[Bruker:JL|JL]] 23. mar 2014 kl. 18:55 (UTC)

[[Kategori: Bygninger]]

Fil:Snippen kart.png

2026-08-17T21:09:12Z

Arve Tomt Gundersen: Kart over eiendommen Snippen i krysset Klostergata–Høienhaldgata. Kilde: Moss Historielag.

== Beskrivelse ==
Kart over eiendommen Snippen i krysset Klostergata–Høienhaldgata. Kilde: Moss Historielag.

Snippen

2026-08-17T21:08:44Z

Arve Tomt Gundersen: La til historisk bilde av Snippen

[[Fil:Snippen_Klostergata_37.png|450px|thumb|right|'''Snippen''' i Klostergata 37 før rivingen i 1964. ''Foto: Johan Rynnås.'']]
'''Snippen''' var et halvannen-etasjes hus som lå på vestsiden av Klostergata der Høienhaldgata og Dyreveien tar av. Huset ble revet i 1964, men navnet er beholdt som betegnelse på krysset her.

Eiendommen hadde adresse [[Klostergata]] 37. Tomta gikk ut i en trekantet «snipp» mellom Klostergata og Høienhaldgata, noe som ga stedet navnet. Plasseringen skapte dårlig sikt og vanskelige svingforhold for trafikken mellom Klostergata, Høienhaldgata og Dyreveien.

Moss kommune vedtok ekspropriasjon i september 1962 og kjøpte eiendommen for omkring 50 000 kroner. Rivningen startet i mars 1964 for å gi bedre oversikt og plass i krysset.

Skomaker Kristian Stensrød hadde verksted i huset fra 1936 til 1945. Blant de senere beboerne var musikeren og fotballspilleren Svenn «Kurven» Jensen, som tok initiativet til Moss Storband.

I riktig gamle dager måtte bøndene fra Rygge stoppe der og betale en avgift før de fikk selge varene sine på torget i Moss.

== Kilde og videre lesning ==
* Arild Austad: [https://www.mosshistorielag.no/informasjon/nyheter/vis/?T=Snippen%20%C3%B8verst%20i%20Klostergata&ID=60684&af=1& «Snippen øverst i Klostergata»], Moss Historielag.

----
Artikkelen er skrevet av: Egil Lund ([[EL]])

Denne siden er sist redigert av [[Bruker:JL|JL]] 23. mar 2014 kl. 18:55 (UTC)

[[Kategori: Bygninger]]

Fil:Snippen Klostergata 37.png

2026-08-17T21:08:32Z

Arve Tomt Gundersen: Snippen, Klostergata 37, før rivingen i 1964. Foto: Johan Rynnås. Kilde: Moss Historielag.

== Beskrivelse ==
Snippen, Klostergata 37, før rivingen i 1964. Foto: Johan Rynnås. Kilde: Moss Historielag.

Klostergata

2026-08-17T21:07:37Z

Arve Tomt Gundersen: La til intern lenke og kort omtale av Snippen

[[Fil: MBL_0327_Klostergata.png|200px|thumb|right| '''Klostergata i Moss''' starter ved rundkjøringen Innfartsveien / Vogts gate / Abels gate og går sørover mot Rygge. ''Fotograf: Bjørn Wisth, 2014.'']]

[[Fil: MBL_0123_Klostergata.png|200px|thumb|right| Parti fra '''Klostergata i Moss''' 2012. ''Fotograf: Bjørn Wisth'']]

[[Fil:MBL_0221_Klostergata_1910.png|200px|thumb|right|'''Klostergata''' anno 1910, den sørligste delen med den vakre lindealléen. Trærne ble felt våren 1957. ''Postkortfoto / fotograf ukjent'']]

Bydel Klommesten , navnet Klostergaden ble bestemt i 1882, gata het [[Radet]] fram til 1882. Fra 1907 fikk den modernisert navnet til Klostergata.

Fram til 1957 var den en del av Riksvei 1 fra Oslo , som innenfor bygrensen gikk fra Kambo til [[Tigerplassen]] , ned Verket, Kongens gate og Klostergata før den fortsatte til Halden.

Gata går nå fra Innfartsveien sørover til krysset [[Ryggeveien]]/[[Dyreveien]]. Tidligere startet den i forlengelsen av Kongens gate, ved det nåværende lyskrysset. Den første (nordligste) delen ble i 2007 døpt om til [[Welhavens gate]].

Klostergata fikk sitt navn fordi den var den første delen av veien fra Moss til Værne kloster i Rygge.

Ved den sørlige enden lå [[Snippen]], huset i Klostergata 37 som ga navn til krysset mot Høienhaldgata og Dyreveien. Huset ble revet i 1964 for å bedre trafikkforholdene.

<div style="clear:both;"></div>

== Kolonialforretningen i Klostergata 15a ==
[[Fil:Klostergata 15a 1912.png|mini|høyre|Kolonialforretningen i dagens Klostergata 15a vinteren 1912/13. Markveien går ut til høyre. Foto: Gustav Lindman.]]
Vinteren 1912/13 holdt J. C. Rødahl kolonialforretning i bygningen som i dag har adresse Klostergata 15a. Skiltene reklamerte blant annet for «Colonial & Mel», Maggi, Mustad's margarin og Krafft's sjokolade. Butikken lå i første etasje, mens øvre etasje trolig ble brukt som bolig, slik det var vanlig i mindre handelsgårder.

'''Videre lesning:''' [https://mossehistorien.no/bildebeskrivelser «Bildebeskrivelser» på Mossehistorien]

<div style="clear:both;"></div>

----
Artikkelen er skrevet av: Jørgen Ludvigsen ([[JL]])

== «Stuten» i Klostergata 4 ==
[[Fil:Stuten Klostergata 4.png|500px|thumb|right|'''Stuten''' i Klostergata 4. ''Kilde: Mossehistorien.'']]
I Klostergata 4 lå et populært danselokale, trolig fra omkring 1850. Huset ble først kalt «Kjerka» på grunn av de store, buede vinduene. Det senere navnet «Stuten» skal ha oppstått da en okse kom inn fra hagen på oversiden, gikk opp på loftet og falt gjennom taket til dansesalen. Det kostet to skilling å delta i en dans. Bygningen lå nedenfor den senere SIM-bygningen og er revet.

'''Les mer:''' [https://mossehistorien.no/klostergata-4-stuten Klostergata 4 – Stuten] hos Mossehistorien.

[[Kategori: Gater, veier og stier]]

Snippen

2026-08-17T21:07:25Z

Arve Tomt Gundersen: Utvidet historien om Klostergata 37 og rivingen i 1964

'''Snippen''' var et halvannen-etasjes hus som lå på vestsiden av Klostergata der Høienhaldgata og Dyreveien tar av. Huset ble revet i 1964, men navnet er beholdt som betegnelse på krysset her.

Eiendommen hadde adresse [[Klostergata]] 37. Tomta gikk ut i en trekantet «snipp» mellom Klostergata og Høienhaldgata, noe som ga stedet navnet. Plasseringen skapte dårlig sikt og vanskelige svingforhold for trafikken mellom Klostergata, Høienhaldgata og Dyreveien.

Moss kommune vedtok ekspropriasjon i september 1962 og kjøpte eiendommen for omkring 50 000 kroner. Rivningen startet i mars 1964 for å gi bedre oversikt og plass i krysset.

Skomaker Kristian Stensrød hadde verksted i huset fra 1936 til 1945. Blant de senere beboerne var musikeren og fotballspilleren Svenn «Kurven» Jensen, som tok initiativet til Moss Storband.

I riktig gamle dager måtte bøndene fra Rygge stoppe der og betale en avgift før de fikk selge varene sine på torget i Moss.

== Kilde og videre lesning ==
* Arild Austad: [https://www.mosshistorielag.no/informasjon/nyheter/vis/?T=Snippen%20%C3%B8verst%20i%20Klostergata&ID=60684&af=1& «Snippen øverst i Klostergata»], Moss Historielag.

----
Artikkelen er skrevet av: Egil Lund ([[EL]])

Denne siden er sist redigert av [[Bruker:JL|JL]] 23. mar 2014 kl. 18:55 (UTC)

[[Kategori: Bygninger]]

Bellevue

2026-08-17T21:03:20Z

Arve Tomt Gundersen: Supplerte eldre historie, navnebruk og Fylkesmannshagen

[[Fil:Bellevue gård på Jeløy.png|500px|mini|høyre|Bellevue gård med park og hage. ''Historisk postkort, utgitt av R. Frisenfeldt.'']]

'''Bellevue''', tidligere '''Krosser gård''', var en gård og senere fylkesmannsbolig på Jeløy. Gården lå i området som i dag er boligområdet omkring Anna Hagmanns gate. Navnet Krosser lever videre i stedsnavnet [[Krossern]].

== Krosser gård ==
Navnet Krosser betyr «kors» og kan vise til veikrysset der veien mot Nes møtte Rambergveien. Gården ble trolig skilt ut fra [[Orkerød gård|Orkerød]] i middelalderen. På midten av 1400-tallet eide St. Stefanshospitalet i Tønsberg en part i gården. Den tilhørte senere kirken og klosteret, før den kom under kronen i 1580-årene. Kongens sagbruksdrift i Moss hadde behov for fôr til hestene, og den øde gårdens marker ble brukt til høyproduksjon.

I 1658 ble Krosser pantsatt til kjøpmannen Gabriel Marselis og i 1675 overdratt til sønnen hans. Ernst Ulrich Dose, som var knyttet til Moss Jernverk, kjøpte gården i 1704. Utover 1700-tallet ble det opprettet husmannsplasser og boliger for arbeidere ved jernverket.

== Fra Krosser til Bellevue ==
Sorenskriver Sommerfelt kjøpte eiendommen fra Anker-familien, som eide Moss Jernverk, i 1820. Kjøpesummen var 1350 spesidaler. Sommerfelt solgte senere videre til sorenskriver Ulrich Barth.

Barth utvidet og moderniserte gården, oppførte et nytt hovedhus og anla en stor park og hage som strakte seg mot [[Nesveien]]. Han ga stedet navnet '''Bellevue''', fransk for «vakker utsikt», i 1837. Blant senere eiere var L. Hammer og forfatteren Anthon B. Nilsen, kjent under navnet «Elias Kræmmer».

== Fylkesmannsbolig ==
Moss herred kjøpte Bellevue i 1916 for 120 000 kroner. Eiendommen besto da av omkring 250 mål innmark og 30 mål utmark. Store deler av jorda ble raskt utparsellert til boligtomter.

I 1918 kjøpte staten hovedbygningen og hagen til fylkeskontorer og fylkesmannsbolig. Blant fylkesmennene som bodde på Bellevue var Olaf Bødtker, Ernst A. Johansen, Lyder Døschler Bull og Karl Hess Larsen. Under okkupasjonen ble Bull avsatt av NS-styret, som innsatte Hans S. Jacobsen som fylkesmann frem til 1945.

Fylkeskontorene flyttet til [[Dronningens gate]] 1 i 1956. Bellevue ble deretter brukt av blant andre fylkesarkitekten og priskontoret, men bygningen ble tatt ut av bruk i 1969. Håndverkerforeningen overtok en periode, før eiendommen ble solgt til Brødrene Peterson.

Hovedbygningen forfalt og brant 5. oktober 1974. I 1981 ble det oppført 42 boliger på området, som fikk navnet '''Fylkesmannshagen''' og ble en del av boligområdet omkring Anna Hagmanns gate.

== Videre lesning ==
* [https://mossehistorien.no/bellevue-krosser «Bellevue/Krosser» på Mossehistorien]
* Kirsten Wiik: [https://www.mosshistorielag.no/informasjon/nyheter/vis/?T=Bellevue&ID=62984&af=1& «Bellevue»], Moss Historielag

[[Kategori: Gårdsbruk]]
[[Kategori: Bygninger]]
[[Kategori: Historie]]

Moss hjelpefengsel

2026-08-17T21:01:26Z

Arve Tomt Gundersen: Supplerte historikken fra 1862 og 1903

'''Moss hjelpefengsel''' hadde sin bakgrunn i distriktsfengselet som ble innredet i den nye rådstuen ved kirken i 1862. Etter fengselsloven av 1903, som trådte i kraft året etter, ble fengselet statlig og fikk navnet Moss hjelpefengsel. Omkring 1910 oppførte kommunen i tillegg en egen politiarrest med tre celler. Se også [[Politikammeret]].

Fengselet holdt til i kjelleren under det gamle politikammeret før det i 1968 kunne flyttes langt høyere opp, til sjette etasje i [[Kirkegata]] 14. Det ble Norges høyest beliggende fengsel. Her holdt det til frem til 2011, da Halden fengsel overtok ansvaret. Senere har fengselet stått tomt, delvis brukt som arkiv for Moss kommune.

'''Kilde:'''
*''[[Moss Bys Historie bind 1-3|Moss Bys Historie]]'', bind 3 (Moss 1994)
* Bengt Olimb, MKEiendom
* Moss Avis
* Kjell Henriksen: [https://www.mosshistorielag.no/informasjon/nyheter/vis/?T=Det%20gamle%20politikammeret&ID=63016&af=1& «Litt om det gamle politikammeret»], Moss Historielag

----
Skrevet av Elisabeth Vogt ([[EV]])

[[Kategori: Offentlig forvaltning]]

Politikammeret

2026-08-17T21:01:10Z

Arve Tomt Gundersen: Utvidet historien om den gamle rådstuen og rivingen i 1968

[[Fil:MBL_0261_Politistasjonen.png|200px|thumb|right| '''Politikammeret''' og Moss tingrett på Prins Christian Augusts plass 3 ble bygget i 2004. Vårt bilde er tatt fra Basartaket januar 2014. ''Fotograf: Bjørn Wisth'']]

'''Politistasjonen''' i Moss ligger i [[Prins Christian Augusts plass]] 3.Ved politireformen i 2002 ble Moss politidistrikt slått sammen med de øvrige politidistriktene i fylket til Østfold politidistrikt. Etter en ny reform i 2016 inngår Østfold (og Moss) i Østpolitidistrikt, som strekker seg fra Halden til Hurdal i Akershus.

Moss fikk opprettet et eget politiembete i 1875. Frem til 1936 var politiet kommunens ansvar, senere har det vært statens ansvar.

== Den gamle rådstuen og politikammeret ==
Etter [[Bybranner|bybrannen i 1858]] ble det oppført en ny rådstue ved kirken med lokaler for rett, arrest og kommunal virksomhet. Bygningen sto ferdig i 1862 og kostet, med uthus og gjerder, 10 200 spesidaler. [[Moss Sparebank]] bidro med 500 spesidaler og fikk lokaler i huset.

Etter fengselsloven av 1903 ble distriktsfengselet statlig og fikk navnet [[Moss hjelpefengsel]]. Omkring 1910 oppførte kommunen en politiarrest med tre celler. Da rådhuset flyttet til [[Moss rådhus|Breidablikk]] på [[Thorneløkka]] i 1921, overtok politiet hele den gamle rådstuen.

Planene om å rive bygningen vakte sterke protester i 1967 og 1968. Det kom forslag om å bruke den til blant annet kirkekontor, skolekapell eller kro, og flere ønsket en folkeavstemning. Bystyrets vedtak ble likevel stående, og bygningen ble revet i 1968. Politikammeret og fengselet flyttet til [[Kirkegata]] 14, den gang også kalt [[Samfunnshuset]].

Politistasjonen har ansvar for alt som skjer i kommunen, mens en etterforskningsenhet i Sarpsborg kan bidra i større saker. Fra 2014 flyttet også påtalemyndigheten fra Moss til Sarpsborg.

'''Kilder:'''
* Ib Kristiansen.
*''[[Moss Bys Historie bind 1-3|Moss Bys Historie]]'', bind 2 (Moss 1989)
*''[[Moss Bys Historie bind 1-3|Moss Bys Historie]]'', bind 3 (Moss 1994)
* ''Moss politidistrikt 1875 - 2018''
* Kjell Henriksen: [https://www.mosshistorielag.no/informasjon/nyheter/vis/?T=Det%20gamle%20politikammeret&ID=63016&af=1& «Litt om det gamle politikammeret»], Moss Historielag

----

Skrevet av Elisabeth Vogt ([[EV]])

<gallery widths="200px" heights="125px" perrow="3">

Fil:MBL_0454_Politistasjonen.png| '''Politistasjonen''' i Kirkegata 14 mellom 1968 og 2004. Politivakta holdt til i den nordøstlige delen nærmest. Politiet disponerte store deler av bygget til kontorer, med fengsel på toppen. ''Fotograf: Bjørn Wisth, 2014.''

Fil: MBL_0155_Politistasjonen.png|'''Den gamle politistasjonen''' ved Moss kirke ble først oppført som byens rådhus i 1862. Fra 1921 til bygget ble revet i 1968 disponerte politiet hele huset, med fengsel og luftegård. ''Bildekilde: postkort fra tidlig 1900-tall ; utgiver: Rolf Olsen.''

Fil:MBL_0178_Politikammeret.png| '''Politistasjonen ved kirken''' slik den så ut fra baksiden i 1967, med fengsel og luftegård. Året etter ble rådstuen fra 1862 revet og Politiet fikk sin arbeidsplass i Kirkegata 14. ''Foto: Moss Dagblads arkiv / Moss by- og industrimuseum. Fotograf: Bjørn Wisth''

</gallery>

[[Kategori: Offentlig forvaltning]]

Apotek Ørnen

2026-08-17T20:57:43Z

Arve Tomt Gundersen: La til bilde fra nedleggelsen i 1965

[[Fil:Apotek_Ornen.jpg|400px|thumb|right|'''Apotek Ørnen''' i [[Dronningens gate]] 14. ''Foto: Moss Historielag.'']]
'''Apotek Ørnen''' var Moss' andre apotek og holdt til i [[Dronningens gate]] 14. Apoteket ble vedtatt opprettet ved kongelig resolusjon 25. september 1886 og åpnet i 1888. Det var i drift frem til 1965.

Da spørsmålet om et nytt apotek ble reist i 1882, mente både magistraten, formannskapet og distriktslegen at byen ikke hadde behov for et medisinutsalg ved siden av [[Elefantapoteket]]. Medicinaldirektøren tok opp saken på nytt i 1885 og konkluderte med at Moss og omlandet hadde tilstrekkelig omsetning til to apotek.

Alf Trygve Blikstad (1901–1964) var apotekets siste innehaver. Etter hans død anbefalte Helsedirektoratet nedleggelse fordi gården var dårlig vedlikeholdt og lokalene ikke lenger kunne godkjennes til apotekdrift. Apotek Ørnen ble nedlagt 1. mars 1965, til tross for protester fra Norges Farmasøytiske Forening og Apotekerforeningen. Moss hadde da fortsatt Elefantapoteket og [[Apotek i Moss|Svaneapoteket]].

[[Fil:Apotek_Ornen_nedlagt_1965.jpg|500px|thumb|center|'''Apotek Ørnen''' ble nedlagt fra 1. mars 1965. ''Faksimile: Moss Avis, 25. februar 1965.'']]

Bygningen ble senere brukt til andre virksomheter, blant annet restauranten Queens Rotisserie i andre etasje. Under en ombygging i 1982 ble apotekets gamle glassmalerier ødelagt, selv om planen hadde vært å bevare dem.

== Kilde og videre lesning ==
* Arild Austad: [https://www.mosshistorielag.no/informasjon/nyheter/vis/?T=Apoteket%20%C3%98rnen&ID=62761&af=1& «Apoteket Ørnen»], Moss Historielag.

[[Kategori:Bedrifter]]

Fil:Apotek Ornen nedlagt 1965.jpg

2026-08-17T20:57:16Z

Arve Tomt Gundersen: Apotek Ørnen ble nedlagt fra 1. mars 1965. Faksimile: Moss Avis, 25. februar 1965.

== Beskrivelse ==
Apotek Ørnen ble nedlagt fra 1. mars 1965. Faksimile: Moss Avis, 25. februar 1965.

Apotek Ørnen

2026-08-17T20:56:41Z

Arve Tomt Gundersen: La til historisk bilde av Apotek Ørnen

[[Fil:Apotek_Ornen.jpg|400px|thumb|right|'''Apotek Ørnen''' i [[Dronningens gate]] 14. ''Foto: Moss Historielag.'']]
'''Apotek Ørnen''' var Moss' andre apotek og holdt til i [[Dronningens gate]] 14. Apoteket ble vedtatt opprettet ved kongelig resolusjon 25. september 1886 og åpnet i 1888. Det var i drift frem til 1965.

Da spørsmålet om et nytt apotek ble reist i 1882, mente både magistraten, formannskapet og distriktslegen at byen ikke hadde behov for et medisinutsalg ved siden av [[Elefantapoteket]]. Medicinaldirektøren tok opp saken på nytt i 1885 og konkluderte med at Moss og omlandet hadde tilstrekkelig omsetning til to apotek.

Alf Trygve Blikstad (1901–1964) var apotekets siste innehaver. Etter hans død anbefalte Helsedirektoratet nedleggelse fordi gården var dårlig vedlikeholdt og lokalene ikke lenger kunne godkjennes til apotekdrift. Apotek Ørnen ble nedlagt 1. mars 1965, til tross for protester fra Norges Farmasøytiske Forening og Apotekerforeningen. Moss hadde da fortsatt Elefantapoteket og [[Apotek i Moss|Svaneapoteket]].

Bygningen ble senere brukt til andre virksomheter, blant annet restauranten Queens Rotisserie i andre etasje. Under en ombygging i 1982 ble apotekets gamle glassmalerier ødelagt, selv om planen hadde vært å bevare dem.

== Kilde og videre lesning ==
* Arild Austad: [https://www.mosshistorielag.no/informasjon/nyheter/vis/?T=Apoteket%20%C3%98rnen&ID=62761&af=1& «Apoteket Ørnen»], Moss Historielag.

[[Kategori:Bedrifter]]

Fil:Apotek Ornen.jpg

2026-08-17T20:56:20Z

Arve Tomt Gundersen: Apotek Ørnen i Dronningens gate 14. Kilde: Moss Historielag.

== Beskrivelse ==
Apotek Ørnen i Dronningens gate 14. Kilde: Moss Historielag.

Dronningens gate

2026-08-17T20:54:07Z

Arve Tomt Gundersen: Lenket Apotek Ørnen til egen artikkel

[[Fil:Dronningensgt 1 - IMG 2011.jpg|200px|thumb|right|Dronningens gate 1 nyoppusset høsten 2020. Foto [[JK]].]]
[[Fil:MBL_0347_Dronningens_gate_1972.png|200px|thumb|right|'''Dronningens gate''' en fredelig sommerdag i 1972. ''Postkortmotiv / fotograf ukjent'']]

Bydel Sentrum, navnet ble bestemt i 1882 (tidligere navn: Enggaden). Gaten ble anlagt ved begynnelsen av 1800-tallet. Før det ble området betegnet som en bunnløs sump som det ikke gikk an å bygge på. Dronnongens gate gikk opprinnelig bare fra [[Vincents Buddes plass]] til [[Rådhusgata]], men den ble forlenget på skrå ned til [[Storgata]] i 1930-årene (Skrågata). Byens ''paradegate'' ble gågate fra [[Moss Hotel]] og nord-østover i begynnelsen av 1970-årene, som en av de førte gågatene i landet. Den ble opprustet med undervarme, skulpturer og benker i 2009.

Nr 21 er [[Moss Hotel]], nr 25 er [[Parkteatret]] kulturhus, nr 22 er [[Kirkeparken videregående skole]], nr 24 er [[Moss kirke]]. I nr 1 holdt firmaet Andersen & Bang til fra 1861 til 1970-årene.(se bildet under). I nr 3 lå Reinsch Hotell fra 1858-96, da det ble solgt og drevet videre som Madame Arnesens Hotell fram til 1930-årene. Hotellet hadde gjester fra hele Europa og var bl a kjent for sitt enorme tuntre som vokste gjennom terrassen. Nr 4 ble oppført i 1880-årene, den ble kalt farver Hansens gård og er fortsatt i familiens eie. Nr 16 ble oppført som Frimenighetens bedehus (Losjen) i 1876 og ble revet i 1970-årene. Nr 25 var [[Krusegården]] fra 1765, den ble revet i 1938 da [[Parkteatret]] ble bygget.

== Skrågata og Parkteatret ==
Da [[Parkgården]] ble oppført i 1934, ble det åpnet en ny diagonal gateforbindelse ned mot krysset mellom [[Fleischers gate]] og [[Storgata]]. Gatestumpen ble kjent på folkemunne som «Skrågata». Det ble utlyst en navnekonkurranse, men veien ble i stedet innlemmet som en forlengelse av Dronningens gate.

På tomta ved nummer 25 lå den gamle [[Krusegården]], tidligere kalt Fiskertomta og Poppegården. Gården ble revet i 1938, og [[Parkteatret]] åpnet året etter som byens nye, moderne kino.

I 1963 ble gaten fra Moss Hotel til Dronningens gate 1 gågate i forbindelse med julehandelen, og ordningen ble permanent et år senere.

Ved krysset med [[Kirkegata]] ligger det nordre hjørnet av [[Kirkeparken]]. Stedet har vært del av byens første kirkegård, hatt sprøytehus og flere kiosker og har siden 1949 vært minnested for de falne under andre verdenskrig.

<gallery widths="185px" heights="125px" perrow="4">
Fil:MBL_0565_Dronningens_gate_1.png|'''Dronningens gate 1''' øverst t.h. i gågata mot Vincents Buddes plass ble reist i 1956. Her i 2014-utgave med banken Nordea på hjørnet. ''Fotograf: Bjørn Wisth''
Fil:MBL_0573_Dronningens_gate.png|Stille i gågata '''Dronningens gate''' en søndag i mars 2014. ''Fotograf: Bjørn Wisth''
Fil:MBL_0574_Dronningens_gate.png|Øverste del av '''Dronningens gate''' med nr1 til høyre og nr 4, 6, 8 og 10 nedover til venstre. ''Fotograf: Bjørn Wisth, 2014.''
Fil:MBL_0439_Dronningens_gate.png|'''Dronningens gate''' foran Parkteatret en snøfri februardag 2014. ''Fotograf: Bjørn Wisth''
Fil:MBL_0607_Dronningens_gate.png|Gågata '''Dronningens gate''' i mars 2014. Til høyre nr 11 og 13 som tilhører Amfisenteret. Til venstre: Kronprinsens gate 6 og Dronningens gate nr 16. ''Fotograf: Bjørn Wisth''
Fil:MBL_0321_Dronningens_gate.png|'''Dronningens gate''' sett nordøstover på tidlig 1900-tall, før Moss Hotel i 1913 fikk bygget på en tredje etasje med sitt karakteristiske hjørnetårn ved den kryssende Kirkegata. ''Postkortutgiver: Rolf Olsen bokhandel / fotograf ukjent''
Fil:MBL_0483_Dronningens_gate.png|'''Dronningens gate''' 2014, omtrent samme sted som til venstre. ''Fotograf: Bjørn Wisth''
Fil:MBL_0468_Rådhusgata.png|Ble til '''Rådhusgata'''. Samme sted som nedenfor cirka 100 år seinere (2014). Rådhusgata på venstre side av Parkgården går tvers gjennom det som var parkområdet på Thorneløkka, mens Dronningens gate ble forlenget på høyre side (Skrågata) ned til Storgata. ''Fotograf: Bjørn Wisth''
Fil:MBL_0323_Dronningens_gate.png|'''Dronningens gate''' , postkort cirka 1904, med butikken og firmaet Andersen & Bang der Dronningens gate 1 med bl a Nordea-banken holder til i dag (2014). ''Postkortmotiv / fotograf ukjent''
Fil:MBL_0324_Dronningens_gate.png|'''Dronningens gate''' ca. 1900. I 1953 ble den gamle Bang-gården revet, og tre år senere åpnet Andersen & Bang Eft. i nye moderne lokaler i 1. etasje til Dronningens gate 1. ''Postkortmotiv / fotograf ukjent''
Fil:MBL_0322_Dronningens_gate.png|'''Dronningens gate''' rett etter 1900. Vi ser kjente forretninger som Frisenfeldt til venstre og gullsmed Bøhm på høyre side. ''Postkortmotiv / fotograf ukjent''
Fil:MBL_0463_Dronningens_gate_Rådhusgata.png| '''Selandergården''' ved Kirkeparken på hjørnet av Dronningens gate og Fleichers gate ble påbegynt i 1880-årene som et "Avholdsfolkets Hus". Pengemangel gjorde at bare grunnmuren ble bygget. Lærer Seland kjøpte tomten og bygget gården ferdig med seks leiligheter. Postkontoret hadde sine kontorer der fra 1890-årene til 1937. I 2014 holder bl.a. Stordahl Musikk til i bygget. I bakgrunnen skimtes porten inn til Thorneløkka og Petersons pakkhus. Nå i 2014 er dette Rådhusgata, det trekantede funkisbygget Parkgården ble bygget i 1930-årene der plankegjerdet er. ''Bildekilde: Moss som den var, J.H. Vogt''
</gallery>

<div style="clear:both;"></div>

== Gatebildet omkring 1902 ==
[[Fil:Dronningens gate 1902.png|mini|høyre|Dronningens gate omkring 1902. Postkort utgitt av Anna Morthensen.]]
Et postkort fra omkring 1902 viser Dronningens gate før automobilene kom til byen. Gaten var brosteinslagt og forretningene hadde store trappepartier mot de brede fortauene. På venstre side lå blant annet Moss Glasmagazin i nummer 13, Søren Kures forretning og [[Olsen, Erikka|Erikka Olsens manufaktur]] ved den tidligere Prinsens gate. På motsatt side lå blant annet Thodberggården, [[Apotek Ørnen]] og Ulsteens gård. Flere av bygningene ble senere revet eller innlemmet i dagens Amfi-anlegg.

'''Videre lesning:'''
* [https://mossehistorien.no/bildebeskrivelser «Bildebeskrivelser» på Mossehistorien]
* [https://mossehistorien.no/erikka-olsen «Erikka Olsen» på Mossehistorien]
* [https://mossehistorien.no/fra-fiskertomta-til-parkteateret «Fra Fiskertomta til Parkteateret» på Mossehistorien]

<div style="clear:both;"></div>

----
Artikkelen er skrevet av: Jørgen Ludvigsen ([[JL]])

[[Kategori: Gater, veier og stier]]

Apotek i Moss

2026-08-17T20:53:51Z

Arve Tomt Gundersen: Lenket Apotek Ørnen til egen artikkel

'''Apotek''' har man hatt i Moss i flere hundre år. Det første apoteket, Elephantapotheket, ble opprettet allerede i 1736, som en filial av Fredrikstads apotek. Først i 1775 ble det et selvstendig apotek. Apotekere som Finch og Logn er kjent fra byens eldre historie.

På 1900-tallet hadde byen tre kjente apotek, nemlig Elefantapoteket, som lå i [[Kongens gate]] 22, [[Apotek Ørnen]] (fra 1886), som lå i [[Dronningens gate]] 14 og stengte i februar 1965, og Svaneapoteket, (fra 1922)som først lå i [[Storgata]] 16, senere i [[Dronningens gate]] 27.

Ingen av apotekene eksisterer på opprinnelig adresse i 2014, ingen av dem har beholdt navnet. Likevel er Elefantapotekets symbol, elefanten, bevart på fasaden i [[Kongens gate]] 22. I vår tid er alle apotekene i Moss drevet av kjedebutikker som Boots og Apotek 1.

----
Artikkelen er skrevet av: Jørgen Ludvigsen ([[JL]])

[[Kategori: Bedrifter]]

Apotek Ørnen

2026-08-17T20:53:39Z

Arve Tomt Gundersen: Ny kort artikkel om Apotek Ørnen

'''Apotek Ørnen''' var Moss' andre apotek og holdt til i [[Dronningens gate]] 14. Apoteket ble vedtatt opprettet ved kongelig resolusjon 25. september 1886 og åpnet i 1888. Det var i drift frem til 1965.

Da spørsmålet om et nytt apotek ble reist i 1882, mente både magistraten, formannskapet og distriktslegen at byen ikke hadde behov for et medisinutsalg ved siden av [[Elefantapoteket]]. Medicinaldirektøren tok opp saken på nytt i 1885 og konkluderte med at Moss og omlandet hadde tilstrekkelig omsetning til to apotek.

Alf Trygve Blikstad (1901–1964) var apotekets siste innehaver. Etter hans død anbefalte Helsedirektoratet nedleggelse fordi gården var dårlig vedlikeholdt og lokalene ikke lenger kunne godkjennes til apotekdrift. Apotek Ørnen ble nedlagt 1. mars 1965, til tross for protester fra Norges Farmasøytiske Forening og Apotekerforeningen. Moss hadde da fortsatt Elefantapoteket og [[Apotek i Moss|Svaneapoteket]].

Bygningen ble senere brukt til andre virksomheter, blant annet restauranten Queens Rotisserie i andre etasje. Under en ombygging i 1982 ble apotekets gamle glassmalerier ødelagt, selv om planen hadde vært å bevare dem.

== Kilde og videre lesning ==
* Arild Austad: [https://www.mosshistorielag.no/informasjon/nyheter/vis/?T=Apoteket%20%C3%98rnen&ID=62761&af=1& «Apoteket Ørnen»], Moss Historielag.

[[Kategori:Bedrifter]]

Ålen i Mossefossen

2026-08-17T20:50:34Z

Arve Tomt Gundersen: Supplerte historikken om ålefiske, damanlegg og Lilleelv

[[Fil:Lilleelv.png|miniatyr|høyre|Lilleelv i Mossefossen. Foto: Nils Ellefsen.]]

'''Ålen i Mossefossen''' har gjennom flere hundre år vært både en naturressurs og en del av byens industrihistorie. Ål ble fanget i [[Mossefossen]] på sin vandring mellom [[Vansjø]] og havet, blant annet i ålekar som tilhørte lokale møller.

Ålefisket kunne gi store fangster. I 1896 ble det tatt omkring 300 kilo ål på én natt i ålekaret til Bredal & Wolds mølle. Mølleeier Thorvald Røstad eksporterte senere ål til Danmark og kjøpte i 1904 inn 60 000 åleyngel for å styrke bestanden i Vansjø. Året etter ble det fanget en ål i Mossefossen som var over én meter lang og veide tre kilo.

Den europeiske ålen fødes i Sargassohavet. Larvene driver med Golfstrømmen mot Europa, og mange av de unge ålene vandrer opp elver og bekker til innsjøer som Vansjø. Der vokser de opp før de som voksne blankål vender tilbake til havet for å gyte.

I juli 1902 bygde fiskeriforskeren Hartvig Huitfeldt-Kaas det som regnes som Norges første åletrapp i Mossefossen. Anlegget besto av to renner av tre, foret med småstein og lyngkvister. Åleyngelen ble samlet i kasser, løftet over fossen og fordelt videre i Vansjøvassdraget. Forsøket ble gjennomført med hjelp fra [[Peterson|M. Peterson & Søn]] og mølleeier Thorvald Røstad.

Vassdragsregulering, dammer og kraftutbygging gjorde etter hvert vandringen vanskeligere. Flyttingen av dammen til Klova ovenfor Mossefossen i 1943 bidro til at bestanden gikk tydelig tilbake etter krigen. De terrasserte vannspeilene i [[Lilleelv]], sideløpet som renner under biblioteket i Møllebyen, ble anlagt på 1980-tallet for å gjøre det lettere for ålen å komme opp fra Mossesundet. Ål vandrer fortsatt opp Mossefossen gjennom ålelederne og videre mot Vansjø, men i langt mindre antall enn tidligere. Oppvandringen er registrert årlig siden 2013. Europeisk ål er i dag en sterkt truet og fredet art.

== Se også ==
* [[Lilleelv]]
* [[Mossefossen]]
* [[Vansjø]]
* [[Peterson|M. Peterson & Søn]]

== Kilde og videre lesning ==
* Frans-Arne H. Stylegar: [https://www.mosshistorielag.no/informasjon/nyheter/vis/?T=%C3%85len%20i%20fossen&ID=62782&af=1& «Ålen i Mossefossen og Norges første åletrapp»], Moss Historielag, publisert 18. februar 2022.

[[Kategori:Biologi]]
[[Kategori:Historie]]

Hagen, Svein «Star»

2026-08-17T20:48:01Z

Arve Tomt Gundersen: La til bilde fra vannnummeret i 1982

[[Fil:Star_Hagen_1981.png|300px|thumb|right|'''Svein «Star» Hagen''' i 1981. ''Foto: Moss Historielag.'']]
'''Svein «Star» Hagen''' (7. november 1951–1. oktober 2014) var en mossing kjent som gjøgler, tryllekunstner, fakir, sverd- og flammesluker. Han vokste opp i Gimle-området, gikk på [[Hoppern skole]] og arbeidet en tid ved [[TrioVing]].

Hagen ble særlig kjent for sine forsøk på å «gå på vannet» i [[Kanalen]]. Det første forsøket skal ha funnet sted under [[Kanalbrua]] i 1968. Sommeren 1982 samlet et nytt varslet forsøk omkring 4 000 tilskuere. Opptrinnet ble avbrutt, men noen uker senere demonstrerte Hagen nummeret på en grunne ved [[Jeløy]].

[[Fil:Star_Hagen_gaar_paa_vannet.png|600px|thumb|center|'''Star Hagen''' demonstrerer sitt vannnummer ved Jeløya i 1982. ''Foto: Moss Historielag.'']]

Han opptrådte også som visesanger og amatørskuespiller. I 1983 vakte han oppsikt ved å sluke et stort stålspett foran Slottet i Oslo, og i 1993 opptrådte han med brennende kuler og fakler i gågata i Moss. Star Hagen ble en kjent del av bybildet og regnes blant byens originaler.

== Kilde ==
* [https://www.mosshistorielag.no/informasjon/nyheter/vis/?T=Star%20Hagen%20%E2%80%93%20mannen%20som%20ville%20g%C3%A5%20p%C3%A5%20vannet&ID=62759&af=1& Moss Historielag: «Star Hagen – mannen som ville gå på vannet»]

[[Kategori:Personer]]

Fil:Star Hagen gaar paa vannet.png

2026-08-17T20:47:20Z

Arve Tomt Gundersen: Svein «Star» Hagen demonstrerer sitt vannnummer ved Jeløya i 1982. Kilde: Moss Historielag.

== Beskrivelse ==
Svein «Star» Hagen demonstrerer sitt vannnummer ved Jeløya i 1982. Kilde: Moss Historielag.