Moss byleksikon - Brukerbidrag [nb]

Andersen, Emil

2021-03-06T22:17:57Z

BW:

[[Fil:MBL_0079_Emil_Andersen.png|500px|thumb|right|'''Emil på den røde løperen.''' Historisk bilde fra 1970 der ordfører Emil Andersen går på den røde løperen, mens kronprins Harald og kronprinsesse Sonja må gå på steinhellene under omvisningen i Konventionsgården. På bildet ser vi også fylkesmann Modalsli (t.h.) og politimester Blekeli. ''Foto: Moss Dagblads arkiv / Moss by- og industrimuseum. Fotograf: Jan Larsen'']]

'''Emil Andersen''' (1902 -73) var [[Ordførere i Moss|ordfører]] i [[Jeløy kommune]] 1935-1940 og i Moss kommune 1959-1971. Han vokste opp i enkle kår i et anneks til gamle [[Høstegården]] i [[Kongens gate]] 27. Han var i unge år ansatt på [[Moss Værft & Dokk]], og ble sterkt engasjert i fagbevegelsen og [[Moss Arbeiderparti|Arbeiderpartiet]]. Han ble senere veioppsynsmann i Jeløy kommune, senere Moss kommune, før han ble politiker på heltid.

I 1936 møtte han på [[Stortingsrepresentanter fra Moss|Stortinget som vararepresentant]] for Ap. Som ordfører ble han, med sin folkelige stil, sin joviale framferd og sine mange morsomme og poengrike taler, meget populær. Trolig var han den første ordfører i Moss som "hele byen" var på fornavn med.

Som ordfører tok Emil Andersen imot kong Olav V da han besøkte Moss ved [[Byjubileer|byens 250-årsjubileum i 1970]], og oppnådde spesiell berømmelse etter at han selv gikk midt på den røde løperen utenfor [[Mossehallen]], mens Hans Majestet gikk ved siden av. Det samme skjedde da kronprinsparet besøkte [[Konventionsgården]] under [[Byjubileer|byjubileet]].

Jeløys og byens store sønn fikk et kortvarig liv som pensjonist. Emil Andersen døde etter en tids sykdom 23. februar 1973.

[[Fil:MBL_0177_Emil_og_Festus_1970.png|200px|thumb|left| '''Buffalo Bill og Festus.''' Historisk møte mellom Buffalo Bill ("sheriffen i Moss), ordfører Emil Andersen og TV-serien Kruttrøyks populære deputy Festus (Ken Curtis). Møtet mellom de to fant sted under et show i Mossehallen 3.mars 1971, året etter byens 250-årsjubileum i 1970. ''Foto: Moss Dagblads arkiv / Moss by- og industrimuseum. Fotograf: Bjørn Wisth'']]

'''Kilde :'''
*''[[Moss Bys Historie bind 1-3|Moss Bys Historie]]'', bind 3 (Moss 1994)

----
Artikkelen er skrevet av: [[Bolin, Fredrik Th.|Fredrik Th. Bolin]] og Per Edfelt ([[PE]])

[[Kategori: Ordførere i Moss]]
[[Kategori: Personer]]
[[Kategori: Politikk]]
[[Kategori: Stortingsrepresentanter fra Moss]]

Andersen, Emil

2021-03-06T22:11:31Z

BW:

[[Fil:MBL_0079_Emil_Andersen.png|500px|thumb|right|'''Emil på den røde løperen.''' Historisk bilde fra 1970 der ordfører Emil Andersen går på den røde løperen, mens kronprins Harald og kronprinsesse Sonja må gå på steinhellene under omvisningen i Konventionsgården. På bildet ser vi også fylkesmann Modalsli (t.h.) og politimester Blekeli. ''Foto: Moss Dagblads arkiv / Moss by- og industrimuseum. Fotograf: Jan Larsen'']]

'''Emil Andersen''' (1902 -73) var [[Ordførere i Moss|ordfører]] i [[Jeløy kommune]] 1935-1940 og i Moss kommune 1959-1971. Han vokste opp i enkle kår i et anneks til gamle [[Høstegården]] i [[Kongens gate]] 27. Han var i unge år ansatt på [[Moss Værft & Dokk]], og ble sterkt engasjert i fagbevegelsen og [[Moss Arbeiderparti|Arbeiderpartiet]]. Han ble senere veioppsynsmann i Jeløy kommune, senere Moss kommune, før han ble politiker på heltid.

I 1936 møtte han på [[Stortingsrepresentanter fra Moss|Stortinget som vararepresentant]] for Ap. Som ordfører ble han, med sin folkelige stil, sin joviale framferd og sine mange morsomme og poengrike taler, meget populær. Trolig var han den første ordfører i Moss som "hele byen" var på fornavn med.

Som ordfører tok Emil Andersen imot kong Olav V da han besøkte Moss ved [[Byjubileer|byens 250-årsjubileum i 1970]], og oppnådde spesiell berømmelse etter at han selv gikk midt på den røde løperen utenfor [[Mossehallen]], mens Hans Majestet gikk ved siden av. Det samme skjedde da kronprinsparet besøkte [[Konventionsgården]] under [[Byjubileer|byjubileet]].

[[Fil:MBL_0177_Emil_og_Festus_1970.png|200px|thumb|left| '''Buffalo Bill og Festus.''' Historisk møte mellom Buffalo Bill ("sheriffen i Moss), ordfører Emil Andersen og TV-serien Kruttrøyks populære deputy Festus (Ken Curtis). Møtet mellom de to fant sted under et show i Mossehallen 3.mars 1971, året etter byens 250-årsjubileum i 1970. ''Foto: Moss Dagblads arkiv / Moss by- og industrimuseum. Fotograf: Bjørn Wisth'']]

'''Kilde :'''
*''[[Moss Bys Historie bind 1-3|Moss Bys Historie]]'', bind 3 (Moss 1994)

----
Artikkelen er skrevet av: [[Bolin, Fredrik Th.|Fredrik Th. Bolin]] og Per Edfelt ([[PE]])

[[Kategori: Ordførere i Moss]]
[[Kategori: Personer]]
[[Kategori: Politikk]]
[[Kategori: Stortingsrepresentanter fra Moss]]

Andersen, Emil

2021-03-06T21:38:27Z

BW:

[[Fil:MBL_0079_Emil_Andersen.png|500px|thumb|right|'''Emil på den røde løperen.''' Historisk bilde fra 1970 der ordfører Emil Andersen går på den røde løperen, mens kronprins Harald og kronprinsesse Sonja må gå på steinhellene under omvisningen i Konventionsgården. På bildet ser vi også fylkesmann Modalsli (t.h.) og politimester Blekeli. ''Foto: Moss Dagblads arkiv / Moss by- og industrimuseum. Fotograf: Jan Larsen'']]

'''Emil Andersen''' (1902 -73) var [[Ordførere i Moss|ordfører]] i [[Jeløy kommune]] 1935-1940 og i Moss kommune 1959-1971. Han vokste opp i enkle kår i et anneks til gamle [[Høstegården]] i [[Kongens gate]] 27. Han var i unge år ansatt på [[Moss Værft & Dokk]], og ble sterkt engasjert i fagbevegelsen og [[Moss Arbeiderparti|Arbeiderpartiet]]. Han ble senere veioppsynsmann i Jeløy kommune, senere Moss kommune, før han ble politiker på heltid.

I 1936 møtte han på [[Stortingsrepresentanter fra Moss|Stortinget som vararepresentant]] for Ap. Som ordfører ble han, med sin folkelige stil, sin joviale framferd og sine mange morsomme og poengrike taler, meget populær. Trolig var han den første ordfører i Moss som "hele byen" var på fornavn med.

Som ordfører tok Emil Andersen imot kong Olav V da han besøkte Moss ved [[Byjubileer|byens 250-årsjubileum i 1970]], og oppnådde spesiell berømmelse etter at han selv gikk midt på den røde løperen utenfor [[Mossehallen]], mens Hans Majestet gikk ved siden av. Det samme skjedde da kronprinsparet besøkte [[Konventionsgården]] under [[Byjubileer|byjubileet]].

[[Fil:MBL_0177_Emil_og_Festus_1970.png|200px|thumb|left| '''Buffalo Bill og Festus.''' Historisk møte mellom Buffalo Bill ("sheriffen i Moss), ordfører Emil Andersen og TV-serien Kruttrøyks populære deputy Festus (Ken Curtis). Møtet mellom de to fant sted under et show i Mossehallen i 1971, året etter byens 250-årsjubileum i 1970. ''Foto: Moss Dagblads arkiv / Moss by- og industrimuseum. Fotograf: Bjørn Wisth'']]

'''Kilde :'''
*''[[Moss Bys Historie bind 1-3|Moss Bys Historie]]'', bind 3 (Moss 1994)

----
Artikkelen er skrevet av: [[Bolin, Fredrik Th.|Fredrik Th. Bolin]] og Per Edfelt ([[PE]])

[[Kategori: Ordførere i Moss]]
[[Kategori: Personer]]
[[Kategori: Politikk]]
[[Kategori: Stortingsrepresentanter fra Moss]]

Jeløy Radio

2020-09-30T22:00:05Z

BW:

[[Fil:Jeløy Radio IMG 5827.jpg|miniatyr|Hotell Jeløy Radio. Foto [[JK]]]]
[[Fil:Jeløy Radio IMG 9694.jpg|miniatyr|Interiør fra Jeløy Radio. Foto [[JK]]]]
[[Fil:Jeløy Radio.jpg|200px|thumb|left| Flyfoto av '''Jeløy Radio''' i 2006. ''Foto: Moss Dagblads arkiv / Moss by- og industrimuseum. Fotograf: Ernst Rolf'']]
[[Fil:MBL_0528_Jeløy_Radio.png|300px|thumb|right| '''Jeløy Radio''' ble omgjort til kurs- og konferansehotell for Telenor i 1997. ''Foto: Moss Dagblads arkiv / Moss by- og industrimuseum. Fotograf: Ernst Rolf, 2006.'']]

'''Jeløy Radio''', konferansesenter med overnattingsmuligheter, ligger på sørvestenden av Jeløy, mot Gullholm-sundet. Dette er byens første bygning i funksjonalistisk stil, bygget i 1930. Telegrafverkets sendestasjon ble flyttet fra Stavanger til Jeløy, og i 1931 ble en kortbølgesender startet. Den fikk fast radiosamband med en rekke steder i Europa, Asia og Amerika. I 1935 ble de 122 meter høye radiomastene reist. Utvidet i 1936 med master på 122 meter, og to år senere kom en ny kortbølgesender og åpnet forbindelse med Sør-Amerika og Japan.I tillegg var tre langbølgesendere drift frem til 1977.

De største radiomastene ble revet i 1973. Fra 1995 var radiostasjonen ubemannet. Siden 2003 har radiosenderne ikke vært i bruk.

I 1997 ble stedet omgjort til kurs- og konferansehotell for Telenor, senere også for utleie, bl.a. til bryllupsfester. Låven ble bygget om til hotell med overnattingsplass til 40 gjester. Der har også Norsk Telemuseum laget en utstilling om Jeløy Radios historie. Grasbeitene er leiet ut til hestebeite.
I 2017 møttes fire borgerlige regjeringspartier på Jeløy Radio for ble enige om landets politikk for de neste fire årene, noe som ble døpt til "Jeløyavtalen".

Les mer på '''Kulturminnesøk''': [https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=https%3A%2F%2Fdata.kulturminne.no%2Faskeladden%2Flokalitet%2F231690 Kortbølgen 74/Telekommunikasjonsanlegg]

'''Kilder:'''
*[http://jeloyradio.customers.skalar.no
*om-oss Hotell Jeløy Radio]

[[Kategori: Overnatting]]

----
Artikkelen er skrevet av: Elisabeth Vogt ([[EV]])

Denne siden er sist redigert av [[Bruker:EV|EV]] 2. apr 2011 kl. 15:13 (UTC)

Jeløy Radio

2020-09-30T21:57:56Z

BW:

[[Fil:Jeløy Radio IMG 5827.jpg|miniatyr|Hotell Jeløy Radio. Foto [[JK]]]]
[[Fil:Jeløy Radio IMG 9694.jpg|miniatyr|Interiør fra Jeløy Radio. Foto [[JK]]]]
[[Fil:Jeløy Radio.jpg|200px|thumb|right| Flyfoto av '''Jeløy Radio''' i 2006. ''Foto: Moss Dagblads arkiv / Moss by- og industrimuseum. Fotograf: Ernst Rolf'']]
[[Fil:MBL_0528_Jeløy_Radio.png|200px|thumb|right| '''Jeløy Radio''' ble omgjort til kurs- og konferansehotell for Telenor i 1997. ''Foto: Moss Dagblads arkiv / Moss by- og industrimuseum. Fotograf: Ernst Rolf, 2006.'']]

'''Jeløy Radio''', konferansesenter med overnattingsmuligheter, ligger på sørvestenden av Jeløy, mot Gullholm-sundet. Dette er byens første bygning i funksjonalistisk stil, bygget i 1930. Telegrafverkets sendestasjon ble flyttet fra Stavanger til Jeløy, og i 1931 ble en kortbølgesender startet. Den fikk fast radiosamband med en rekke steder i Europa, Asia og Amerika. I 1935 ble de 122 meter høye radiomastene reist. Utvidet i 1936 med master på 122 meter, og to år senere kom en ny kortbølgesender og åpnet forbindelse med Sør-Amerika og Japan.I tillegg var tre langbølgesendere drift frem til 1977.

De største radiomastene ble revet i 1973. Fra 1995 var radiostasjonen ubemannet. Siden 2003 har radiosenderne ikke vært i bruk.

I 1997 ble stedet omgjort til kurs- og konferansehotell for Telenor, senere også for utleie, bl.a. til bryllupsfester. Låven ble bygget om til hotell med overnattingsplass til 40 gjester. Der har også Norsk Telemuseum laget en utstilling om Jeløy Radios historie. Grasbeitene er leiet ut til hestebeite.
I 2017 møttes fire borgerlige regjeringspartier på Jeløy Radio for ble enige om landets politikk for de neste fire årene, noe som ble døpt til "Jeløyavtalen".

Les mer på '''Kulturminnesøk''': [https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=https%3A%2F%2Fdata.kulturminne.no%2Faskeladden%2Flokalitet%2F231690 Kortbølgen 74/Telekommunikasjonsanlegg]

'''Kilder:'''
*[http://jeloyradio.customers.skalar.no
*om-oss Hotell Jeløy Radio]

[[Kategori: Overnatting]]

----
Artikkelen er skrevet av: Elisabeth Vogt ([[EV]])

Denne siden er sist redigert av [[Bruker:EV|EV]] 2. apr 2011 kl. 15:13 (UTC)

Jeløy Radio

2020-09-30T21:50:15Z

BW:

[[Fil:Jeløy Radio IMG 5827.jpg|miniatyr|Hotell Jeløy Radio. Foto [[JK]]]]
[[Fil:Jeløy Radio IMG 9694.jpg|miniatyr|Interiør fra Jeløy Radio. Foto [[JK]]]]
[[Fil:Jeløy Radio.jpg|200px|thumb|right| Flyfoto av '''Jeløy Radio''' i 2006. ''Foto: Moss Dagblads arkiv / Moss by- og industrimuseum. Fotograf: Ernst Rolf'']]
[[Fil:MBL_0528_Jeløy_Radio.png|200px|thumb|right| '''Jeløy Radio''' ble omgjort til kurs- og konferansehotell for Telenor i 1997. ''Foto: Moss Dagblads arkiv / Moss by- og industrimuseum. Fotograf: Ernst Rolf, 2006.'']]

'''Jeløy Radio''', konferansesenter med overnattingsmuligheter, ligger på sørvestenden av Jeløy, mot Gullholm-sundet. Dette er byens første bygning i funksjonalistisk stil, bygget i 1930. Telegrafverkets sendestasjon ble flyttet fra Stavanger til Jeløy, og i 1931 ble en kortbølgesender startet. Den fikk fast radiosamband med en rekke steder i Europa, Asia og Amerika. I 1935 ble de 122 meter høye radiomastene reist. Utvidet i 1936 med master på 122 meter, og to år senere kom en ny kortbølgesender og åpnet forbindelse med Sør-Amerika og Japan.I tillegg var tre langbølgesendere drift frem til 1977.

De største radiomastene ble revet i 1973. Fra 1995 var radiostasjonen ubemannet. Siden 2003 har radiosenderne ikke vært i bruk.

I 1997 ble stedet omgjort til kurs- og konferansehotell for Telenor, senere også for utleie, bl.a. til bryllupsfester. Låven ble bygget om til hotell med overnattingsplass til 40 gjester. Der har også Norsk Telemuseum laget en utstilling om Jeløy Radios historie. Grasbeitene er leiet ut til hestebeite.
I 2017 møttes fire borgerlige regjeringspartier på Jeløy Radio for ble enige om landets politikk for de neste fire årene, noe som ble døpt til "Jeløyavtalen".

Les mer på '''Kulturminnesøk''': [https://kulturminnesok.no/minne/queryString=https%3A%2F%2Fdata.kulturminne.no%2Faskeladden%2Flokalitet%2F231690 Jeløy Radio/Kortbølgen 74/Telekommunikasjonsanlegg]

'''Kilder:'''
*[http://jeloyradio.customers.skalar.no
*om-oss Hotell Jeløy Radio]

[[Kategori: Overnatting]]

----
Artikkelen er skrevet av: Elisabeth Vogt ([[EV]])

Denne siden er sist redigert av [[Bruker:EV|EV]] 2. apr 2011 kl. 15:13 (UTC)

Bruker:BW

2020-09-28T21:58:21Z

BW: Ny side: '''Bjørn Wisth''', f. 1946 i Moss. Tidligere pressefotograf, journalist/redaksjonssekretær og data/internettansvarlig i Moss Dagblad 1966-2008.

'''Bjørn Wisth''', f. 1946 i Moss. Tidligere pressefotograf, journalist/redaksjonssekretær og data/internettansvarlig i Moss Dagblad 1966-2008.

Arnold Bybud

2020-09-24T22:49:08Z

BW:

[[Fil:Arnold bybud.png|400px|thumb|right|'''Arnold "Bybud" ''' var en folkekjær byoriginal. ''Tegning: Helge Pettersen, kopi fra boka «Byoriginaler og andre kjentfolk i Moss» av Frank Berg i 1991'']]

'''Arnold Bybud''', (1919 - 82) eller Arnold Carlsen som han egentlig het, var en populær mann i Moss fra slutten av 1930-årene til ut i 1960-årene.

Han var kanskje den første som ble på fornavn med de fleste mossinger. Med håndkjerren sin var han sent og tidlig på jernbanestasjonen og ved Bastøfergen for å hjelpe folk med bagasjen. De fleste turene gikk mellom fergen og toget, eller til ett av byens hoteller. Under veis kom han med muntre tilrop eller hilsen til folk han passerte. Mens han ventet på tog eller ferge, kunne Arnold ta frem jo-joen eller en diablo for å vise kunstene sine. Han var en mester på munnspill og til å plystre, og muntret ofte passasjerene mens toget sto på stasjonen. Eller han spilte på trekkspill.

Arnold Bybud lærte seg også litt engelsk, slik at han kunne vise turister til rette i byen. Under krigen slo han gjerne over til tysk for å kunne snakke med tyske offiserer som ba om tjenester. Men av dem tok han seg ekstra betalt. Arnold Bybud var meget avholdt av folk i Moss.

'''Kilde''':
* Fredrik Th. Bolin

----------
[[EV]]

[[Kategori: Personer]]

Arnold Bybud

2020-09-24T22:46:36Z

BW:

[[Fil:Arnold bybud.png|400px|thumb|right|'''Arnold "Bybud" ''' var en folkekjær byoriginal. ''Tegning: Helge Pettersen'']]

'''Arnold Bybud''', (1919 - 82) eller Arnold Carlsen som han egentlig het, var en populær mann i Moss fra slutten av 1930-årene til ut i 1960-årene.

Han var kanskje den første som ble på fornavn med de fleste mossinger. Med håndkjerren sin var han sent og tidlig på jernbanestasjonen og ved Bastøfergen for å hjelpe folk med bagasjen. De fleste turene gikk mellom fergen og toget, eller til ett av byens hoteller. Under veis kom han med muntre tilrop eller hilsen til folk han passerte. Mens han ventet på tog eller ferge, kunne Arnold ta frem jo-joen eller en diablo for å vise kunstene sine. Han var en mester på munnspill og til å plystre, og muntret ofte passasjerene mens toget sto på stasjonen. Eller han spilte på trekkspill.

Arnold Bybud lærte seg også litt engelsk, slik at han kunne vise turister til rette i byen. Under krigen slo han gjerne over til tysk for å kunne snakke med tyske offiserer som ba om tjenester. Men av dem tok han seg ekstra betalt. Arnold Bybud var meget avholdt av folk i Moss.

'''Kilde''':
* Fredrik Th. Bolin

----------
[[EV]]

[[Kategori: Personer]]

Fil:Arnold bybud.png

2020-09-24T22:44:33Z

BW: Arnold "Bybud", eller Arnold Carlsen. Her tegnet av Helge Pettersen, Moss.

== Beskrivelse ==
Arnold "Bybud", eller Arnold Carlsen. Her tegnet av Helge Pettersen, Moss.

Arnold Bybud

2020-09-24T22:32:43Z

BW:

[[Fil:Arnold bybud.JPG|500px|thumb|right|'''Arnold "Bybud" ''' var en folkekjær byoriginal. ''Foto: Jan Kronberg (2020)'']]

'''Arnold Bybud''', (1919 - 82) eller Arnold Carlsen som han egentlig het, var en populær mann i Moss fra slutten av 1930-årene til ut i 1960-årene.

Han var kanskje den første som ble på fornavn med de fleste mossinger. Med håndkjerren sin var han sent og tidlig på jernbanestasjonen og ved Bastøfergen for å hjelpe folk med bagasjen. De fleste turene gikk mellom fergen og toget, eller til ett av byens hoteller. Under veis kom han med muntre tilrop eller hilsen til folk han passerte. Mens han ventet på tog eller ferge, kunne Arnold ta frem jo-joen eller en diablo for å vise kunstene sine. Han var en mester på munnspill og til å plystre, og muntret ofte passasjerene mens toget sto på stasjonen. Eller han spilte på trekkspill.

Arnold Bybud lærte seg også litt engelsk, slik at han kunne vise turister til rette i byen. Under krigen slo han gjerne over til tysk for å kunne snakke med tyske offiserer som ba om tjenester. Men av dem tok han seg ekstra betalt. Arnold Bybud var meget avholdt av folk i Moss.

'''Kilde''':
* Fredrik Th. Bolin

----------
[[EV]]

[[Kategori: Personer]]

Arnold Bybud

2020-09-24T22:31:18Z

BW:

[[Fil:Arnold bybud.jpg|500px|thumb|right|'''Arnold "Bybud" ''' var en folkekjær byoriginal. ''Foto: Jan Kronberg (2020)'']]

'''Arnold Bybud''', (1919 - 82) eller Arnold Carlsen som han egentlig het, var en populær mann i Moss fra slutten av 1930-årene til ut i 1960-årene.

Han var kanskje den første som ble på fornavn med de fleste mossinger. Med håndkjerren sin var han sent og tidlig på jernbanestasjonen og ved Bastøfergen for å hjelpe folk med bagasjen. De fleste turene gikk mellom fergen og toget, eller til ett av byens hoteller. Under veis kom han med muntre tilrop eller hilsen til folk han passerte. Mens han ventet på tog eller ferge, kunne Arnold ta frem jo-joen eller en diablo for å vise kunstene sine. Han var en mester på munnspill og til å plystre, og muntret ofte passasjerene mens toget sto på stasjonen. Eller han spilte på trekkspill.

Arnold Bybud lærte seg også litt engelsk, slik at han kunne vise turister til rette i byen. Under krigen slo han gjerne over til tysk for å kunne snakke med tyske offiserer som ba om tjenester. Men av dem tok han seg ekstra betalt. Arnold Bybud var meget avholdt av folk i Moss.

'''Kilde''':
* Fredrik Th. Bolin

----------
[[EV]]

[[Kategori: Personer]]

Fylkesskolen

2020-09-24T22:22:51Z

BW:

[[Fil:Rygge museum_IMG_4037.JPG|600px|thumb|right|'''Fylkesskolen''' lå der Rygge Museum har sine lokaler i dag. ''Foto: JK (2020)'']]

'''Fylkesskolen''', tidligere Amtsskolen, ble opprettet i Rygge i 1914 og ble nedlagt i 1953. Skolen ble en slags fortsettelsesskole for elever fra folkeskolen som ikke begynte på middelskolen. Til å begynne med var det ikke innkvarteringsmulighete, verken for lærere eller elever. Men et internat sto ferdig i 1918. Skolen skulle etter hvert få stor betydning for kulturlivet i kommunen.

Under krigen ble Fylkesskolen rekvirert av tyskerne sommeren 1943 for å brukes som leirsted for Arbeidstjenesten. Da flyplassen ble operativ, sikret tyskerne seg skolen til sitt bruk.

Fylkesskolen ble nedlagt i 1953.

Rygge kommune var tidlig ute med en obligatorisk framhaldsskole for dem som ikke fortsatte på realskolen i Moss.
Framhaldsskolen foregikk i skolelokalene på Fylkesskolen frem til våren 1964, da ungdomsskolen ble obligatorisk.

Men det var fortsatt bruk for skolelokalene på Fylkesskolen. Det ble etablert en ungdomsklubb i gymnastikktilbygget. Huset ble bygget som Fylkesskole, men har også vært benyttet som ordinær grunnskole, da [[Rudolf Steinerskolen]] åpnet sin Euritmi-skole her.

[[Rygge Museum]] overtok bygningen i 1992. Hovedutstillingen sto ferdig i 1997, etter flere års arbeider.

'''Kilder:'''

* Rygges historie III

* Ryggiof VIII

---

[[EV]]

[[Kategori: Skoler]]
[[Kategori: Rygge]]

Fylkesskolen

2020-09-24T22:21:59Z

BW:

[[Fil:Rygge museum_IMG_4037.JPG|600px|thumb|right|'''Fylkesskolen''' lå der Rygge Museum er i dag. ''Foto: JK (2020)'']]

'''Fylkesskolen''', tidligere Amtsskolen, ble opprettet i Rygge i 1914 og ble nedlagt i 1953. Skolen ble en slags fortsettelsesskole for elever fra folkeskolen som ikke begynte på middelskolen. Til å begynne med var det ikke innkvarteringsmulighete, verken for lærere eller elever. Men et internat sto ferdig i 1918. Skolen skulle etter hvert få stor betydning for kulturlivet i kommunen.

Under krigen ble Fylkesskolen rekvirert av tyskerne sommeren 1943 for å brukes som leirsted for Arbeidstjenesten. Da flyplassen ble operativ, sikret tyskerne seg skolen til sitt bruk.

Fylkesskolen ble nedlagt i 1953.

Rygge kommune var tidlig ute med en obligatorisk framhaldsskole for dem som ikke fortsatte på realskolen i Moss.
Framhaldsskolen foregikk i skolelokalene på Fylkesskolen frem til våren 1964, da ungdomsskolen ble obligatorisk.

Men det var fortsatt bruk for skolelokalene på Fylkesskolen. Det ble etablert en ungdomsklubb i gymnastikktilbygget. Huset ble bygget som Fylkesskole, men har også vært benyttet som ordinær grunnskole, da [[Rudolf Steinerskolen]] åpnet sin Euritmi-skole her.

[[Rygge Museum]] overtok bygningen i 1992. Hovedutstillingen sto ferdig i 1997, etter flere års arbeider.

'''Kilder:'''

* Rygges historie III

* Ryggiof VIII

---

[[EV]]

[[Kategori: Skoler]]
[[Kategori: Rygge]]

Fylkesskolen

2020-09-24T22:21:08Z

BW:

[[Fil:Rygge Museum_IMG_4037.JPG|600px|thumb|right|'''Fylkesskolen''' lå der Rygge Museum er i dag. ''Foto: JK (2020)'']]

'''Fylkesskolen''', tidligere Amtsskolen, ble opprettet i Rygge i 1914 og ble nedlagt i 1953. Skolen ble en slags fortsettelsesskole for elever fra folkeskolen som ikke begynte på middelskolen. Til å begynne med var det ikke innkvarteringsmulighete, verken for lærere eller elever. Men et internat sto ferdig i 1918. Skolen skulle etter hvert få stor betydning for kulturlivet i kommunen.

Under krigen ble Fylkesskolen rekvirert av tyskerne sommeren 1943 for å brukes som leirsted for Arbeidstjenesten. Da flyplassen ble operativ, sikret tyskerne seg skolen til sitt bruk.

Fylkesskolen ble nedlagt i 1953.

Rygge kommune var tidlig ute med en obligatorisk framhaldsskole for dem som ikke fortsatte på realskolen i Moss.
Framhaldsskolen foregikk i skolelokalene på Fylkesskolen frem til våren 1964, da ungdomsskolen ble obligatorisk.

Men det var fortsatt bruk for skolelokalene på Fylkesskolen. Det ble etablert en ungdomsklubb i gymnastikktilbygget. Huset ble bygget som Fylkesskole, men har også vært benyttet som ordinær grunnskole, da [[Rudolf Steinerskolen]] åpnet sin Euritmi-skole her.

[[Rygge Museum]] overtok bygningen i 1992. Hovedutstillingen sto ferdig i 1997, etter flere års arbeider.

'''Kilder:'''

* Rygges historie III

* Ryggiof VIII

---

[[EV]]

[[Kategori: Skoler]]
[[Kategori: Rygge]]

Blekeli, Ragnar

2020-09-22T10:41:25Z

BW:

[[FIL:Ragnar Blekeli.png|300px|thumb|right|'''Ragnar Johannes Blekeli''' var en populær politimester i Moss gjennom hele 21 år. ''Foto: Bjørn Wisth'']]

'''Ragnar Johannes Blekeli''' (1908-98) var politimester i Moss 1955-1976. Han kom da fra polimesterembetet i Lofoten og Vesterålen med sete i Svolvær.

Han var ivrig skiløper og medlem i [[Løypegjengen i Moss Skiklubb]] i mange år. Han fikk Skiklubbens Bragdski i 1995. På Stamløypa nordover mot Vestby har politimesteren satt navn på en bakke nær Haglerød, "Politimesterbakken". Under en skitur gjorde Blekeli et svalestup i bakken og brakk kragebeinet. Han avslo enhver form for assistanse og kjørte selv til sykehuset i Moss for medisinsk behandling. Han var president i Moss Rotary Klubb 1961-62.

''PE''

'''Kilder:''' [[Moss Bys Historie bind 1-3|''Moss Bys Historie'']] bd.3 av Nils Johan Ringdal, Moss 1994. ''Skigleder i løyper og bakker'', Moss Skiklubb 2003. ''25 skiturer i Mossemarka'', Moss Skiklubb 2009. ''Svolværs historie'' av Henrik Fauske.

[[Kategori: Personer]]

Blekeli, Ragnar

2020-09-21T13:36:46Z

BW:

[[FIL:Ragnar Blekeli.png|300px|thumb|right|'''Ragnar Johannes Blekeli''' var en populær politimester i Moss hele 21 år. ''Foto: Bjørn Wisth'']]

'''Ragnar Johannes Blekeli''' (1908-98) var politimester i Moss 1955-1976. Han kom da fra polimesterembetet i Lofoten og Vesterålen med sete i Svolvær.

Han var ivrig skiløper og medlem i [[Løypegjengen i Moss Skiklubb]] i mange år. Han fikk Skiklubbens Bragdski i 1995. På Stamløypa nordover mot Vestby har politimesteren satt navn på en bakke nær Haglerød, "Politimesterbakken". Under en skitur gjorde Blekeli et svalestup i bakken og brakk kragebeinet. Han avslo enhver form for assistanse og kjørte selv til sykehuset i Moss for medisinsk behandling. Han var president i Moss Rotary Klubb 1961-62.

''PE''

'''Kilder:''' [[Moss Bys Historie bind 1-3|''Moss Bys Historie'']] bd.3 av Nils Johan Ringdal, Moss 1994. ''Skigleder i løyper og bakker'', Moss Skiklubb 2003. ''25 skiturer i Mossemarka'', Moss Skiklubb 2009. ''Svolværs historie'' av Henrik Fauske.

[[Kategori: Personer]]

Blekeli, Ragnar

2020-09-21T13:33:16Z

BW:

[[FIL:Ragnar Blekeli.png|300px|right|'''Ragnar Johannes Blekeli''' var politimester i hele 21 år. ''Foto: Bjørn Wisth'']]

'''Ragnar Johannes Blekeli''' (1908-98) var politimester i Moss 1955-1976. Han kom da fra polimesterembetet i Lofoten og Vesterålen med sete i Svolvær.

Han var ivrig skiløper og medlem i [[Løypegjengen i Moss Skiklubb]] i mange år. Han fikk Skiklubbens Bragdski i 1995. På Stamløypa nordover mot Vestby har politimesteren satt navn på en bakke nær Haglerød, "Politimesterbakken". Under en skitur gjorde Blekeli et svalestup i bakken og brakk kragebeinet. Han avslo enhver form for assistanse og kjørte selv til sykehuset i Moss for medisinsk behandling. Han var president i Moss Rotary Klubb 1961-62.

''PE''

'''Kilder:''' [[Moss Bys Historie bind 1-3|''Moss Bys Historie'']] bd.3 av Nils Johan Ringdal, Moss 1994. ''Skigleder i løyper og bakker'', Moss Skiklubb 2003. ''25 skiturer i Mossemarka'', Moss Skiklubb 2009. ''Svolværs historie'' av Henrik Fauske.

[[Kategori: Personer]]

Fil:Ragnar Blekeli.png

2020-09-21T13:20:55Z

BW: Ragnar Blekeli, tidligere politimester i Moss. Foto: Bjørn Wisth

== Beskrivelse ==
Ragnar Blekeli, tidligere politimester i Moss. Foto: Bjørn Wisth

Sibbern, Arild

2020-09-18T00:15:04Z

BW:

[[Fil:Arild Sibbern.jpg|500px|thumb|right|'''Henrik Frederik Arild Sibbern''' portrettert av Aasta Hansteen. Maleriet tilhører Eidsvoll 1814. ''Foto fra Wikimedia Commons'']]
'''Henrik Frederik Arild Sibbern''' (1785 - 1863) ble født og vokste opp på [[Værne Kloster]], som yngre bror av [[Sibbern, Valentin]].

Han ble - som sin bror Valentin - uteksaminert fra Landkadettakademiet (den danske stats offisersskole) i København i 1803. Fra 1803 - 05 var han pasje ved hoffet, han ble second-løytnant (fenrik) i 1807 og videreutdannet seg til ingeniør-offiser 1808 - 10).

I 1814 gikk han inn i den norske ingeniør-brigaden og bosatte seg i Kristiansand. Der ledet han i mange år oppføringen av en rekke offentlige bygg og arbeidet med nye veier.

Våren 1814 ble han valgt fra Ingeniør-brigaden til den grunnlovgivende forsamling på Eidsvold, der han møtte fra 10. april til 20. mai, sammen med sin bror Valentin og 110 andre representanter. Han ble regnet med til Selvstendighetspartiets menn, i motsetning til broren.

Arild Sibbern var varamann til Stortinget 1827 - 48. Han ble major, senere oberstløytnant i Ingeniør-brigaden og bosatte seg igjen i Kristiansand på sine eldre dager.

Han var innehaver av St. Olavs orden og den svenske Nordstjerneordenen og Sverdordenen.

'''Kilde:'''
*Wikipedia-artikkelen om "Norske eidsvoldsmenn"

----
Artikkelen er skrevet av: Jørgen Ludvigsen ([[JL]])

[[Kategori: Personer]]
[[Kategori: Stortingsrepresentanter fra Rygge]]
[[Kategori: Rygge]]

Fil:Arild Sibbern.jpg

2020-09-18T00:07:15Z

BW: Henrik Frederik Arild Sibbern portrettert av Aasta Hansteen. Maleriet tilhører Eidsvoll 1814.

== Beskrivelse ==
Henrik Frederik Arild Sibbern portrettert av Aasta Hansteen. Maleriet tilhører Eidsvoll 1814.

Sibbern, Valentin

2020-09-17T23:40:05Z

BW:

[[Fil:Valentin Sibbern.png|500px|thumb|right|Portrett av '''Valentin Christian Wilhelm Sibbern'''. Ble valgt til Riksforsamlingen på Eidsvold i 1814. ''Foto: Wikimedia Commons. Ukjent kunstner − Fra DigitaltMuseum'']]
'''Valentin Christian Wilhelm Sibbern''' (1779 - 1853) ble født på [[Værne Kloster]] og vokste opp der. Han gikk på Landkadetsakademiet (den danske hærs offisersskole) i København og ble sekondløytnant (fenrik) i 1796.

Etter farens død i 1800 overtok han, som eldste sønn, Værne Kloster. I 1802 tok han dansk juridisk eksamen, og i 1812 ble han major ved Akershusiske Ridende Jægerkorps.

I 1814 ble han valgt til Riksforsamlingen på Eidsvold både for Jægerkorpset og for Smaalenenes amt, og han møtte der for førstnevnte fra 10. april til 20. mai. Valentin Sibbern støttet prins Christian Frederik, men han stemte likevel mot Norge som selvstendig rike og ble derfor regnet til Unionspartiet.

Sibbern møtte også på det Overordentlige Storting 7.oktober - 26. november 1814 for den delen av Smaalenene som ikke var besatt av svenske tropper. 28.11. 1814 ble han utnevnt til amtmann i Smaalenene.

Han ble valgt til Stortinget i 1815, 1818 og 1821 fra Smaalenene og i 1824 fra Christiania. I perioden 1818-24 var han Stortingspresident. I 1828 og 1841 avslo han tilbudet om å bli norsk statsminister i Stockholm, men han satt i ulike regjeringer som statsråd i perioden 1830-50. Han ledet både Justis- , Arme-, Marine- og Finansdepartementet i de årene.

Fra 1850-53 trakk han seg tilbake til Rygge og bodde hos sin yngste sønn [[Carl Sibbern]] på Carlberg.

Valentin Sibbern var far til den senere statsminister [[Georg Sibbern]], Alette Sibbern (gift med senere statsminister Fredrik Due) og [[Carl Sibbern]]. Valentin Sibberns yngre bror [[Arild Sibbern]] var også medlem av Riksforsamlingen på Eidsvold, valgt fra Ingenieur-brigaden.

Valentin Sibbern var innehaver av St. Olav og den svenske Sverdordenen og Nordstjerneordenen.

'''Kilde:'''
*Wikipedia-artikkelen om Valentin Sibbern

----
Artikkelen er skrevet av: Jørgen Ludvigsen ([[JL]])

[[Kategori: Personer]]
[[Kategori: Stortingsrepresentanter fra Rygge]]
[[Kategori: Rygge]]

Sibbern, Georg

2020-09-17T23:22:25Z

BW:

[[Fil:Georg Sibbern.png|500px|thumb|right|'''Georg Christian Sibbern''' var norsk statsminister i årene 1858 til 1871. ''Foto: WikiCommons/Nasjonalbiblioteket/Carl Jacob Malmberg'']]
'''Georg Christian Sibbern''' (1816 - 1901) var en norsk jurist, diplomat og statsminister, født og oppvokst på [[Værne Kloster]] i Rygge. Han tok artium ved Christiania Katedralskole og ble cand. jur. fra Det Kongelige Frederiks Universitet i 1837.

Fra 1840 - 56 var han ansatt i utenrikstjenesten, i St. Petersburg, København, Haag, London og Washington D.C.

I hele 13 år, fra 1858 - 71, var Georg Sibbern norsk statsminister i Stockholm. Han overtok for øvrig statsministerjobben etter sin svoger, Frederik Due, som var gift med Georgs søster Alette.

Georg Sibbern avsluttet sin yrkeskarriere som ambassadør i Paris 1878 - 84 og levde deretter tilbaketrukket på Værne Kloster helt til sin død i 1901.

Georg Sibbern ble allerede i 1860 tildelt Storkors av St. Olav for ''fortjenstfull embedsvirksomhed''. Han var også tildelt storkors fra seks andre land, og var utnevnt til kommandør eller ridder av flere andre.

Hans våpenplate som ridder av Serafimer-ordenen henger fortsatt i Riddarholmkyrkan i Stockholm, med hans slektsvåpen og valgspråket: "Recte et suaviter", latin for "Både rettvist og mildt"

'''Kilde:'''
* [https://no.wikipedia.org/wiki/Georg_Sibbern Wikipedias artikkel om Georg Christian Sibbern]

----
Artikkelen er skrevet av: Jørgen Ludvigsen ([[JL]])

[[Kategori: Personer]]
[[Kategori: Rygge]]

Fil:Georg Sibbern.png

2020-09-17T23:07:42Z

BW: WikimediaCommons. Bildet er hentet fra Nasjonalbibliotekets bildesamling Avbilda person: Sibbern, Georg Christian, 1860-70. Opphavsperson: Carl Jacob Malmberg

== Beskrivelse ==
WikimediaCommons. Bildet er hentet fra Nasjonalbibliotekets bildesamling
Avbilda person: Sibbern, Georg Christian, 1860-70.
Opphavsperson: Carl Jacob Malmberg

Fil:Valentin Sibbern.png

2020-09-17T22:58:31Z

BW:

Østfoldbanen - vestre linje

2020-09-17T20:36:10Z

BW:

[[Fil:Søndre Jernbane overgang IMG 4857.jpg|miniatyr|'''Østfoldbanen''' - Jernbanesporene fra søndre overgang mot Moss stasjon. ''(2017) Foto Jan Kronberg.'']]
Jernbaneregion Øst, trasé Kambo – Moss. Anlagt 1876-78 og innviet 2. januar 1879, som Smaalensbanen. Banen het opprinnelig Smaalensbanen (fra 1921 Smålensbanen) og deretter fra 1.7.1930 Østfoldbanen.

Østfoldbanen fikk ny trasé i 1995 med tunnel [[Kambo]] / [[Sandbukta]] og flytting av Kambo stasjon mot sør. Gamle [[Kambo stasjon]] ble da revet.

Østfoldbanens nye trase under Moss fra [[Sandbukta]] til [[Klevberget]] har i mange år vært diskutert og planlagt, uansett trasevalg er det nå (2014) meningen at strekningen skal stå ferdig innen 2021.

----
Artikkelen er skrevet av: Solveig Haug Urdal ([[SHU]])

[[Kategori: Samferdsel]]

Ulvehiet

2020-09-16T13:24:40Z

BW:

[[Fil:Ulvehiet.png|500px |thumb|right| '''Ulvehiet''' lå i krysset mellom Verfsgata og Krabbebakken ved inngangen til Moss Verft. Bildet er et utsnitt, tatt cirka 1961-63. Boligområdet ble revet da den nye sveisehallen på Værven ble reist. ''Fotograf: ukjent'']]
'''Ulvehiet''', tidligere navn på Værftsgata 24 på Jeløy i Moss. Egentlig var det tre leiegårder med til sammen 13-14 leiligheter. Gårdene lå i vinkel, to mot Krabbenbakken og en rett innenfor "Værvens" område. Mange av beboerne hadde tilknytnng til [[Moss Verft]] og [[Moss Mekaniske Verksted]] som lå like ved. Navnet "Ulvehiet" skal visstnok komme av at en speidertropp holdt til i en av gårdene.

'''Kilde:'''
* Fløseth og Gundersen: "Mossingær"
--------
Skrevet av Elisabeth Vogt (EV)
[[Kategori: Bygninger]]

Fil:Ulvehiet.png

2020-09-16T13:16:26Z

BW: Verftsgata 24, folkelig navn er "Ulvehiet". Bolighusene lå i nordre ende av Verftsgata nederst i Krabbebakken. Bildet er et et utsnitt, trolig tatt mellom 1961-63.

== Beskrivelse ==
Verftsgata 24, folkelig navn er "Ulvehiet". Bolighusene lå i nordre ende av Verftsgata nederst i Krabbebakken. Bildet er et et utsnitt, trolig tatt mellom 1961-63.

Bøe, Brede

2020-09-16T12:26:29Z

BW:

[[Fil:Brede Bøe.png |400px |thumb|left| '''Brede Bøe''' , her som artist og programleder under markeringen av byjubiléet i Moss 2020. ''Streamingfoto fra Moss2020-sendingen: Bjørn Wisth'']]
'''Brede Bøe''' (1969 -) er revyartist, skuespiller, programleder og politiker. Han har trolig vært byens mest kjente artist de siste 20 årene. Allerede mens han gikk på [[Kirkeparken videregående skole]] ble han kjent som revyskuespiller i [[Culturselskabet]], og han slo igjennom i russerevyen «''Fra tid til annen''» som ble framført på [[Tivoli Amfi]] i 1988.

Han har bl.a. spilt i TV-seriene «''D'ække bare, bare Bernt''», «''Hilde og Brede-show''» og «''Det gode selskap''» og gitt stemme til flere tegnefilmer. Bøe vant den nasjonale utmerkelsen Komiprisen 2010 for «''Valgets kval''» på [[Parkteatret]]. I 2016 spilte han "Brede på Park" med 10-manns orkester.

Han satt i Moss bystyre for Høyre 1988-95 og 1999-2003 og i Fredrikstad bystyre 2007-09, da han trakk seg i protest mot at lokallaget ekskluderte med-partimedlem Georg Apenes. I perioden 2009-13 var han vararepresentant til Stortinget fra Østfold Høyre. Før valget i 2013 gikk han ut i Moss Avis og erklærte seg partipolitisk uavhengig, senere meldte han seg til tjeneste for Venstre.

Brede Bøe fikk [[Mossianaprisen]] i 2003.

Ved etableringen av en Walk of fame i september 2016 over artister som har gledet publikum i Moss gjennom mange år, fikk han sin egen stjerne i asfalten foran Parkteatret, sammen med Ole Jacob Lindberg, Heidi Gjermundsen Broch, Espen Schønberg, Dennis Storhøi, Terje Sporsem, Hilde Lyran og Øystein Sunde.

Ved byjubileet sommeren 2020 ledet Brede Bøe det store jubileumsshowet, som pga. korona-epidemien måtte sendes digitalt via Moss Avis og Moss2020.

'''Kilde:'''
* * [http://no.wikipedia.org/wiki/Brede_Bøe Wikipedia]

----
Artikkelen er skrevet av: Jørgen Ludvigsen ([[JL]])

[[Kategori: Personer]]
[[Kategori: Kultur]]
[[Kategori: Kunstnere]]

Sibbern, Georg

2020-09-15T18:35:49Z

BW:

'''Georg Christian Sibbern''' (1816 - 1901) var en norsk jurist, diplomat og statsminister, født og oppvokst på [[Værne Kloster]] i Rygge. Han tok artium ved Christiania Katedralskole og ble cand. jur. fra Det Kongelige Frederiks Universitet i 1837.

Fra 1840 - 56 var han ansatt i utenrikstjenesten, i St. Petersburg, København, Haag, London og Washington D.C.

I hele 13 år, fra 1858 - 71, var Georg Sibbern norsk statsminister i Stockholm. Han overtok for øvrig statsministerjobben etter sin svoger, Frederik Due, som var gift med Georgs søster Alette.

Georg Sibbern avsluttet sin yrkeskarriere som ambassadør i Paris 1878 - 84 og levde deretter tilbaketrukket på Værne Kloster helt til sin død i 1901.

Georg Sibbern ble allerede i 1860 tildelt Storkors av St. Olav for ''fortjenstfull embedsvirksomhed''. Han var også tildelt storkors fra seks andre land, og var utnevnt til kommandør eller ridder av flere andre.

Hans våpenplate som ridder av Serafimer-ordenen henger fortsatt i Riddarholmkyrkan i Stockholm, med hans slektsvåpen og valgspråket: "Recte et suaviter", latin for "Både rettvist og mildt"

'''Kilde:'''
* [https://no.wikipedia.org/wiki/Georg_Sibbern Wikipedias artikkel om Georg Christian Sibbern]

----
Artikkelen er skrevet av: Jørgen Ludvigsen ([[JL]])

[[Kategori: Personer]]
[[Kategori: Rygge]]

Søndre Jeløy landskapsvernområde

2020-09-14T12:57:33Z

BW:

'''Søndre Jeløy landskapsvernområde''' ble opprettet i 1983. Det omtales som Østfolds mest storslåtte herregårdslandskap (selv om det ikke er noen herregårder her) av dansk type, med lav horisont, sjøutsikt, monumental løvtrevegetasjon markante alleer og trerekker, historiske hager, strandenger, sand- og rullestensstrender og et nettverk av turstier.

Området omfatter ca. 4,5 km2 sydvest på Jeløy, fra og med [[Reier gård|Reieråsen]]. Ferdselsregler ble fastsatt av Moss bystyre i 1994 og stadfestet av fylkesmannen i Østfold 25.5.1994. Fylkesmannens miljøvernavdeling er forvaltningsmyndighet. Riksantikvaren beskriver landskapet på Søndre Jeløy som ett av Norges mest helhetlige og best bevarte lystgårdslandskap. Av særlig kulturhistorisk verdi er parkanleggene på [[Alby gård|Alby]], [[Grønli]] og [[Reier gård|Reier]].
Til gårdene er det knyttet historiske alleer og gamle steingjerder.

Ferdsel gjennom private gårdstun i [https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=https%3A%2F%2Fdata.kulturminne.no%2Faskeladden%2Fkulturmiljo%2FK311#hit3 Søndre Jeløy landskapsvernområde] og [[Rødsåsen naturreservat]] er ikke tillatt.
Det er heller ikke tillatt med motorisert ferdsel på stier, veier i innmark og skogsveier, parkering langs de private gårdsveiene, telting eller parkering av campingbiler/campingvogner over natten, ridning eller annen bruk av hest.
Hunder skal føres i bånd hele året.

Sykling er tillatt på turveier som er merket "gang-/sykkelvei". På turveier merket "gangvei" og på stitråkk er sykling forbudt. All sykling skal skje på de gåendes premisser.
Bålbrenning er forbudt hele året. Unntatt fra forbudet er bålbrenning på merkede bålplasser, samt ved sjøkanten på sand- og rullesteinstrand i forsvarlig avstand fra brennbar vegetasjon. Det er forbudt å sanke ved fra stående trær.
I strandsonen og den innenforliggende verneskogen er all vegetasjon fredet. Forvaltningsmyndigheten for landskapsvernområdet kan forby plukking av plantearter som er sårbare i området.

Innenfor landskapsvernområdet finnes også tre naturreservater, nemlig [[Rødsåsen naturreservat]], [[Reieråsen naturreservat]] og [[Grønliparken naturreservat]].

Kilde: Fylkesmannen i Østold.

----
[[EL]] og [[EV]]

[[Kategori: Steder]]
[[Kategori: Miljøvern]]
[[Kategori: Geografi]]

Søndre Jeløy landskapsvernområde

2020-09-14T12:56:03Z

BW:

'''Søndre Jeløy landskapsvernområde''' ble opprettet i 1983. Det omtales som Østfolds mest storslåtte herregårdslandskap (selv om det ikke er noen herregårder her) av dansk type, med lav horisont, sjøutsikt, monumental løvtrevegetasjon markante alleer og trerekker, historiske hager, strandenger, sand- og rullestensstrender og et nettverk av turstier.

Området omfatter ca. 4,5 km2 sydvest på Jeløy, fra og med [[Reier gård|Reieråsen]]. Ferdselsregler ble fastsatt av Moss bystyre i 1994 og stadfestet av fylkesmannen i Østfold 25.5.1994. Fylkesmannens miljøvernavdeling er forvaltningsmyndighet. Riksantikvaren beskriver landskapet på Søndre Jeløy som ett av Norges mest helhetlige og best bevarte lystgårdslandskap. Av særlig kulturhistorisk verdi er parkanleggene på [[Alby gård|Alby]], [[Grønli]] og [[Reier gård|Reier]].
Til gårdene er det knyttet historiske alleer og gamle steingjerder.

Ferdsel gjennom private gårdstun i [https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=https%3A%2F%2Fdata.kulturminne.no%2Faskeladden%2Fkulturmiljo%2FK311#hit3 Søndre Jeløy landskapsområde] og [[Rødsåsen naturreservat]] er ikke tillatt.
Det er heller ikke tillatt med motorisert ferdsel på stier, veier i innmark og skogsveier, parkering langs de private gårdsveiene, telting eller parkering av campingbiler/campingvogner over natten, ridning eller annen bruk av hest.
Hunder skal føres i bånd hele året.

Sykling er tillatt på turveier som er merket "gang-/sykkelvei". På turveier merket "gangvei" og på stitråkk er sykling forbudt. All sykling skal skje på de gåendes premisser.
Bålbrenning er forbudt hele året. Unntatt fra forbudet er bålbrenning på merkede bålplasser, samt ved sjøkanten på sand- og rullesteinstrand i forsvarlig avstand fra brennbar vegetasjon. Det er forbudt å sanke ved fra stående trær.
I strandsonen og den innenforliggende verneskogen er all vegetasjon fredet. Forvaltningsmyndigheten for landskapsvernområdet kan forby plukking av plantearter som er sårbare i området.

Innenfor landskapsvernområdet finnes også tre naturreservater, nemlig [[Rødsåsen naturreservat]], [[Reieråsen naturreservat]] og [[Grønliparken naturreservat]].

Kilde: Fylkesmannen i Østold.

----
[[EL]] og [[EV]]

[[Kategori: Steder]]
[[Kategori: Miljøvern]]
[[Kategori: Geografi]]

Stiftelsen Gamle Guldholmen fyr

2020-09-14T12:45:16Z

BW:

[[Fil:MBL_0521_Gullholmen.png|600px|thumb|right|'''Gullholmen''' med sine boenheter og fyret. Flyfoto fra 2006. ''Foto: Moss Dagblads arkiv / Moss by- og industrimuseum. Fotograf: Ernst Rolf'']]

'''Stiftelsen Gamle Guldholmen Fyr''' ble etablert høsten 1989 og har to hovedformål:

Å vedlikeholde og bevare det nedlagte fyranlegget [[Guldholmen fyr]] fordi det har kulturhistorisk verdi, og å
legge tilrette for at bygningene skal romme nye aktiviteter. I 2020 fikk stiftelsen Oslofjordprisen for hvordan de har tatt vare på fyrstasjonen og for å ha bidratt til å gjøre den tilgjengelig for alle.

Boenhetene har en kapasitet på 30 personer.
I 2015 overtok Moss kommune forvaltningen og driftsansvaret for Gullholmen fyr.

Tidligere ble de praktiske arbeidene utført på dugnadsbasis med pengestøtte og gaver fra både det private og offentlige.
Både i forbindelse med Miljødirektoratets overtakelse av bygningene på Guldholmen og ved dannelsen av stiftelsen, har Fylkesmannens Miljøvernavdeling i Østfold vært en aktiv og viktig medspiller for stiftelsen Gamle Guldholmen Fyr.

Miljøvernavdelingens engasjement er betinget av bruken av bygningene på Guldholmen sees i sammenheng med driften på [[Jeløy naturhus]].

'''Fjøset'''
Dette er egentlig uthuset som hører til bo-enheten som bestod av hovedbygningen og fjøset. I nordenden av uthuset er det påbygget et rom som var fjøs, - derav navnet på huset. Skulle man ha tilgang på frisk melk før kjøleskapets tid måtte man ha ku! Når det er skoleklasser og større grupper som leier seg inn på Guldholmen, fungere kun Fjøset kun som sove-enhet.

'''Uthuset'''
Dette uthuset utgjorde sammen med Betjenten den enheten som fyr-betjenten m/ familie disponerte. Begge bygningene ble reist rett før krigen.

'''Betjenten'''
Bygningen ble reist rett før krigen i forbindelse med at bemanningen på [[Guldholmen fyr]] ble utvidet til også å omfatte en fyrbetjent med familie. Før den tid var det bare fyrmesteren og hans familie som holdt til her ute. Betjenten brukes nå i sin helhet av stiftelsen.

'''Naustet'''
På et sted som Guldholmen var naustet et viktig hus. Selve bryggeanleggets utforming henger sammen med at det ikke er noen havn på Guldholmen, kun landingsplasser for båter. Ytterst på den store brygga var det heisekran, og med håndkraft ble båten(e) heist opp på tralla og vinsjet inn i naustet (Også på den søndre landingsplassen var det skinnegang, tralle og vinsj slik at en båt kunne tas helt opp).

Leietakere har ikke adgang til naustet.

'''Se også:'''
*[[Guldholmen fyr]]

---

[[EV]]

[[Kategori: Geografi]]
[[Kategori: Friluftsliv]]
[[Kategori: Steder]]

Gullholmen

2020-09-14T12:43:44Z

BW:

[[Fil:Gullholmen.jpg|600px|thumb|right| Flyfoto over '''Gullholmen''' en sommerdag i 2003. ''Foto: Moss Dagblads arkiv / Moss by- og industrimuseum. Fotograf: Ernst Rolf'']]

'''Gullholmen''' er en holme i Oslofjorden på vestsiden av søndre Jeløy, og er Østfolds vestligste punkt. Holmen består av to høydepartier, med det høyeste punktet 19 meter over havet. Navnet kan komme av at det kan være et gyllent skjær over fjellknausene når solen skinner riktig.
Holmen har hatt fyr med fyrvokterbolig. I dag er det en ubetjent fyrlykt der.

Det er et yrendre fugleliv på øya, og deler av holmen ble i 2009 fredet som sjøfuglreservat i perioden 15. april til 15. juli. Holmen ble naturreservat i 2010. Det totale areal er ca. 68 daa, hvorav ca. 33 daa er landareal. Berggrunnen er rombeporfyrkonglomerat. Formålet med vernet er å bevare en tilnærmet urørt holme, samt tilgrensende sjøområder med det naturlig tilknyttede dure- og planteliv. Området er egenartet ved å ha særlig verdi som hekkeområde for sjøfugl, og har geologiske verdier.

Gullholmen har ingen havn. Men det er to egnede strender der båter kan dras på land, en på sydsiden og en på nordsiden. Ved nordavind graver sjøen seg fort opp i nordbukta. Bølger fra større skip som passerer har gitt mange båteiere ubehagelige overraskelser.

'''Se også:''' [[Guldholmen fyr]] og [[Stiftelsen Gamle Guldholmen fyr]]

---

[[EL]] og [[EV]]

[[Kategori: Steder]]
[[Kategori: Naturreservater]]
[[Kategori: Geografi]]
[[Kategori: Miljøvern]]

Folke Bernadottes gate

2020-09-14T12:33:45Z

BW:

[[Fil:Folke Bernadottes gt IMG 0231 s.jpg|miniatyr|'''Folke Bernadottes gate''' går fra Anna Hagmansgt til Helgerød gata. ''(2013) Foto Jan Kronberg''.]]
[[Fil:MBL_0633_Folke_Bernadottes_gate.png|300px|thumb|left| '''Folke Bernadottes gate''' mot Helgerødgata i sør. Fra venstre: hus nr. 7, 5, 3 og 1. Til høyre litt av Torderød skole. ''Fotograf: Bjørn Wisth, 2014.'']]

Bydel Helgerød, navnet '''Folke Bernadottes''' gate ble bestemt i 1948. Gaten går fra [[Helgerødgata]] nordover til [[Anna Hagmans gate]], parallelt med [[Gimleveien]] på vestsiden. Folke Bernadotte (1895-1948) var svensk greve, diplomat og leder av det Internasjonale Røde Kors. Våren 1945 organiserte han, etter initiativ fra den norske ministeren N. Ditleff, «De hvite bussene» som reddet ca. 80.000 fanger fra tyske konsentrasjonsleirer. Mange norske fanger ble også transportert til Skandinavia i krigens sluttfase. Folke Bernadotte ble myrdet 17. september 1948 i Jerusalem under arbeid for FN.

'''Kilder:''' A. Herland, ''Gatenavnene i Moss'' 1970

----
Artikkelen er skrevet av: Jørgen Ludvigsen ([[JL]])

[[Kategori: Gater, veier og stier]]

Buen barne- og ungdomsskole

2020-09-13T22:43:29Z

BW:

[[Fil:Buen_skole_IMG_1422.JPG|miniatyr|'''Buen barne- og ungdomsskole''' holder til i Østfoldkirken på Høyda. ''Foto: Jan Kronberg'']]
[[Fil:Buen skole IMG 1417.jpg|miniatyr|'''Klasserom''' på Buen barne- og ungdomsskole. ''Foto: Jan Kronberg'']]

'''Buen barne- og ungdomsskole''' ligger i Buen 7 og Ryggeveien 96 i Rygge. Skolebygningene eies av [[Østfoldkirken]]. Barnetrinnet er i Buen 7 og ungdomstrinnet i nabobygget i Ryggeveien 96. Buen barne- og ungdomsskole er privat drevet og er medlem i Kristne Friskolers Forbund.

Skolen har 18 ansatte og 54 elever (i 2018) fra 1. til 10. trinn. Skolen har egen, godkjent læreplan i KRLE, og følger offentlige lærerplaner i alle andre fag.

Skolen ble etablert som barneskole i 1999 under navnet Buen Kristne skole og er offentlig godkjent for 120 elever. Senere er den utvidet med klasser på ungdomstrinnet.

Skolen er åpen for alle, forutsatt at foreldre og skole kan samarbeid om skolens verdigrunnlag.
Leirskole og 10. klassetur er inkludert i skolepengene.

'''Kilde:'''

• [https://buenskole.no/ Se også skolens hjemmeside]

-----------
[[EV]]

[[Kategori: Skoler]]
[[Kategori: Rygge]]

Buen barne- og ungdomsskole

2020-09-13T22:40:54Z

BW:

[[Fil:Buen_skole_IMG_1422.JPG|miniatyr|'''Buen barne- og ungdomsskole''' holder til i Østfoldkirken på Høyda. ''Foto: Jan Kronberg'']]
[[Fil:Buen skole IMG 1417.jpg|miniatyr|'''Klasserom''' på Buen barne- og ungdomsskole. ''Foto: Jan Kronberg'']]

'''Buen barne- og ungdomsskole''' ligger i Buen 7 og Ryggeveien 96 i Rygge. Skolebygningene eies av [[Østfoldkirken]]. Barnetrinnet er i Buen 7 og ungdomstrinnet i nabobygget i Ryggeveien 96. Buen barne- og ungdomsskole er privat drevet og er medlem i Kristne Friskolers Forbund.

Skolen har 18 ansatte og 54 elever (i 2018) fra 1. til 10. trinn. Skolen har egen, godkjent læreplan i KRLE, og følger offentlige lærerplaner i alle andre fag.

Skolen ble etablert som barneskole i 1999 under navnet Buen Kristne skole og er offentlig godkjent for 120 elever. Senere er den utvidet med klasser på ungdomstrinnet.

Skolen er åpen for alle, forutsatt at foreldre og skole kan samarbeid om skolens verdigrunnlag.
Leirskole og 10. klassetur er inkludert i skolepengene.

'''Kilde:'''

• Skolens hjemmeside

-----------
[[EV]]

[[Kategori: Skoler]]
[[Kategori: Rygge]]

Buen barne- og ungdomsskole

2020-09-13T22:34:31Z

BW:

[[Fil:Buen_skole_IMG_1422.JPG|miniatyr|'''Buen barne- og ungdomsskole''' holder til i Østfoldkirken på Høyda. ''Foto: Jan Kronberg'']]
[[Fil:Buen skole IMG 1417.jpg|miniatyr|'''Klasserom''' på Buen barne- og ungdomsskole. ''Foto: Jan Kronberg'']]

'''Buen barne- og ungdomsskole''' ligger i Buen 7 og Ryggeveien 96 i Rygge. Skolebygningene eies av [[Østfoldkirken]]. Barnetrinnet er i Buen 7 og ungdomstrinnet i nabobygget i Ryggeveien 96. Buen barne- og ungdomsskole er privat drevet og er medlem i Kristne Friskolers Forbund. Skolen har 18 ansatte og 54 elever (i 2018) fra 1. til 10. trinn. Skolen har egen godkjent læreplan i RLE, øvrige planer følger Kunnskapsløftet.

Skolen ble etablert som barneskole i 1999 under navnet Buen Kristne skole og er offentlig godkjent for 120 elever. Senere er den utvidet med klasser på ungdomstrinnet.

Skolen er åpen for alle, forutsatt at foreldre og skole kan samarbeid om skolens verdigrunnlag.
Leirskole og 10. klassetur er inkludert i skolepengene.

'''Kilde:'''

• Skolens hjemmeside

-----------
[[EV]]

[[Kategori: Skoler]]
[[Kategori: Rygge]]

Røed gård

2020-09-13T22:18:29Z

BW:

[[Fil:MBL_0648_Røed_gård.jpg|600px|thumb|right| '''Røed gård''' med sin hovedbygning fra 1723. Her avbildet en vårdag i 2013. ''Fotograf: Bjørn Wisth'']]

'''Røed gård''' på søndre Jeløy i Moss, satser tungt på kunst- og kulturformidling. 27 kunstnere og kunstformidlere leier på gården, som er blitt en publikumsmagnet. Røed gård har 234 dekar jord hvor det dyrkes korn, og 208 dekar skog. I beitelandet ved Ridebanen er det registrert en hellegravhaug fra jernalderen og flere rydningshauger.

Røed gård har en lang historie: Her var det bosetting i yngre steinalder, og gården ble ryddet og fikk faste grenser ca. år 800. Gården var eid av Clementskirken i 1389. Den ble fullgård med husmenn på 1600-tallet.

Dagens hovedbygning er fra 1723 og har en unik takdekorasjon i fransk regence-stil fra 1720-årene. Gården var eid av bønder i 1801, men ble senere solgt til mosseborgere og drevet som lystgård, før bønder overtok igjen. Dagens hovedbygning er nesten 300 år gammel, bygget som lystgård.

Da Ruth og Knut Mamen kjøpte gården i 1975, var den sterkt forfalt, og de renoverte den fullstendig. Gården eies nå av Hans Torer Mamen, som har omdannet bygningene på gården til et kunstsenter åpent for publikum, og gårdskafe og selskapslokale. Låven, som ble brukt av kunsthåndverkere, brant ned i 2009, den ble gjenoppbygget i 2015. Her er det både kafe, kunstgalleri, utsalg for kunsthåndverk og spesialforretninger.

Rosehagen som ligger mellom stabburet og kårboligen er prydet med over 400 rosearter.

'''Se også:''' [https://alle-apningstider.com/0309620/R%C3%B8ed_G%C3%A5rd_p%C3%A5_Jel%C3%B8y Røed gård, åpningtider]

'''Kilder:'''
* Egil Holmsen
* Edmund Schilvold: ''For alltid Jeløy''
* Moss Avis
* Moss kommune

<gallery widths="200px" heights="125px" perrow="3">

Fil:MBL_0649_Røed_gård.png| Historisk skilt på veggen til '''Røed gård''', gitt av Selskabet til Moss Bys Vel. ''Fotograf: Bjørn Wisth''

Fil:MBL_0650_Røed_gård.png| '''Stabburet''' og '''Glasshytta''' på Røed gård. ''Fotograf: Bjørn Wisth, 2013.''

Fil:MBL_0651_Røed_gård.png| '''Røed gård''' huser flere kunsthåndverkere på eiendommen. I forgrunnen restene av låvebygningen som brant ned i 2009. ''Fotograf: Bjørn Wisth, 2013.''

Fil:MBL_0652_Røed_gård.png| '''Rosehagen''' trekker mange besøkende til Røed gård. ''Fotograf: Bjørn Wisth, 2013.''

Fil:MBL_0653_Røed_gård.png| '''Røed gård''' har også en koselig rød gårdscafé. ''Fotograf: Bjørn Wisth, 2013.''

Fil:MBL_0654_Røed_tegning.png| '''Informasjonstegning''' som viser alle bygninger på Røed gård. Den røde låven midt i bildet er brent ned. ''Fotograf: Bjørn Wisth, 2013.''

</gallery>

----

[[EV]]

[[Kategori: Gårdsbruk]]

Onstad trelast

2020-09-12T20:58:13Z

BW:

[[Fil:Onstad IMG 2012 (2).jpg|miniatyr|'''Onstad Trelast'''. ''(2019) Foto JK.'']]
'''Onstad Trelast''', Abels gate 50 i Moss, ble etablert av brukseier Karl H. Onstad som sagbruk i 1900. Da kjøpte Brødrene Hilbert (f. 26.11.1960 på Onstad Nordre, død 25.4.1918 i Moss) og Karl Hansen Onstad (f. 22.2.1870 på Onstad Nordre i Skiptvet, død 1.11.1846 i Moss) Krapfoss Lokomobilsag, og firmaet ble stort sett kalt Onstadsaga. De leide også Øre Sagbruk.
Sammen kjøpte de gården Årvold i Rygge i 1913. Hilbert blir eneeier i 1915, og hans enke Laura Onstad (Syversen) tar over, og selger den igjen i 1925.
Brødrene bodde begge på Klommestengrunn.
I 1920 kjøpte Karl H. Onstad også sagbruket på Øre, innerst i Ørebukta. Her ble det vesentlig produsert kassebord. Dette sagbruket brant i 1923,og da ble det slutt på produksjonen.

Selve sagbruket ble nedlagt i 1937, deretter gikk bedriften over til å handle med trelast. Er nå en del av Bygger'n-kjeden. Daglig leder (2014) er Lars Onstad, som er Karl Onstads oldebarn.
I 2017 ble familiebedrift solgt - etter 117 år. Fra 1. november er det det trondheimbaserte E. A. Smith som eier aksjene i Onstad Trelast. E. A.Smith eier også Bygger'n-kjeden, som Onstadsaga har vært med i fra 1997.

'''Kilde:'''
* Fredrik Th. Bolin
* Krapfossboka
* Moss Avis
-------
Skrevet av Elisabeth Vogt ([[EV]]), og ([[kejo]]),

[[Kategori: Bedrifter]]

Kanalparken

2020-09-12T20:42:19Z

BW:

[[Fil:MBL_0417_Kanalparken.png|500px|thumb|right|'''Kanalparken''' slik den så ut på et postkort i 1911, ikke mange år etter beplantningen på Jeløysiden. ''Postkortfoto / Fotograf ukjent'']]

'''Kanalparken''' i Moss har sin bakgrunn i gravingen av en kanal fra [[Værlebukta|Værla]] til [[Mossesundet]]. [[Kanalen]] ble åpnet i 1855, og områdene på begge sider ble etter hvert beplantet. Opprinnelig snakket man om Østre- og Vestre Kanalpark, men i dag er det den vestre delen som kalles ''Kanalparken''.

Bak den tidligste beplantningen av parken sto [[Moss Forskjønnelsesselskab]] for, ledet av August Andreas Logn ([[Logns plass]]). Ved enden av parken fantes tidligere badehus og badebrygger. I 1949/50 ble parken lagt om, ved at mange av de store almetrærne som skygget så sterkt at gresset forsvant, ble hogd. Siste utbedring av området sør i parken kom i 2007 da det ble bygd gangvei av trematerialer langs [[Sjøbadet]] til småbåthavna i Fiske.
[[Fil:Kanalen IMG 0411 Liggende dikter.jpg|200px|thumb|left|'''Kanalparken'''. ''(2017) Foto JK'']]
[[The Norwegian Lady]] har også sin plass ved sørenden av parken. Den ble flyttet dit i 1991. "Liggende dikter" av Hans Jacob Meyer er plassert i den nordligste enden av Kanalparken.
Kanalparken er regulert til Spesialområde for bevaring.

'''Se også:''' [[The Norwegian Lady]], [[Logns plass]], [[Kanalen]] og [[Skulpturer]]

'''Kilder:'''
*''[[Moss Bys Historie bind 1-3|Moss Bys Historie]]'', bind 2 (Moss 1989)
*''[[Moss Bys Historie bind 1-3|Moss Bys Historie]]'', bind 3 (Moss 1994)

----
Artikkelen er skrevet av: Per Edfeldt ([[PE]])

[[Kategori: Plasser, løkker og parker]]

Strandpromenaden

2020-09-12T20:34:53Z

BW:

[[Fil:Strandpromenaden IMG 3730.jpg|miniatyr|'''Strandpromenaden''' på Framnes. ''(2017) Foto Jan Kronberg''.]]
Bydel Framnes, navnet ble bestemt i 1956, traséen ble endret i 1991. Strandpromenaden går nå (2014) i v-form fra [[Søly båthavn]] sørover langs [[Værlebukta]], på sørsiden av [[Framnes]] går den nå nordover opp til [[Bråtengata]], der den kun er åpen for rutebussene. Før 1991 var denne vestre delen av Strandpromenaden på nedsiden av blokkbebyggelsen på Framnes en del av [[Ole Vigs gate]].

-----------
([[JL]])

[[Kategori: Gater, veier og stier]]

Strandpromenaden

2020-09-12T20:33:52Z

BW:

Strandpromenaden

2020-09-12T20:33:18Z

BW:

[[Fil:Strandpromenaden IMG 3730.jpg|miniatyr|'''Strandpromenaden''' på Framnes. ''(2017) Foto Jan Kronberg''.]]
Bydel Framnes, navnet ble bestemt i 1956, traséen ble endret i 1991. Strandpromenaden går nå (2014) i v-form fra [[Søly båthavn]] sørover langs [[Værlebukta]], på sørsiden av [[Framnes]] går den nå nordover opp til [[Bråtengata]], der den kun er åpen for rutebussene. Før 1991 var denne vestre delen av Strandpromenaden på nedsiden av blokkbebyggelsen på Framnes en del av [[Ole Vigs gate]].

Artikkelen er skrevet av: Jørgen Ludvigsen ([[JL]])

[[Kategori: Gater, veier og stier]]

Oddheim

2020-09-12T20:30:21Z

BW:

[[Fil:Oddheim Helgerødgt IMG 0314.jpg|miniatyr|'''Oddheim''' i Helgerødgata 44. ''Foto: Jan Kronberg (2017)'']]
'''Oddheim''', er navnet på huset i Helgerødgata 44 på Jeløy.
Dette er en sveitservilla som ble bygget rundt forrige århundreskifte. Den inneholder tre leiligheter, og er sannsynligvis byens største beboelseshus i tre. Huset ble restaurert med støtte av Kulturminnefondet i 2018/19. Det står på listen over bevaringsverdige bygninger i Moss.

'''Kilde:'''

* Oddvar Aasen

[[EV]]

[[Kategori: Bygninger]]

Moss To-Takt

2020-09-12T20:25:33Z

BW:

[[Fil:Moss To-Takt Midtveien 1.png|500px|thumb|right|'''Moss To-Takt''' flytter snart inn i eget nybygg i Midtveien 1. ''Foto: Bjørn Wisth (2020)'']]
'''Moss To-Takt''' holder til i Midtveien 1. Moss To-Takt A/S er en merkevareforhandler av Mazda, Hyundai, Renault, Dacia og Isuzu. I tillegg har bedriften serviceverksted, skadesenter, lakkeringsverksted, dekkhotell og driver PermaShine Moss. Bedriften ble etablert i 1960 og eies og drives fortsatt av familien Hanssen. Men adressene har stadig skiftet.

Moss To-Takt AS ble startet i 1960 i Møllergata i Moss. Til å begynne med solgt de bare mopeder, motorsykler og påhengsmotorer, derav navnet To-Takt. I 1967 flyttet butikken til Th. Petersons gate og fikk da agenturet på Renault frem til 1980. I 1973 Kjøpte bilbutikken Rabekkgata 19. Så videre til "bilbyen" Kvaen på Høyda, og nå Midtveien 1. Bilforretningen eies og driftes av familien Hanssen. Firmaet er forhandler av Mazda, Hyundai, Renault, Dacia og Isuzu.

I 2020 bygges et fire etasjes forretningsbygg i Midtveien 1, hvorav de to nederste etasjene skal romme bilforretningen, med plass til alle de fem bilmerkene de fører under ett tak.

Siden 1972 har bilforretningen vært en viktig sponsor for [[Moss Fotballklubb]].

'''Kilde:'''

* [http://www.mosstotakt.com/ Bilforretningens hjemmeside] og egenannonse i 1995.

* Moss Historielags bok ''Moss som den er''

---

[[EV]]

[[Kategori: Handel]]
[[Kategori: Bedrifter]]

Moss To-Takt

2020-09-12T20:23:08Z

BW:

[[Fil:Moss To-Takt Midtveien 1.png|500px|thumb|right|'''Moss To-Takt''' flytter snart inn i eget nybygg i Midtveien 1. ''Foto: Bjørn Wisth (2020)'']]
'''Moss To-Takt''' holder til i Midtveien 1. Moss To-Takt A/S er en merkevareforhandler av Mazda, Hyundai, Renault, Dacia og Isuzu. I tillegg har bedriften serviceverksted, skadesenter, lakkeringsverksted, dekkhotell og driver PermaShine Moss. Bedriften ble etablert i 1960 og eies og drives fortsatt av familien Hanssen. Men adressene har stadig skiftet.

Moss To-Takt AS ble startet i 1960 i Møllergata i Moss. Til å begynne med solgt de bare mopeder, motorsykler og påhengsmotorer, derav navnet To-Takt. I 1967 flyttet butikken til Th. Petersons gate og fikk da agenturet på Renault frem til 1980. I 1973 Kjøpte bilbutikken Rabekkgata 19. Så videre til "bilbyen" Kvaen på Høyda, og nå Midtveien 1. Bilforretningen eies og driftes av familien Hanssen. Firmaet er forhandler av Mazda, Hyundai, Renault, Dacia og Isuzu.

I 2020 bygges et fire etasjes forretningsbygg i Midtveien 1, hvorav de to nederste etasjene skal romme bilforretningen, med plass til alle de fem bilmerkene de fører under ett tak.

Siden 1972 har bilforretningen vært en viktig sponsor for [[Moss Fotballklubb]].

'''Kilde:'''

* Forretningens hjemmeside og egenannonse i 1995.

* Moss Historielags bok ''Moss som den er''

---

[[EV]]

[[Kategori: Handel]]
[[Kategori: Bedrifter]]

Moss To-Takt

2020-09-12T20:16:50Z

BW:

[[Fil:Moss To-Takt Midtveien 1.png|500px|thumb|right|'''Moss To-Takt''' flytter snart inn i eget nybygg i Midtveien 1. ''Foto: Bjørn Wisth (2020)'']]
'''Moss To-Takt''' holder til i Midtveien 1. Moss To-Takt A/S er en merkevareforhandler av Mazda, Hyundai, Renault, Dacia og Isuzu. I tillegg har bedriften serviceverksted, skadesenter, lakkeringsverksted, dekkhotell og driver PermaShine Moss. Bedriften ble etablert i 1960 og eies og drives fortsatt av familien Hanssen. Men adressene har stadig skiftet.

Moss To-Takt AS ble startet i 1960 i Møllergata i Moss. Til å begynne med solgt de bare mopeder, motorsykler og påhengsmotorer, derav navnet To-Takt. I 1967 flyttet butikken til Th. Petersons gate og fikk da agenturet på Renault frem til 1980. I 1973 Kjøpte bilbutikken Rabekkgata 19. Så videre til "bilbyen" Kvaen på Høyda, og nå Midtveien l. Bilforretningen eies og driftes av familien Hanssen. Firmaet er forhandler av Mazda, Hyundai, Renault, Dacia og Isuzu.

I 2020 bygges et fire etasjes forretningsbygg i Midtveien 1, hvorav de to nederste etasjene skal romme bilforretningen, med plass til alle de fem bilmerkene de fører under ett tak.

Siden 1972 har bilforretningen vært en viktig sponsor for [[Moss Fotballklubb]].

'''Kilde:'''

* Forretningens hjemmeside og egenannonse i 1995.

* Moss Historielags bok ''Moss som den er''

---

[[EV]]

[[Kategori: Handel]]
[[Kategori: Bedrifter]]

Fil:Moss To-Takt Midtveien 1.png

2020-09-12T18:25:10Z

BW:

Jernbanegata

2020-09-12T00:38:15Z

BW:

[[Fil:MBL_0309_Jernbanegata.png|600px|thumb|right|'''Jernbanegata''' går langs stasjonsrådet nordover til Storgata. Fra stasjonen svinger gata i dag opp forbi Haveveien til Værlegata. ''Foto: Moss Dagblads arkiv / Moss by- og industrimuseum. Fotograf: Ernst Rolf, 2006.'']]

Bydel Sentrum, navnet ble bestemt i 1882. Gata går fra Værlegata forbi [[Moss jernbanestasjon]] nordover til [[Storgata]], langs jernbanelinjen. Gata er oppkalt etter «Smålensbanen» (nå [[Østfoldbanen - vestre linje|Østfoldbanen]]), som ble åpnet 2. januar 1879. Tidligere ble gata kalt "Sølegata" fordi det ofte var sølete her, fordi gata var med grus før den ble steinsatt og senere asfaltert.

Her finner du Jernbanegata og Moss stasjon på kartet: [http://kart.gulesider.no/m/nVFsH Moss jernbanestasjon]

----
Artikkelen er skrevet av: Jørgen Ludvigsen ([[JL]])

[[Kategori: Gater, veier og stier]]