Moss byleksikon - Brukerbidrag [nb]

Da Momme Peterson kom til Moss

2025-12-09T12:08:29Z

Arve Tomt Gundersen:

== Da Momme Peterson kom til Moss ==
[[Fil:Momme.png|400px|Momme Peterson.]]
 Vi reiser tilbake til året 1793. Bryggerimester Johan Gude hadde utlyst en stilling til sine forrentingsvenner i Flensborg, Danmark. Han ønsket en pålitelig brennerimester. Momme Peterson, bare 22 år gammel, ble valgt. 
Og han reiste så til Norge og Moss. Her møtte han stedet som hadde får kjøbstadstatus i 1720. 

Moss lå under Smaalenenes Amt. Det som senere ble Østfold og i dag en del av storfylket Viken. Moss hadde egen fogd og tollsted på denne tiden. Det bodde rundt 1400 mennesker i den lille byen. 
I tillegg bodde rundt 300 på verket og det var bebyggelse på Raet (området rundt Klostergata). Rundt 200 matrikulerte eiendommene var oppført i byen. Og etter tidens forhold var det «en stor Deel anseelige Bygninger, smukt malede» 

Byen var kanskje ikke den største i landet. Men den var absolutt en av de travleste. Det skyldtes ganske konkrete årsaker til dette. For det første gikk kongeveien tvers igjennom byen. 
Dette var hovedfartsåren over land mellom Danmark, Sverige og hovedstaden i Norge. Den neste årsaken var at Moss som oftest hadde isfri havn om vinteren. Utenom de årene med virkelig streng kulde. 
Da frøs hele Oslofjorden. I tillegg hadde byen en stor foss. En nærmes uendelig kilde for drivkraft. Noen kanal var ennå ikke gravd, og kystlinjen besto av østre og vestre Værlesand. 
Midt i mellom var Værlestranden. En del av dette er Sjøbadet i dag. 

[[Fil:Vaerlen_1733.png|600px|Slik Værlen så ut i 1733. Foreviget da Kong Christian IV hadde ankret opp og var på vei ut av bukta.]]
 
Byen hadde et magistrat, en rådmann som i tillegg fungerte som byfogd, byskriver, politimester og auksjonsdirektør. Den «kongelige Toldprocureur for Christiania, Holmestrand, Mos, Tønsberg, Drammen og Drøbak». 
Hadde hovedkontor i byen med 15 mann over «Tolderes og Consumptionens riktige Ærleggelse». Ladestedene Soon, Krogstad og Larkollen var underlagt Moss tolldistrikt. 
Byen hadde et frivillig «Bevæpnet Compagnie» på 100 mann. Byfogd var Conrad Brandt (1794–1805). 

Ellers hadde byen egen sogneprest, en apoteker og en kongelig postmester. Hver onsdag ettermiddag, torsdag ettermiddag og søndag morgen kom det ukentlig post fra København, Christiania, Bergen og Trondheim. 
 
[[Fil:Moss_trekirke_1700.png|600px|Den gamle trekirken midt i byen før torget og senere bebyggelse.]]
 
En gammel trekirke var plassert midt i byen. Mellom den øvre gade (Kongens gate) og den nedre gade (Storgata) var det ganske flatt og «en næsten bunnløs sump som ikke kunde bebygges». 
(Omtrent hele området til Amfi i dag). Kirken hadde et skjønt tårn, og var meget smuk både inn- og utvendig. En gang i året, i august var det et stort «trende dages kveg- og kramvaremarked». 
på kirketorvet. Festingen ble etterhvert så preget av fyll og bråk at de måtte legge ned markedet. 

Byen hadde også opprettet en forening «til at holde til deres Fornøyelse en ordentlig Concert og Klub». En slags festkomité for hele byen. «Moss Klub- og Balselskap» var etablert i 1791. 
 
[[Fil:Verket_Fossen.png|600px|Boligene på Verket og fossen slik området fremsto rundt 1800.]]
 
Boligene på Verket så omtrent like ut den gangen som i dag. Forskjellen var overgangen over Fossen. Der Storebro er i dag har det alltid vært en overgang. 
Og nedover fossen har det vært et titalls andre overganger da det der i dag er bibliotek og bymuseum var fullt av sagbruk og møller som den gangen var midt i fossen. 
Like før hovedgården (Konvensjonsgården) gikk det en stor tømmerrenne over veien og ned på jernverket. Renna ga fra seg mye støy og det plasket stadig vann ut av den. 
Mang en hest og kusk har ridd nervøst under denne. Og sto du nede på sletta der vi i dag finner Dronningens gate kunne man se hustak stablet hulter til bulter og tett i tett nedover langs Fossen. 

Byen hadde tømmer- og mølleindustri. Ved siden av dette var det en klesfabrikk, et farveri, en tobakksfabrikk og flere brennevinsbrennerier. I tillegg var det jernverket. 
 
[[Fil:Lorentzen_Moss.png|600px|Christian August Lorentzens maleri av Moss fra samme periode.]]
 
Det samme året malte den danske kunstneren Christian August Lorentzen et bilde av Moss. Som vi ser, er det jorder der Værla burde vært. Men det var vanlig at kunstnere på besøk, laget en skisse og utførte selve verket mye senere. 
Da var det viktig å huske alle detaljer. Noe Lorentzen bommet på her. 

Blant byens stormenn var det navn som Johan Gude og Bernt Anker. Deres formue var visstnok på en «tønne gull» i året. Andre navn var Vogt, Gerner og Tyrholm. 
Det skulle ikke ta lang tid før Momme hentet seg en kone i hjemlandet og så muligheter i denne lille byen. Men det, får bli til en annen historie. 
Momme Peterson er forfar til Petersonfamilien som senere skulle bli kjent for M. Peterson & Søn. En av byens største hjørnestensfabrikker som ble lagt ned etter konkurs i 2012. 
Fabrikkområdet er på vei til å bli byens nyeste og mest moderne bydel. 
 
[[Fil:M peterson.png|600px|Foto: Johan Rynnås]]

Da Momme Peterson kom til Moss

2025-12-09T12:05:15Z

Arve Tomt Gundersen:

== Da Momme Peterson kom til Moss ==
[[Fil:Momme.png|600px|Momme Peterson.]]
 Vi reiser tilbake til året 1793. Bryggerimester Johan Gude hadde utlyst en stilling til sine forrentingsvenner i Flensborg, Danmark. Han ønsket en pålitelig brennerimester. Momme Peterson, bare 22 år gammel, ble valgt. 
Og han reiste så til Norge og Moss. Her møtte han stedet som hadde får kjøbstadstatus i 1720. 

Moss lå under Smaalenenes Amt. Det som senere ble Østfold og i dag en del av storfylket Viken. Moss hadde egen fogd og tollsted på denne tiden. Det bodde rundt 1400 mennesker i den lille byen. 
I tillegg bodde rundt 300 på verket og det var bebyggelse på Raet (området rundt Klostergata). Rundt 200 matrikulerte eiendommene var oppført i byen. Og etter tidens forhold var det «en stor Deel anseelige Bygninger, smukt malede» 

Byen var kanskje ikke den største i landet. Men den var absolutt en av de travleste. Det skyldtes ganske konkrete årsaker til dette. For det første gikk kongeveien tvers igjennom byen. 
Dette var hovedfartsåren over land mellom Danmark, Sverige og hovedstaden i Norge. Den neste årsaken var at Moss som oftest hadde isfri havn om vinteren. Utenom de årene med virkelig streng kulde. 
Da frøs hele Oslofjorden. I tillegg hadde byen en stor foss. En nærmes uendelig kilde for drivkraft. Noen kanal var ennå ikke gravd, og kystlinjen besto av østre og vestre Værlesand. 
Midt i mellom var Værlestranden. En del av dette er Sjøbadet i dag. 

[[Fil:Vaerlen_1733.png|600px|Slik Værlen så ut i 1733. Foreviget da Kong Christian IV hadde ankret opp og var på vei ut av bukta.]]
 
Byen hadde et magistrat, en rådmann som i tillegg fungerte som byfogd, byskriver, politimester og auksjonsdirektør. Den «kongelige Toldprocureur for Christiania, Holmestrand, Mos, Tønsberg, Drammen og Drøbak». 
Hadde hovedkontor i byen med 15 mann over «Tolderes og Consumptionens riktige Ærleggelse». Ladestedene Soon, Krogstad og Larkollen var underlagt Moss tolldistrikt. 
Byen hadde et frivillig «Bevæpnet Compagnie» på 100 mann. Byfogd var Conrad Brandt (1794–1805). 

Ellers hadde byen egen sogneprest, en apoteker og en kongelig postmester. Hver onsdag ettermiddag, torsdag ettermiddag og søndag morgen kom det ukentlig post fra København, Christiania, Bergen og Trondheim. 
 
[[Fil:Moss_trekirke_1700.png|600px|Den gamle trekirken midt i byen før torget og senere bebyggelse.]]
 
En gammel trekirke var plassert midt i byen. Mellom den øvre gade (Kongens gate) og den nedre gade (Storgata) var det ganske flatt og «en næsten bunnløs sump som ikke kunde bebygges». 
(Omtrent hele området til Amfi i dag). Kirken hadde et skjønt tårn, og var meget smuk både inn- og utvendig. En gang i året, i august var det et stort «trende dages kveg- og kramvaremarked». 
på kirketorvet. Festingen ble etterhvert så preget av fyll og bråk at de måtte legge ned markedet. 

Byen hadde også opprettet en forening «til at holde til deres Fornøyelse en ordentlig Concert og Klub». En slags festkomité for hele byen. «Moss Klub- og Balselskap» var etablert i 1791. 
 
[[Fil:Verket_Fossen.png|600px|Boligene på Verket og fossen slik området fremsto rundt 1800.]]
 
Boligene på Verket så omtrent like ut den gangen som i dag. Forskjellen var overgangen over Fossen. Der Storebro er i dag har det alltid vært en overgang. 
Og nedover fossen har det vært et titalls andre overganger da det der i dag er bibliotek og bymuseum var fullt av sagbruk og møller som den gangen var midt i fossen. 
Like før hovedgården (Konvensjonsgården) gikk det en stor tømmerrenne over veien og ned på jernverket. Renna ga fra seg mye støy og det plasket stadig vann ut av den. 
Mang en hest og kusk har ridd nervøst under denne. Og sto du nede på sletta der vi i dag finner Dronningens gate kunne man se hustak stablet hulter til bulter og tett i tett nedover langs Fossen. 

Byen hadde tømmer- og mølleindustri. Ved siden av dette var det en klesfabrikk, et farveri, en tobakksfabrikk og flere brennevinsbrennerier. I tillegg var det jernverket. 
 
[[Fil:Lorentzen_Moss.png|600px|Christian August Lorentzens maleri av Moss fra samme periode.]]
 
Det samme året malte den danske kunstneren Christian August Lorentzen et bilde av Moss. Som vi ser, er det jorder der Værla burde vært. Men det var vanlig at kunstnere på besøk, laget en skisse og utførte selve verket mye senere. 
Da var det viktig å huske alle detaljer. Noe Lorentzen bommet på her. 

Blant byens stormenn var det navn som Johan Gude og Bernt Anker. Deres formue var visstnok på en «tønne gull» i året. Andre navn var Vogt, Gerner og Tyrholm. 
Det skulle ikke ta lang tid før Momme hentet seg en kone i hjemlandet og så muligheter i denne lille byen. Men det, får bli til en annen historie. 
Momme Peterson er forfar til Petersonfamilien som senere skulle bli kjent for M. Peterson & Søn. En av byens største hjørnestensfabrikker som ble lagt ned etter konkurs i 2012. 
Fabrikkområdet er på vei til å bli byens nyeste og mest moderne bydel. 
 
[[Fil:M peterson.png|600px|Foto: Johan Rynnås]]

Da Momme Peterson kom til Moss

2025-12-09T12:04:58Z

Arve Tomt Gundersen:

== Da Momme Peterson kom til Moss ==
[[Fil:Momme.png|600px|Momme Peterson.]]
 Vi reiser tilbake til året 1793. Bryggerimester Johan Gude hadde utlyst en stilling til sine forrentingsvenner i Flensborg, Danmark. Han ønsket en pålitelig brennerimester. Momme Peterson, bare 22 år gammel, ble valgt. 
Og han reiste så til Norge og Moss. Her møtte han stedet som hadde får kjøbstadstatus i 1720. 

Moss lå under Smaalenenes Amt. Det som senere ble Østfold og i dag en del av storfylket Viken. Moss hadde egen fogd og tollsted på denne tiden. Det bodde rundt 1400 mennesker i den lille byen. 
I tillegg bodde rundt 300 på verket og det var bebyggelse på Raet (området rundt Klostergata). Rundt 200 matrikulerte eiendommene var oppført i byen. Og etter tidens forhold var det «en stor Deel anseelige Bygninger, smukt malede» 

Byen var kanskje ikke den største i landet. Men den var absolutt en av de travleste. Det skyldtes ganske konkrete årsaker til dette. For det første gikk kongeveien tvers igjennom byen. 
Dette var hovedfartsåren over land mellom Danmark, Sverige og hovedstaden i Norge. Den neste årsaken var at Moss som oftest hadde isfri havn om vinteren. Utenom de årene med virkelig streng kulde. 
Da frøs hele Oslofjorden. I tillegg hadde byen en stor foss. En nærmes uendelig kilde for drivkraft. Noen kanal var ennå ikke gravd, og kystlinjen besto av østre og vestre Værlesand. 
Midt i mellom var Værlestranden. En del av dette er Sjøbadet i dag. 

[[Fil:Vaerlen_1733.png|600px|Slik Værlen så ut i 1733. Foreviget da Kong Christian IV hadde ankret opp og var på vei ut av bukta.]]
 
Byen hadde et magistrat, en rådmann som i tillegg fungerte som byfogd, byskriver, politimester og auksjonsdirektør. Den «kongelige Toldprocureur for Christiania, Holmestrand, Mos, Tønsberg, Drammen og Drøbak». 
Hadde hovedkontor i byen med 15 mann over «Tolderes og Consumptionens riktige Ærleggelse». Ladestedene Soon, Krogstad og Larkollen var underlagt Moss tolldistrikt. 
Byen hadde et frivillig «Bevæpnet Compagnie» på 100 mann. Byfogd var Conrad Brandt (1794–1805). 

Ellers hadde byen egen sogneprest, en apoteker og en kongelig postmester. Hver onsdag ettermiddag, torsdag ettermiddag og søndag morgen kom det ukentlig post fra København, Christiania, Bergen og Trondheim. 
 
[[Fil:Moss_trekirke_1700.png|600px|Den gamle trekirken midt i byen før torget og senere bebyggelse.]]
 
En gammel trekirke var plassert midt i byen. Mellom den øvre gade (Kongens gate) og den nedre gade (Storgata) var det ganske flatt og «en næsten bunnløs sump som ikke kunde bebygges». 
(Omtrent hele området til Amfi i dag). Kirken hadde et skjønt tårn, og var meget smuk både inn- og utvendig. En gang i året, i august var det et stort «trende dages kveg- og kramvaremarked». 
på kirketorvet. Festingen ble etterhvert så preget av fyll og bråk at de måtte legge ned markedet. 

Byen hadde også opprettet en forening «til at holde til deres Fornøyelse en ordentlig Concert og Klub». En slags festkomité for hele byen. «Moss Klub- og Balselskap» var etablert i 1791. 
 
[[Fil:Verket_Fossen.png|600px|Boligene på Verket og fossen slik området fremsto rundt 1800.]]
 
Boligene på Verket så omtrent like ut den gangen som i dag. Forskjellen var overgangen over Fossen. Der Storebro er i dag har det alltid vært en overgang. 
Og nedover fossen har det vært et titalls andre overganger da det der i dag er bibliotek og bymuseum var fullt av sagbruk og møller som den gangen var midt i fossen. 
Like før hovedgården (Konvensjonsgården) gikk det en stor tømmerrenne over veien og ned på jernverket. Renna ga fra seg mye støy og det plasket stadig vann ut av den. 
Mang en hest og kusk har ridd nervøst under denne. Og sto du nede på sletta der vi i dag finner Dronningens gate kunne man se hustak stablet hulter til bulter og tett i tett nedover langs Fossen. 

Byen hadde tømmer- og mølleindustri. Ved siden av dette var det en klesfabrikk, et farveri, en tobakksfabrikk og flere brennevinsbrennerier. I tillegg var det jernverket. 
 
[[Fil:Lorentzen_Moss.png|600px|Christian August Lorentzens maleri av Moss fra samme periode.]]
 
Det samme året malte den danske kunstneren Christian August Lorentzen et bilde av Moss. Som vi ser, er det jorder der Værla burde vært. Men det var vanlig at kunstnere på besøk, laget en skisse og utførte selve verket mye senere. 
Da var det viktig å huske alle detaljer. Noe Lorentzen bommet på her. 

Blant byens stormenn var det navn som Johan Gude og Bernt Anker. Deres formue var visstnok på en «tønne gull» i året. Andre navn var Vogt, Gerner og Tyrholm. 
Det skulle ikke ta lang tid før Momme hentet seg en kone i hjemlandet og så muligheter i denne lille byen. Men det, får bli til en annen historie. 
Momme Peterson er forfar til Petersonfamilien som senere skulle bli kjent for M. Peterson & Søn. En av byens største hjørnestensfabrikker som ble lagt ned etter konkurs i 2012. 
Fabrikkområdet er på vei til å bli byens nyeste og mest moderne bydel. 
 
[[Fil:M peterson.png|600px|Foto: Johan Rynnås]]

Da Momme Peterson kom til Moss

2025-12-09T12:04:28Z

Arve Tomt Gundersen:

== Da Momme Peterson kom til Moss ==
[[Fil:Momme.png|600px|Momme Peterson.]]
 Vi reiser tilbake til året 1793. Bryggerimester Johan Gude hadde utlyst en stilling til sine forrentingsvenner i Flensborg, Danmark. Han ønsket en pålitelig brennerimester. Momme Peterson, bare 22 år gammel, ble valgt. 
Og han reiste så til Norge og Moss. Her møtte han stedet som hadde får kjøbstadstatus i 1720. 

Moss lå under Smaalenenes Amt. Det som senere ble Østfold og i dag en del av storfylket Viken. Moss hadde egen fogd og tollsted på denne tiden. Det bodde rundt 1400 mennesker i den lille byen. 
I tillegg bodde rundt 300 på verket og det var bebyggelse på Raet (området rundt Klostergata). Rundt 200 matrikulerte eiendommene var oppført i byen. Og etter tidens forhold var det «en stor Deel anseelige Bygninger, smukt malede» 

Byen var kanskje ikke den største i landet. Men den var absolutt en av de travleste. Det skyldtes ganske konkrete årsaker til dette. For det første gikk kongeveien tvers igjennom byen. 
Dette var hovedfartsåren over land mellom Danmark, Sverige og hovedstaden i Norge. Den neste årsaken var at Moss som oftest hadde isfri havn om vinteren. Utenom de årene med virkelig streng kulde. 
Da frøs hele Oslofjorden. I tillegg hadde byen en stor foss. En nærmes uendelig kilde for drivkraft. Noen kanal var ennå ikke gravd, og kystlinjen besto av østre og vestre Værlesand. 
Midt i mellom var Værlestranden. En del av dette er Sjøbadet i dag. 

[[Fil:Vaerlen_1733.png|600px|Slik Værlen så ut i 1733. Foreviget da Kong Christian IV hadde ankret opp og var på vei ut av bukta.]]
 
Byen hadde et magistrat, en rådmann som i tillegg fungerte som byfogd, byskriver, politimester og auksjonsdirektør. Den «kongelige Toldprocureur for Christiania, Holmestrand, Mos, Tønsberg, Drammen og Drøbak». 
Hadde hovedkontor i byen med 15 mann over «Tolderes og Consumptionens riktige Ærleggelse». Ladestedene Soon, Krogstad og Larkollen var underlagt Moss tolldistrikt. 
Byen hadde et frivillig «Bevæpnet Compagnie» på 100 mann. Byfogd var Conrad Brandt (1794–1805). 

Ellers hadde byen egen sogneprest, en apoteker og en kongelig postmester. Hver onsdag ettermiddag, torsdag ettermiddag og søndag morgen kom det ukentlig post fra København, Christiania, Bergen og Trondheim. 
 
[[Fil:Moss_trekirke_1700.png|600px|Den gamle trekirken midt i byen før torget og senere bebyggelse.]]
 
En gammel trekirke var plassert midt i byen. Mellom den øvre gade (Kongens gate) og den nedre gade (Storgata) var det ganske flatt og «en næsten bunnløs sump som ikke kunde bebygges». 
(Omtrent hele området til Amfi i dag). Kirken hadde et skjønt tårn, og var meget smuk både inn- og utvendig. En gang i året, i august var det et stort «trende dages kveg- og kramvaremarked». 
på kirketorvet. Festingen ble etterhvert så preget av fyll og bråk at de måtte legge ned markedet. 

Byen hadde også opprettet en forening «til at holde til deres Fornøyelse en ordentlig Concert og Klub». En slags festkomité for hele byen. «Moss Klub- og Balselskap» var etablert i 1791. 
 
[[Fil:Verket_Fossen.png|600px|Boligene på Verket og fossen slik området fremsto rundt 1800.]]
 
Boligene på Verket så omtrent like ut den gangen som i dag. Forskjellen var overgangen over Fossen. Der Storebro er i dag har det alltid vært en overgang. 
Og nedover fossen har det vært et titalls andre overganger da det der i dag er bibliotek og bymuseum var fullt av sagbruk og møller som den gangen var midt i fossen. 
Like før hovedgården (Konvensjonsgården) gikk det en stor tømmerrenne over veien og ned på jernverket. Renna ga fra seg mye støy og det plasket stadig vann ut av den. 
Mang en hest og kusk har ridd nervøst under denne. Og sto du nede på sletta der vi i dag finner Dronningens gate kunne man se hustak stablet hulter til bulter og tett i tett nedover langs Fossen. 

Byen hadde tømmer- og mølleindustri. Ved siden av dette var det en klesfabrikk, et farveri, en tobakksfabrikk og flere brennevinsbrennerier. I tillegg var det jernverket. 
 
[[Fil:Lorentzen_Moss.png|600px|Christian August Lorentzens maleri av Moss fra samme periode.]]
 
Det samme året malte den danske kunstneren Christian August Lorentzen et bilde av Moss. Som vi ser, er det jorder der Værla burde vært. Men det var vanlig at kunstnere på besøk, laget en skisse og utførte selve verket mye senere. 
Da var det viktig å huske alle detaljer. Noe Lorentzen bommet på her. 

Blant byens stormenn var det navn som Johan Gude og Bernt Anker. Deres formue var visstnok på en «tønne gull» i året. Andre navn var Vogt, Gerner og Tyrholm. 
Det skulle ikke ta lang tid før Momme hentet seg en kone i hjemlandet og så muligheter i denne lille byen. Men det, får bli til en annen historie. 
Momme Peterson er forfar til Petersonfamilien som senere skulle bli kjent for M. Peterson & Søn. En av byens største hjørnestensfabrikker som ble lagt ned etter konkurs i 2012. 
Fabrikkområdet er på vei til å bli byens nyeste og mest moderne bydel. 
 
[[Fil:M peterson.png|600px|Foto: Johan Rynnås]]

Da Momme Peterson kom til Moss

2025-12-09T12:00:57Z

Arve Tomt Gundersen: Ny side: == Da Momme Peterson kom til Moss == Momme Peterson. Vi reiser tilbake til året 1793. Bryggerimester Johan Gude hadde utlyst en stilling til sine forrentingsvenner i Flensborg, Danmark. Han ønsket en pålitelig brennerimester. Momme Peterson, bare 22 år gammel, ble valgt. Og han reiste så til Norge og Moss. Her møtte han stedet som hadde får kjøbstadstatus i 1720. Moss lå under Smaalenenes Amt. Det som senere ble Østfold og i da…

== Da Momme Peterson kom til Moss ==
[[Fil:Momme.png|600px|Momme Peterson.]]
 Vi reiser tilbake til året 1793. Bryggerimester Johan Gude hadde utlyst en stilling til sine forrentingsvenner i Flensborg, Danmark. Han ønsket en pålitelig brennerimester. Momme Peterson, bare 22 år gammel, ble valgt. 
Og han reiste så til Norge og Moss. Her møtte han stedet som hadde får kjøbstadstatus i 1720. 

Moss lå under Smaalenenes Amt. Det som senere ble Østfold og i dag en del av storfylket Viken. Moss hadde egen fogd og tollsted på denne tiden. Det bodde rundt 1400 mennesker i den lille byen. 
I tillegg bodde rundt 300 på verket og det var bebyggelse på Raet (området rundt Klostergata). Rundt 200 matrikulerte eiendommene var oppført i byen. Og etter tidens forhold var det «en stor Deel anseelige Bygninger, smukt malede» 

Byen var kanskje ikke den største i landet. Men den var absolutt en av de travleste. Det skyldtes ganske konkrete årsaker til dette. For det første gikk kongeveien tvers igjennom byen. 
Dette var hovedfartsåren over land mellom Danmark, Sverige og hovedstaden i Norge. Den neste årsaken var at Moss som oftest hadde isfri havn om vinteren. Utenom de årene med virkelig streng kulde. 
Da frøs hele Oslofjorden. I tillegg hadde byen en stor foss. En nærmes uendelig kilde for drivkraft. Noen kanal var ennå ikke gravd, og kystlinjen besto av østre og vestre Værlesand. 
Midt i mellom var Værlestranden. En del av dette er Sjøbadet i dag. 

[[Fil:Vaerlen_1733.png|600px|Slik Værlen så ut i 1733. Foreviget da Kong Christian IV hadde ankret opp og var på vei ut av bukta.]]

Byen hadde et magistrat, en rådmann som i tillegg fungerte som byfogd, byskriver, politimester og auksjonsdirektør. Den «kongelige Toldprocureur for Christiania, Holmestrand, Mos, Tønsberg, Drammen og Drøbak». 
Hadde hovedkontor i byen med 15 mann over «Tolderes og Consumptionens riktige Ærleggelse». Ladestedene Soon, Krogstad og Larkollen var underlagt Moss tolldistrikt. 
Byen hadde et frivillig «Bevæpnet Compagnie» på 100 mann. Byfogd var Conrad Brandt (1794–1805). 

Ellers hadde byen egen sogneprest, en apoteker og en kongelig postmester. Hver onsdag ettermiddag, torsdag ettermiddag og søndag morgen kom det ukentlig post fra København, Christiania, Bergen og Trondheim. 

[[Fil:Moss_trekirke_1700.png|600px|Den gamle trekirken midt i byen før torget og senere bebyggelse.]]

En gammel trekirke var plassert midt i byen. Mellom den øvre gade (Kongens gate) og den nedre gade (Storgata) var det ganske flatt og «en næsten bunnløs sump som ikke kunde bebygges». 
(Omtrent hele området til Amfi i dag). Kirken hadde et skjønt tårn, og var meget smuk både inn- og utvendig. En gang i året, i august var det et stort «trende dages kveg- og kramvaremarked». 
på kirketorvet. Festingen ble etterhvert så preget av fyll og bråk at de måtte legge ned markedet. 

Byen hadde også opprettet en forening «til at holde til deres Fornøyelse en ordentlig Concert og Klub». En slags festkomité for hele byen. «Moss Klub- og Balselskap» var etablert i 1791. 

[[Fil:Verket_Fossen.png|600px|Boligene på Verket og fossen slik området fremsto rundt 1800.]]

Boligene på Verket så omtrent like ut den gangen som i dag. Forskjellen var overgangen over Fossen. Der Storebro er i dag har det alltid vært en overgang. 
Og nedover fossen har det vært et titalls andre overganger da det der i dag er bibliotek og bymuseum var fullt av sagbruk og møller som den gangen var midt i fossen. 
Like før hovedgården (Konvensjonsgården) gikk det en stor tømmerrenne over veien og ned på jernverket. Renna ga fra seg mye støy og det plasket stadig vann ut av den. 
Mang en hest og kusk har ridd nervøst under denne. Og sto du nede på sletta der vi i dag finner Dronningens gate kunne man se hustak stablet hulter til bulter og tett i tett nedover langs Fossen. 

Byen hadde tømmer- og mølleindustri. Ved siden av dette var det en klesfabrikk, et farveri, en tobakksfabrikk og flere brennevinsbrennerier. I tillegg var det jernverket. 

[[Fil:Lorentzen_Moss.png|600px|Christian August Lorentzens maleri av Moss fra samme periode.]]

Det samme året malte den danske kunstneren Christian August Lorentzen et bilde av Moss. Som vi ser, er det jorder der Værla burde vært. Men det var vanlig at kunstnere på besøk, laget en skisse og utførte selve verket mye senere. 
Da var det viktig å huske alle detaljer. Noe Lorentzen bommet på her. 

Blant byens stormenn var det navn som Johan Gude og Bernt Anker. Deres formue var visstnok på en «tønne gull» i året. Andre navn var Vogt, Gerner og Tyrholm. 
Det skulle ikke ta lang tid før Momme hentet seg en kone i hjemlandet og så muligheter i denne lille byen. Men det, får bli til en annen historie. 
Momme Peterson er forfar til Petersonfamilien som senere skulle bli kjent for M. Peterson & Søn. En av byens største hjørnestensfabrikker som ble lagt ned etter konkurs i 2012. 
Fabrikkområdet er på vei til å bli byens nyeste og mest moderne bydel. 

[[Fil:M peterson.png|600px|Foto: Johan Rynnås]]

Fil:Momme.png

2025-12-09T11:54:19Z

Arve Tomt Gundersen:

Fil:Verket Fossen.png

2025-12-09T11:50:24Z

Arve Tomt Gundersen: Foto: Johan Rynnås

== Beskrivelse ==
Foto: Johan Rynnås

Fil:Vaerlen 1733.png

2025-12-09T11:49:46Z

Arve Tomt Gundersen:

Fil:Moss trekirke 1700.png

2025-12-09T11:49:13Z

Arve Tomt Gundersen:

Fil:M peterson.png

2025-12-09T11:46:16Z

Arve Tomt Gundersen:

Fil:Lorentzen Moss.png

2025-12-09T11:44:17Z

Arve Tomt Gundersen:

Skulpturer i Moss

2025-11-08T08:58:23Z

Arve Tomt Gundersen:

== «Skulpturenes by» ==

Moss kalles gjerne for skulpturenes by, fordi det er så mange av dem.

Boka ''«Skulpturer i Moss og Rygge»'' finner du her:
[[Skulpturer i Moss og Rygge]]

===Sentrum===
* «'''''[[The Norwegian Lady]]'''''» av Ørnulf Bast ved [[Sjøbadet]]
* «'''''[[Liggende dikter]]'''''» av Hans Jacob Meyer ved [[Kanalparken]]
* «'''''Ask og Embla'''''» av Jan Warholm på [[Fleischer Brygge]]
* «'''''Den seirende vår'''''» av Stephan Sinding på hjørnet [[Storgata]]/[[Fleischers gate]]
* «'''''Narcissist'''''» (Knuten) av Kristian Marius Kvakland i Rådhusparken
* «'''''Angreren'''''» av Sigri Welhaven på [[Thorneløkka]]
* '''''"Arne Magnussen"''''' byste, ved [[Rådhuset]] er laget av Per Palle Storm
* «'''''Sinnataggen'''''» av Gustav Vigeland inne på rådhuset
* «'''''12 måneder'''''» av Odd Hilt inne på rådhuset
* «'''''Stående gutt'''''» av Odd Hilt inne på rådhuset
* «'''''Fugato'''''» av Aase Texman Rygh i [[Samfunnshuset]]
* «'''''Elgen'''''» av Ørnulf Bast står i [[Kirkeparken]]
* «'''''Einar Gerhardsen'''''», byste, av Nils Aas, står utenfor [[Kirkegata]] 14
* «'''''Parkbarn'''''» av Solveig Waltrude Schafferer utenfor DnB
* «'''''Dansende ungjenter'''''» av Nina Sundbye utenfor [[Kirkeparken videregående skole]]
* «'''''Bivrost'''''» av Asbjørn Andresen i gågaten ([[Dronningens gate]])
* «'''''Syv år'''''» av Tor Vaa utenfor [[Dronningens gate]] 1
* «'''''Høyvekta'''''» av Nico Widerberg på [[Vincents Buddes plass]]
* «'''''Gift of Life'''''», også kalt «''Kristian leser''», av Bruce Naigles ved [[Moss Bibliotek|Biblioteket]] i [[Møllebyen]]
* På [[Verket skole]] er det åtte benker og en spiral, alle deler av ett stort kunstverk, laget av Hans H. Rasmussen, Thomas Saenger og Theo Barth.
* «'''''Rådyr'''''» av Nicolai Schiøll inne på Peterson-området
* I fjellskjæringen vest for mossetunnelen er det hugget inn et mønster, utført av Marek Sobocinski.
* «'''''Kong [[Christian Frederik]]'''''» av Dyre Vaa ved [[Mossefossen]]
* «'''''Fløteren'''''» og «'''''Pike med nek'''''» av Asbjørg Borgfelt ved Klovadammen
* «'''''Sjøløve'''''» av Ørnulf Bast ved [[Mossehallen]]
* «'''''Svømmepiken'''''» av Arne Durban i [[Mossehallen]]
* "'''''Morgenbadere'''''" av Joe Wilson i [[Mossehallen]]
* «'''''Hylende ulv'''''» av Anne Grimdalen i [[Nesparken]]
* «'''''Råbukk'''''» av Arne M. Vigeland i [[Nesparken]]
* «'''''Pålen'''''» av Knut Odden (Manet) utenfor [[Statens Hus]]
* «'''''Merkestaken'''''» av Knut Odden utenfor [[Statens Hus]]
* «'''''Bløtdyr'''''» av Knut Odden utenfor [[Statens Hus]]
* «'''''Hjertestein'''''» av Knut Odden utenfor [[Statens Hus]]
* «'''''Veiviseren'''''» av Knut Odden utenfor [[Statens Hus]]
* '''''Bjørnungene''''' av Asbjørg Borgfelt ved [[Skarmyrfjellet]]
* «'''''De tre kongsdøtrene'''''» av Dyre Vaa står på [[Kong Haakons plass]]
* «'''''Madonna'''''», relieff av Per Ung, murt inn i boligblokk-veggen i [[Skoggata]] 20
* «'''''Stille lek'''''» av Ari Ketting ved [[Skoggata bo- og servicesenter]]

===Moss nord===
* «'''''Stuper'n'''''» av Jan Erik Beck står ved [[Nøkkeland skole]]
* «'''''Mor og barn'''''» av Ørnulf Bast står ved [[Nøkkeland skole]]
* «'''''Reinsdyr'''''» av Skule Vaksvik står ved [[Trollveien]]
* «'''''Kråka'''''» av Asbjørn Høglund ved [[Moss sykehus]]
* «'''''Klovnen'''''» av Nina Sundby ved [[Moss sykehus]]
* «'''''Stående ung kvinne'''''» av Kjeld Rasmussen i vestibylen på [[Moss sykehus]]
* «'''''Søstre'''''» av Marit Wiklund utenfor tidligere [[Mosseporten sykehjem]]
* «'''''Månerenen'''''» av Nina Sundbye på østsiden av tidligere [[Mosseporten sykehjem]]
* «'''''Birgitte'''''» av Ole J. Ihlebæk i vestibylen i tidligere [[Mosseporten sykehjem]]
* «'''''Hest og gutt'''''» av Skule Waksvik på Gjerrebogen
* «'''''Mor med barn'''''» av Arne Durban ved det tidligere Helly Hansen-huset på [[Solgaard Skog|Solgaard]]
* «'''''Ikaros'''''» av Ragnhild Butenschøn ved [[Krapfoss skole]]
* «'''''Liten pike'''''» av Nelly Hansen står ved [[Lyngrabben]] på [[Krapfoss]]

===Moss øst og syd===
* «'''''Bjørnungene'''''» av Asbjørg Borgfelt klatrer ved [[Bytårnet]]
* «'''''Gutt og pike'''''» av Lise Amundsen står utenfor [[Solitun hjem for eldre]]
* «'''''Franz av Assisi'''''» av Ragnhild Butenschøn står utenfor [[Melløs skole]]
* «'''''Keramikkfigur'''''» av Terje Westfoss er inne på [[Melløs skole]] *«'''''Diskoskasteren'''''» av Anders Svor står utenfor [[Melløs stadion]]
* «'''''Pike i strandkjole'''''» av Solveyg Schafferer står i [[Bekkeliveien]] og «'''''Pike med blomst'''''» av Ada Madssen på [[Moss kirkegård]]

=== Moss vest - Jeløy===
* «'''''Flaske av stålstenger'''''» av Kjell Meland på [[Glassverket]]
* «'''''Det norske hus'''''» av Steinar Christensen på [[Glassverket]]
* «'''''Dame i bronse'''''» av Emil Lie står i [[Sølyalléen]]
* «'''''Spiller for vær og vind'''''» av Arne Vinje Gunnerud står i [[Karlstadveien]]
* «'''''Fole i gallop'''''» av Skule Waksvik står ved [[Jeløy folkehøyskole]]
* «'''''Barneskulptur'''''» av Ørnulf Basts ved Jeløy kurssenter
* «'''''Jente med kurv'''''» av Odd Hilt ved [[Hoppern skole]]
* «'''''Omsorg'''''» av Lise Amundsen ved [[Galleri Varden]]
* «'''''Torso II'''''» og «'''''Torso IV'''''» av Nico Wideberg ved [[Galleri Varden]]
* «'''''Fem/fire sopper'''''» av Ary Ketting på [[Reier skole]]
* «'''''Bjørnen'''''» av Nicolay Schiøll på [[Galleri F 15]] på [[Alby gård]]
* [[Lars Brandstrup]], byste, av Nils Aas på [[Galleri F 15]] på [[Alby gård]]
* Niels Brandstrup, byste, av Gunnar Torvund på [[Galleri F 15]] på [[Alby gård]]
* «'''''Peer Gynt'''''» av Nina Sundbye på [[Tronvik]]
* «'''''Ung familie'''''» av Per Ung i [[Tronvikalléen]]
* «'''''Kalv'''''» av Skule Waksvik i [[Refsnesalléen]]
* «'''''Gutt med konkylie'''''» av Kaare Orud på [[Refsnesstranda]]
* «'''''Victoria med parasoll'''''» av Nina Sundbye utenfor [[Refsnes Gods]]
* «'''''Nina danser Tarantella'''''» som står i hagen på [[Refsnes Gods]]
* «'''''Akrobat'''''» av Dafinn Kjølsrud står ved Refsnes terasse
* «'''''Rådyr'''''» av Arne Durban i Orkerødparken
* «'''''Løvefontene'''''» av Dagny Hald inne på [[Orkerød sykehjem]]
* «'''''Trulte'''''» av Odd Hilt står utenfor [[Orkerød sykehjem]]
* «'''''Stim'''''», stenmur, av Tor Lindrupsen utenfor [[Orkerød sykehjem]]
* «'''''Urne i fontene'''''» av Dagny Hald står i atriet utenfor Rosnes bo- og servicesenter

'''Kilde''':
* Boken ''Skulpturer i Moss''

----
Artikkelen er skrevet av: Elisabeth Vogt ([[EV]])

[[Kategori: Kultur]]
[[Kategori: Skulpturer]]

Liggende dikter

2025-11-08T08:57:49Z

Arve Tomt Gundersen: Ny side: '''Liggende Dikter - Hans Jacob Meyer''' Liggende dikter er plassert i Kanalparken. Skulpturen ble innkjøpt av Moss Kommunes kulturutvalg 1959. Øystein Parmann skriver: Liggende dikter (bronse 1951 til 1955) er også et av Meyers hovedarbeider. Det finnes i Nasjonalgalleriet, på Ole Bulls plass i Bergen og Moss, og var opprinnelig meg ikke bidrag til konkurransen om Nordahl Grieg monumentet. En ung gutt skikkelse ligger utstrakt, hvile på høyre albue. Det er en in…

'''Liggende Dikter - Hans Jacob Meyer'''

Liggende dikter er plassert i Kanalparken.
Skulpturen ble innkjøpt av Moss Kommunes kulturutvalg 1959. 
Øystein Parmann skriver:
Liggende dikter (bronse 1951 til 1955) er også et av Meyers hovedarbeider. Det finnes i Nasjonalgalleriet, på Ole Bulls plass i Bergen og Moss, og var opprinnelig meg ikke bidrag til konkurransen om Nordahl Grieg monumentet. En ung gutt skikkelse ligger utstrakt, hvile på høyre albue. Det er en interessant skulptur, egentlig temmelig abstrakt i sitt forenklet form spill, på en gang avslappet og samtidig med latent styrke og spenning. Det stramt formet hode har et våkent uttrykk, men allikevel innad i hele skikkelsen. 
Hans Jacob Meyer er født i Bergen i 1907. Han debuterte på høst utstillingen så sent som i 1945. Han hadde ved siden av sine studier som billedhogger også merkantil utdannelse og arbeidet som skipsmegler i Bergen. 
 
Kilde: Skulpturer i Moss 1970.
[[Skulpturer i Moss]]

[[Fil:Kanalen IMG 0411 Liggende dikter.jpg|miniatyr|venstre|Liggende dikter, kanalparken. Foto: Jan Kronberg]]

Værlebukta

2025-11-03T09:43:02Z

Arve Tomt Gundersen:

[[Fil:Kiting på Værla IMG_5316.JPG|600px|thumb|right|'''Værlebukta''' er et populært sted for kitere, men må ikke komme i veien for [[Bastøfergene]].''Foto: JK (2020)'']]

'''Værla''', eller Værlebukta. I eldre tid skal landtungen mellom Jeløy og fastlandet ha vært kalt Vedelen etter Vedel, som betød vadested. Derav kom navnet Wærlebugten, og senere Værlen.
Blant navn som har vært oppgitt: Verla, Verlebukta, Bukta, Værlen, Weilenn, Verlen, Verlesand, Wærle, Wærle bukt, Verlesanden, Sanden, Wælen, Wela, Werla, Vellen, Velen, Værlebugten, Værlesanden, Vedellen, Veidelen,. Og sikkert ennå fler enn dette. På folkemunne; Bugta og Sanden. Et kjent uttrykk var "på Væla og i Moss" som sener ble misoppfattet til "I Væla(verden) og på Moss"

Allerede i 1830-40-årene ble det diskutert å bygge et bryggeanlegg her.
Den første bryggen i Værlebukta ble bygget i 1716. Men det kan være ganske værhardt i området, og den ble ødelagt flere ganger. I 1807 anla Henrik Gerner en steinbrygge på Melløs' grunn, og den ble benyttet til utskipning av tegl- og murstein fra teglverket der. Tidligere var det også en rekke trebrygger innerst i Værla, men de ble ødelagt av en springflo 3.desember 1914, og nesten alle båtene ble knust.

[[Kanalen]] ble innviet 6. november 1855, moloen på vestsiden sto da klar med fyrlykt, men først i 1913 ble det endelig bestemt å bygge ut [[Værlebrygga]] på østsiden av kanalen. Værlebrygga sto ferdig i 1921. Fergeleiet ble flyttet fra Mossesundet til Værla i 1932.

Innerst i Værlebukta lå også Moss Kurbad, på sørsiden av [[Strandgata]]. Adressen var Strandgata 8.

Det lave området der [[Kanalen (Moss)|Kanalen]] senere ble gravd, ble kalt ''Wædelen'', trolig avledet fra det gammelnorske ordet ''vadill'', som betyr vadested eller lavt eid.
Sanden ble borte med kanalen og ble Strandgata ble til for sin naturlige grense til sjøen. Standa der var nok ikke så mye å skryte av. Senere fikk strendene egne navn.

På et kart fra [[1794]] er området betegnet som ''Wærle''. Flere personer, som [[Peder Wælen]] og [[Marte Werla]], bodde i området. I Moss ble det lenge sagt at folk bodde «på Værla» eller «nedpå Verle». Uttrykket «I verden og på Moss» kan stamme fra et ordspill basert på at sjøfolk refererte til havnen som «i Verle på Moss». På folkemunne ble dette til «i væ'la», med tjukk l.

Se også boka «Værlen og Moss» på [http://www.nb.no/nbsok/nb/5d773fa3540a7300c02b7d94ec7d4ca2?index=2#0 Bokhylla.no]. Boka er publisert i 1921 av Moss havnestyre.

'''Kilde:'''
*J.H. Vogt: ''Moss som den var''
* [[Frank Berg]]

----
[[EV]]

[[Kategori: Steder]]
[[Kategori: Geografi]]

Sterudgården

2025-10-29T10:14:41Z

Arve Tomt Gundersen:

'''Sterudgården'''

Kongens gate 17 er den opprinnelige Sterudgården. Funkisbygningen, Kongens gate 
19, er kommet til senere. Mange tenker på nr 19 som Sterudgården, ettersom den har 
Sterudskiltet på toppen. 
Kongens gate 17, er fra 1700-tallet og har hatt en lang rekke eiere. 
1. april 1895 åpnet L P Sterud forretning i denne gården, som han kjøpte to år senere. 
Lars Paulsen Sterud åpnet egen manufaktur 1. april 1895. Den første annonsen lovet 
«nye moderne Manufakturvarer» – kåper, kjolestoffer og sesongvarer til «sjeldne billige Priser». 
Forretningen overtok varebeholdningen etter Røslie Nilsen. 

Butikken lå fra start i Kongens gate 17 (senere kalt «Sterud-gården»), eid av glassmester O. Iversen. 
Leiepris: 1 200 kroner i året for butikk, kjeller og lager. Allerede to år senere kjøpte Sterud 
hele gården for 34 500 kroner, og bygget om og på for å få plass til veksten. 
Familien bodde over butikken til 1916, da også 2. etasje ble tatt i bruk til handel.

For å strukturere virksomheten ble Sterud A/S opprettet i 1927, som tok over egne avdelinger: 
broderi, barnevarer, reiseeffekter, skinn og parfymeri. Hovedfirmaet ble gjort om til aksjeselskap 
1. april 1934 under navnet L. P. Sterud A/S. Rundt dette tidspunktet sysselsatte bedriften omtrent 100 personer. Sterud selv døde i 1933. 
Han hadde et eget skredderverksted, samt kåpe- og kjoleverksted. Forretningen trengte mer plass, og i 1916 måtte 
leiligheten ofres. Her ble det lager for herrekonfeksjon og kåper. 

I 1937 hadde Sterud tre forretninger - 'Konfeksjon' i Thodberggården i Dronningens gate, 'A Riis' i 
Helgerødgaten og hovedforretningen i Kongens gate 17. Det første skredderverkstedet som ble satt i gang 
var egentlig en liten forandringssystue, hvor ferdige klær kunne tilpasses de forskjellige kundene. Etter hvert 
utviklet dette seg til å bli et helt verksted med en utdannet skreddermester som leder. I 3.etasje arbeidet fru 
Seim Rygh og hennes hjelpere på kåpeverkstedet, som hadde vært i gang siden 1902. Foruten kåper ble det 
laget drakter, completer, sportsklær (etter bestilling) samt kontorforklær - både etter bestilling og til lageret i 
avdelingen Sterud A/S. 

I kjoleavdelingen var det alltid godt utvalg av kjoler fra inn- og utland. Byens egne produkter fra 
Helly J Hansen var også å finne hos Sterud - alt fra Linox Swagger til et velassortert utvalg av bruksoljeklær. 
Sterud hadde også egne avdelinger for møbelstoffer, gardiner, tepper, linoleum og congoleum (gulvbelegg). 
I kjelleretasjen var sengeutstyrsavdelingen. Det meste av sengeutstyret var firmaets egne produkter, men 
Sterud hadde også produkter fra Norsk fjærfabrikk, og de solgte jernsenger og feltsenger. 

1.april 1927 ble firmaet Sterud A/S etablert. De holdt til i Kongens gate 17B. Denne gården hører med i 
gårdskomplekset Skoggaten 2, men fikk på 1990-tallet adresse til Kongens gate. 
For å avlaste hovedforretningen med en del spesialiteter, fikk Sterud A/S i oppgave å organisere 
broderiavdelingen, barne- og babyavdelingen, forkleavdelingen, reiseefekt- og skinnvareavdelingen samt 
parfymeriet. 

Kongens gate 19 ble på 1930-tallet eid av Elisabeth Gilbertson. Rundt 1936 kjøpte Rolf Sterud denne 
gården. Han bygde den om til den funkisbygningen vi ser nå. 
Men forretningen Sterud ble nedlagt på 1980-tallet. Senere har det vært et gjennomtrekk av forretninger i lokalene. 

'''Kilde:'''

* Moss Historielags Kulturminner
* Jubileumshefte - L.P. Sterud

...

[[EV]]

[[Fil:LP Sterud 1912.png|venstre|Foto:Gustav Lindman]]

[[Kategori: Handel]]

Fil:LP Sterud 1912.png

2025-10-29T10:08:11Z

Arve Tomt Gundersen:

Sterud i Kongens gate

Sterudgården

2025-10-29T08:38:16Z

Arve Tomt Gundersen:

'''Sterudgården'''

Kongens gate 17 er den opprinnelige Sterudgården. Funkisbygningen, Kongens gate
19, er kommet til senere. Mange tenker på nr 19 som Sterudgården, ettersom den har
Sterudskiltet på toppen.
Kongens gate 17, er fra 1700-tallet og har hatt en lang rekke eiere.
1. april 1895 åpnet L P Sterud forretning i denne gården, som han kjøpte to år senere.
Lars Paulsen Sterud åpnet egen manufaktur 1. april 1895. Den første annonsen lovet
«nye moderne Manufakturvarer» – kåper, kjolestoffer og sesongvarer til «sjeldne billige Priser».
Forretningen overtok varebeholdningen etter Røslie Nilsen.

Butikken lå fra start i Kongens gate 17 (senere kalt «Sterud-gården»), eid av glassmester O. Iversen. Leiepris: 1 200 kroner i året for butikk, kjeller og lager. Allerede to år senere kjøpte Sterud hele gården for 34 500 kroner, og bygget om og på for å få plass til veksten. Familien bodde over butikken til 1916, da også 2. etasje ble tatt i bruk til handel.

For å strukturere virksomheten ble Sterud A/S opprettet i 1927, som tok over egne avdelinger: broderi, barnevarer, reiseeffekter, skinn og parfymeri. Hovedfirmaet ble gjort om til aksjeselskap 1. april 1934 under navnet L. P. Sterud A/S. Rundt dette tidspunktet sysselsatte bedriften omtrent 100 personer. Sterud selv døde i 1933.
Han hadde et
eget skredderverksted, samt kåpe- og kjoleverksted. Forretningen trengte mer plass, og i 1916 måtte
leiligheten ofres. Her ble det lager for herrekonfeksjon og kåper.
I 1937 hadde Sterud tre forretninger - 'Konfeksjon' i Thodberggården i Dronningens gate, 'A Riis' i
Helgerødgaten og hovedforretningen i Kongens gate 17. Det første skredderverkstedet som ble satt i gang
var egentlig en liten forandringssystue, hvor ferdige klær kunne tilpasses de forskjellige kundene. Etter hvert
utviklet dette seg til å bli et helt verksted med en utdannet skreddermester som leder. I 3.etasje arbeidet fru
Seim Rygh og hennes hjelpere på kåpeverkstedet, som hadde vært i gang siden 1902. Foruten kåper ble det
laget drakter, completer, sportsklær (etter bestilling) samt kontorforklær - både etter bestilling og til lageret i
avdelingen Sterud A/S.

I kjoleavdelingen var det
alltid godt utvalg av kjoler fra inn- og utland. Byens egne
produkter fra Helly J Hansen var også å finne hos Sterud - alt fra Linox Swagger til et velassortert utvalg av
bruksoljeklær.
Sterud hadde også egne avdelinger for møbelstoffer, gardiner, tepper, linoleum og congoleum (gulvbelegg).
I kjelleretasjen var sengeutstyrsavdelingen. Det meste av sengeutstyret var firmaets egne produkter, men
Sterud hadde også produkter fra Norsk fjærfabrikk, og de solgte jernsenger og feltsenger.

1.april 1927 ble firmaet Sterud A/S etablert. De holdt til i Kongens gate 17B. Denne gården hører med i
gårdskomplekset Skoggaten 2, men fikk på 1990-tallet adresse til Kongens gate.
For å avlaste hovedforretningen med en del spesialiteter, fikk Sterud A/S i oppgave å organisere
broderiavdelingen, barne- og babyavdelingen, forkleavdelingen, reiseefekt- og skinnvareavdelingen samt
parfymeriet.

Kongens gate 19 ble på 1930-tallet eid av Elisabeth Gilbertson. Rundt 1936 kjøpte Rolf Sterud denne
gården. Han bygde den om til den funkisbygningen vi ser nå.
Men forretningen Sterud ble nedlagt på 1980-tallet. Senere har det vært et gjennomtrekk av forretninger i lokalene.

'''Kilde:'''

* Moss Historielags Kulturminner
* Jubileumshefte - L.P. Sterud

...

[[EV]]

[[Kategori: Handel]]

Søren Kure

2025-06-16T16:19:56Z

Arve Tomt Gundersen:

[[Fil:SK1.png|ramme|ingen]]

== Smørkrukkene til Kure ==
Søren Kure drev en velassortert kolonialforretning i [[Dronningens gate]] 11 og et tilhørende meieri i nr. 11a. 
Gården ble bygd i 1887, og Kure var den første i Moss som fikk elektrisk strøm, levert fra et privat anlegg i fossen. 

'''Kolonial og meieri''' 
Forretningen tilbød vin, tobakk og cigarer, og i en lav bygning ved siden av – senere brukt som slakterbutikk 
(Syversen & Berg) – hadde Kure et meieriutsalg. Her kunne kundene kjøpe smør i elegante porselenskrukker 
laget på Porsgrunds Porselænsfabrik. 

'''Porselenskrukker og merkeordning''' 
Krukkene fantes i størrelser fra fem kilo og ned til en halv kilo. De hadde bilde av butikken og var merket: 
«Krukken bedes godhedsfuldt tilbagesendt strax den er tom». 
 
[[Fil:SK2.png|ramme|ingen]]
 
Det fantes også smørkrukker i gråblått steintøy, de såkalte «hollandske» krukkene, merket med Kures navn 
og årstallet 1866. Disse skriver seg trolig fra tiden før Kure var involvert i meieridrift. 

[[Fil:SK3.png|ramme|ingen]]
 
'''Kures rolle i melkehandelen''' 
Melk og fløte ble solgt fra spann levert inn fra omkringliggende gårder. Kure bestemte selv melkeprisen han 
ville betale, og det skapte misnøye blant leverandørene. 

Denne misnøyen var bakgrunnen for forsøket i 1890-årene på å etablere et bondeeid meieri i Moss, og førte 
frem til stiftelsen av [[Moss Aktiemeieri]] og Handelsforretning ved århundreskiftet 1899–1900. 

[[Fil:SK4.png|ramme|ingen]]
 
Skrevet av Karin Behn-Skjævestad 
Publisert av [[Gundersen, Arve Tomt]]

[[Kategori:Handel]] 
[[Kategori:Næringsliv]] 
[[Kategori:Industri]]

Søren Kure

2025-06-16T16:14:44Z

Arve Tomt Gundersen: Ny side: ingen == Smørkrukkene til Kure == Søren Kure drev en velassortert kolonialforretning i Dronningens gate 11 og et tilhørende meieri i nr. 11a. Gården ble bygd i 1887, og Kure var den første i Moss som fikk elektrisk strøm, levert fra et privat anlegg i fossen. '''Kolonial og meieri''' Forretningen tilbød vin, tobakk og cigarer, og i en lav bygning ved siden av – senere brukt som slakterbutikk (Syversen & Berg) – hadde Kure…

[[Fil:SK1.png|ramme|ingen]]

== Smørkrukkene til Kure ==
Søren Kure drev en velassortert kolonialforretning i [[Dronningens gate]] 11 og et tilhørende meieri i nr. 11a. 
Gården ble bygd i 1887, og Kure var den første i Moss som fikk elektrisk strøm, levert fra et privat anlegg i fossen. 

'''Kolonial og meieri''' 
Forretningen tilbød vin, tobakk og cigarer, og i en lav bygning ved siden av – senere brukt som slakterbutikk 
(Syversen & Berg) – hadde Kure et meieriutsalg. Her kunne kundene kjøpe smør i elegante porselenskrukker 
laget på Porsgrunds Porselænsfabrik. 

'''Porselenskrukker og merkeordning''' 
Krukkene fantes i størrelser fra fem kilo og ned til en halv kilo. De hadde bilde av butikken og var merket: 
«Krukken bedes godhedsfuldt tilbagesendt strax den er tom». 
 
[[Fil:SK2.png|ramme|ingen]]
 
Det fantes også smørkrukker i gråblått steintøy, de såkalte «hollandske» krukkene, merket med Kures navn 
og årstallet 1866. Disse skriver seg trolig fra tiden før Kure var involvert i meieridrift. 

[[Fil:SK3.png|ramme|ingen]]
 
'''Kures rolle i melkehandelen''' 
Melk og fløte ble solgt fra spann levert inn fra omkringliggende gårder. Kure bestemte selv melkeprisen han 
ville betale, og det skapte misnøye blant leverandørene. 

Denne misnøyen var bakgrunnen for forsøket i 1890-årene på å etablere et bondeeid meieri i Moss, og førte 
frem til stiftelsen av [[Moss Aktiemeieri]] og Handelsforretning ved århundreskiftet 1899–1900. 

[[Fil:SK4.png|ramme|ingen]]
 
Skrevet av Karin Behn-Skjævestad 
Publisert av [[Gundersen, Arve Tomt]]

[[Kategori:Butikker]] 
[[Kategori:Næringsliv i Moss]] 
[[Kategori:Mat og drikke]]

Fil:SK2.png

2025-06-16T16:09:53Z

Arve Tomt Gundersen:

Smørkrukke fra Søren Kure.

Fil:SK4.png

2025-06-16T16:05:18Z

Arve Tomt Gundersen:

Brevark, Søren Kure.

Fil:SK3.png

2025-06-16T16:03:39Z

Arve Tomt Gundersen:

Smørkrukke fra Søren Kure.

Fil:SK1.png

2025-06-16T16:01:41Z

Arve Tomt Gundersen:

Logo, Søren Kure & Co

Jelø Glasværk

2025-06-10T11:37:02Z

Arve Tomt Gundersen:

== AS Jelø Glasværk ==

[[Fil:JeløGlasværk.png|800px|miniatyr|ingen]]

AS Jelø Glasværk ble etablert i 1898 av den svenske investoren Carl Fredrik Hjertstrøm i samarbeid med Rino Thorne og andre aktører fra Christiania. 
Hjertstrøm så muligheter i Moss' voksende industri, og valgte Helgerødjordet i Værftsgata 4a som fabrikkens plassering – nær jernbane og havn. 
Målet var å produsere husholdningsglass, lampeglass og kupler. Fabrikken ble planlagt med smeltehytte, sliperi, lager, kontor og arbeiderboliger. 
Aksjekapitalen var satt til 150 000 kroner, men bare 95 125 ble reelt tegnet. Økonomiske vansker oppsto allerede før byggingen var ferdig. 

'''Første drift og konkurs''' 
Glassproduksjonen kom i gang våren 1899 med importert maskinmester fra Tyskland og arbeidere fra kontinentet og Moss. 
Blåse- og slipeteknikken var basert på håndverk, og produksjonen inkluderte glass, mugger, melkeflasker og karafler. 
Forhåndssalg uteble, og det ble raskt klart at produksjonsvolum og avsetning ikke kunne bære utgiftene. 
Moss Privatbank ga lån mot pant, men det var ikke nok. Fabrikken gikk konkurs 4. april 1900 etter ti måneders prøvedrift. 

'''A/S Jelø nye Glasværk''' 
Et nytt selskap ble etablert 3. desember 1900 med en mer nøktern kapitalbase på 45 000 kroner og 90 aksjonærer. 
Nå ble det satset på spesialiserte husholdningsartikler og mindre kvanta. Produksjonen foregikk fortsatt i Værftsgata. 
Henry Wollhuver, tidligere ved Høvik Glasværk, ble ansatt som bestyrer og hadde ansvaret for daglig drift. 
I mai 1901 brant pakkeriet, lageret og et kontor ned da brannvesenet ble hindret av at kanalbrua var åpnet for Bastøferja. 

'''Sluttspill og oppløsning''' 
Produksjonen fortsatte i mindre skala etter brannen. Rundt 60 arbeidere var sysselsatt, hovedsakelig svensker og gutter fra Moss. 
Overskudd uteble. Wollhuver gikk personlig konkurs i oktober 1902, og hele selskapet ble slått konkurs måneden etter. 
Eiendommen ble kjøpt av Johan Nyquist på tvangsauksjon 19. februar 1903 for 52 000 kroner, men produksjonen ble ikke gjenopptatt. 
I 1914 overtok A/S Christiania Staal- og Jernvarefabrik eiendommen og grunnla industrivirksomheten som senere ble Trio-Ving. 

'''Ettermæle''' 
Glassverket sysselsatte på det meste nær 100 personer. Mange fagarbeidere gikk senere over til Moss Glasværk. 
Værftsgata 10, tidligere 4a, står igjen som et minne om to mislykkede, men ambisiøse forsøk på å etablere glassproduksjon i Moss. 
Glassverkets historie preges av optimisme, industriell tro og økonomisk virkelighet – og endte som et lærestykke i overmot. 

For fyldigere historikk [https://mossehistorien.no/as-jelo-glasvaerk Jelø Glasværk - Mossehistorien.no ] 
Publisert av [[Gundersen, Arve Tomt|ATG]]

[[Kategori:Bedrifter]] 
[[Kategori:Industri]]

Fil:JeløGlasværk.png

2025-06-10T11:31:32Z

Arve Tomt Gundersen:

JeløGlasværk

Jelø Glasverk

2025-06-01T10:17:23Z

Arve Tomt Gundersen:

'''Jelø Glassverk''' ble etablert i 1898, samme år som [[Moss Glasværk]], i nåværende Værftsgata 10. Men dette glassverket fikk et kort og turbulent liv.

Som de fleste nystartete verk i Norge på den tiden, importerte også de svenske fagfolk.

Glassverket produserte husgeråd - som [[Husholdningsglass|husholdningsglass]], mugger, karafler,
lampeglass og drikkeglass. Ville man ha monogram på glassproduktene, kunne det bestilles.
Bedriften ble ikke lønnsom, og allerede sommeren 1900 noteres det at Jelø Glassverk er opphørt.

Bare et halvt år senere startet verket opp igjen, nå under navnet AS Jelø nye Glassverk. Ny pipe og ny
smelteovn ble bygget, og man planla å utvide produksjonen med flasker, medisinglass og speilglass.

Forsøket gikk ikke bedre denne gangen, og etter bare ett års drift gikk selskapet konkurs og ble nedlagt. Mange av de ansatte på Jelø Glassverk fikk arbeid på Moss Glasværk.
Eiendommen var senere innom flere hender før den ble kjøpt av AS Christiania Staal og Jernvarefabrikk. De
anla en låsfabrikk der.

I 1914 kjøpte Rosenvinge Værftsgt 10. Nye bygninger måtte til for å få et mer velegnet lokale
for ”Låsen” som jernvarefabrikken kom til å hete på folkemunne i Moss.

'''Kilde:'''

* Moss Historielags Kulturminner

[[EV]]

[[Kategori: Tidligere bedrifter]]

Husholdningsglass

2025-06-01T10:15:29Z

Arve Tomt Gundersen: Ny side: == Husholdningsglass == På 1930-tallet var det krise på Moss Glasværk. Salget av flasker falt markant mellom 1931 og 1932, og det bygget seg opp store lagre med usolgte flasker. '''Overgang til vidhalsede glass''' Samtidig ønsket honning- og syltetøyprodusentene å standardisere glassemballasjen sin, og Moss Glasværk så muligheten til å satse på vidhalsede glass. Verket kjøpte inn en kombinert presse- og blåsemaskin fra USA, og dette nye produksj…

== Husholdningsglass ==
På 1930-tallet var det krise på [[Moss Glasværk]]. Salget av flasker falt markant mellom 1931 og 1932, 
og det bygget seg opp store lagre med usolgte flasker. 

'''Overgang til vidhalsede glass''' 
Samtidig ønsket honning- og syltetøyprodusentene å standardisere glassemballasjen sin, og Moss Glasværk 
så muligheten til å satse på vidhalsede glass. Verket kjøpte inn en kombinert presse- og blåsemaskin 
fra USA, og dette nye produksjonsutstyret ble satt i drift i 1933–34. 

[[Fil:Husholdningsglass.png|ramme|ingen]]

'''Mosseglasset''' 
Resultatet ble introduksjonen av Mosseglasset, som i form og funksjon lignet det allerede kjente 
Norgesglasset produsert på Hadeland og Drammen glassverk. Norgesglasset ble først lansert i 1902. 
Mosseglasset hadde glasslokk, gummiring og metallring, på samme måte som Norgesglasset. 
Metallringen til Mosseglasset ble produsert av Moss-bedriften IL O VAN. 

[[Fil:Husholdningsglass2.png|ramme|ingen]]

'''Vikingglasset''' 
[[Moss Glasværk]] produserte også Vikingglasset, en annen type husholdningsglass beregnet for bruk 
i hjemmene. Dette glasset hadde slepet toppkant, en bredere gummiring og en klemme som holdt 
lokket på plass. Vikingglasset ble brukt til sylting og hermetisering. 

'''Overtok Norgesglass-produksjonen''' 
Etter hvert tok Moss Glasværk også over selve produksjonen av Norgesglass. 

'''Slutten for husholdningsglasset''' 
Da fryseboksene gjorde sitt inntog i norske hjem, ble behovet for husholdningsglass redusert, 
og etterspørselen sank gradvis. 

Kilde: Karin Behn-Skjævestad 
Publisert av [[Gundersen, Arve Tomt|ATG]]

[[Kategori:Industri]] 
[[Kategori:Bedrifter]]

Fil:Husholdningsglass2.png

2025-06-01T10:13:52Z

Arve Tomt Gundersen:

Husholdningsglass2

Fil:Husholdningsglass.png

2025-06-01T10:13:22Z

Arve Tomt Gundersen:

Husholdningsglass

Grand hotell

2025-06-01T09:41:53Z

Arve Tomt Gundersen:

== Grand Hotel ==
Grand Hotel lå i Jeløgata i Moss, en kort gate mellom nordre jernbaneovergang og kanalen, 
som tidligere var en travel forretningsgate med et bredt utvalg av butikker og virksomheter. 
I området fantes blant annet skipshandel, kolonial- og tobakksforretning, to bakeriutsalg, 
to bokhandlere, hatteforretning, melkeutsalg, skobutikk, tekstilbutikk, urmaker og blomsterbutikk. 
I tillegg lå det her en sementvarefabrikk, flere kafeer, en fiskebutikk og et hotell. 

[[Fil:Grandhotell.png|ramme|ingen]]

'''Etablering og drift''' 
Grand Hotel ble oppført i 1901 av vognmann Ludvig Brynildsen for broren Kristian Brynildsen. 
På tomta lå tidligere en enkel hytte med skjenkerettigheter, kalt «Grand» på folkemunne. 
Hotellet fikk beholde navnet, men fremsto nå som et ordentlig hotell. Kristian og kona drev 
stedet sammen frem til 1923. 
Ved århundreskiftet 1899–1900 kom det flere overnattingssteder nær jernbanestasjonen i Moss, 
i forbindelse med åpningen av Østfoldbanen. 
Grand skilte seg ut ved å holde en høyere standard enn de mange små overnattingsstedene 
som også kalte seg hotell. 

'''Eiere etter 1923''' 
I 1923 overtok K.O. Heian driften og holdt hotellet gående til 1934. Da kjøpte han Moss Hotel 
og forlot Grand. Etter dette ble hotellet drevet videre av Christian Borge. 
Han drev det frem til det ble nedlagt en gang på 1950-tallet. 

[[Fil:Grandhotell2.png|ramme|ingen]]
På hotellet ble det servert kaffe i små enerkanner i såkalt hotellsølv – én kanne per person. 
Det fantes også toer- og firerkanner, og disse ble etter hvert laget i stål eller porselen. 

'''Senere bruk''' 
Bygningen som huset Grand Hotel eksisterer fortsatt. Etter hotelldriften ble den omgjort 
til forretningsgård og var i en periode eid av advokat Finn H. Brodal, som hadde kontorer her. 
I første etasje har det vært ulike virksomheter, blant annet frisørsalong og sigarforretning. 
I dag rommer bygningen både leiligheter og forretninger i bakkeplan. 

Kilde: Karin Behn-Skjævestad
Publisert av [[Gundersen, Arve Tomt|ATG]]

[[Kategori:Bedrifter]] 
[[Kategori:Næringsliv i Moss]]

Fil:Grandhotell2.png

2025-06-01T09:40:51Z

Arve Tomt Gundersen:

Grandhotell2

Fil:Grandhotell.png

2025-06-01T09:40:14Z

Arve Tomt Gundersen:

Grandhotell

Glasskavler

2025-05-31T19:26:26Z

Arve Tomt Gundersen: Ny side: == Glasskavler == ingen Glasskavler er hule glasskuler som ble brukt som flytemidler, særlig i forbindelse med fiske med garn og line. '''Kjært barn med mange navn''' Glasskavler er også kjent under navn som garnkavler, garnkuler, fiskekavler og fløt. Selve ordet «kavl» kommer fra det gammelnorske «kafli», som betyr et trestykke brukt som flytemiddel. ingen '''Bruksområde og konstruksjon''' …

== Glasskavler ==

[[Fil:Glasskavl2.png|ramme|ingen]]

Glasskavler er hule glasskuler som ble brukt som flytemidler, særlig i forbindelse med fiske med garn og line. 

'''Kjært barn med mange navn''' 
Glasskavler er også kjent under navn som garnkavler, garnkuler, fiskekavler og fløt. 
Selve ordet «kavl» kommer fra det gammelnorske «kafli», som betyr et trestykke brukt som flytemiddel. 

[[Fil:Glasskavl3.png|ramme|ingen]]

'''Bruksområde og konstruksjon''' 
Glasskavlene ble festet til fiskeredskapenes overkant for å holde garn eller line flytende i vannet. 
De ble omsluttet av et nett laget av tauverk, strie eller seilduk – et såkalt kavlhuve – for å kunne festes trygt til redskapet. 

'''Produksjon ved norske glassverk''' 
Flere norske glassverk produserte glasskavler i stort omfang, særlig etter 1850-tallet. 
Noen steder var dette hovedproduktet, andre steder et biprodukt av flaskefremstilling. 

[[Fil:Glasskavl.png|ramme|ingen]]

'''Verksmerking på kavlene''' 
Kavlene ble ofte merket med initialer, navn eller symboler som viste hvilket glassverk de kom fra: 
* Moss Glassverk (1898–1999): M. 
* Laurvig Glassverk (1872–1886): Laurvig 
* Larvik glassverk (1888–1926): L i form av prikker eller heltrukken linje 
* Høvik Verk (1855–1933): HV 
* Biri Glassverk (1761–1880): BV 

'''Kilder''' 
Wenche Svendsen, Samler & Antikkbørsen 
Karin Behn-Skjævestad 
Publisert av [[Gundersen, Arve Tomt|ATG]]

[[Kategori:Bedrifter]] 
[[Kategori:Industri]]

Fil:Glasskavl.png

2025-05-31T19:22:06Z

Arve Tomt Gundersen:

Glasskavl

Fil:Glasskavl3.png

2025-05-31T19:21:28Z

Arve Tomt Gundersen:

Glasskavl3

Fil:Glasskavl2.png

2025-05-31T19:20:18Z

Arve Tomt Gundersen:

Glasskavl2

Gimsøyflasken

2025-05-31T19:13:40Z

Arve Tomt Gundersen: /* Gimsøy Kloster-fabrikken */

== Gimsøy Kloster-fabrikken ==

Gimsøy Kloster-fabrikken ble etablert som aksjeselskap i 1933. 
Den startet på Klosterøya i Skien, der det tidligere hadde ligget et benediktiner-nonnekloster. 
Klosteret var i drift fram til reformasjonen og brant i 1546. 

'''Produkter og virksomhet''' 
Fabrikken produserte fruktvin, saft, leskedrikker og essenser til husholdningsbruk. 
Den var også kjent for å fremstille syltevoks som ble brukt for å forsegle syltetøy og hindre muggsopp. 

'''Eierskifter og flytting''' 
I 1941 ble bedriften overtatt av Elgsæter Fabrikker i Trondheim og fikk navnet Norsk Fruktaroma A/S. 
Navnet Gimsøy Kloster ble tatt tilbake i 1959. 
I 1973 ble virksomheten flyttet til Kjørbekk i Skien og omdøpt til Elfas Gimsøy A/S. 
Senere ble selskapet innlemmet i industrikonsernet Orkla etter flere oppkjøp og fusjoner. 

[[Fil:Gimsøylikør.png|ramme|ingen]]

'''Flasker fra Moss Glassverk''' 
Til tapping av essenser benyttet Gimsøy Kloster dekorative karafler laget ved Moss Glassverk. 
Disse flaskene kjennetegnes av sin klassiske form med kort hals og rund kropp, og de finnes i flere varianter. 
Flaskene ble brukt både til salg i butikk og til bruk i næringsmiddelindustrien. 

'''Navn og lokalhistorie''' 
Navnet Gimsøy uttales lokalt som «Gjemsø», som også var det tidligere navnet på Klosterøya. 
Det går også historier om at nonnene fra Gimsøy Kloster hadde et feriested på øya Jomfruland ved Kragerø. 
Det sies at øyas navn har opphav i denne forbindelsen. 

'''Kilde''' 
Karin Behn-Skjævestad 
Publisert av [[Gundersen, Arve Tomt|ATG]] 

[[Kategori:Bedrifter]] 
[[Kategori:Industri]]

Gimsøyflasken

2025-05-31T19:08:47Z

Arve Tomt Gundersen: Ny side: == Gimsøy Kloster-fabrikken == Gimsøy Kloster-fabrikken ble etablert som aksjeselskap i 1933. Den startet på Klosterøya i Skien, der det tidligere hadde ligget et benediktiner-nonnekloster. Klosteret var i drift fram til reformasjonen og brant i 1546. '''Produkter og virksomhet''' Fabrikken produserte fruktvin, saft, leskedrikker og essenser til husholdningsbruk. Den var også kjent for å fremstille syltevoks som ble brukt for å forsegle syltetøy og hi…

Fil:Gimsøylikør.png

2025-05-31T19:05:10Z

Arve Tomt Gundersen:

Gimsøylikør

Elefantpils

2025-05-31T18:47:52Z

Arve Tomt Gundersen: Ny side: venstre '''Elefantpils fra Moss Bryggeri''' var en spesialprodusert øltype som aldri ble lagt ut for ordinært salg. Den ble brygget og tappet i 1983 av Moss Bryggeri i anledning 100-årsjubileet for celluloseproduksjonen til M. Peterson & Søn i Moss. Det var ikke bare innholdet som var et ekte mosseprodukt: også emballasjen kom fra byens industrimiljø. Glassflasken ble laget ved Moss Glassverk, mens korken kom fra Skannem –…

[[Fil:Elefantpils.png|ramme|venstre]]
'''Elefantpils fra Moss Bryggeri''' var en spesialprodusert øltype som aldri ble lagt ut for ordinært salg. 
Den ble brygget og tappet i 1983 av [[Moss Bryggeri]] i anledning 100-årsjubileet for celluloseproduksjonen 
til M. Peterson & Søn i Moss. 

Det var ikke bare innholdet som var et ekte mosseprodukt: også emballasjen kom fra byens industrimiljø. 
Glassflasken ble laget ved Moss Glassverk, mens korken kom fra Skannem – et annet lokalt firma. 

'''Logoen''' til pilsen viser en elefant, som danner ordet "Moss" i grafisk form. 
Denne logoen ble utviklet på 1930-tallet og var i mange tiår det visuelle symbolet for kraftpapiret 
som ble produsert av M. Peterson & Søn. Elefanten representerte styrke, pålitelighet og industriell kraft. 

Selv om både celluloseproduksjonen og senere hele konsernet M. Peterson & Søn ble avviklet i Moss, 
lever elefanten videre – både i byens kollektive hukommelse og fysisk som skulptur på den gamle fabrikktomta. 

Elefantpilsen står i dag som et symbol på byens industrielle storhetstid og på de tette båndene mellom 
de ulike mossebedriftene i etterkrigstiden. Ølet er et sjeldent samleobjekt blant etikett- og bryggerientusiaster. 

'''Kilde''' 
Karin Behn-Skjævestad 
Publisert av [[Gundersen, Arve Tomt|ATG]]

Fil:Elefantpils.png

2025-05-31T18:45:43Z

Arve Tomt Gundersen:

Elefantpils

Dynkeflasker

2025-05-31T18:27:55Z

Arve Tomt Gundersen: Ny side: '''Dynkeflasker fra Il-O-Van''' Nå som de fleste bruker dampstrykejern, er dynkeflasker nærmest blitt et fremmedord. Men før i tiden var slike flasker uunnværlige i de fleste hjem. En dynkeflaske ble brukt til å fukte klær før stryking, og sørget for perfekte bretter og tellekanter i skapene. Dagens sprayflasker eller strykespray er etterkommere av denne praktiske innretningen. venstre '''Dynkeflaske fra Il-O-Van''' …

'''Dynkeflasker fra Il-O-Van''' 

Nå som de fleste bruker dampstrykejern, er dynkeflasker nærmest blitt et fremmedord. 
Men før i tiden var slike flasker uunnværlige i de fleste hjem. 

En dynkeflaske ble brukt til å fukte klær før stryking, og sørget for perfekte bretter og tellekanter i skapene. 
Dagens sprayflasker eller strykespray er etterkommere av denne praktiske innretningen. 

[[Fil:Dynkeflaske.png|ramme|venstre]]

'''Dynkeflaske fra Il-O-Van''' 
Dynkeflasken omtalt her ble produsert ved Il-O-Van-fabrikken i Moss på 1950-tallet. 
Den var i jevnlig bruk, særlig ved ukesvask og storstryk. 

'''Il-O-Van-fabrikkens historie''' 
Il-O-Van kom til Moss fra Oslo i 1922. 
Grunnlaget ble lagt av Ernst Polesynski, som startet Kristiania Kunst & Metallstøperi i 1894. 
Fra 1912 begynte han med produksjon av kjøkkentøy. 

Sønnen Gottfred Ernø tok over bedriften i 1925. 
På 1930-tallet hadde Il-O-Van rundt 30 ansatte. 

I 1964 flyttet fabrikken til nye lokaler på Høyda, og da var arbeidsstokken vokst til 90 personer. 
I 1968 fusjonerte Il-O-Van med Nordisk Aluminiumindustri. 

Senere fulgte flere sammenslåinger, blant annet med Polaris-fabrikker, før bedriften ble solgt til finske Hackman i 1989. 

'''Kilde''' 
Karin Behn-Skjævestad 
Publisert av [[Gundersen, Arve Tomt|ATG]]

Fil:Dynkeflaske.png

2025-05-31T18:26:17Z

Arve Tomt Gundersen:

Dynkeflaske fra Il O Van

Coca Cola 100 år

2025-05-31T18:19:37Z

Arve Tomt Gundersen: Ny side: '''Coca Cola 100 år''' '''1886–1986: Fra soda fountain til ikonisk flaske''' Coca Cola ble først solgt i glass fra såkalte «soda fountains». For 5 cent fikk man et glass som ble laget foran øynene dine. Sirup ble målt opp i et glass merket Coca Cola, tilsatt kullsyrevann og isbiter, og rørt rundt. ingen Disse jubileumsflaskene ble produsert ved Moss Glassverk. '''Første flasker på markedet''' I…

'''Coca Cola 100 år''' 

'''1886–1986: Fra soda fountain til ikonisk flaske''' 
Coca Cola ble først solgt i glass fra såkalte «soda fountains». 
For 5 cent fikk man et glass som ble laget foran øynene dine. 
Sirup ble målt opp i et glass merket Coca Cola, tilsatt kullsyrevann og isbiter, og rørt rundt. 

[[Fil:Cocacola100.png|ramme|ingen]]
Disse jubileumsflaskene ble produsert ved Moss Glassverk. 

 
'''Første flasker på markedet''' 
I 1901 ble de første rettighetene til å selge Coca Cola på flaske solgt. 
De første flaskene var vanlige i formen, med svakt skrå skuldre. 
Navnet Coca Cola var støpt inn rett under skulderen på flasken. 

[[Fil:Rootglass.png|ramme|venstre]]
 
'''Jakten på en gjenkjennelig form''' 
I 1915 fikk Root Glass Company i Philadelphia oppdraget med å lage en ny flaske. 
Målet var å skape en form som alle kunne kjenne igjen – selv i mørket. 
Flasken skulle bli et varemerke i seg selv, og et symbol for produktet. 

 
'''Utviklingen av konturflasken''' 
Den karakteristiske konturflasken ble resultatet, og formen har overlevd i ulike varianter siden. 
Flasken har gjennomgått flere små endringer, men beholdt sin særpregede silhuett. 

 
'''En tidlig prøveflaske''' 
En av de tidlige flaskene hadde navnet Coca Cola innstøpt midt på flasken. 
Denne flasken er trolig en prototype fra utviklingsfasen tidlig på 1900-tallet. 

 
'''Kilde''' 
Karin Behn-Skjævestad 
Publisert av [[Gundersen, Arve Tomt|ATG]]

Fil:Rootglass.png

2025-05-31T18:10:59Z

Arve Tomt Gundersen:

Rootglass

Fil:Cocacola100.png

2025-05-31T18:00:26Z

Arve Tomt Gundersen:

17 mai 1911

2025-05-31T17:52:38Z

Arve Tomt Gundersen: /* Tilbakemeldinger fra publikum og pressen */

== 17. mai 1911 i Moss ==
17. mai 1911 i Moss ble en festdag preget av solskinn, sang og fellesskap. 
Byens gater fyltes av flagg og forventningsfulle ansikter, og både barn og 
voksne deltok i en storslått markering av nasjonaldagen. Med velorganiserte 
tog, høytidelige taler, folkefest og kulturinnslag ble dagen en helhetlig og 
minneverdig hyllest til friheten og fedrelandet. 
[[Fil:17mai1911a.png|ramme|ingen]]
 
== Program og innhold ==
Feiringen besto av:
* Reveille og bekransning ved Wulfsbergs bauta, med tale av skolebestyrer Busæt og sang ved «Brage».
* Flaggtoget med barneskolene og taler for barna ved lærer Halseth.
* Folketoget med en lang rekke foreninger. Taler ved Thorne, Nilsen og Flemming.
* Festforestilling på Moss Hotel med tableauer, lysbilder og musikk.
* Folkefest på Skarremyren med oppvisninger, leik og dans.
 
== Flaggtoget ==
Dette toget ble betraktet som dagens vakreste og mest stemningsfulle innslag.
Toget startet fra Folkeskolens gårdsplass etter politiets anbefaling.
 
== Marsjrute for flaggtoget ==
Folkeskolens gårdsplass → Vogts gate → Fleischers gate → Storgaten →
Gudes gate → Dronningens gate → Kirkegaten → Fleischers gate → Vogts gate →
Klostergaten → Skarremyren.
 
== Rekkefølge i Flaggtoget ==
* Musikkorps
* Moss Folkehøiskole
* Moss Middelskole og Frk. Wessels Skole
* Søndre Jeløens Skole
* Høiden Skole
* Krapfoss Skole
* Musikkorps
 
== Morgenhøytid ved Wulfsbergs bauta ==
Klokken 08:30 ble det holdt en høytidelig bekransning av bautaen over
eidsvollsmannen Wulfsberg. Skolebestyrer Busæt holdt tale, og sangforeningen
Brage fremførte en sang skrevet av dirigent Halseth.
 
== Folketoget ==
Folketoget samlet et mangfold av byens foreninger og institusjoner. Det gikk
fra Torvet kl. 16:30 og ble ansett som uvanlig stort dette året.
 
== Marsjrute for folketoget ==
Torvet → Dronningens gate → Fleischers gate → Vogts gate →
Klostergaten → Skarremyren.
 
== Rekkefølge i Folketoget ==
* Musikkorps
* Magistrat og Bystyre
* Moss Arbeidersangforening
* Moss Kristelige Ungdomsforening
* Sangforeningen Freidig
* Moss Idrætsforening
* Logen "Fædrelandets Vel"
* Moss Bestillingsmænds Forening
* Musikkorps
* Moss Cellulosearbeideres Forening
* Moss Totalafholdsforening
* Moss Møllearbeideres Forening
* Moss Sangforening
* Musikkorps
* Moss Bryggerarbeideres Forening
* Logen "Troskabsbaandet"
* Moss Handelsstands Forening
* Moss Haandværks- og Industriforening
* Moss Turnforening
* Øvrige deltagere
 
[[Fil:17mai1911b.png|ramme|ingen]]
 
== Tale og folkefest på Skarremyren ==
På Skarmyra ble toget ønsket velkommen av kaptein Gundersen. Taler ble holdt
av overretssagfører Thorne, barber Nilsen og kjøbmann Flemming. Sang ved
Moss Arbeidersangforening.
 
== Aktiviteter og leiker ==
* Tale for skoleungdommen ved lærer Halseth
* Muntrationslege og tradisjonelle konkurranser som sekkeløp og potetstafett
 
== Festforestilling på Moss Hotel ==
Tid: Klokken 18:15
* To tableauer: «Eidsvoldsmandens Hjemkomst» og «Paa Grænsevagt»
* Lysbildefremvisning: Fotografier av Heftye og Wilse
* Musikk ved Moss Orkesterforening og barneorkester under ledelse av Oscar Ursin
Overskudd gikk til Moss Feriekoloni og Tuberkulosestasjonen.
 
== 17. mai-komiteen ==
Formann: Ingeniørkaptein G. Gundersen
 
== Komitémedlemmer ==
* Lærer L. M. Trapnes
* Kontorist Harald Evensen
* Frøken Regine Jørgensen
* Kjøbmann Sigurd Bang
* Bankassistent Th. Bolin
* Cellulosearbeider Oscar Holth
* Barberer A. Nilsen
* Agent Chr. Hermanstorff
* Lærer O. E. Ranum
* Overretssagfører Joh. F. Thorne
* Fru Elina Hermansen
* Verksmester Henrik Larssen
* Kjøbmann Chr. Flemming
* Skibstømmermann Chr. Johansen Aas
* Ingeniør R. Schwencke(?)
* Arbeider Ingvard(?) Simonsen
 
== Underkomiteer ==
1. Bekransning: Hermansen, Thorne, Holth 
2. Flagg- og barnetog: Jørgensen, Hermanstorff, Trapnes, Ranum, Hermansen, Gundersen 
3. Folketog: Jørgensen, Flemming, Larssen, Nilsen, Schirmer, Hermanstorff, Simonsen, Johansen Aas, Ranum 
4. Folkefest: Jørgensen, Holth, Simonsen, Evensen, Trapnes, Schirmer, Gundersen 
5. Festforestilling: Bale, Bang, Thorne 
6. Finanskomité: Evensen, Flemming, Holth 
[[Fil:17mai1911d.png|600px|ramme|ingen]]
 
== Budsjett og regnskap ==
* Kommunalt bidrag: Kr. 200,00
* Billetter folkefest: Kr. 323,60
* Private bidrag: Kr. 55,11
* Sum inntekter: Kr. 578,71
* Utgifter: Kr. 578,71
 
Festforestilling:
* Inntekter: Kr. 257,50
* Utgifter: Kr. 120,39
* Overskudd: Kr. 137,11
* Fordelt til Moss Feriekoloni og Tuberkulosestasjonen
 
Sparing:
* Moss Sparebank: Kr. 33,29
* Rygge Sparebank: Kr. 40,12
 
== Tilbakemeldinger fra publikum og pressen ==
* Været: Sol og opphold hele dagen
* Barnetog: Fremhevet som dagens vakreste del
* Taler: Busæt og Halseth ble trukket frem
* Forestilling og folkefest: Fullt hus og stor jubel
* Kritikk: Dårlig ventilasjon og stengte dører i teatersalen
 

Skrevet og publisert av [[Gundersen, Arve Tomt|ATG]]

== Kilder ==
Moss Avis, 18.–20. mai 1911
Moss Aftenblad, 18.–20. mai 1911
Moss og Oplands Avis, 18.–20. mai 1911
17. mai-komiteens møtebok 1911

For fyldigere informasjon: https://mossehistorien.no/17-mai-1911

[[Kategori:17. mai]]
[[Kategori:Moss historie]]
[[Kategori:1911]]
[[Kategori:Feiringer]]

Paul Kjellerød

2025-05-31T17:34:23Z

Arve Tomt Gundersen: /* Paul Kjellerød – Moss' første kjørelærer */

== Paul Kjellerød – Moss' første kjørelærer ==

Paul Johnsen Kjellerød (1880–1945) regnes som den første kjørelæreren i Moss og en pioner i byens bilhistorie. 
Han var sjåfør for byens første automobildrosje og startet senere med trafikkopplæring for nye bilførere. 

[[Fil:Brennabor.png|venstre|Brennabor i Værlegata]] 

'''Oppvekst og bakgrunn''' 
Paul ble født 29. oktober 1880 på gården Kjellerød i Råde i Østfold. 
Foreldrene var John Johannesen Kjellerød og Gunnhild Paulsdatter Lundeby, og han vokste opp i en stor søskenflokk. 
Etter konfirmasjonen i 1895 arbeidet han ved sager, frørenserier og gårdsbruk i hjembygda. 
Han var også en aktiv skytter, og vant 1. premie på landsskytterstevnet i Kristiansand i 1909. 

'''Til Moss og drosjekjøring''' 
Paul flyttet til Moss 2. april 1914 og bodde i Værlegaten 2 hos vognmann Hans C. Ombustvedt. 
Ombustvedt hadde i 1910 kjøpt en Brennabor Kleinwagen 6/14 PS som byens første drosjebil. 
Kjellerød ble etter hvert knyttet til denne virksomheten, og var trolig sjåfør fra 1914. 
Han overtok drosjebilen B1 i 1916 da Ombustvedt trakk seg tilbake grunnet sykdom. 

'''Kjøreskolearbeid''' 
Etter en tid som drosjesjåfør begynte Kjellerød å undervise ansatte ved Moss Aktiemeieri i bilkjøring. 
Han fikk offentlig godkjenning som kjørelærer 2. juli 1917 og startet da Moss’ første kjøreskole. 
Han underviste med stor innsikt og autoritet, og sa tydelig fra hvis en elev ikke egnet seg for trafikken. 
Opplæringen foregikk i en Brennabor og senere også i bilen Unic. En av rutene gikk i Verksgata. 

'''Senere liv og virke''' 
Kjellerød fortsatte som kjørelærer utover 1920-tallet og utdannet over 500 nye sjåfører i Moss. 
Han avsluttet drosjevirksomheten og arbeidet ved drosjenes bensinstasjon i Moss resten av livet. 
I 1926 søkte han på stilling som bilsakkyndig for Østfold, men ble ikke valgt. 
Fra 1936 bodde han i Klostergata 26. Han døde 9. april 1945 og ble gravlagt i Råde. 

'''Tillegg''' 
* Han hadde i en periode konsesjon på ruten Moss–Larkollen, etter Brynildsen-brødrene. 
* Kong Haakon VII skal ha blitt fraktet med bilen hans etter motorstopp i Rygge. 
* Broren Georg Kjellerød fotograferte mange av bilene og miljøene i Moss i denne perioden. 

'''Kilder''' 
* [https://mossehistorien.no/byens-forste-sjaforlaerer https://mossehistorien.no/] 
Skrevet og publisert av [[Gundersen, Arve Tomt|ATG]]

[[Kategori:Personer fra Råde]] 
[[Kategori:Samferdsel i Moss]] 
[[Kategori:Kjøreskoler]] 
[[Kategori:Bilhistorie]]

Rutebåter i Vansjø

2025-05-31T17:32:18Z

Arve Tomt Gundersen: /* Vansjøturisten */

== Rutebåttrafikken på Vansjø og Mosseelva ==

På slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet var rutebåttrafikken på [[Vansjø]] og [[Mosseelva]] en viktig transportåre mellom byen [[Moss]] og de omliggende landdistriktene. 
Da reguleringsdammen på [[Krapfoss]] ble flyttet til [[Sponvika]] i 1887, ble Mosseelva seilbar helt til byens sentrum, og en rekke småbåter begynte å trafikkere vannveien. 
 
Rutebåter som ''Turom'', ''Falken'', ''Ellen'' og ''Vansjø-pædda'' fraktet både passasjerer og varer. 
Etter hvert som veinettet ble utbedret og bilen ble mer vanlig, mistet båtene sin betydning, og den organiserte rutetrafikken ble avviklet høsten 1914. 
Likevel fortsatte enkelte båter å frakte varer, og Mosseelva forble en viktig ferdselsåre for lokalbefolkningen, enten det var med [[dampbåt]], robåt eller private motorbåter. 
 
For fyldigere informasjon https://mossehistorien.no/rutebatrafikk-i-vansjo

== Den første rutebåten ==

Den første dampbåten på [[Vansjø]] ble sjøsatt ved [[Gipsundstøen]] i [[Rygge]] i 1881. 
Stasjonsmester Sørensen ved [[Rygge stasjon]] kjøpte en stor båt fra Horten Verft og bygde selv dampmaskinen, mens kjelen kom fra Onsums verksted i Kristiania. 
Båten var ment for rutetrafikk på Vansjø, men allerede ved oppstarten ble det spådd at driften ville være lite lønnsom. 

Etter at den nye [[Våler-veien]] ble tatt i bruk, avtok behovet for båttransport mellom bygdene og [[Moss]]. 
Selv om dampbåten også kunne brukes til tømmer- og feltspat transport, ble rutetrafikken kortvarig. 
Likevel ble det av og til arrangert lystturer for byens innbyggere. 
 
For fyldigere informasjon om den første rutebåten https://mossehistorien.no/1880-1881-forste-bat-i-trafikk

== Turom ==

Dampbåten ''Turom'' ble satt i rute på [[Vansjø]] i 1888 av båtfører M. Johansen. 
Båten kunne ta 30–40 passasjerer og gikk i fast rute mellom [[Moss]], [[Roos]], [[Dillingøya]] og [[Kjærsund]], med mulighet for stopp på signal. 
Den ble også leid ut til private selskap, søndagsskoler og foreninger. 
Ombord var det enkel servering med øl og mineralvann. 

Driften viste seg raskt å være økonomisk utfordrende, og i 1889 ble et interessentskap dannet for å sikre videre drift. 
Ruten ble utvidet, men lave fraktpriser, særlig på melk, bidro til vedvarende underskudd. 
Etter økonomiske problemer ble ''Turom'' solgt på tvangsauksjon i 1893 og 1894. 
Båten var i sporadisk drift til minst 1894, men etter dette finnes ingen sikre opplysninger om dens videre skjebne. 
 
For fyldigere informasjon om Turom: https://mossehistorien.no/1888-1894-turom

== Vansjø (Pædda) ==

[[Fil:vannsjøpædda.png|thumb|right|348px|Rutebåten «Vansjø» – også kjent som «Pædda".]]

I 1904 ble A/S Vansjø dannet for å drive gods - og passasjertrafikk på [[Vansjø]]. 
Selskapet bestilte en spesialbygd hjulbåt fra Lysekil Mek. Verksted i Sverige, utstyrt med en 12 hestekrefters Skandia parafinmotor. 
Båten, som fikk navnet ''Vansjø'', men som på folkemunne ble kalt «Vansjøpædda», kunne ta opptil 40 passasjerer. 
Den ble satt i rute mellom [[Moss]] og [[Roos]], med anløp flere steder langs Vansjø. 

Båten viste seg imidlertid å være lite driftssikker. 
Den bråkte, ristet og hadde en sterkt ubehagelig lukt fra motorbrennstoff. 
I tillegg var det hyppige motorstopp og tekniske problemer, noe som førte til betydelige forsinkelser og frustrasjon blant passasjerene. 
Bøndene som fraktet melk og varer med båten opplevde særlig utfordringer når transporten ble forsinket. 

Til tross for forsøk på å holde driften i gang, ble ''Vansjø'' tatt ut av rutetrafikken rundt 1910. 
Det ble senere rapportert at båten var solgt til Syd-Amerika for bruk på grunne elver. 
Dette ble det siste større forsøket på fast rutetrafikk i Vansjø. 
 
For fyldigere informasjon om Vansjø: https://mossehistorien.no/1904-1910-vansjo-paedda

== Trafik ==

[[Fil:Trafik.png|thumb|right|348px|Trafik ved Krogsvoldbrygga.]]

Motorbåten ''Trafik'' ble satt i rute på [[Vansjø]] i 1909 av A/S Trafik, et selskap dannet av mossefolk. 
Blant initiativtakerne var brødrene Mathis Mathisen og Alf Mathisen, brødrene Hans Kure og Alf Kure, urmaker Rustad og Laurits Roos. 
Båten var mindre enn ''Vansjø'', hadde en vanlig båtfasong med propell og var opprinnelig utstyrt med en tosylindret, firetakts bensinmotor. 
Denne ble senere byttet ut med en 6 hestekrefters Mohawk-motor, som skulle kunne gå på [[parafin]], men dette fungerte dårlig. 

Ruten gikk mellom [[Moss]] og [[Roos]], med faste avganger tirsdag og fredag morgen, og turen tok omtrent 2 ½ time. 
På ettermiddagen gikk den tilbake til Roos. 
Det ble bygget enkle brygger ved viktige anløpssteder, blant annet ved [[Roos]], hvor bygdeveien fra [[Svindal]] kom ned til Vansjø. 
Båtførere inkluderte Anton Krogsvold, Mathis Mathisen og Jørgen Vesterås. 

Selskapet utvidet virksomheten med to lørjer for frakt av ved og annet gods. 
''Trafik'' ble også brukt til lystturer og St. Hans-feiringer. 
Båten var i drift til rundt 1916, og i 1918 ble A/S Trafik oppløst. 
Mot slutten av første verdenskrig kjøpte bryggerieier Heilmann opp aksjene, men rutetrafikken ble ikke gjenopptatt. 
 
For fyldigere informasjon om Trafik: https://mossehistorien.no/1909-1916-trafik

== Ellen ==

[[Fil:ellen.png|thumb|right|348px|Motorbåten Ellen ble brukt til både rutetrafikk og søndagsskoleutflukter.]]

Motorbåten ''Ellen'' ble satt i rute på [[Vansjø]] etter Trafik og trafikkerte strekningen mellom [[Moss]] og [[Roos]]. 
Båtens eier var Ludvig Krogsvold. 
''Ellen'' ble også brukt til søndagsskoleutflukter, ofte med to lørjer fullastet med barn til steder som [[Varnemdalen]], [[Noresletta]] og [[Årvoidtangen]]. 

Båten gikk fortsatt i trafikk i 1919 og 1922, særlig til [[Elverhøy]] i Vansjø, med faste avganger i pinsen og sommerhelger. 
Ludvig Krogsvold eide to andre båter med navnene ''Lille Ellen'' og ''Store Ellen'', hvor sistnevnte var kjent for å riste kraftig under ferdsel i Vansjø. 
Etter rutetrafikkens opphør ble båten leid ut til sluttede selskaper, foreninger og transportoppdrag. 
 
For fyldigere informasjon om Ellen: https://mossehistorien.no/1919-1922-ellen

== Falken ==
{{:Falken}}

Motorbåten ''Falken'' var den siste rutebåten i [[Vansjø]] og avsluttet den regelmessige trafikken høsten 1914. 
Det finnes få opplysninger om båten, men den var i rute i pinsehelgen 1914. 
''Falken'' erstattet Ellen, som tidligere hadde overtatt etter Trafik, men rutetrafikken var generelt lite lønnsom, og etter 1914 ble den helt avviklet. 
 
For fyldigere informasjon om Falken: https://mossehistorien.no/1914-falken

== Gorm ==

[[Fil:gorm.png|thumb|right|348px|Kåre «Vansjøkongen» Stanger med båten Gorm.]]

Selv om den faste rutetrafikken hadde opphørt med Falken, var det flere båter som opererte i [[Vansjø]]. 
Motorbåten ''Gorm'' ble brukt som turbåt i Vansjø fra 1948 til 1966, drevet av Kåre Stanger, kjent som «Vansjøkongen». 
Båten gikk fast hver søndag og på bestilling, med turer rundt [[Dillingøya]], [[Elverhøy]] og [[Storefjorden]]. 
Den ble også benyttet til søndagsskoleutflukter, firmaturer og klasseturer. 

''Gorm'' var en slettbygd cruiser, bygget i Berlin før andre verdenskrig, og brukt av tyskerne under okkupasjonen. 
Den ble solgt via Direktoratet for fiendegods. 
Den forrige eieren, en tysk offiser, senket ''Gorm'' ved krigens slutt. 
Stanger reagerte raskt og fikk straks renovert båten. 

Båten hadde plass til 21 passasjerer, med en liten kabin hvor det ble solgt forfriskninger. 
Toppfarten var 8 knop, og den var så gruntgående at den kunne ferdes i store deler av Vansjø. 
Stanger var en engasjert forteller og delte lokalhistorie og kunnskap om naturen under turene. 

I 1966 ble ''Gorm'' solgt til en privat eier i [[Våler]], og turbåttrafikken i Vansjø opphørte. 
Salget skyldtes økende vedlikeholdskostnader og strenge krav fra Veritas. 
Gorm-brygga i Nesparken ble lenge brukt som avgangssted for turene. 
Båten ble savnet av mange, da den hadde gitt tusenvis av mennesker muligheten til å oppleve Vansjøs naturskjønnhet. 
 
For fyldigere informasjon om Gorm: https://mossehistorien.no/1948-1967-gorm

== Vansjøturisten ==
[[Fil:vannsjøturisten.png|thumb|right|348px|Vansjøturisten i drift fra 1992 til 1999.]]

''Vansjøturisten'' ble startet i 1992 av Per Austad som et tilbud om sightseeingturer i [[Vansjø]]. 
Turene hadde avgang fra [[Nesparken]], og passasjerene kunne velge mellom tre ulike ruter som blant annet gikk gjennom [[Mosseelva]], [[Elverhøy]], [[Vanemfjorden]], [[Kvernøy]], [[Nåløyet]] og [[Storefjorden]]. 
Båten, en 22 fots trebåt, hadde plass til 12 passasjerer og var spesialtilpasset for å navigere i Vansjøs trange farvann. 

Satsingen ble raskt en suksess, og i 1995 ble det anskaffet en ekstra båt, ''Vansjøturisten II'', for å møte økende etterspørsel. 
Rutene ble utvidet til seks daglige avganger, og det ble opprettet et billettkontor ved brygga i [[Nesparken]]. 
Turene var populære blant både lokalbefolkning og turister fra hele Østlandsområdet. 

I 1996 oppsto det strid om finansieringen av prosjektet, da det ble avdekket at ansatte ble lønnet via KAJA-prosjektet i [[Moss kommune]]. 
Etter flere avisdebatter og avslag på videre støtte, ble de faste turene stoppet. 
I 1997 ble det gjort forsøk med charterturer, men etterspørselen sank utover sommeren. 
De neste årene ble det kun sporadiske oppdrag, før ''Vansjøturisten'' ble lagt ned i 1999. 

I 2002 ble båten kjøpt av gjenbrukshandler Gisle Larsen, og året etter ble den planlagt ombygget til en flytende hytte. 
Hva som videre skjedde med ''Vansjøturisten'' er ukjent, men med dens bortgang var eventyret med organiserte båtturer i Vansjø over. 
 
De siste 25 årene har det innimellom vært blaff av interesserte som har ønsket å opprette lignende rutebåter i [[Vansjø]], men forsøkene har ofte strandet. 
 
For fyldigere informasjon om Vansjøturisten: https://mossehistorien.no/1992-1999-vansjoturisten

Skrevet og publisert av [[Gundersen, Arve Tomt|ATG]]

== Kilder ==

=== Aviser og tidsskrifter ===
* ''[[Moss Tilskuer]]'' (flere utgaver mellom 1881–1892) 
* ''[[Moss Aftenblad]]'' (flere utgaver mellom 1904–1918) 
* ''[[Moss Avis]]'' (flere utgaver mellom 1911–1995) 
* ''[[Moss Socialdemokrat]]'' (1922) 
* ''[[Moss Dagblad]]'' (flere utgaver mellom 1967–1992) 

=== Bøker og publikasjoner ===
* ''[[Vansjøboka]]'' – [[Frank Berg]] 
* ''[[Moss Magasinet]]'' 
* ''[[Småbylivet i Moss]]'' 
* ''[[J.H. Vogt]] - Moss som sjøfartsby'' 
* ''[[Østfolds femti fergesteder]]''

Gundersen, Arve Tomt

2025-05-31T17:31:08Z

Arve Tomt Gundersen:

'''Arve Tomt Gundersen''', født i 1968, har en pedagogisk bakgrunn og har dedikert mye av sin karriere til utdanningssektoren. 
I dag fokuserer han utelukkende på lokalhistorie i ulike sammenhenger. Gundersen har en allsidig tilnærming til sitt arbeid, 
og hans roller inkluderer foredragsholder, forfatter, historieformidler, konsulent og arkivar, blant annet. 

Han engasjerer seg spesielt i barnetrinnet ved Mosseskolene og leder prosjektet "Mossehistorien". 
Dette prosjektet har en tilhørende nettside ([http://www.mossehistorien.no www.mossehistorien.no]), samt tilstedeværelse på 
Instagram og to Facebookgrupper. På disse plattformene deler Gundersen varierte innlegg, med dypere historisk innsikt på Facebook 
og nettsiden knyttet til Mossehistorien. Den andre Facebook-siden, "Moss i gamle dager", og Instagram inneholder hovedsakelig gamle 
bilder med enkel tekst. 

I tillegg til formidling og digital tilstedeværelse, dokumenterer Gundersen aktivt lokalhistoriske funn, digitaliserer materiale og 
gjør det søkbart i sitt eget arkiv. Han har en omfattende samling av fotografier og postkort fra det gamle Moss. Gundersen tar for seg hele 
bredden av lokalhistorie og har ingen begrensninger på temaene han utforsker. 

Videre er han nestleder i Moss Historielag, skribent på Moss Byleksikon og har vært vinner av Mossianiaprisen.

'''Kilde:'''

* Arve Tomt Gundersen

[[EV]]

[[Kategori: Personer]]