Moss byleksikon - Brukerbidrag [nb]

Moss Rotaryklubb

2026-11-05T13:14:41Z

EV: Ny side: '''Moss Rotaryklubb''' ble etablert i 1946. Klubbens oppdrag er å bidra med frivillig innsats og samfunnsengasjement i Moss og internasjonalt. En av klubbens viktigste og mest langsiktige bidrag til lokalsamfunnet er Krapfoss Industrier AS (KIAS), opprinnelig Yrkesvalghemmedes industri. Dette var Norges første attførings bedrift. Moss Rotaryklubb eier fortsatt majoritetsaksjene i virksomheten. Gjennom årene bidro klubbens medlemmer også til å bygge det gamle Speiderhuset…

'''Moss Rotaryklubb''' ble etablert i 1946. Klubbens oppdrag er å bidra med frivillig innsats og samfunnsengasjement i Moss og internasjonalt. En av klubbens viktigste og mest langsiktige bidrag til lokalsamfunnet er Krapfoss Industrier AS (KIAS), opprinnelig Yrkesvalghemmedes industri. Dette var Norges første attførings bedrift. Moss Rotaryklubb eier fortsatt majoritetsaksjene i virksomheten.

Gjennom årene bidro klubbens medlemmer også til å bygge det gamle [[Speiderhuset]] i [[Nesparken]], støtte [[Rabekk museum]], bidro til å etablere sansehagen på Melløs og vedlikeholder den, ryddet strender, og har hjulpet et aids-hospits i Sør-Afrika. Medlemmene deltar på dugnader, støtter A.P.P.L.A.U.S. og driver språkkafe på Jeløy asylmottak sammen med [[Frelsesarmeen]].

'''Kilde:'''

* Moss Rotaryklubb

....

[[EV]]

[[Kategori: Foreninger/klubber]]

Varmestua

2026-11-05T12:38:08Z

EV:

'''Varmestua''' i Moss ligger i Helgerødgata 9. Dette er et lavterskeltilbud for mennesker som har vansker innenfor rus / psykiatri. Varmestua har åpent fra kl. 08-14 på mandager, onsdager og fredager. Det serveres frokost og middag.
Det er anledning for en god prat med de ansatte som jobber frivillig, og det deles ut klær og rene sprøyter.

Varmestua ble startet av Moss kristne Kameratklubb i Moss i 1974. I 1987 overtok Moss AEF (Arbeiderbevegelsens Rus- og Sosialpolitiske Forbund) og står fortsatt ansvarlig for driften. Driften er tuftet på frivillighet. Varmestua får økonomisk støtte fra Moss kommune og ulike forretninger, foreninger, bedrifter og privatpersoner.

Varmestua har hatt et omflakkende liv i Moss. Stadige byreguleringer og nybygg har jaget Varmestua på dør, men det er alltid kommet nye alternativer til husvære. Det første lokalet var i Bedehuset, så flyttet de til Folkets Hus, videre til et tidligere bilverksted i Skoggata, så til Strandgata og nå i Helgerødgata.

'''Kilder:'''

* Tom Ottar Røw, leder i AEF Varmestua Moss

* Moss Avis

---

[[EV]]

[[Kategori: Sosiale tjenester]]

Nordvard

2026-11-05T12:34:43Z

EV:

[[Fil:MBL_0344_Nordvard.png|200px|thumb|right|'''MS Nordvard''' som norsk lasteskip i 1925 under slep til reparasjon. ''Foto: Moss Dagblads arkiv / Moss by- og industrimuseum / Knut H. Næss's bildesamling / fotograf ukjent'']]

[[Fil:MBL_0345_Nordvard.png|200px|thumb|right|'''MS Nordvard''' ved havn i New Orleans før 2. verdenskrig. ''Foto: Moss Dagblads arkiv / Moss by- og industrimuseum / Knut H. Næss's bildesamling / Norsk Skipsvrak arkiv / Erling Skjolden / fotograf ukjent'']]

[[Fil:Nordvard olje IMG_5906.jpg|400px|thumb|right|'''MS Nordvard''' blir tømt for olje våren 2023 ''Foto: JK'']]

Nordvard var et norsk lasteskip som ble bygget i Malmø i 1925. Det ble kapret av tyskerne i det indiske hav 16. september 1940, og brukt som forsyningsskip under krigen. Etter en ombygging ble Nordvard liggende i Moss fra 23. mai 1944.
Skipet var lastet med en stor mengde materiell for de tyske ubåtene, inkludert torpedoer og drivstoff.
Britiske bombefly hadde satt sine øyne på Horten og Moss, og natten 28. desember 1944 ble det sluppet 126 tonn bomber over Moss. Det ble en fulltreffer på Nordvard klokken 23.46. Eksplosjonen ble hørt over hele Moss sentrum, og en stor mengde vinduer ble blåst ut som en følge av eksplosjonen. Tyske rapporter meldte om 37 omkomne. Men det var trolig fest om bord denne kvelden, og tapstallene er høyst usikre.

Nordvard veltet over på siden etter fulltrefferen og ble liggende som vrak med 100 graders slagside utenfor daværende [[Moss Aktiemøller]]. Nå er skipet delvis nedgravd i mudder.
Gjennom årene har det tidvis lekket olje fra Nordvard, og til slutt ble det så ille at oljetankene måtte tømmes.

Nordvard ble liggende på 34 meters dyp og lekket mindre mengder diesel. I 1993 viste en tilstandskontroll av skroget at nagler og plateskjøter var svært rustne, og det ble observert oljelekkasjer fra naglehull. Det ble antatt at rust ville forårsake kontinuerlig oljeutslipp om 1-10 år. Tømming av Nordvard startet høsten 1993, men arbeidene ble stanset etter at man hadde fått ut fem tonn, fordi det ble bestemt at pengene skulle gå til å tømme Blücher i stedet. I september 2007 ble det et stort hull på en av oljetankene. [[Mossesundet]] og [[Kanalen]] ble fylt opp med illeluktende diesel. Det kan ha vært opptil 2000 tonn diesel om bord. I 2007-2008 tømte Kystverket Nordvard for 485 tonn med olje. Man var da overrasket over mengden. I årene som fulgte er det jevnlig blitt meldt om mindre lekkasjer. Etter funn av sprengstoff ble det lagt ned et midlertidig dykkeforbud på Nordvard. Men fortsatt lekket litt olje fra skipet, og stanken var merkbar.

20. august 2022 var det igjen mye olje i sundet. Det ble antatt et belte på cirka 50-100 meter bredt og 800 meter langt. Kommunen fraråder bading i Mossesundet. Moss fikk ansvar for videre oppfølging.
I 2026 ba Stortinget regjeringen om å lage en plan for håndteringen av sprengstoff og ammunisjon i norsk natur og kystnære farvann. DSB fikk utfordringen, men mangler dokumentasjon om hva skipet var lastet med da det sank. Det finnes foreløpig ikke.

I april og mai 2023 ble 600 meter med sperrelenser og 600 meter med absorberende lenser lagt ut, og et spesialskip lyktes med å få ut enda 18.000 liter olje. Men ennå kan det være noen oljerester igjen som er inneklemt i krokene. Likevel er Kystverket godt fornøyd, de har funnet en ny måte å fjerne olje fra andre vrak.

Opptil 300 torpedoer ligger udetonert på havbunnen rett ved boliger og bedrifter i Moss. Det kan medføre en av de største uavklarte eksplosivfarene langs norskekysten. Ifølge anslag fra Forsvaret kan vraket inneholde opptil 90 tonn høy-eksplosivt sprengstoff. Tiden er overmoden for å undersøke vraket og få fakta på plass, sier orlogskaptein Wiggo Korsvik ved Forsvarets operative hovedkvarter til NRK. Det er risiko for en massiv sympatidetonasjon som kan ødelegge både infrastruktur og bebyggelse i Moss. Forsvaret etterlyser en omfattende operasjon for å undersøke og sikre vraket med fjernstyrte undervannsfarkoster og dykkere. Moss kommune krever at staten tar ansvar for sikre tryggheten for innbyggerne.

Ett problem er at Nordvard ble automatisk fredet i 2025, hundre år etter at skipet ble bygget.

Les mer på '''dykkepedia''': [http://dykkepedia.com/wiki/Nordvard Nordvard]

'''Kilder''':
* Dan Kåre Engebretsen
* Espen Vinje
* Moss Avis

----
[[EV]]

[[Kategori: Skip]]
[[Kategori: Skipsvrak]]
[[Kategori: Historie]]

Vansjø

2026-11-05T10:19:17Z

EV:

'''Vansjø''', tidligere Varna sjo, innsjø mellom Moss, Våler og Råde.

Med en strandlinje på over 250 kilometer og flateinnhold på 36 km² ved normal vannstand er Vansjø en av landets største innsjøer. Nedbørsfeltet er på 690 kvadratkilometer. Vansjølandskapet er fullt av fjorder og sund, med 60 øyer og holmer og er et veldig populært rekreasjonssted. [[Moss kommune]] leier ut kanoer for interesserte. Vansjø er delt i to hovedbasseng, det nedre med [[Dillingøya]] og det øvre som kalles Storefjorden. [[Skjærgårdstjenesten]] sørger for renovasjon på øyene og strendene i Vansjø.

Vansjø er mossregionens drikkevannskilde til cirka 60 000 mennesker. Det er registrert 17 fiskesorter i Vansjø, blant andre abbor, gjedde, brasme, gjørs, lake og mort. Grunneierne rundt Vansjø fikk fiskerett etter en dom i Høyesterett i 1983. I januar 2020 varslet Mattilsynet at all fisk i Vansjø er betydelig forurenset og fraråder folk å spise fisk fra denne innsjøen. Forurensingen er PFOS, en fluorforbindelse som stammer fra da brannslukkingsskum ble brukt på [[Rygge Hovedflystasjon]] fra 1970-tallet til 2007. Stoffet ligger fortsatt i grunnen flere steder og lekker til grunnvann og bekker som renner ut i Vansjø. Forsvaret har gjort tiltak for å hindre slikt tilsig, som i 2020 var redusert med 40 prosent, men det er uvisst når alle tilsig kan være fjernet. I tillegg har Forsvaret fjernet 25.000 tonn med forurenset jordmasse. I 2025 er det største problemet At Vansjøvannet er bitt så brunt av humus (planterester og jord) at det hindrer sollys å komme ned til bunnen, med sikt på under 1,5 meter.

Etter undersøkelsene i 2022 var det generelt flere tegn til bedring i vannkvaliteten i Vannområde Morsa, både i bekker, elver og innsjøer, men det gjenstår fremdeles arbeid for å nå miljømålene om minst god økologisk tilstand.

All ferdsel med motorfartøy i den delen av Vansjø som ligger i Moss må ikke overstige 5 knop.

Vannstanden i Vansjø har gjennom historien skapt konflikter mellom sager og industrier på en ene siden og bønder på den andre. Bøndene ville ha lavest mulig vannstand, industrien vil ha vannreserver for å sikre seg elektrisitet. [[Mosseelva]] med [[Mossefossen]] er det eneste utløpsstedet for vannet i Vansjø. Vannstanden reguleres av Glommen og Laagens Brukseierforening (LGB).

Vansjøvassdraget ble fredet i 1973. Ved Vansjø er det registrert steinalderboplasser, gravrøyser på Dillingøy, Store og Lille Kvernøy. Det er også funnet spor etter viking-gårder.

Fra 2001 til 2007 ble det frarådet å bade i Vansjø på grunn av giftige blågrønnalger, men etter flere års innsats mot forurensning ble innsjøen friskmeldt. Men høsten 2019 kom algene tilbake, nå også i Storefjorden.

Innsjøen ble oppdemmet av raet som ble dannet på slutten av siste istid. Vannstanden i Vansjø i dag viser hvor høyt havet sto da raet stengte Vansjø inne. Rundt innsjøen har det bodd mennesker i 4-5000 år.

Vansjø var en viktig ferdselsvei allerede i bronsealderen, 1800-500 f. Kr. Her er det funnet steinalderboplasser, gravrøyser fra bronsealderen og jernalderen og hele seks bygdeborger rundt Vansjø:

- Sperrebotn, 59.45967°N 10.80586°E
- Slottsholmen, 59.40116°N 10.87841°E
- Kjellerød 59.41348°N 10.77417°E
- Naverstadåsen 59.46412°N 10.90931°E
- Munkekirkeås 59.45942°N 10.89161°E
- Stormyråsen 59.46172°N 10.8907°E
og vikingborger. Navnet Vansjø er trolig avledet av ''Varna sjor'', som er det gamle navnet på Rygge sogn. Det kan også stamme fra det gammelnorske ordet ''vorn'' som betyr «vern». Navnet har sannsynligvis ingenting med vann å gjøre. Vansjøvassdraget var avgjørende som ferdselsåre fra Moss til bygdene innenfor helt til at i 1865 den første [[Krapfossbrua]] ble bygget og [[Vålerveien]] anlagt.

Vansjø ble mye brukt til tømmerfløting fra de store skogene til sagene i [[Mossefossen]] og utskipingen til Europa. Varpingen av tømmer tok cirka en uke gjennom vassdraget. Her var det også skøyteløp og kappkjøring med hest og sulky på isen om vinteren.

Vansjø renner ut i [[Mosseelva]], der [[Mossefossen]] ga kraft til sagverksdrift og møllevirksomhet. Også i dag er fossen grunnlaget for kraftproduksjon. Kraftverket har en årsmiddelproduksjon på cirka 5 GWh.

'''Kilder:'''

* Moss kommunes kulturminneplan

* Moss kommune

* Jørn Mortensen

* Mattilsynet

* Moss Avis

* Wikipedia

----
[[EV]]

[[Kategori: Steder]]

Mossefossen

2026-11-05T08:36:00Z

EV:

[[Fil:Fossen IMG 1470.jpg|600px|thumb |right|'''Mossefossen''' med full vannføring i juli ''2020. Foto [[JK]].'']]
[[Fil:MBL_0743_Mossefossen.png|400px|thumb |right| Lav vannføring i '''Mossefossen''' i mai 2014. Til venstre skimtes litt av Druidegården med Mossefossen kraftverk nedenfor. Deretter bygningene som bl.a. huser bymuseet, kinoen og biblioteket. ''Fotograf: Bjørn Wisth'']]
[[Fil:Fossen IMG 4643 vinter.jpg|600px|thumb |left|'''Mossefossen''' en vinterkveld i 2021. ''Foto [[JK]]''.]]
[[Fil:Nøkken IMG 4654.jpg|400px|thumb |left|Nøkken er kommet til fossen og lyser i mørket.''(2021)'' ''Foto [[JK]]''.]]
[[Fil:Fossen IMG 4664 nedre.jpg|400px|thumb |right|Mossefossen nedre del med Elveplassen. (2021) ''Foto [[JK]]'']]

'''Mossefossen''' regnes som byens "fødested", men markerte også byens grense mot nord frem til 1876. Dette var det eneste naturlige krysningsstedet å krysse Vansjøvassdraget vest for [[Vansjø]]. Fossen har et fall på 23,5 meter fra Vansjø til Oslofjorden og la grunnlaget for industrien i Moss. Når Vansjø er "full" etter stor nedbørsmengder, åpnes fossen og da kan det renne ut 3 milliarder liter vann hvert døgn, eller opp til 50.000 liter i sekundet. Fossen er åpen bare noen få ganger i året.
Mossefossen Kraftverk eies av Mossefossen ANS, som igjen eies av Sarpsfossen Limitid, et selskap som industriinvestoren Orkla i 2025 overdro til Hafslund AS / Oslo kommune, som eier 90 prosent, og det finskeide Svartisen, som har 10 prosent. All kraften som nå produseres i Mossefossen går til Oslo. Men Glommen og Laagen Brukeierforening regulerer fortsatt vannstanden i Vansjø og slipper ut mer vann gjennom fossen når vannstanden i Vannsjø er for høy. Mossefossen er det eneste naturlige utløpet fra Vansjø. Når det er store nedbørsmengder over lengre tid, klarer ikke fossen å ta unna vannet, og det blir flom i Vansjø. Det skjedde sist i år 2000 og i 2020/2021.

Fossekraften ble først benyttet til kverndrift. De to første vanndrevne sagene her regnes å være blant de første i Norge, fra 1503. Det var også et saltkokeri ved fossen i 1399. I 1632 var det 50 sagbruk og møller som brukte kraften fra fossen. Sagbrukene brukte kraften om dagen, møllene om natten. Møller i Fossen ble nevnt skriftlig på 1400-tallet, men de første møllene kom antagelig flere hundre år tidligere. Et stort spinneri, tobakkproduksjon og spritproduksjon etablerte seg også ved Mossefossen.

Den svenske reisende Gustaf Følsch beskrev i 1817 et tett industrimiljø i fossen. Vannløpet delte seg i to: Den ene grenen drev ifølge skildringen 24 hjul og et par kverner, mens den andre drev 30 sagbruk og 40 par kvernsteiner. Beretningen viser hvor konsentrert produksjonen var omkring fossen tidlig på 1800-tallet.

Østfolds første kraftstasjon ble bygget i Mossefossen i 1883. Vannveien ble brukt for å transportere tømmer fra skogene i området. [[Mossefossen Vannverk]], byens første, kom i drift i 1876. I 1985 ble det bygget et helt nytt kraftverk, [[Mossefossen kraftverk]], som har ført til at det nå er mindre vannføring i fossen, og har nå en midlere årsproduksjon på ca 13 GWh. Ved kongelig resolusjon i august 1983 fikk Moss Brukseierforening (Moss Aktiemøller og M. Peterson & Søn AS) tillatelse til å bygge ut Mossefossen. Men selskaper i Moss får ikke lenger gevinsten fra byens fornybare kilde.

Mossefossens dag markeres 14. august hvert år fordi fossen var stedets opprinnelse.

'''Kilder:'''

* Hydrolog Hans Christian Udnæs i Glommen og Laagen Brugseierforening

* [[Moss Bys Historie bind 1-3|Moss Bys Historie]]

* Strandsitteren, Carl Johan Thorsen

* Wikipedia
* Moss Avis
* [https://mossehistorien.no/anno-1817 Gustaf Følsch' reiseskildring fra Moss i 1817 på Mossehistorien]

----
[[EV]]

[[Kategori: Steder]]
[[Kategori: Vann, elver og bekker]]

Nedre Vrangen

2026-11-05T08:34:47Z

EV:

'''Nedre Vrangen''' er [[Mosseelva]]s smale utløp i [[Ørebukta]], også navnet på tangen sørover fra [[Binneveien]]. Strømmen kan gå stri i elveløpet der når [[Mossefossen]] er åpen. Nedre Vrangen ble på 1800-tallet utvidet ved sprengning for å lette arbeidet med tømmerfløtingen.

Kilde: Øyvind Martinsen, Vansjø, en unik naturperle.

----
Artikkelen er skrevet av: Irene Torstenson ([[IT]])

[[Kategori: Steder]]
[[Kategori: Vann, elver og bekker]]

Vansjø

2026-11-05T08:30:06Z

EV:

'''Vansjø''', innsjø mellom Moss, Våler og Råde.

Med en strandlinje på over 250 kilometer og flateinnhold på 36 km² ved normalvannstand er Vansjø en av landets største innsjøer. Nedbørsfeltet er på 690 kvadratkilometer. Vansjølandskapet er fullt av fjorder og sund, med 60 øyer og holmer og er et veldig populært rekreasjonssted. [[Moss kommune]] leier ut kanoer for interesserte. Vansjø er delt i to hovedbasseng, det nedre med [[Dillingøya]] og det øvre som kalles Storefjorden. [[Skjærgårdstjenesten]] sørger for renovasjon på øyene og strendene i Vansjø.

Vansjø er mossregionens drikkevannskilde til cirka 60 000 mennesker. Det er registrert 17 fiskesorter i Vansjø, blant andre abbor, gjedde, brasme, gjørs, lake og mort. Grunneierne rundt Vansjø fikk fiskerett etter en dom i Høyesterett i 1983. I januar 2020 varslet Mattilsynet at all fisk i Vansjø er betydelig forurenset og fraråder folk å spise fisk fra denne innsjøen. Forurensingen er PFOS, en fluorforbindelse som stammer fra da brannslukkingsskum ble brukt på [[Rygge Hovedflystasjon]] fra 1970-tallet til 2007. Stoffet ligger fortsatt i grunnen flere steder og lekker til grunnvann og bekker som renner ut i Vansjø. Forsvaret har gjort tiltak for å hindre slikt tilsig, som i 2020 var redusert med 40 prosent, men det er uvisst når alle tilsig kan være fjernet. I tillegg har Forsvaret fjernet 25.000 tonn med forurenset jordmasse. I 2025 er det største problemet At Vansjøvannet er bitt så brunt av humus (planterester og jord) at det hindrer sollys å komme ned til bunnen, med sikt på under 1,5 meter.

Etter undersøkelsene i 2022 var det generelt flere tegn til bedring i vannkvaliteten i Vannområde Morsa, både i bekker, elver og innsjøer, men det gjenstår fremdeles arbeid for å nå miljømålene om minst god økologisk tilstand.

All ferdsel med motorfartøy i den delen av Vansjø som ligger i Moss må ikke overstige 5 knop.

Vannstanden i Vansjø har gjennom historien skapt konflikter mellom sager og industrier på en ene siden og bønder på den andre. Bøndene ville ha lavest mulig vannstand, industrien vil ha vannreserver for å sikre seg elektrisitet. [[Mosseelva]] med [[Mossefossen]] er det eneste utløpsstedet for vannet i Vansjø. Vannstanden reguleres av Glommen og Laagens Brukseierforening (LGB).

Vansjøvassdraget ble fredet i 1973. Ved Vansjø er det registrert steinalderboplasser, gravrøyser på Dillingøy, Store og Lille Kvernøy. Det er også funnet spor etter viking-gårder.

Fra 2001 til 2007 ble det frarådet å bade i Vansjø på grunn av giftige blågrønnalger, men etter flere års innsats mot forurensning ble innsjøen friskmeldt. Men høsten 2019 kom algene tilbake, nå også i Storefjorden.

Innsjøen ble oppdemmet av raet som ble dannet på slutten av siste istid. Vannstanden i Vansjø i dag viser hvor høyt havet sto da raet stengte Vansjø inne. Rundt innsjøen har det bodd mennesker i 4-5000 år.

Vansjø var en viktig ferdselsvei allerede i bronsealderen, 1800-500 f. Kr. Her er det funnet steinalderboplasser, gravrøyser fra bronsealderen og jernalderen og hele seks bygdeborger rundt Vansjø:

- Sperrebotn, 59.45967°N 10.80586°E
- Slottsholmen, 59.40116°N 10.87841°E
- Kjellerød 59.41348°N 10.77417°E
- Naverstadåsen 59.46412°N 10.90931°E
- Munkekirkeås 59.45942°N 10.89161°E
- Stormyråsen 59.46172°N 10.8907°E
og vikingborger. Navnet Vansjø er trolig avledet av ''Varna sjor'', som er det gamle navnet på Rygge sogn. Det kan også stamme fra det gammelnorske ordet ''vorn'' som betyr «vern». Navnet har sannsynligvis ingenting med vann å gjøre. Vansjøvassdraget var avgjørende som ferdselsåre fra Moss til bygdene innenfor helt til at i 1865 den første [[Krapfossbrua]] ble bygget og [[Vålerveien]] anlagt.

Vansjø ble mye brukt til tømmerfløting fra de store skogene til sagene i [[Mossefossen]] og utskipingen til Europa. Varpingen av tømmer tok cirka en uke gjennom vassdraget. Her var det også skøyteløp og kappkjøring med hest og sulky på isen om vinteren.

Vansjø renner ut i [[Mosseelva]], der [[Mossefossen]] ga kraft til sagverksdrift og møllevirksomhet. Også i dag er fossen grunnlaget for kraftproduksjon. Kraftverket har en årsmiddelproduksjon på cirka 5 GWh.

'''Kilder:'''

* Moss kommunes kulturminneplan

* Moss kommune

* Jørn Mortensen

* Mattilsynet

* Moss Avis

* Wikipedia

----
[[EV]]

[[Kategori: Steder]]

Vansjø

2026-11-05T08:26:45Z

EV:

'''Vansjø''', innsjø mellom Moss, Våler og Råde.

Med en strandlinje på over 250 kilometer og flateinnhold på 36 km² ved normalvannstand er Vansjø en av landets største innsjøer. Nedbørsfeltet er på 690 kvadratkilometer. Vansjølandskapet er fullt av fjorder og sund, med 60 øyer og holmer og er et veldig populært rekreasjonssted. [[Moss kommune]] leier ut kanoer for interesserte. Vansjø er delt i to hovedbasseng, det nedre med [[Dillingøya]] og det øvre som kalles Storefjorden. [[Skjærgårdstjenesten]] sørger for renovasjon på øyene og strendene i Vansjø.

Vansjø er mossregionens drikkevannskilde til cirka 60 000 mennesker. Det er registrert 17 fiskesorter i Vansjø, blant andre abbor, gjedde, brasme, gjørs, lake og mort. Grunneierne rundt Vansjø fikk fiskerett etter en dom i Høyesterett i 1983. I januar 2020 varslet Mattilsynet at all fisk i Vansjø er betydelig forurenset og fraråder folk å spise fisk fra denne innsjøen. Forurensingen er PFOS, en fluorforbindelse som stammer fra da brannslukkingsskum ble brukt på [[Rygge hovdflystasjon]] fra 1970-tallet til 2007. Stoffet ligger fortsatt i grunnen flere steder og lekker til grunnvann og bekker som renner ut i Vansjø. Forsvaret har gjort tiltak for å hindre slikt tilsig, som i 2020 var redusert med 40 prosent, men det er uvisst når alle tilsig kan være fjernet. I tillegg har Forsvaret fjernet 25.000 tonn med forurenset jordmasse. I 2025 er det største problemet At Vansjøvannet er bitt så brunt av humus (planterester og jord) at det hindrer sollys å komme ned til bunnen, med sikt på under 1,5 meter.

Etter undersøkelsene i 2022 var det generelt flere tegn til bedring i vannkvaliteten i Vannområde Morsa, både i bekker, elver og innsjøer, men det gjenstår fremdeles arbeid for å nå miljømålene om minst god økologisk tilstand.

All ferdsel med motorfartøy i den delen av Vansjø som ligger i Moss må ikke overstige 5 knop.

Vannstanden i Vansjø har gjennom historien skapt konflikter mellom sager og industrier på en ene siden og bønder på den andre. Bøndene ville ha lavest mulig vannstand, industrien vil ha vannreserver for å sikre seg elektrisitet. [[Mosseelva]] med [[Mossefossen]] er det eneste utløpsstedet for vannet i Vansjø. Vannstanden reguleres av Glommen og Laagens Brukseierforening (LGB).

Vansjøvassdraget ble fredet i 1973. Ved Vansjø er det registrert steinalderboplasser, gravrøyser på Dillingøy, Store og Lille Kvernøy. Det er også funnet spor etter viking-gårder.

Fra 2001 til 2007 ble det frarådet å bade i Vansjø på grunn av giftige blågrønnalger, men etter flere års innsats mot forurensning ble innsjøen friskmeldt. Men høsten 2019 kom algene tilbake, nå også i Storefjorden.

Innsjøen ble oppdemmet av raet som ble dannet på slutten av siste istid. Vannstanden i Vansjø i dag viser hvor høyt havet sto da raet stengte Vansjø inne.

Vansjø var en viktig ferdselsvei allerede i bronsealderen, 1800-500 f. Kr. Her er det funnet steinalderboplasser, gravrøyser fra bronsealderen og jernalderen og hele seks bygdeborger rundt Vansjø:

- Sperrebotn, 59.45967°N 10.80586°E
- Slottsholmen, 59.40116°N 10.87841°E
- Kjellerød 59.41348°N 10.77417°E
- Naverstadåsen 59.46412°N 10.90931°E
- Munkekirkeås 59.45942°N 10.89161°E
- Stormyråsen 59.46172°N 10.8907°E
og vikingborger. Navnet Vansjø er trolig avledet av ''Varna sjor'', som er det gamle navnet på Rygge sogn. Det kan også stamme fra det gammelnorske ordet ''vorn'' som betyr «vern». Navnet har sannsynligvis ingenting med vann å gjøre. Vansjøvassdraget var avgjørende som ferdselsåre fra Moss til bygdene innenfor helt til at i 1865 den første [[Krapfossbrua]] ble bygget og [[Vålerveien]] anlagt.

Vansjø ble mye brukt til tømmerfløting fra de store skogene til sagene i [[Mossefossen]] og utskipingen til Europa. Varpingen av tømmer tok cirka en uke gjennom vassdraget. Her var det også skøyteløp og kappkjøring med hest og sulky på isen om vinteren.

Vansjø renner ut i [[Mosseelva]], der [[Mossefossen]] ga kraft til sagverksdrift og møllevirksomhet. Også i dag er fossen grunnlaget for kraftproduksjon. Kraftverket har en årsmiddelproduksjon på cirka 5 GWh.

'''Kilder:'''

* Moss kommunes kulturminneplan

* Moss kommune

* Jørn Mortensen

* Mattilsynet

* Moss Avis

* Wikipedia

----
[[EV]]

[[Kategori: Steder]]

Konsulen

2026-11-04T12:57:50Z

EV:

[[Fil:MBL_0476_Konsulen.png|200px|thumb|right| Storgata 22 eller '''Konsulen''' som bygget ved siden av Chrystiegården kalles. ''Fotograf: Bjørn Wisth, 2012.'']]

'''Konsulen''', [[Storgata]] 22, er en etasjes murbygning som ligger i husrekken som strekker seg fra [[Chrystiegården]] i nr. 20 og nordover. Den er sannsynligvis bygget før 1800, men har preg av senere klassisisme. Da konsul Peterson kjøpte naboeiendommen i 1875, kjøpte han også denne. Det er den eneste mulige forklaring på navnet.

Finn Albert Coates fikk prisen for god byggeskikk i 1991 for rehabiliteringen av gården. Seneee har gården skiftet eier. Den ble fredet i utvendig i 1986.

'''Kilder:'''
*''Hus i Moss'' av Ragnar Hagen

----
Artikkelen er skrevet av: Egil Lund ([[EL]])

[[Kategori: Bygninger]]

Moss Avis

2026-11-03T15:52:50Z

EV:

[[Fil:MBL_0546_Moss_Avis.png|300px|thumb|right| '''Moss Avis''' i Gudes gate 10 med klokka og avislogo på taket. Der holdt avisen til fra 2000 til 13. februar 2015, da den flyttet til gågata, med adresse Dronningens gate 11 ''Fotograf: Bjørn Wisth, 2014.'']]

'''Moss Avis''', Gudes gate 1, ble etablert i 1876 av [[Kildahl, Martinius Georg|Martinius Georg Kildahl]]. I 1900 ble [[Kristensen, Bjørn|Bjørn Kristensen]] eneeier for avisen som holdt til i to små trebygninger på hjørnet av [[Gudes gate]] / [[Møllergata]]. Moss Avis flyttet til nytt bygg i [[Skoggata]] 13 og ble dagsavis. Fra 1931 kom den ut seks ettermiddager i uken. Avisen ble morgenavis fra 1992, hadde også søndagsavis fra 1999 til 2008. Nettavis fra 1999 og lokale radiosendinger fra 2002 til 2009.

Moss Avis ble grunnlagt som Venstre-avis, så Liberal Venstre, senere Høyre/Borgerlig - og er nå partipolitisk nøytral.

Moss Avis var eneeiet av [[Kristensen, Bjørn|Bjørn Kristensen]] frem til hans død i 1935. Da overtok hans kone Line Kristensen og deres fire døtre. Bjørn Kristensens barnebarn, Bjørn Fredrik Gerner, ble eneeier fra 1976 til 1985, da han solgte Moss Avis til Orkla Media.

I 2006 solgte Orkla Media alle sine aviser til Edda Media. Og i 2012 ble de fleste avisene i Edda Media, også Moss Avis, solgt til A-pressen, under navnet Amedia. Moss Avis flyttet fra [[Skoggata]] 3 til [[Gudes gate]] 10 i 2000. Den 13. februar 2015 etablerte avisen seg på bakkeplan i gågata ([[Dronningens gate]] 11), og fem år senere flyttet avisen til Guds gate 1. Det er den samme adressen som avisen startet i, men nå i mye mer moderne bygning.

Selv om Moss Avis nå er eneste avisen i byen, er konkurransen stor. Både annonsører og lesere blir lokket over til digitale sosiale medier. 76 prosent av alle abonnenter leser avisen bare på nett.

På det meste var over hundre ansatt i Moss Avis, i 2026 er det 19. Bare redaksjonen er igjen i Moss. Alt annet, som økonomiavdeling, annonseavdeling, teknisk utvikling og trykkeri er flyttet ut av Moss og sentralisert med de andre A-Media avisene rundt om i landet.

Her kan du lese '''Moss Avis''' på nett i dag: [http://www.moss-avis.no www.moss-avis.no]

<gallery widths="200px" heights="125px" perrow="4">

Fil:MBL_0526_Moss_Avis.png|200px|thumb|right| '''Moss Avis''' i Gudes gate 10, der de holdt til fra 30.oktober 2000 til de flyttet til gågata i Dronningens gate 11 den 13. februar 2015. Her sett fra baksida i 2011 med Kiwi-butikken inn til høyre ved parkeringsplassen. ''Fotograf: Bjørn Wisth''

Fil:MBL_0502_Moss_Avis.png| Eiendommen til '''Moss Avis''' i Skoggata 3 ble jevnet med jorda i oktober 2013. ''Fotograf: Bjørn Wisth''
Fil:MBL_0513_Moss_Avis_2006.jpg| '''Moss Avis''' holdt til i Skoggata 3 fra 1931 til 2000. Her sett fra lufta i 2006, der vi ser Kirkeparken vgs under bygging, mens Skarmyra bo- og servicesenter på motsatt side ennå ikke er påbegynt. ''Fotokilde: Moss Dagblads arkiv / Moss by- og industrimuseum. Fotograf: Ernst Rolf''

Fil: MBL_0465_Moss_Avis_tegning.png|'''Moss Avis''' i Skoggata 3 tegnet av Halvard Storm i 1935. Storm reiste rundt i mange byer og tegnet, ofte på bestilling. '' Bildekilde: Moss Avis 125 år / "Mossavisa", Olav Zakariassen, 2002''

Fil:MBL_0500_Skoggata.png| '''Skoggata 1A og 3''' (de mørke trebygningene) i 1930, også kjent som Fløgstadgårdene. Bygningene ble kjøpt av redaktør Bjørn Kristensen i Moss Avis samme år, og revet for å gi plass til MA's nye avishus i mur. 10. november 1931 kom den første dagsavisen på gaten. ''Bildekilde: "Mossavisa" 125 år, Olav Zakariassen, 2002 / J.H. Vogts samling, Moss bibliotek''

Fil:MBL_0514_Moss_Avis.png| '''Moss Avis''' holdt til i to små trebygninger på hjørnet av Gudes gate / Møllergaten før avishuset i Skoggata ble bygget. ''Bildekilde: "Mossavisa" 125 år, Olav Zakariassen, 2002 / J.H. Vogts samling, Moss bibliotek''
</gallery>

----
Artikkelen er skrevet av: Elisabeth Vogt ([[EV]])

[[Kategori: Aviser]]
[[Kategori: Medier]]

Reier gård

2026-11-03T14:51:03Z

EV:

[[Fil: MBL_0051_Reier gård.png|400px|thumb|right|'''Reier gård''' på Jeløy sett fra lufta i 2006. ''Foto: Moss Dagblads arkiv / Moss by- og industrimuseum. Fotograf: Ernst Rolf'']]
[[Fil: MBL_0052_Reier gård.png|300px|thumb|right|'''Reier gård''' rundt 1904 avbildet på et postkort. ''Ukjent fotograf'']]

[[Fil:Reier gård IMG 5404.jpg|miniatyr|'''Reier gård'''. ''(2017) Foto JK'']]

'''Reier gård''' på søndre [[Jeløy]] i Moss eies og drives av fetterne Erik og Karl Reier. Gården har 424 dekar jord og 300 dekar skog, dyrker korn og grønnsaker og har eget blomstergartneri. Navnet Reier kommer av rede. Reier har vært boplass fra yngre steinalder, og ble ryddet i årene 400-800 e.Kr. Da ble Reier skilt ut fra opphavsgården Alby. På Reier er det funnet boplasser fra yngre steinalder. Gården lå i 1400-årene under Oslo Bispestol, fra 1525 under Værne Kloster da den ble leilendingsgård. Dagens hovedbygning er oppført i 1903.

[[Fil:MBL_0053_Reier.png|600px|thumb|left|'''Reier gård''' på søndre Jeløy i 2006. Vi ser Reier i forgrunnen, Tronvik øverst t.v. og Refsnes t.h. ''Foto: Moss Dagblads arkiv / Moss by- og industrimuseum. Fotograf: Ernst Rolf'']]

Omkring 1800 ble gården flyttet fra bunnen av [[Kvebakken]] hvor den hadde ligget i uminnelige tider. Den nye gården ble bygget lenger mot nordvest. Rester etter gårdsanlegget fra 1800-tallet er lett synlig nederst i [[Kvebakken]]. På 1800-tallet var Reier en av Jeløys mange lystgårder, frem til agronom Conrad Andresen Reier kjøpte gården i 1922 og begynte å drive gården igjen.
På 1800-tHovedbygningen ble utvidet til dagens versjon i begynnelsen av 1900-tallet. Da hadde gården et av de mest storslagne parkanlegg på Søndre Jeløy.

I perioder var det opptil 70 melkekuer på gården, i en annen periode en eplehage med 25.000 epletrær, den største i Oslofjordområdet.
<div style="clear:both;"></div>

== Andreas Chrystie på Reier ==
[[Fil:Reier gård historisk.png|mini|høyre|Historisk fotografi av Reier gård.]]
Kjøpmannen [[Chrystie, Andreas d.y.|Andreas Davidsøn Chrystie d.y.]] flyttet til Reier i 1827 etter mer enn 40 år som borger og næringsdrivende i Moss. Han bodde på gården frem til sin død i 1840. O.P. Nyquist beskrev senere den eldre Chrystie på spasertur i hagen på Reier.

'''Videre lesning:''' [https://mossehistorien.no/ekteskap-og-utfordringer-pa-1700-tallet «Ekteskap og utfordringer på 1700-tallet» på Mossehistorien]

<div style="clear:both;"></div>

Conrad Andresen Reier kjøpte en stor del av gården i 1925 av skipsreder Herlovsen og overtok hele eiendommen og hovedbygningen i 1931. Han ble den første bonden siden 1700-tallet som bodde fast på gården. I 1928 ble det første veksthuset satt opp. I løpet av de 10 kommende årene ble 13 veksthus reist, hvor tomatproduksjon under glass stod i høysete.
På starten av 1930-tallet ble det plantet ca. 25.000 epletrær og Reier hadde den største eplehagen i Oslofjordområdet på den tiden, med eget saftpresseri.

Rundt 1960 overtok tre av Conrad Andresens sønner Odd, Egil og Conrad driften og etablerte etter hvert firmaet «Brødrene Reier AS». Det satses nå fullt på blomsterproduksjon med krysantemum som hovedprodukt. Også eplehagen og saftproduksjonen ble avviklet etter hvert - blant annet pga. barfrost og gnagere som ødela trærne.
Erik Reier kom inn i driften i 1980 og overtok gården og gartneriet sammen med sin fetter Karl Reier i 1993.

Den 500 meter lange lindedalléen strekker seg fra Hoppern til hovedbygningen på Reier

'''Kilder:'''
* Brødrene Reier AS' hjemmeside
* Landbrukssjef Egil Holmsen
* Edmund Schilvolds "For alltid Jeløy" 2006

----

[[EV]]

[[Kategori: Gårdsbruk]]

Hør også på '''NRKs radioprogram''' fra skuronna på Reier gård i 1937: [http://www.nb.no/nbsok/nb/d6623af34ae71b0e3ffa319523ee1d2a?index=0 En dag på åkeren]

Reier gård

2026-11-03T14:29:07Z

EV:

[[Fil: MBL_0051_Reier gård.png|400px|thumb|right|'''Reier gård''' på Jeløy sett fra lufta i 2006. ''Foto: Moss Dagblads arkiv / Moss by- og industrimuseum. Fotograf: Ernst Rolf'']]
[[Fil: MBL_0052_Reier gård.png|300px|thumb|right|'''Reier gård''' rundt 1904 avbildet på et postkort. ''Ukjent fotograf'']]

[[Fil:Reier gård IMG 5404.jpg|miniatyr|'''Reier gård'''. ''(2017) Foto JK'']]

'''Reier gård''' på søndre [[Jeløy]] i Moss eies og drives av fetterne Erik og Karl Reier. Gården har 424 dekar jord og 300 dekar skog, dyrker korn og grønnsaker og har eget blomstergartneri. Navnet Reier kommer av rede. Reier har vært boplass fra yngre steinalder, og ble ryddet i årene 400-800 e.Kr. Da ble Reier skilt ut fra opphavsgården Alby. På Reier er det funnet boplasser fra yngre steinalder. Gården lå i 1400-årene under Oslo Bispestol, fra 1525 under Værne Kloster da den ble leilendingsgård. Dagens hovedbygning er oppført i 1903.

[[Fil:MBL_0053_Reier.png|600px|thumb|left|'''Reier gård''' på søndre Jeløy i 2006. Vi ser Reier i forgrunnen, Tronvik øverst t.v. og Refsnes t.h. ''Foto: Moss Dagblads arkiv / Moss by- og industrimuseum. Fotograf: Ernst Rolf'']]

Omkring 1800 ble gården flyttet fra bunnen av [[Kvebakken]] hvor den hadde ligget i uminnelige tider. Den nye gården ble bygget lenger mot nordvest. Rester etter gårdsanlegget fra 1800-tallet er lett synlig nederst i [[Kvebakken]]. Hovedbygningen ble utvidet til dagens versjon i begynnelsen av 1900-tallet. Da hadde gården et av de mest storslagne parkanlegg på Søndre Jeløy.

<div style="clear:both;"></div>

== Andreas Chrystie på Reier ==
[[Fil:Reier gård historisk.png|mini|høyre|Historisk fotografi av Reier gård.]]
Kjøpmannen [[Chrystie, Andreas d.y.|Andreas Davidsøn Chrystie d.y.]] flyttet til Reier i 1827 etter mer enn 40 år som borger og næringsdrivende i Moss. Han bodde på gården frem til sin død i 1840. O.P. Nyquist beskrev senere den eldre Chrystie på spasertur i hagen på Reier.

'''Videre lesning:''' [https://mossehistorien.no/ekteskap-og-utfordringer-pa-1700-tallet «Ekteskap og utfordringer på 1700-tallet» på Mossehistorien]

<div style="clear:both;"></div>

Conrad Andresen Reier kjøpte en stor del av gården i 1925 av skipsreder Herlovsen og overtok hele eiendommen og hovedbygningen i 1931. Han ble den første bonden siden 1700-tallet som bodde fast på gården. I 1928 ble det første veksthuset satt opp. I løpet av de 10 kommende årene ble 13 veksthus reist, hvor tomatproduksjon under glass stod i høysete.
På starten av 1930-tallet ble det plantet ca. 25.000 epletrær og Reier hadde den største eplehagen i Oslofjordområdet på den tiden, med eget saftpresseri.

Rundt 1960 overtok tre av Conrad Andresens sønner Odd, Egil og Conrad driften og etablerte etter hvert firmaet «Brødrene Reier AS». Det satses nå fullt på blomsterproduksjon med krysantemum som hovedprodukt. Også eplehagen og saftproduksjonen ble avviklet etter hvert - blant annet pga. barfrost og gnagere som ødela trærne.
Erik Reier kom inn i driften i 1980 og overtok gården og gartneriet sammen med sin fetter Karl Reier i 1993.

Den 500 meter lange lindedalléen strekker seg fra Hoppern til hovedbygningen på Reier

'''Kilder:'''
* Brødrene Reier AS' hjemmeside
* Landbrukssjef Egil Holmsen
* Edmund Schilvolds "For alltid Jeløy" 2006

----

[[EV]]

[[Kategori: Gårdsbruk]]

Hør også på '''NRKs radioprogram''' fra skuronna på Reier gård i 1937: [http://www.nb.no/nbsok/nb/d6623af34ae71b0e3ffa319523ee1d2a?index=0 En dag på åkeren]

Politivedtekter for Moss kommune

2026-11-02T15:10:13Z

EV:

'''Politivedtekter for Moss kommune'''

'''§ 1-1.Offentlig sted'''
Med offentlig sted forstås gate, vei, herunder fortau, sti, park, torg, plass, bru, brygge, kai, strand, anlegg eller annet sted som er alminnelig beferdet eller bestemt for alminnelig ferdsel.
§ 1-2.Fester, bruker, leier eller bestyrer av hus eller grunn
Plikter som er lagt på eier av hus eller grunn, hviler også på den som fester, bruker, leier eller bestyrer hus eller grunn.

§ '''2-1.Ro og orden på offentlig sted'''
Eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted plikter man å overholde nattero mellom kl. 2300 og kl. 0700.
På offentlig sted må ingen delta i oppløp, sammenstimling, støy eller bråk som forstyrrer den alminnelige ro og orden eller ferdsel. Enhver som ferdes på eller nært offentlig sted
Samles mange mennesker ved inngangen til forsamlingslokale, sportsplass, utsalgssted, holdeplass eller lignende, skal de stille seg i kø og for øvrig rette seg etter de pålegg som politiet eller arrangøren gir for å opprettholde den alminnelige orden eller regulere ferdselen.

I offentlige parker, grøntarealer og friområder er det forbudt å kjøre og parkere motorkjøretøyer med mindre noe annet fremgår av skiltingen på stedet.

I offentlige parker, grøntarealer og friområder i tettbygd strøk er telting, camping eller lignende forbudt med mindre noe annet fremgår av skiltingen på stedet

'''§ 2-2.Sang og musikk, reklame m.m.'''

Den som på eller ut mot offentlig sted vil framføre sang eller musikk, stelle til oppvisning eller framvisning eller gjøre bruk av høyttaler, megafon eller lignende, må sende forhåndsmelding til politiet.
Den som på eller i nærheten av offentlig sted ønsker å foreta innsamling av penger, dele ut eller spre opprop, annonser, reklame og lignende, eller gjøre bruk av gående, kjørende eller flygende reklame, må før tiltak iverksettes, sende melding til politiet som kan fastsette vilkår.

'''§ 2-3.Farlig eller skremmende virksomhet'''

På, ut over eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted er det forbudt:
1. å skyte med gevær eller annet skytevåpen eller med bue, sprettert eller lignende,
2. å brenne av krutt, fyrverkeri eller eksplosive stoffer uten politiets tillatelse,
3. å kaste eller slippe stein, snøball eller annet som kan være til skade eller ulempe for dem som ferdes der.
Kapittel 3. Sikring av ferdsel.

'''§ 3-1.Hindringer'''

På eller ut over offentlig sted er det forbudt å sette eller henge noe, herunder containere, salgsboder, bilvrak, uregistrerte kjøretøy, stands, reklameskilt og annen løsfotreklame som kan være til hinder, fare eller ulempe for ferdselen eller tilgjengeligheten til alle på offentlig sted.
Markiser, uthengsskilt og lignende skal være anbragt så høyt at underkanten er minst 2,50 m over bakken. Avstand til kjørebane skal være minst 0,50 m.

'''§ 3-2.Sport, lek'''

Politiet kan forby aking og annen form for sport, lek eller spill på bestemt offentlig sted når dette er påkrevet av hensyn til ferdselen eller den alminnelige orden.

Bruker av rulleskøyter, rullebrett og lignende på offentlig sted plikter å ta tilbørlig hensyn til andre som ferdes der og til omgivelsene. Politiet kan forby bruk av rullebrett, rulleskøyter og lignende på bestemt offentlig sted når det er påkrevd av hensyn til ferdselen eller omgivelsene og for å unngå skade på eiendom.

'''§ 3-3.Avsperring av gate, fortau mv'''.

Er det påkrevet på grunn av byggearbeid eller lignende at en gate, vei eller et annet offentlig sted blir helt eller delvis sperret for et begrenset tidsrom, må det på forhånd innhentes tillatelse fra politiet, som i tilfelle fastsetter nærmere vilkår.

'''§ 3-4.Sprengningsarbeid'''

Sprengningsarbeid på eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted skal på forhånd meldes til politiet, som kan påby særskilte sikkerhetstiltak.

'''§ 3-5.Diverse byggearbeider''' mv.

Oppføring, nedriving eller reparasjon av bygning, graving eller annet arbeid på eller ut mot offentlig sted som kan medføre fare for ferdselen, skal på forhånd meldes til politiet og eventuelt kommunal myndighet. Politiet kan bestemme hvorledes arbeidsstedet skal holdes avsperret og påby andre sikkerhetstiltak til vern for publikum.

'''§ 3-6.Vedlikehold av bygning mv'''.

Ved vedlikehold av bygninger mv. på eller ut mot offentlig sted plikter ansvarshavende for arbeidet å sette opp avvisere som gjør det tydelig at ferdselen er forbundet med fare eller ulempe.

§ 3-7.Avvisere

Når snø eller is truer med å falle fra hustak mot offentlig sted, skal eieren straks sette opp avvisere som gjør det tydelig at ferdselen er forbundet med fare eller ulempe og snarest sørge for at taket blir ryddet.

'''§ 3-8.Fjerning av avvisere og sperrer''' mv.

Avsperringer, avvisere, stiger e.l. fjernes når det arbeid som er nevnt i § 3-4, § 3-5 eller § 3-6 er utført eller den fare eller ulempe som er nevnt i § 3-7 ikke lenger er til stede.

'''§ 3-9.Ferdsel på islagt vann eller sjø'''

Politiet kan, for å ivareta sikkerheten for den som ferdes på islagt vann eller sjø, forby eller gi regulerende bestemmelser for all slik ferdsel, også motorferdsel som er regulert i annen lovgivning.

'''Kapittel 4. Renhold på offentlig sted'''

§ 4-1.Fortau mv.
Eier av hus eller grunn mot offentlig sted plikter å sørge for renhold av fortau og rennesten og rengjøring og vedlikehold av lys- og luftegraver i umiddelbar tilknytning til eiendommen.
Renholdet og vedlikeholdet skal utføres slik at det blir til minst mulig ulempe.
Vegsluk må ved renhold ikke tilføres oppsop e.l.

'''§ 4-2.Snøfall og takras'''

Eier av hus eller grunn mot offentlig sted plikter å rydde fortauet utenfor eiendommen etter snøfall i den utstrekning politi eller kommune krever det. Snø etter takras kan kreves fjernet fra fortauet utenfor eiendommen.
Det er ikke tillatt å legge snø eller is fra eiendommen slik at det er til hinder eller ulempe for ferdselen på offentlig sted.

'''§ 4-3.Vannavløp'''

Eier av hus eller grunn mot offentlig sted skal sørge for at vannavløp i fortau, rennestein, grøft e.l. på eller langs eiendommen holdes åpne.

'''Kapittel 5. Hindre tilgrising'''

§ 5-1.Hindre tilgrising o.l.
Der det er satt opp søppelkasser skal disse benyttes ved kasting av avfall.
På, ut over eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted er det forbudt:
1. å urinere,
2. å etterlate/kaste glass, flasker, papir, fruktskall, tyggegummi, sigarettstumper, snus, matrester, kondomer og sprøytespisser eller annet avfall,
3. å grise til med maling, tusj, sprayprodukter e.l. på enhver overflate mot offentlig sted, herunder på eller ved bygning, gate, vei, park, anlegg, innretninger og transportmidler,
4. å henge opp kunngjøringer, plakater, e.l. uten politiets tillatelse, mens oppslag på privat grunn forutsetter tillatelse fra grunneier.

Det er forbudt å rive, skade eller skjemme oppslag som er lovlig satt opp.
Det kreves at det settes dato for fjerning på oppslaget og at eier av oppslaget har ansvaret for fjerning.

'''§ 5-2.Avfall fra salg og arrangementer'''

Den som driver salg fra portrom, kiosk e.l., eller driver annen lignende næringsvirksomhet på eller ut mot offentlig sted, skal sørge for at området ikke skjemmes eller tilsmusses av virksomheten, og plikter å sørge for at det blir satt opp et tilstrekkelig antall kurver for papir og avfall. Den som arrangerer tilstelning på offentlig sted, skal sørge for at papir og annet avfall blir fjernet etter arrangementet

'''Kapittel 6. Offentlige anlegg'''

'''På kirkegård/gravlund''' er det forbudt å sykle, kjøre eller drive sport, lek eller annet som ikke sømmer seg der.

'''Kapittel 7. Dyr'''

På offentlig sted plikter person med ansvar for dyr å ha kontroll med dyret ved bruk av bånd eller på annen måte, slik at dyret ikke er til fare eller sjenanse.

Politiet kan ta i forvaring dyr som går løs i strid med bestemmelsen i første ledd. Unnlater eier eller besitter å hente dyret innen en uke etter at han eller hun er varslet personlig eller ved kunngjøring i pressen, kan politiet selv enten la dyret selges eller avlives eller overlate til kommunen å la dyret selges eller avlives.

'''Kapittel 8. Arrangement på offentlig sted'''

Den som på offentlig sted vil holde arrangement som overveiende er av underholdningsmessig, kunstnerisk, selskapelig eller kommersiell art, og som har et omfang som åpenbart vil medføre behov for betydelige ferdselsreguleringer eller vakthold, må innen en frist som politiet setter søke om dette. Vi viser til retningslinjer gitt av kommunen i samarbeid med politiet.

'''§ 8-2.Meldeplikt for allment tilgjengelige arrangement utenfor offentlig sted m.m'''.

Den som vil holde et arrangement som er allment tilgjengelig, må sende melding i god tid til politiet selv om arrangementet ikke skjer på offentlig sted, når dets art eller størrelse gjør det sannsynlig at politioppsyn blir nødvendig av hensyn til ro og orden eller avvikling av trafikken. Meldeplikten gjelder også sammenkomst med dans eller annen tilstelning av overveiende selskapelig eller underholdende art for medlemmer av en forening eller lignende sammenslutning. Politiloven § 11 gjelder tilsvarende.
Kapittel 9. forskjellige bestemmelser.

'''§ 9-1.Pliktforsømmelse'''
Unnlater noen å utføre det vedkommende har plikt til etter vedtektene eller pålegg gitt med hjemmel i vedtektene, kan politiet la det utføre på vedkommendes bekostning.

'''§ 9-2.Straff'''
Overtredelse av vedtekten eller pålegg gitt i medhold av vedtekten, straffes etter politiloven § 30 nr. 4, hvis ikke forholdet går inn under en strengere straffebestemmelse.

Enhver som ferdes på eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted plikter å overholde nattero mellom kl. 23.00 og kl. 07.00. Det gis en generell dispensasjon fra kl. 06.00–07.00 for kommunale og samfunnsnyttige tjenester. Politiet kan etter søknad innvilge dispensasjon fra kravet til nattero for en bestemt anledning i en avgrenset periode. Det kan stilles vilkår til en slik tillatelse. Søknad sendes politiet innen en frist politiet fastsetter. I en søknad om dispensasjon fra nattero skal det dokumenteres hvordan berørte naboer er kontaktet, og at disse har fått anledning til å uttale seg etter en frist.

'''Kilde:'''

* Moss Politistasjon

....

[[EV]]

[[Kategori: Offentlig forvaltning]]

Politivedtekter for Moss kommune

2026-11-02T15:04:47Z

EV:

Politivedtekter for Moss kommune

2026-11-02T15:03:56Z

EV:

'''Politivedtekter for Moss kommune'''

'''§ 1-1.Offentlig sted'''
Med offentlig sted forstås gate, vei, herunder fortau, sti, park, torg, plass, bru, brygge, kai, strand, anlegg eller annet sted som er alminnelig beferdet eller bestemt for alminnelig ferdsel.
§ 1-2.Fester, bruker, leier eller bestyrer av hus eller grunn
Plikter som er lagt på eier av hus eller grunn, hviler også på den som fester, bruker, leier eller bestyrer hus eller grunn.

§ '''2-1.Ro og orden på offentlig sted'''
Eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted plikter man å overholde nattero mellom kl. 2300 og kl. 0700.
På offentlig sted må ingen delta i oppløp, sammenstimling, støy eller bråk som forstyrrer den alminnelige ro og orden eller ferdsel. Enhver som ferdes på eller nært offentlig sted
Samles mange mennesker ved inngangen til forsamlingslokale, sportsplass, utsalgssted, holdeplass eller lignende, skal de stille seg i kø og for øvrig rette seg etter de pålegg som politiet eller arrangøren gir for å opprettholde den alminnelige orden eller regulere ferdselen.

I offentlige parker, grøntarealer og friområder er det forbudt å kjøre og parkere motorkjøretøyer med mindre noe annet fremgår av skiltingen på stedet.

I offentlige parker, grøntarealer og friområder i tettbygd strøk er telting, camping eller lignende forbudt med mindre noe annet fremgår av skiltingen på stedet
.
'''§ 2-2.Sang og musikk, reklame m.m.'''

Den som på eller ut mot offentlig sted vil framføre sang eller musikk, stelle til oppvisning eller framvisning eller gjøre bruk av høyttaler, megafon eller lignende, må sende forhåndsmelding til politiet.
Den som på eller i nærheten av offentlig sted ønsker å foreta innsamling av penger, dele ut eller spre opprop, annonser, reklame og lignende, eller gjøre bruk av gående, kjørende eller flygende reklame, må før tiltak iverksettes, sende melding til politiet som kan fastsette vilkår.

'''§ 2-3.Farlig eller skremmende virksomhet'''

På, ut over eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted er det forbudt:
1. å skyte med gevær eller annet skytevåpen eller med bue, sprettert eller lignende,
2. å brenne av krutt, fyrverkeri eller eksplosive stoffer uten politiets tillatelse,
3. å kaste eller slippe stein, snøball eller annet som kan være til skade eller ulempe for dem som ferdes der.
Kapittel 3. Sikring av ferdsel.

'''§ 3-1.Hindringer'''

På eller ut over offentlig sted er det forbudt å sette eller henge noe, herunder containere, salgsboder, bilvrak, uregistrerte kjøretøy, stands, reklameskilt og annen løsfotreklame som kan være til hinder, fare eller ulempe for ferdselen eller tilgjengeligheten til alle på offentlig sted.
Markiser, uthengsskilt og lignende skal være anbragt så høyt at underkanten er minst 2,50 m over bakken. Avstand til kjørebane skal være minst 0,50 m.

'''§ 3-2.Sport, lek'''

Politiet kan forby aking og annen form for sport, lek eller spill på bestemt offentlig sted når dette er påkrevet av hensyn til ferdselen eller den alminnelige orden.

Bruker av rulleskøyter, rullebrett og lignende på offentlig sted plikter å ta tilbørlig hensyn til andre som ferdes der og til omgivelsene. Politiet kan forby bruk av rullebrett, rulleskøyter og lignende på bestemt offentlig sted når det er påkrevd av hensyn til ferdselen eller omgivelsene og for å unngå skade på eiendom.

'''§ 3-3.Avsperring av gate, fortau mv'''.

Er det påkrevet på grunn av byggearbeid eller lignende at en gate, vei eller et annet offentlig sted blir helt eller delvis sperret for et begrenset tidsrom, må det på forhånd innhentes tillatelse fra politiet, som i tilfelle fastsetter nærmere vilkår.

'''§ 3-4.Sprengningsarbeid'''

Sprengningsarbeid på eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted skal på forhånd meldes til politiet, som kan påby særskilte sikkerhetstiltak.

'''§ 3-5.Diverse byggearbeider''' mv.

Oppføring, nedriving eller reparasjon av bygning, graving eller annet arbeid på eller ut mot offentlig sted som kan medføre fare for ferdselen, skal på forhånd meldes til politiet og eventuelt kommunal myndighet. Politiet kan bestemme hvorledes arbeidsstedet skal holdes avsperret og påby andre sikkerhetstiltak til vern for publikum.

'''§ 3-6.Vedlikehold av bygning mv'''.

Ved vedlikehold av bygninger mv. på eller ut mot offentlig sted plikter ansvarshavende for arbeidet å sette opp avvisere som gjør det tydelig at ferdselen er forbundet med fare eller ulempe.

§ 3-7.Avvisere

Når snø eller is truer med å falle fra hustak mot offentlig sted, skal eieren straks sette opp avvisere som gjør det tydelig at ferdselen er forbundet med fare eller ulempe og snarest sørge for at taket blir ryddet.

'''§ 3-8.Fjerning av avvisere og sperrer''' mv.

Avsperringer, avvisere, stiger e.l. fjernes når det arbeid som er nevnt i § 3-4, § 3-5 eller § 3-6 er utført eller den fare eller ulempe som er nevnt i § 3-7 ikke lenger er til stede.

'''§ 3-9.Ferdsel på islagt vann eller sjø'''

Politiet kan, for å ivareta sikkerheten for den som ferdes på islagt vann eller sjø, forby eller gi regulerende bestemmelser for all slik ferdsel, også motorferdsel som er regulert i annen lovgivning.

'''Kapittel 4. Renhold på offentlig sted'''

§ 4-1.Fortau mv.
Eier av hus eller grunn mot offentlig sted plikter å sørge for renhold av fortau og rennesten og rengjøring og vedlikehold av lys- og luftegraver i umiddelbar tilknytning til eiendommen.
Renholdet og vedlikeholdet skal utføres slik at det blir til minst mulig ulempe.
Vegsluk må ved renhold ikke tilføres oppsop e.l.

'''§ 4-2.Snøfall og takras'''

Eier av hus eller grunn mot offentlig sted plikter å rydde fortauet utenfor eiendommen etter snøfall i den utstrekning politi eller kommune krever det. Snø etter takras kan kreves fjernet fra fortauet utenfor eiendommen.
Det er ikke tillatt å legge snø eller is fra eiendommen slik at det er til hinder eller ulempe for ferdselen på offentlig sted.

'''§ 4-3.Vannavløp'''

Eier av hus eller grunn mot offentlig sted skal sørge for at vannavløp i fortau, rennestein, grøft e.l. på eller langs eiendommen holdes åpne.

'''Kapittel 5. Hindre tilgrising'''

§ 5-1.Hindre tilgrising o.l.
Der det er satt opp søppelkasser skal disse benyttes ved kasting av avfall.
På, ut over eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted er det forbudt:
1. å urinere,
2. å etterlate/kaste glass, flasker, papir, fruktskall, tyggegummi, sigarettstumper, snus, matrester, kondomer og sprøytespisser eller annet avfall,
3. å grise til med maling, tusj, sprayprodukter e.l. på enhver overflate mot offentlig sted, herunder på eller ved bygning, gate, vei, park, anlegg, innretninger og transportmidler,
4. å henge opp kunngjøringer, plakater, e.l. uten politiets tillatelse, mens oppslag på privat grunn forutsetter tillatelse fra grunneier.

Det er forbudt å rive, skade eller skjemme oppslag som er lovlig satt opp.
Det kreves at det settes dato for fjerning på oppslaget og at eier av oppslaget har ansvaret for fjerning.

'''§ 5-2.Avfall fra salg og arrangementer'''

Den som driver salg fra portrom, kiosk e.l., eller driver annen lignende næringsvirksomhet på eller ut mot offentlig sted, skal sørge for at området ikke skjemmes eller tilsmusses av virksomheten, og plikter å sørge for at det blir satt opp et tilstrekkelig antall kurver for papir og avfall. Den som arrangerer tilstelning på offentlig sted, skal sørge for at papir og annet avfall blir fjernet etter arrangementet

'''Kapittel 6. Offentlige anlegg'''

'''På kirkegård/gravlund''' er det forbudt å sykle, kjøre eller drive sport, lek eller annet som ikke sømmer seg der.

'''Kapittel 7. Dyr'''

På offentlig sted plikter person med ansvar for dyr å ha kontroll med dyret ved bruk av bånd eller på annen måte, slik at dyret ikke er til fare eller sjenanse.

Politiet kan ta i forvaring dyr som går løs i strid med bestemmelsen i første ledd. Unnlater eier eller besitter å hente dyret innen en uke etter at han eller hun er varslet personlig eller ved kunngjøring i pressen, kan politiet selv enten la dyret selges eller avlives eller overlate til kommunen å la dyret selges eller avlives.

'''Kapittel 8. Arrangement på offentlig sted'''

Den som på offentlig sted vil holde arrangement som overveiende er av underholdningsmessig, kunstnerisk, selskapelig eller kommersiell art, og som har et omfang som åpenbart vil medføre behov for betydelige ferdselsreguleringer eller vakthold, må innen en frist som politiet setter søke om dette. Vi viser til retningslinjer gitt av kommunen i samarbeid med politiet.

'''§ 8-2.Meldeplikt for allment tilgjengelige arrangement utenfor offentlig sted m.m'''.

Den som vil holde et arrangement som er allment tilgjengelig, må sende melding i god tid til politiet selv om arrangementet ikke skjer på offentlig sted, når dets art eller størrelse gjør det sannsynlig at politioppsyn blir nødvendig av hensyn til ro og orden eller avvikling av trafikken. Meldeplikten gjelder også sammenkomst med dans eller annen tilstelning av overveiende selskapelig eller underholdende art for medlemmer av en forening eller lignende sammenslutning. Politiloven § 11 gjelder tilsvarende.
Kapittel 9. forskjellige bestemmelser.

'''§ 9-1.Pliktforsømmelse'''
Unnlater noen å utføre det vedkommende har plikt til etter vedtektene eller pålegg gitt med hjemmel i vedtektene, kan politiet la det utføre på vedkommendes bekostning.

'''§ 9-2.Straff'''
Overtredelse av vedtekten eller pålegg gitt i medhold av vedtekten, straffes etter politiloven § 30 nr. 4, hvis ikke forholdet går inn under en strengere straffebestemmelse.

Enhver som ferdes på eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted plikter å overholde nattero mellom kl. 23.00 og kl. 07.00. Det gis en generell dispensasjon fra kl. 06.00–07.00 for kommunale og samfunnsnyttige tjenester. Politiet kan etter søknad innvilge dispensasjon fra kravet til nattero for en bestemt anledning i en avgrenset periode. Det kan stilles vilkår til en slik tillatelse. Søknad sendes politiet innen en frist politiet fastsetter. I en søknad om dispensasjon fra nattero skal det dokumenteres hvordan berørte naboer er kontaktet, og at disse har fått anledning til å uttale seg etter en frist.

Politivedtekter for Moss kommune

2026-11-02T14:49:58Z

EV: Ny side: '''Politivedtekter for Moss kommune''' Politivedtekter for Moss kommune § 1-1.Offentlig sted Med offentlig sted forstås gate, vei, herunder fortau, sti, park, torg, plass, bru, brygge, kai, strand, anlegg eller annet sted som er alminnelig beferdet eller bestemt for alminnelig ferdsel. § 1-2.Fester, bruker, leier eller bestyrer av hus eller grunn Plikter som er lagt på eier av hus eller grunn, hviler også på den som fester, bruker, leier eller bestyrer hus eller grunn. Kapit…

'''Politivedtekter for Moss kommune'''

Politivedtekter for Moss kommune
§ 1-1.Offentlig sted
Med offentlig sted forstås gate, vei, herunder fortau, sti, park, torg, plass, bru, brygge, kai, strand, anlegg eller annet sted som er alminnelig beferdet eller bestemt for alminnelig ferdsel.
§ 1-2.Fester, bruker, leier eller bestyrer av hus eller grunn
Plikter som er lagt på eier av hus eller grunn, hviler også på den som fester, bruker, leier eller bestyrer hus eller grunn.
Kapittel 2. Orden på offentlig sted
§ 2-1.Ro og orden på offentlig sted
Eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted plikter å overholde nattero mellom kl. 2300 og kl. 0700.
På offentlig sted må ingen delta i oppløp, sammenstimling, støy eller bråk som forstyrrer den alminnelige ro og orden eller ferdsel. Enhver som ferdes på eller nært offentlig sted
Samles mange mennesker ved inngangen til forsamlingslokale, sportsplass, utsalgssted, holdeplass eller lignende, skal de stille seg i kø og for øvrig rette seg etter de pålegg som politiet eller arrangøren gir for å opprettholde den alminnelige orden eller regulere ferdselen.
I offentlige parker, grøntarealer og friområder er det forbudt å kjøre og parkere motorkjøretøyer med mindre noe annet fremgår av skiltingen på stedet.
I offentlige parker, grøntarealer og friområder i tettbygd strøk er telting, camping eller lignende forbudt med mindre noe annet fremgår av skiltingen på stedet.
§ 2-2.Sang og musikk, reklame m.m.
Den som på eller ut mot offentlig sted vil framføre sang eller musikk, stelle til oppvisning eller framvisning eller gjøre bruk av høyttaler, megafon eller lignende, må sende forhåndsmelding til politiet.
Den som på eller i nærheten av offentlig sted ønsker å foreta innsamling av penger, dele ut eller spre opprop, annonser, reklame og lignende, eller gjøre bruk av gående, kjørende eller flygende reklame, må før tiltak iverksettes, sende melding til politiet som kan fastsette vilkår.
§ 2-3.Farlig eller skremmende virksomhet
På, ut over eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted er det forbudt:
1. å skyte med gevær eller annet skytevåpen eller med bue, sprettert eller lignende,
2. å brenne av krutt, fyrverkeri eller eksplosive stoffer uten politiets tillatelse,
3. å kaste eller slippe stein, snøball eller annet som kan være til skade eller ulempe for dem som ferdes der.
Kapittel 3. Sikring av ferdsel
§ 3-1.Hindringer
På eller ut over offentlig sted er det forbudt å sette eller henge noe, herunder containere, salgsboder, bilvrak, uregistrerte kjøretøy, stands, reklameskilt og annen løsfotreklame som kan være til hinder, fare eller ulempe for ferdselen eller tilgjengeligheten til alle på offentlig sted.
Markiser, uthengsskilt og lignende skal være anbragt så høyt at underkanten er minst 2,50 m over bakken. Avstand til kjørebane skal være minst 0,50 m.
§ 3-2.Sport, lek
Politiet kan forby aking og annen form for sport, lek eller spill på bestemt offentlig sted når dette er påkrevet av hensyn til ferdselen eller den alminnelige orden.
Bruker av rulleskøyter, rullebrett og lignende på offentlig sted plikter å ta tilbørlig hensyn til andre som ferdes der og til omgivelsene. Politiet kan forby bruk av rullebrett, rulleskøyter og lignende på bestemt offentlig sted når det er påkrevd av hensyn til ferdselen eller omgivelsene og for å unngå skade på eiendom.
§ 3-3.Avsperring av gate, fortau mv.
Er det påkrevet på grunn av byggearbeid eller lignende at en gate, vei eller et annet offentlig sted blir helt eller delvis sperret for et begrenset tidsrom, må det på forhånd innhentes tillatelse fra politiet, som i tilfelle fastsetter nærmere vilkår.
§ 3-4.Sprengningsarbeid
Sprengningsarbeid på eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted skal på forhånd meldes til politiet, som kan påby særskilte sikkerhetstiltak.
§ 3-5.Diverse byggearbeider mv.
Oppføring, nedriving eller reparasjon av bygning, graving eller annet arbeid på eller ut mot offentlig sted som kan medføre fare for ferdselen, skal på forhånd meldes til politiet og eventuelt kommunal myndighet. Politiet kan bestemme hvorledes arbeidsstedet skal holdes avsperret og påby andre sikkerhetstiltak til vern for publikum.
§ 3-6.Vedlikehold av bygning mv.
Ved vedlikehold av bygninger mv. på eller ut mot offentlig sted plikter ansvarshavende for arbeidet å sette opp avvisere som gjør det tydelig at ferdselen er forbundet med fare eller ulempe.
§ 3-7.Avvisere
Når snø eller is truer med å falle fra hustak mot offentlig sted, skal eieren straks sette opp avvisere som gjør det tydelig at ferdselen er forbundet med fare eller ulempe og snarest sørge for at taket blir ryddet.
§ 3-8.Fjerning av avvisere og sperrer mv.
Avsperringer, avvisere, stiger e.l. fjernes når det arbeid som er nevnt i § 3-4, § 3-5 eller § 3-6 er utført eller den fare eller ulempe som er nevnt i § 3-7 ikke lenger er til stede.
§ 3-9.Ferdsel på islagt vann eller sjø
Politiet kan, for å ivareta sikkerheten for den som ferdes på islagt vann eller sjø, forby eller gi regulerende bestemmelser for all slik ferdsel, også motorferdsel som er regulert i annen lovgivning.
Kapittel 4. Renhold på offentlig sted
§ 4-1.Fortau mv.
Eier av hus eller grunn mot offentlig sted plikter å sørge for renhold av fortau og rennesten og rengjøring og vedlikehold av lys- og luftegraver i umiddelbar tilknytning til eiendommen.
Renholdet og vedlikeholdet skal utføres slik at det blir til minst mulig ulempe.
Vegsluk må ved renhold ikke tilføres oppsop e.l.
§ 4-2.Snøfall og takras
Eier av hus eller grunn mot offentlig sted plikter å rydde fortauet utenfor eiendommen etter snøfall i den utstrekning politi eller kommune krever det. Snø etter takras kan kreves fjernet fra fortauet utenfor eiendommen.
Det er ikke tillatt å legge snø eller is fra eiendommen slik at det er til hinder eller ulempe for ferdselen på offentlig sted.
§ 4-3.Vannavløp
Eier av hus eller grunn mot offentlig sted skal sørge for at vannavløp i fortau, rennestein, grøft e.l. på eller langs eiendommen holdes åpne.
Kapittel 5. Hindre tilgrising
§ 5-1.Hindre tilgrising o.l.
Der det er satt opp søppelkasser skal disse benyttes ved kasting av avfall.
På, ut over eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted er det forbudt:
1. å urinere,
2. å etterlate/kaste glass, flasker, papir, fruktskall, tyggegummi, sigarettstumper, snus, matrester, kondomer og sprøytespisser eller annet avfall,
3. å grise til med maling, tusj, sprayprodukter e.l. på enhver overflate mot offentlig sted, herunder på eller ved bygning, gate, vei, park, anlegg, innretninger og transportmidler,
4. å henge opp kunngjøringer, plakater, e.l. uten politiets tillatelse, mens oppslag på privat grunn forutsetter tillatelse fra grunneier.
Det er forbudt å rive, skade eller skjemme oppslag som er lovlig satt opp.
Det kreves at det settes dato for fjerning på oppslaget og at eier av oppslaget har ansvaret for fjerning.
§ 5-2.Avfall fra salg og arrangementer
Den som driver salg fra portrom, kiosk e.l., eller driver annen lignende næringsvirksomhet på eller ut mot offentlig sted, skal sørge for at området ikke skjemmes eller tilsmusses av virksomheten, og plikter å sørge for at det blir satt opp et tilstrekkelig antall kurver for papir og avfall. Den som arrangerer tilstelning på offentlig sted, skal sørge for at papir og annet avfall blir fjernet etter arrangementet
Kapittel 6. Offentlige anlegg
§ 6-1.Kirkegård og gravlund
På kirkegård/gravlund er det forbudt å sykle, kjøre eller drive sport, lek eller annet som ikke sømmer seg der.
Kapittel 7. Dyr
§ 7-1.Dyr
På offentlig sted plikter person med ansvar for dyr å ha kontroll med dyret ved bruk av bånd eller på annen måte, slik at dyret ikke er til fare eller sjenanse.
Politiet kan ta i forvaring dyr som går løs i strid med bestemmelsen i første ledd. Unnlater eier eller besitter å hente dyret innen en uke etter at han eller hun er varslet personlig eller ved kunngjøring i pressen, kan politiet selv enten la dyret selges eller avlives eller overlate til kommunen å la dyret selges eller avlives.
Kapittel 8. Arrangement på offentlig sted
§ 8-1.Søknadsplikt for arrangement på offentlig sted
Den som på offentlig sted vil holde arrangement som overveiende er av underholdningsmessig, kunstnerisk, selskapelig eller kommersiell art, og som har et omfang som åpenbart vil medføre behov for betydelige ferdselsreguleringer eller vakthold, må innen en frist som politiet setter søke om dette. Vi viser til retningslinjer gitt av kommunen i samarbeid med politiet. Politiloven § 11 får tilsvarende anvendelse.
§ 8-2.Meldeplikt for allment tilgjengelige arrangement utenfor offentlig sted m.m.
Den som vil holde et arrangement som er allment tilgjengelig, må sende melding i god tid til politiet selv om arrangementet ikke skjer på offentlig sted, når dets art eller størrelse gjør det sannsynlig at politioppsyn blir nødvendig av hensyn til ro og orden eller avvikling av trafikken. Meldeplikten gjelder også sammenkomst med dans eller annen tilstelning av overveiende selskapelig eller underholdende art for medlemmer av en forening eller lignende sammenslutning. Politiloven § 11 gjelder tilsvarende.
Kapittel 9. forskjellige bestemmelser
§ 9-1.Pliktforsømmelse
Unnlater noen å utføre det vedkommende har plikt til etter vedtektene eller pålegg gitt med hjemmel i vedtektene, kan politiet la det utføre på vedkommendes bekostning.
§ 9-2.Straff
Overtredelse av vedtekten eller pålegg gitt i medhold av vedtekten, straffes etter politiloven § 30 nr. 4, hvis ikke forholdet går inn under en strengere straffebestemmelse.

Enhver som ferdes på eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted plikter å overholde nattero mellom kl. 23.00 og kl. 07.00. Det gis en generell dispensasjon fra kl. 06.00–07.00 for kommunale og samfunnsnyttige tjenester. Politiet kan etter søknad innvilge dispensasjon fra kravet til nattero for en bestemt anledning i en avgrenset periode. Det kan stilles vilkår til en slik tillatelse. Søknad sendes politiet innen en frist politiet fastsetter. I en søknad om dispensasjon fra nattero skal det dokumenteres hvordan berørte naboer er kontaktet, og at disse har fått anledning til å uttale seg etter en frist.

Bastøfergene

2026-11-02T09:48:43Z

EV:

[[Fil:Bastøfergene IMG 5270.JPG|600px|thumb|left| Dagens '''Bastøferger''' som driftes av Bastø Fosen. ''Fotograf: [[JK]]'']]
[[Fil:MBL_0352_Kanalen_postkort.png|300px|thumb|right| '''Bastøfergene''' ved Kanalen i Moss. Her er det andre fergeleiet på plass, så flybildet må være tatt på 1970-tallet. ''Postkortmotiv / Fotograf: ukjent'']]
[[Fil:MBL_0346_Bastøfergen.png|300px|thumb|right|'''Bastøfergene''' ble flyttet til det nye fergeleiet i sørenden av [[Kanalen]] etter 1934. Her et postkortfoto fra sommeren 1961. ''Fotokilde: Normann'']]
[[Fil: MBL_0368_Bastøfergene.jpg|300px|thumb|right|'''Bastøfergene''' la til ved [[Tollboden]] før 1934. ''Postkortmotiv fra cirka 1910'']]

'''Bastøfergene''' har fraktet folk mellom Moss og Horten siden 1884. Nå tar fem ferger unna all biltrafikken, men det er behov for en sjette, og kanskje enda en ferge i overskuelig fremtid.

I 2017 ble det satt inn to helt nye og mye større ferger, og det ble innført digitalt billettsystem, slik at ombordkjøringen ble smidigere. Bare i juli 2025 fraktet fergene 245.505 og 3,7 millioner passasjerer på den 10,8 km lange strekningen mellom Moss og Horten. Gjennomsnittlig er det 51 avganger i døgnet fra hver side av fjorden. Dette er Norges mest trafikkerte fergestrekning, og den eneste som ikke er avhengig av statsstøtte. Selv om passasjerene nå kan reise gratis.

Våren 2021 ble verdens største helelektriske ferge satt i full drift mellom Moss og Horten.

''Moss-Horten Dampskipsselskap'' ble opprettet i 1884 av Richard Peterson. Det har vært drevet fergetrafikk over fjorden lenge før dette, en kilde nevner overfart fra [[Tronvik]] allerede i 1582. Den første båten som ble satt i trafikk het ''Axel''. Båt nr 2 ble døpt ''Bastø''. Økt trafikk førte til at ''Bastø II'' ble satt i trafikk fra 1900.

Før 1933 la Bastø til nord for [[Tollboden]] og gjorde en stor sving i [[Mossesundet]] hver gang den kom til Moss. Fra 1934 begynte Bastøfergene å legge til kai i sydenden av [[Kanalen]] og heftet dermed ikke trafikken over broa.

I 1984 ble rederiet [[Alpha]] og Bastøfergene solgt til rederiet Kosmos, og fire år senere solgt videre til Bjørn Bettum og rederiet Gokstad. Dette fikk konsesjonen for fergedriften i to seksårsperioder. Gokstad flyttet rederiets hovedkvarter fra Moss til Horten.

I 1996 overtok [[Bastø Fosen]], som igjen eies av Torghatten rederi, som er et datterselskap av Fosen Trafikklag ASA, som igjen eies av Nordic Ferry Infrastructure, fergetrafikken. De døpte igjen ''Bastø'' I, II og III, IV og V, men lot hovedkontoret forbli i Horten.

[[Bastø Fosen]] har konsesjon for å drive Bastøfergene frem til 2026. under forutsetning at man bygger flere og større ferger. Fergesambandet Moss-Horten er en del av riksvei 19. Det er Norges travleste.

Selskapet har tre elektriske ferger som kan lades både i Moss og Horten.

== Den første DS «Bastø» ==
[[Fil:DS Bastø i Kanalen.png|mini|høyre|DS «Bastø» på vei gjennom Kanalen i Moss.]]
Den første [[DS Bastø (1884)|DS «Bastø»]] ble bygget ved Akers mekaniske verksted i 1884 og satt i drift mellom Moss og Horten i 1885. Fergen bandt sammen jernbanene på begge sider av fjorden og fraktet passasjerer, post og gods. Skipet ble ombygd og forlenget omkring 1900–1901. Peterson solgte det til [[Aktieselskabet Alpha|A/S Alpha]] i 1911. I 1928 ble det solgt til Bergensområdet, fikk senere navnet «Holsenøy» og ble hugget opp i 1949.

'''Utfyllende artikkel:''' [[DS Bastø (1884)]]

'''Videre lesning:''' [https://mossehistorien.no/bildebeskrivelser «Bildebeskrivelser» på Mossehistorien]

'''Se også:'''

*[[Ferger over fjorden]]

*[[Aktieselskabet Alpha]]

* Mer om Bastøfergene: http://www.lardex.net/basto/

'''Kilder:'''

* Alphas 100 års jubileumshefte

* Moss Avis

* Adm. dir. Øyvind Lund i Bastø Fosen til Moss Dagblad

* Aftenposten
* [https://mossehistorien.no/1884-1949-ds-basto «1884–1949 DS Bastø» på Mossehistorien]

----

[[EV]]

[[index.php?title=Kategori:Samferdsel]]

Moss kommunes informasjonspunkter

2026-11-02T09:44:46Z

EV: Ny side: '''Informasjonspunkter i Moss kommune''' I en krise er det avgjørende at viktig og riktig informasjon når frem til innbyggerne våre. I en situasjon hvor vi ikke kan bruke nett eller mobil over tid, så er det nå satt opp analoge informasjonspunkter på fem steder i kommunen. Det er en oppslagstavle hvor vi kan fortelle folk hva vi vet om situasjonen, og også informasjon om kommunale tjenester, forklarer beredskapsansvarlig Henning Kubberød i Moss kommune. De fem informasjo…

'''Informasjonspunkter i Moss kommune'''

I en krise er det avgjørende at viktig og riktig informasjon når frem til innbyggerne våre.

I en situasjon hvor vi ikke kan bruke nett eller mobil over tid, så er det nå satt opp analoge informasjonspunkter på fem steder i kommunen.
Det er en oppslagstavle hvor vi kan fortelle folk hva vi vet om situasjonen, og også informasjon om kommunale tjenester, forklarer beredskapsansvarlig Henning Kubberød i Moss kommune.

De fem informasjonspunktene er satt opp på kommunale bygg, og består av en gul ramme med Moss kommune sin logo. De fem stedene er:
• Moss rådhus - bemannet
Kirkegata 15, 1531 Moss
• Nøkkeland skole
Nøkkelandveien 32, 1538 Moss
• Hoppern skole
Tronvikvegen 36, 1517 Moss
• Rygge ungdomsskole
Maren Lindsethsvei 3, 1570 Dilling
• Ryggehallen
Skoleveien 4B, 1580 Halmstad

Kilde:
' Moss kommune

....

[[EV]]

[[Kategori: Kommunal drift]]

Gentian

2026-11-01T17:03:04Z

EV:

'''Gentian Diagnostics''', Bjørnåsveien 5 på [[Solgaard skog]] i Moss, har spesialisert seg på avanserte medisinske nisjeprodukter som gjør det lettere for helsepersonell å sette riktig diagnose for pasientene, både mennesker og dyr. Dette gjelder i hovedsak infeksjonssykdommer. Bedriften designer, utvikler og selger diagnostiseringsmetoder basert på immunpartikler, som bedriften eksporterer til "hele" verden. Foruten hovdkontoret i Moss har bedriften også kontor i Stockholm, Beijing og Orlando.

Gentian Diagnosti ble etablert i 2000 av brødrene Erling og Bård Sundrehagen, men i dag er familien bare beskjedent inne på eiersiden. I 2027 ble bedriften børsnotert.

Det tok fire år før produktene var ute på markedet. Men så gikk det fort, og bedriften har markert seg på det internasjonale markedet. Gentian Diagnostics har fått DnBs innovasjonspris og Mosseregionens Næringslivspris. Hovedtyngden av virksomheten foregår i Moss. Men etter at Gentian Diagnostics kjøpte Pretect i Hurum, har de også virksomhet der.
Årlig produserer de 15-20 millioner tester som går ut til medisinske laboratorier i inn- og utland.

Selskapet har også datterselskap i Sverige og USA.

Virksomheten startet som en familiebedrift på Jeløy, men etter at flere kjøpte seg inn har den nå nærmere 200 eiere. Største eier er nå investoren banken DNB, som har overtatt aksjene til Runar Vatne. I 2024 har Gentian Diagnostics ca. 60 ansatte i Moss, pluss tre i Sverige og en i USA og en i Kina.
Bedriften har hatt en stor økonomisk utvikling med 22 prosent det siste året.

'''Kilde:'''

* Bedriftens [http://gentian.no/ hjemmeside]
* Byavisa
* Moss Avis

----
[[EV]]

[[Kategori: Bedrifter]]
[[Kategori: Industri]]

Tittut

2026-11-01T11:53:23Z

EV:

'''Tittut''' er et utsiktspunkt på vestsiden Reierskogen i Moss. Fra Tittut kan man se [[Reierbukta]], [[Alby gård]], Rødsåsen, [[Røed gård]], [[Grønli gård]], [[Kubberød]] og [[Reier gård]]. Det er også fint utsyn sørover Oslofjorden. Tittut ble naturreservat i 2023.

Det er flere mulige startpunkter for turer til Reieråsen, bl.a. [[Reier skole]], Bråten og [[Framnes]]. En rute starter ved kyststi-tavlen på Framnes. Følg kyststien utover Reiertangen i retning Alby. Etter å ha passert et steingjerde, vandrer man et lite stykke videre før du tar av ved andre skogsti på høyre hånd og følger smal umerket skogsti ganske bratt oppover Reieråsen. Etterhvert flater terrenget ut og skogstien følges nordover på åsen til liten varde vest for stien. Ta av til venstre og følger stien ut til utsiktsplassen "Tittut" hvor det er flott utsikt utover et av de mest særpregete kulturlandskaper i Norge, med flotte herregårder og alleer.
Tittut ble naturreservat i 2023.

'''Kilde''':
* Moss kommune
------
[[EV]]
[[Kategori: Steder]]

Hammerdalen

2026-11-01T11:28:44Z

EV:

Bydel Krapfoss, navnet ble bestemt i 1948. Gaten går fra [[Thorbjørnsrødveien]] sørover til [[Furuåsen]]. Nåvnet kommer antagelig fra den lille fjellhammeren der.

----
[[JL]] og [[EV]]

Denne siden er sist redigert av [[Bruker:JL|JL]] 18. jan 2011 kl. 19:38 (UTC)

[[Kategori: Gater, veier og stier]]

Hammerdalen

2026-11-01T11:28:24Z

EV:

Bydel Krapfoss, navnet ble bestemt i 1948. Gaten går fra [[Thorbjørnsrødveien]] sørover til [[Furuåsen]]. Nåvnet kommer antagelig fra den lille fjellhammeren der.

----
[[JL]] og EV

Denne siden er sist redigert av [[Bruker:JL|JL]] 18. jan 2011 kl. 19:38 (UTC)

[[Kategori: Gater, veier og stier]]

Helgerød gård

2026-10-31T11:15:57Z

EV:

[[Fil:Helgerød IMG 0309.jpg|miniatyr|'''Helgerød gård''' ligger på høyre side i Helgerødgata ovenfor Gimle. ''(2017) Foto [[JK]].'']]
'''Helgerød gård''', Helgerødgata 49 g.nr. 2 og bnr 1.og gnr 2, ble utskilt fra Torderød litt før 1300 og har vært bebygget siden 1320. som fullgård. Gården drev viktig tømmer- og sagbrukshandel. Fra gammelt av hadde gården to laksefiskerier på Værla og i Mossesundet. På eiendommen like vest for nåværende Kanalbro var det en bom hvor det ble innkrevd toll fra Jeløybønder som skulle på torget i Moss. Gården hadde også et steinbrudd ved Hoppern hvor det ble brutt ut store grunnmurstener.

Gården hørte til det jordegodset som fra Håkon Håkonsons dager og til reformasjonen lå under
Sankt Stefans-hospitalet i Tunsberg. Gården spilte en framtredende
rolle i tømmer- og sagbrukstrafikken 1520-1680.
Gården hadde fra gammelt to laksefiskerier, ett i Værla og ett i Mossesundet.

Helgerød ble i 1704 kjøpt av Moss Jernverks eiere, Dose og
Hübsch, sammen med mange andre gårder på Jeløy for å sikre nok skogsved til jernverket. Helgerød var på forskjellige hender inntil skipskaptein og konsul
Christian Friderich Scheel i begynnelsen av 1800-årene kjøpte gården. (Han kom fra Arendal og var far til skipskaptein [[Helly Juel Hansen]], som er grunnleggeren av firma
Helly- Hansen A/). Helly vokste opp på Helgerød.

Scheel begynte forsiktig utparsellering av tomter. Han døde forholdsvis ung i
1841, og enken solgte i 1845 gården til agronom
og proprietær Jacob Hanssen.

Jacob Hanssen fortsatte med utparselleringen, og da hans kone, Kare Marie døde i 1888, solgte han
Helgerød gård med tilhørende arealer og flyttet selv over til ”[[Gimle]]”, hvor han bodde til sin død i
1903. Helgerød skiftet stadig eiere.

I I891 ble eiendommen delt i flere tomter; de ble solgt bl.a. til [[Moss Glasværk]].

'''Kilder:'''

* Moss bys historie

* Ørnulf Ree: ''Varna Skipreide''

* Moss Historielag /kulturminner

---------

[[EV]]

[[Kategori: Gårdsbruk]]

Denne siden er sist redigert av [[Bruker:EV|EV]] 30. jan 2012 kl. 13:44 (UTC)

Rygge ungdomsskole

2026-10-28T14:50:40Z

EV:

[[Fil:Rygge_Ungdomsskole_IMG_2787.JPG |300px |thumb|right| '''Rygge ungdomsskole''' erstattet tre tidligere ungdomsskoler, på Øreåsen, Halmstad og Ekholt. ''Foto: [[JK]] (2020)'']]

'''Rygge ungdomsskole''' i [[Larkollveien]] 7 i Rygge ble åpnet i august 2016 og er ungdomsskole for elevene fra alle Rygges fem barneskoler. Ungdomsskolen er bygget for å kunne romme 720 elever og ved oppstart var det omlag 550 elever. Den erstattet tre tidligere ungdomsskoler, nemlig Øreåsen, Ekholt og Halmstad ungdomsskoler. Skolebygget inneholder i tillegg et kombinasjonsbibliotek og flerbrukshall. Ungdomsskolen har en egen avdeling '''Klypen''', for elever som trenger ekstra assistanse. Elevene kan også velge arbeidslivsfag som alternativ til fremmedspråk.
Ungdomsskolen har et eget helseteam på seks, med helsesøstre, psykolog, ruskonsulent og psykiatrisk sykepleier som kan hjelpe elevene når de trenger det.

Skolen er en selvstendig resultatenhet med rektor som daglig leder. Alle skoler har et forelderutvalg og et elevråd. Samarbeidsutvalget er skolens øverste rådsorgan. I utvalget sitter foruten representanter for skolens ulike brukergrupper, en politisk representant.
Ved Rygge ungdomsskole ligger kommunens kombinasjonsbibliotek som heter [[Rygge Bibliotek]]. Biblioteket fungerer både som et skolebibliotek og et folkebibliotek. Skolen er sertifisert som Miljøfyrtårn.
Ungdomsskolen er også samlokalisert med kulturskolen og ungdomshelsetjenesten.
Ti år etter at ungdomsskolen sto ferdig, var det mange lekkasjer i bygningen, og muren på den østlige ytterveggen var full av sprekker. Feil veggmaling ble brukt, slik at den flasset av flere steder.

I 2026 fikk Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) og FAU på Vang skole Trafikksikkerhetsprisen for 2025 for sin langvarige innsats for tryggere skoleveier. Men til tross for foreldrenes innsats er det fortsatt ikke trygg skolevei langs Larkollveien til de to skolene.

Den første ungdomsskolen i Rygge, Ekholt Ungdomsskole, ble tatt i bruk i 1964. I to år var den ungdomsskole for hele Rygge, frem til Halmstad Ungdomsskole og senere Øreåsen Ungdomsskole ble bygget. Ekholt ungdomsskole ble revet i 2014. Før den nye skolen sto ferdig på samme sted, måtte elevene gå midlertidig på Øreåsen skole i to år.

'''Kilde:'''

* Rygge kommune

* Moss Avis

-------

[[EV]]

[[Kategori: Offentlig]]
[[Kategori: Skoler]]
[[Kategori: Rygge]]

Rygge hovedflystasjon

2026-10-28T09:34:17Z

EV:

[[Fil:Rygge Flystasjon.png|700px|thumb|right|'''Rygge hovedflystasjon''' med den tilhørende sivile lufthavn sett fra lufta . ''Foto: BW (2020) / Print screen fra Google Earth'']]

'''Rygge flystasjon''', tidligere Rygge hovedflystasjon, ble offisielt åpnet 15 september 1954. Denne har vært en viktig brikke i forsvaret av Norge og en betydelig arbeidsgiver i Rygge regionen.
I dag er Rygge base for 339 skvadron, SOAS, som opererer her med Bell 412-helikopter. Avdelingen yter helikopterkapasitet for Forsvarets spesialstyrker og tilhører 134 luftving. Luftvingen har også en avdeling på Luftforsvarets base på Gardermoen.
I 2025 ble et vedlikeholdsanlegg for F35 flyene innviet. USA vil investere 2 milliarder kroner i utbygging på flyplassen for å samarbeide tettere med det norske forsvaret.

Rygge flystasjon er nå luftforsvarets tredje største anlegg i Norge og den eneste hel-militære flystasjon i Sør-Norge. Her finnes Kongsberggruppen, Heimevernet, Luftforsvarets ledelse og Forsvarsbygg, i tillegg til ca. 300 vernepliktige soldater.

Likevel har det vært satses lite på bygningsmassen. Fra februar 2026 har soldater på forskjellige vaktlag måttet dele seng. Nå er det planer om å bygge en midlertidig mannskapskaserne.

Redningstjenesten 330 skvadron har en avdeling på Rygge, og opererer redningshelikoptrene 24 timer i døgnet. Den nye langtidsplanen for forsvarsektoren understreker Rygge flystasjons betydning for forsvaret. Basen har fått tilbake sitt gamle navn Rygge flystasjon og blir en av Luftforsvarets tre viktigste baser, på linje med Ørlandet og Evenes. I 2024 er flystasjonen fylt med rekruttering, seleksjon og utdanning av flygere og navigatører og annet flyplasspersonell.
I 2022 ga Stortinget USA innpass på Rygge for å styrke landets sikkerhet. Områder på flyplassen skal være til felles bruk for USA, Norge og andre allierte for militære formål. I 2024 bygges det motordepot og et hus for vedlikehold av flyskrog.

I 2024 ble det bestemt at i de nærmeste årene skal amerikanerne bruke 2 milliarder kroner på Rygge flystasjon. Det skal bygges kampflybeskyttelse, gjøres grunnarbeid for forlegninger, bygges lagerhaller og 20 nye bunkere med plass til 1360 tonn med ammunisjon.

Opprettelsen av NATO i 1949 førte til behov for en militær flyplass ved Rygge. Byggearbeidene startet 5 april 1952. Flystripa ble flyttet fra [[Lille Rygge]] til Ryggeraet hvor den ligger fremdeles.

Flyplassen medførte en betydelig oppgradering av infrastrukturen i store deler av Rygge kommune allerede fra byggingen startet. Det ble blant annet bygget eget vannverk, trukket nye kraftledninger og bygget et nytt drivstoffanlegg på Larkollen. Samtidig ble 80 eiendommer, inkludert [[Halmstad skole]], ekspropriert for å gi plass til den nye flyplassen.

Rygge flystasjon har blant annet vært tilholdssted for Luftkommando Østlandet, flere jagerflyskvadroner For beskyttelse har det også vært en egen Luftvernbataljon oppsatt med kanon og missilforsvar på Rygge. Det har også vært utført et mangfoldig og komplisert vedlikehold av fly og flykomponenter, det har vært forlegning og forpleining av soldater, sanitetstjeneste og administrative tjenester.

I 2009 ble Generalinspektøren for Luftforsvaret (GIL) med stab flyttet fra Oslo til Rygge hovedflystasjon. 1 januar 2017 skiftet GIL navn og funksjon til Sjef for Luftforsvaret, slik at hele Luftforsvaret nå blir styrt fra Rygge.

15 Bell-helikoptre i skvadron 339 er også stasjonert på Rygge fra 2020. Det betyr mer aktivitet igjen på flyplassen enn det har vært siden 137 luftving ble nedlagt i 2014.
Hangarene på Rygge er fredet.

Rygge flystasjon var en av de mest forurensede i landet. Miljøskader oppsto ved at brannskum som ble brukt trakk ned i grunnen og har forurenset [[Vansjø]]. Noe som fikk konsekvenser for fisken der. Oppryddingen begynte i 2018. Tre år senere var lekkasjen av fluorholdige masser redusert med 40 prosent.

Inne på flyplassens område ble det i 2025 funnet rester av boplasser fra steinalderen. Ni boplasser er avdekket, ca. 6-7000 år gamle. Her er funnet flere tusen flintgjenstander, spor etter en over 3000 år gammel boplass.

'''Kilder:'''

* Forsvaret

* Tomas Colin Archer (tidl. GIL)

* Ole Gjølberg

* Oberst Kristian Lyssand til Moss Avis

* Moss Avis

* Stortingsrepresentant Ingjerd Schou

---

[[EV]]

[[Kategori: Offentlige etater]]
[[Kategori: Rygge]]

Trygghetsalarm

2026-10-28T09:27:10Z

EV: Ny side: '''Trygghetsalarm''' er et gratis tilbud til mossinger som har dokumentert varig funksjonshemning eller fallrisiko. Kommunen kan også tilby trygghetsalarm ti innbyggere som ikke har hjelp fra kommunens helse- og omsorgstjeneste, men de må betale for alarmen. '''Kilde:''' * Moss Avis .... EV Kategori: Helse og omsorg|Kategori: Helse og omsorg

'''Trygghetsalarm''' er et gratis tilbud til mossinger som har dokumentert varig funksjonshemning eller fallrisiko. Kommunen kan også tilby trygghetsalarm ti innbyggere som ikke har hjelp fra kommunens helse- og omsorgstjeneste, men de må betale for alarmen.

'''Kilde:'''

* Moss Avis

....

[[EV]]

[[Kategori: Helse og omsorg]]|Kategori: Helse og omsorg

Oslofjorden

2026-10-25T10:17:06Z

EV:

'''Oslofjorden''' er dannet i en forkastningssone oppstått i permisk tid.
Fjorden er drøye 100 km lang fra Færder til Oslo rådhus. Moss kommune fronter Oslofjorden fra [[Kurefjorden]] i sør til [[Kulpe]] på [[Kambo]] i nord. Fjorden har Norges største trafikk av ferger og lastebåter. En rekke utenlandsferger trafikkerer Oslofjorden, og [[Bastøfergene]] mellom Moss og Horten frakter folk og biler hvert kvarter i hoveddelen av døgnet.

Ytre Oslofjord går fra Færder fyr i sør til Hurumlandet, der fjorden deler seg i Drammensfjorden og indre Oslofjord. Ytre del er 10–20 kilometer bred. Indre Oslofjord, innenfor det rundt en km brede sundet ved Drøbak, er bare 3 - 5 kilometer bred.
Nær halve Norges befolkning har Oslofjorden som sin nærmeste fjord.
Fjorden er også viktig som rekreasjonsområde, med båtliv, hytteliv og fiske.
Moss kommune er for tiden en av de kommunene rundt Oslofjorden som gir flest dispensasjoner for bygging i strandsonen i Oslofjorden.

Hvert år flytter ca. 20.000 mennesker til Oslofjorden. I 2026 bor ca. 2 millioner rundt fjorden.

Forurensningen i Oslofjorden øker stadig. Fjorden tar imot forurenset avløp fra 7 av landets 15 fylker. Forurensing fra landbruk, avløp og industri med for stor tilførsel av næringsstoffene nitrogen, og fosfor og forskjellige miljøgifter påvirker miljøet i sjøen. Båteiere som synes det er for dyrt å få hugget opp den gamle båten, velger ofte å senke den til havets bunn med olje og bensin og annet forurensende innhold. Årlig senkes det ca. 1000 båter ulovlig. De aller fleste fritidsbåtene er laget i plast, som løser seg opp og blir til mikroplast.

De siste årene er det registrert omfattende fugledød, og fiskemengden er gått sterkt tilbake. Dette gjelder særlig for lyr, sei, hvitting og torsk. Flere miljøinstitusjoner mener at tiltak haster. Sjøørret er en art som har vist evne til å komme sterkt tilbake i Skagerrak, som følge av treffsikre tiltak. Omlegging av driften i landbruket rundt fjorden, befolkningsøkning, klimaendringer og endret nedbørsmønster har medført økt tilførsel av jordpartikler og næringssalter. Dette har resultert i nedslamming av havbunn og formørkning av vannmassene. Summen av alle menneskelige påvirkninger gjør at betingelsene for fisk i fjorden er endret.

Fra 1.1. 2026 er det innført en tiårig [[Fiskeforbud|fiskeforbud]] både for profesjonelle og private fiskere mellom sydspissen av Jeløy og Horten, og de nasjonale marinparkene i Ytre Hvaler og Færder. Forbudet mot å fiske torsk gjelder for hele Oslofjorden. Barns krabbefiske med snøre er fortsatt tillatt. Det er også fiske av sjøørret og laks i sommermånedene.

Miljøverndirektoratet vil redusere tilførselen av miljøgifter ved utslipp fra kommunale avløp og arealavrenning fra landbruket og fortsatt frede fangstområder for hummer og fisk, og begrense reketråling. Kommunene rundt fjorden er pålagt å bygge nitrogenrenseanlegg.

Det er også forbudt å bruke utildekket isopor i flytebrygger og bøyer i Oslofjorden.
Et positivt tiltak er at tre av Bastøfergene nå er elektriske, og dermed redusert utslipp. Fergene er også med på å overvåke tilstanden i fjorden.

'''Kilder:'''

* Wikipedia
* Store Norske Leksikon
* Dagsavisen
* Aftenposten
* Havforskningsinstituttet
* Moss Avis
* Klima- og miljøvernminister Andreas Bjelland Eriksen
* Marinbiolog Henning Røed

...

[[EV]]

Rødsund bro

2026-10-25T09:47:07Z

EV:

'''Rødsund''' bro eller ''Rødsbroa''/''Rødsbrua'' som mossefolk sier, ble bygd i årene 1863-1865 som en del av arbeidet med ny vei fra Våler, Svindal og indre Østfold til Moss.
Rødsund bru, broa over Rødsundet i Vansjø bidrar til å markere skille mellom Våler kommune og Moss kommune. På vålersiden av brua finnes en rasteplass med toaletter og tilgang til badeplass
Den første brua lå litt nord for dagens bro, som ble innviet 4. januar 1972. Den gamle brua, på nordsida av den nye, ble revet i 1974. Brukarene synes fortsatt tydelig på begge sider av [[Lødengfjorden]], som denne armen av Vansjø heter. Ny vei fra Nore til Rødsund ble åpnet i 1973.

Den gamle brua skal nå erstattes med en ny bru for fotgjengere og syklister. Etter planen skal den være ferdig sommeren 2027.

.

'''Kilder:'''
*Vegvesenet i Smaalenene amt (Moss 1978)
* ''[[Moss Bys Historie bind 1-3|Moss Bys Historie]]'', bind 3 (Moss 1994)

----
[[PE]] og [[EV]]

[[Kategori: Bruer]]

Unionsleden

2026-10-25T08:50:34Z

EV:

'''Unionsleden fra Moss til Karlstad''' som åpnet sommeren 2021 er 350 km lang. Den starter i ved [[Konventionsgården]] i Moss, hvor unionen mellom Sverige og Norge ble undertegnet i 1814.

I Moss starter sykkelruten ved Konventionsgården og følger Verket og Osloveien opp til rundkjøringen ved [[Krapfossveien]]. Deretter sykler man gjennom et boligområde og runder Grindvoll barnehage før man krysser under E6, langs nordenden av [[Patterødtjernet]] og til Mosseporten senter. Deretter går kursen inn i skogen på en asfaltert sykkelvei langs Vålerveien til [[Rødsund-broen]] på FV120 for og videre langs FV 115 opp til Kirkebygden i Våler. Turen videre går gjennom Våler-Spydeberg-Askim-Mysen-Ørje. Det er også en nordlig led som går Spydeberg-Askim-Trøgstad, innom sørenden av Aurskog-Høland og Ørje. Fra Ørje går det over grensen til Töcksfors og sørover til Lennartsfors og Bengtsfors, så nordover til Edsleskog og Karlstad, der unionens skilsmisse ble undertegnet i 1905.

Unionsleden går på grusveier gjennom skog og åpent landskap. Det er alltid kort vei til et avkjølende bad underveis.

Den felles historiske arven med unionstiden og andre viktige historiske hendelser er vevd inn som en del av attraksjonen. Traseen er skiltet.

.

'''Kilde:'''

* Visit Indre Østfold

....

[[EV]]

Unionsleden

2026-10-25T08:49:02Z

EV:

'''Unionsleden fra Moss til Karlstad''' som åpnet sommeren 2021 er 350 km lang. Den starter i ved [[Konventionsgården]] i Moss, hvor unionen mellom Sverige og Norge ble undertegnet i 1814.

I Moss starter sykkelruten ved Konventionsgården og følger Verket og Osloveien opp til rundkjøringen ved [[Krapfossveien.]] Deretter sykler man gjennom et boligområde og runder Grindvoll barnehage før man krysser under E6, langs nordenden av [[Patterødtjernet]] og til Mosseporten senter. Deretter går kursen inn i skogen på en asfaltert sykkelvei langs Vålerveien til [[Rødsund-broen]] på FV120 for og videre langs FV 115 opp til Kirkebygden i Våler. Turen videre går gjennom Våler-Spydeberg-Askim-Mysen-Ørje. Det er også en nordlig led som går Spydeberg-Askim-Trøgstad, innom sørenden av Aurskog-Høland og Ørje. Fra Ørje går det over grensen til Töcksfors og sørover til Lennartsfors og Bengtsfors, så nordover til Edsleskog og Karlstad, der unionens skilsmisse ble undertegnet i 1905.

Unionsleden går på grusveier gjennom skog og åpent landskap. Det er alltid kort vei til et avkjølende bad underveis.

Den felles historiske arven med unionstiden og andre viktige historiske hendelser er vevd inn som en del av attraksjonen. Traseen er skiltet.

.

'''Kilde:'''

* Visit Indre Østfold

....

[[EV]]

Miljøfestivalen

2026-10-24T10:57:02Z

EV:

Miljøfestivalen er en årlig sensommerfestival med miljøvern som hovedtema. Festivalen som arrangeres i Kanalparken over tre dager på sensommeren hvert år siden 2019, er en arena for læring og inspirasjon både for næringslivet, beslutningstakere, politiker og folk flest. Her er det kultur, grønn mat, foredrag og diskusjoner og underholdning. Festivalen er gratis.

Miljøfestivalen arrangeres av den ideelle organisasjonen "Grønnere sammen", som ble startet av Camilla Bache-Mathiesen i 2019. Organisasjonen arbeider aktivt med å fremme folks engasjement for natur, miljøvern og bedre klima.

'''Kilde:'''

Boken "Den nye byen
- Moss 2000 - 2025", utgitt av Moss Historielag

....

[[EV]]

[[Kategorier: Festivaler / Miljøvern]]

Moss og Rygge Turnforening

2026-10-24T10:42:54Z

EV: Ny side: '''Moss og Rygge Turnforening''' ble etablert i 2026, da Moss Turnforening og Rygge Idrettslags turngruppe ble slått sammen med til sammen 600 medlemmer. Begge foreningene slet med manglende øvingslokaler og flere felles problemer. Fra 2027 får turnerne felles treningslokaler på Halmstad. '''Kilder:''' * Moss Avis * På Høyda Magasinet .... EV Kategori: Foreninger/klubber

'''Moss og Rygge Turnforening''' ble etablert i 2026, da [[Moss Turnforening]] og [[Rygge Idrettslag]]s turngruppe ble slått sammen med til sammen 600 medlemmer. Begge foreningene slet med manglende øvingslokaler og flere felles problemer.
Fra 2027 får turnerne felles treningslokaler på Halmstad.

'''Kilder:'''

* Moss Avis

* På Høyda Magasinet

....

[[EV]]

[[Kategori: Foreninger/klubber]]

Rygge idrettslag

2026-10-24T10:29:29Z

EV:

[[Fil:Rygge_Idrettshus_IMG_4045.JPG|600px|thumb|right|'''Kort vei fra klubbhuset til gressmatt'''. ''Foto: JK (2020)'']]
[[Fil:Rygge_Idrettshus_IMG_4060.JPG|400px|thumb|right|'''Idrettslagets''' klubbhus ligger i Skoleveien 2 på Halmstad. ''Foto: JK (2020)'']]

'''Rygge Idrettslag'''

Rygge Idrettslag, som driver med fotball, ble stiftet 22. november 1932. Idrettslaget har klubbhus i Skoleveien 2. Her har de også en kunstgressbane, som stdig har vært utsatt for hærverk.
I fotball har de et herre A-lag i 5. divisjon, to seniorlag, ett veteranlag og ikke minst en bred barne- og ungdomsavdeling. Klubben har 12 herrelag og ett kvinnelag.

Idrettslaget hadde også en turngruppe, som i 2026 ble slått sammen med [[Moss Turnforening]] til [[Moss og Rygge Turnforening]].

I tillegg driver idrettslaget med [[Ryggejoggen]], en uhøytidelig trimkarusell, uten startkontingent og ingen rangering. Ryggejoggen har pågått siden 1982.

Før 1940 var det flere idrettslag i Rygge, som Falkkameratene og Dilling Sportsklubb. Disse slo seg sammen.

'''Kilde:'''
* Wikipedia
* Idrettslagets hjemmeside[http://ryggeil.no/]

* Arne Roer og Arvid Johannessen: ''Idrett i Rygge gjennom 50 år''

[[Fil:Rygge_Idrettshus_IMG_4058.JPG|400px|thumb|right|'''Lekeplassen''' foran idrettshuset . ''Foto: Jan Kronberg (2020)'']]

----
[[IT]]

[[Kategori: Idrettslag]]
[[Kategori: Rygge]]

Moss Turnforening

2026-10-24T10:27:15Z

EV:

'''Moss Turnforening''' er byen eldste forening. Den tilbyr et bredt spekter av aktiviteter og trening innen troppsturn og turn. Klubben tilbyr jevnlig lokale og regionale konkurranser.

I 2026 ble Moss Turnforening og Rygge IL Turn slått sammen til en ny storklubb, [[Moss og Rygge Turnforening]], med 600 medlemmer. Hensikten var å kunne samarbeide i stedet for å konkurrere om treningssteder og andre praktisk oppgaver. Sammen får turnerne i Moss og Rygge nye treningsklokaler på Halmstad.

Moss Turnforening ble stiftet 2. oktober 1877, etter et par år med uorganisert turning. De første 60 årene holdt turnforeningen til i [[Middelskolens gymnastikksal]] ved [[Moss kirke]], fra 1945 til 2007 holdt de til i [[Idrettens Hus]] i [[Dronningens gate|Dronningens gate 20]], og senere på [[Verket skole]].

I 1909 ble idrettsplassen på Skarmyra (nå lekeplassen) opparbeidet av Moss Turnforening og Moss Idrætsforening.

Moss Turnforening var blant de første i landet som slapp kvinnene til, og arrangerte det første NM for kvinneturn. [[Isberg, Torunn|Torunn Isberg]] var deltaker fra Moss Turn under OL i Mexico i 1968. Hun ble utnevnt til æresmedlem i 2015.

Hvert år arrangeres det turnfestival for alle turnerne i Østfold.

'''Kilder:'''
* Annema Thorsen
* J.H. Vogt: ''Glimt fra Moss gjennom 700 år''

* Moss Turnforenings hjemmeside

* Moss Avis

----
[[EV]]

[[Kategori: Foreninger/klubber]]

Lilleng Helsepark

2026-10-24T10:00:41Z

EV:

[[Fil:Lilleng helsepark IMG 0417.jpg|miniatyr|'''Lilleng helsepark''' er del av Vingparken. ''(2019) Foto [[JK]]''.]]
'''Lilleeng Helsepark''' på [[Høyda]] i Moss har den største samlingen av helsetilbud i Norge. Her er det 40 ulike klinikker med nærmere 150 helsearbeidere. De ulike aktørene samarbeider med andre i samme hus for å kunne gi kunden det meste på ett og samme sted.
Her finnes legespesialister, fastleger, tannleger, psykologer, fysikalske tjenester, velvære og fot-terapi for å nevne noen. Pasientombudet holder også til her.

I tillegg er det et treningssenter og et basseng med 31 grader i vannet, samt apotek og solsenter.

'''Lilleeng Helsepark''' ble etablert i [[Rosenvinge Park]] i 2015 med psykologer, gestaltterapi, allmennleger, psykologer, tannleger, fysioterapeuter, treningsstudio og apotek. Meningen er at brukerne skal ha helseparken som et integrert tilbud med et nettverk av behandlere.

'''Kilder:'''

* Moss Avis

* Lilleengs hjemmeside

----
[[EV]]

[[Kategori: Helse og omsorg]]

Galleri Hadeland

2026-10-24T09:02:21Z

EV:

'''Galleri Hadeland''', Hadelandsveien 1 på Ekholt, ble etablert i 1985. Senere har det skiftet navn til Galleri Rygge. Galleriet drives av [[Rygge Kunstforening]]. Galleriet viser fem-seks kunstutstillinger i året i sine tre små og intime utstillingsrom i kjelleretasjen. Galleriet har skiftet navn til [[Galleri Rygge]].

'''Kilde:'''

* Rygge Kunstforening

---

[[EV]]

[[Kategori: Kunstgallerier]]
[[Kategori: Rygge]]

Rygge kunstforening

2026-10-24T08:59:33Z

EV:

'''Rygge kunstforening''' ble stiftet 20 mars 1985, med formål å fremme interessen for visuell kunst i Rygge og nærmiljøet. Kunstforeningen driver Rygge Kunstgalleri, tidligere Galleri Hadeland. Galleriet er nabo til [[Ekholt kirke]]. [[Ebba Rysst]] var en av stifterne og den første lederen. Hun har også fått sin egen minnepris oppkalt etter seg.

Rygge kunstforening vil formidle kunnskap, vekke sansen og gleden av billedkunst og andre kunstarter. De ønsker å bringe kunsten ut til nærmiljøet, skolene og institusjonene. Det vises både tradisjonelle uttrykk, men også samtidskunst som vekker nysgjerrigheten.

Kunstforeningen arrangerer 5-6 utstillinger i året, hver går over tre helger. Utstillerne er erfarne, veletablerte, men også nyutdannede kunstnere som etterstreber et høyt kunstfaglig nivå.
Eventuelle overskudd går til å kjøpe utstillende arbeider. Disse utplasseres i offentlige lokaler i kommunen til glede for oss alle.
Gjennom de siste 25 årene har det vært 151 utstillinger, ca 200 utstillere har vist sine arbeider. Det er kjøpt inn 35 bilder og to skulpturer som er utplassert etter formålet, og i tillegg har Rygge Kirke fått et ikon.

'''Kilde:'''
* Foreningens brosjyre

----
[[IT]] og [[EV]]

[[Kategori: Kultur]]
[[Kategori: Kunstgallerier‏‎]]
[[Kategori: Rygge]]

Rygge kunstforening

2026-10-24T08:51:28Z

EV:

'''Rygge kunstforening''' ble stiftet 20 mars 1985 under navnet Galleri [[Hadeland]], som i 2025 skiftet navn til Galleri Rygge. Galleriet er nabo til [[Ekholt kirke]]. [[Ebba Rysst]] var en av stifterne og den første lederen. Hun har også fått sin egen minnepris oppkalt etter seg.

Rygge Kunstforening vil formidle kunnskap, vekke sansen og gleden av billedkunst og andre kunstarter. De ønsker å bringe kunsten ut til nærmiljøet, skolene og institusjonene. Det vises både tradisjonelle uttrykk, men også samtidskunst som vekker nysgjerrigheten.

Det arrangeres 5-6 utstillinger i året, hver går over tre helger. Utstillerne er erfarne, veletablerte, men også nyutdannede kunstnere som etterstreber et høyt kunstfaglig nivå.
Eventuelle overskudd går til å kjøpe utstillende arbeider. Disse utplasseres i offentlige lokaler i kommunen til glede for oss alle.
Gjennom de siste 25 årene har det vært 151 utstillinger, ca 200 utstillere har vist sine arbeider. Det er kjøpt inn 35 bilder og to skulpturer som er utplassert etter formålet, og i tillegg har Rygge Kirke fått et ikon.

'''Kilde:'''
* Foreningens brosjyre

----
[[IT]] og [[EV]]

[[Kategori: Kultur]]
[[Kategori: Kunstgallerier‏‎]]
[[Kategori: Rygge]]

Rådhusfontenen

2026-10-24T08:45:17Z

EV:

'''Rådhusfontenen''' ble anlagt i 1980 som en gave fra [[Biørn Biørnstads legat]]. Den er laget av kunstneren Carl Nesjar. Fontenen har foruten vann også glassprismer fylt med vann. Når sollyset skinner på prismene, skapes det et mangfoldig spill av farger. Om vinteren skal vannet fryses til is og skape isskulpturer. Men med frostfrie vintere har denne effekten forsvunnet. Siden 2021 har fontenen også stått uten vann. Denne fontene er den eneste i sitt slag i Norge. Fontenen trenger omfattende rehabilitering før den kan fungere igjen.

Fontenen ble skrudd på for en dag sommeren 2025. Giveren Bjørn Bjørnstads legat ville se hvilken tilstand fontenen er i. Det var ikke så ille som kommunen fryktet. I 2026 ble det bestemt at Bjørnstadlegatet skal nedlegges på grunn av for dårlig avkastning, og at restbeholdningen skal brukes til å sette fontenen i stand igjen.

Etter at kulturutvalget høsten 2026 stemte for at kommunen skulle takke nei til gaven fra Biørnstadlegatet, anket mindretallet saken til formannskapet, som vedtok å ta imot gaven. slik at fontenen kan settes i stand igjen. Biørnstadlegatet skal finansiere rehabiliteringen, mens kommunen forplikter seg til å drifte fontenen i minst ti år fremover, til 2036.

'''Kilder:'''

* Moss Avis

* Moss kommunes kunstdatabase

-----

[[EV]]

[[Kategori: Kunst og kultur]]

Galleri Rygge

2026-10-23T15:11:36Z

EV: Ny side: '''Galleri Rygge''', det som tidligere het Galleri Hadeland, Hadelandsveien 1, drives og forvaltes av Rygge Kunstforening. Galleriet ligger i Hadeland kultursenter, og har tre små og intime utstillingsrom i kjelleren. ... EV Kategori: Kultur

'''Galleri Rygge''', det som tidligere het [[Galleri Hadeland]], Hadelandsveien 1, drives og forvaltes av [[Rygge Kunstforening]]. Galleriet ligger i Hadeland kultursenter, og har tre små og intime utstillingsrom i kjelleren.

...

[[EV]]

[[Kategori: Kultur]]

Galleri Hadeland

2026-10-23T15:01:39Z

EV:

'''Galleri Hadeland''', Hadelandsveien 1 på Ekholt, drives av [[Rygge Kunstforening]]. Galleriet viser fem-seks kunstutstillinger i året i sine tre små og intime utstillingsrom i kjelleretasjen. Stiftet i 1985. Galleriet har skiftet navn til [[Galleri Rygge]].

'''Kilde:'''

* Rygge Kunstforening

---

[[EV]]

[[Kategori: Kunstgallerier]]
[[Kategori: Rygge]]

Konventionsgården

2026-10-22T15:00:30Z

EV:

[[Fil:MBL_0747_Konvensjonsgården.png|300px|thumb|left| '''Konventionsgården''' i Moss er klar for 200-årsfeiringen av Grunnloven og Mossekonvensjonen. ''Fotograf: Bjørn Wisth, 2014.'']]

[[Fil:MBL_0754_Konvensjonsgården.png|300px|thumb|left| '''Konvensjonsgården''', Moss Verk 22, inngangspartiet på nordsiden fra parkeringsplassen. ''Fotograf: Bjørn Wisth, 2014.'']]

[[Fil:MBL_0758_Konvennsgården.png|300px|thumb|left| '''Konvensjonsgården''' sett på baksiden fra sør, der Campus Moss / American College of Norway holder hus i den nye delen til høyre. ''Fotograf: Bjørn Wisth, 2014.'']]

[[Fil:MBL_0769_Konvensjonsgården.png|300px|thumb|left| '''Konvensjonsgården''' sett fra parkeringsplassen på nordøstsiden. ''Fotograf: Bjørn Wisth, 2014.'']]

[[Fil:MBL_0201_Konvensjonsgården.png|200px|thumb|right| '''Konvensjonsgården i Moss''' anno 2013, med skulpturen av Kong Christian Frederik og jernverkskanonen på hitsiden av bygningen. ''Fotograf: Bjørn Wisth'']]

[[Fil:MBL_0776_Konvensjonsgården.png|200px|thumb|right| Eldre foto av '''Konventionsgården''' som skal være tatt cirka 1865. ''Bildekilde: : Oslo byarkiv / Foto: Oluf V. Falck-Ytter'']]

[[Fil:MBL_0752_Konvensjonsgården.png|200px|thumb|right| '''Konvensjonsgården''' fra 1756-1778 med den gamle inngangsdøra som nå er pusset opp til jubileet. ''Fotograf: Bjørn Wisth, 2014.'']]

[[Fil:MBL_0753_Konvensjonsgården.png|200px|thumb|right| '''Skiltet på veggen''' forteller at " I dette hus ble konventionen til Moss undertegnet av kong Christian Frederik 14. august 1814". ''Fotograf: Bjørn Wisth'']]

[[Fil:MBL_0202_Konventionsgården.png|200px|thumb|right| '''Konventionsgården''' ved Storebro og Fossen, her avbildet på et gammelt postkort. ''Postkortmotiv / fotograf: ukjent'']]

'''Konvensjonsgården''' i Moss var hovedbygningen til [[Moss Jernverk]] og senere [[Peterson|M. Peterson & Søn]]. Også omtalt som Konventionsgaarden. Den er en gul toetasjes tre- og murbygning i rokokkostil, oppført i årene 1753 til 1778. Den eldste delen med trepanel og mot Verksgata ble ferdig i 1753, murbygningen som også vender mot sør ble ferdig i 1778.Etter at celluloseproduksjonen stanset i april 2012, var gården eiet av [[Höegh Eiendom]].

I 2025 ble eierskapet overtatt av Stiftelsen Konventionsgården, opprettet som en gave fra Sparebank 1 Østfold og Akershus. I tillegg til gården har stiftelsen gitt 25 mill. kroner til rehabilitering og 5 mill. kroner til driften i startfasen.

Stiftelsen Konventionsgården er en politisk uavhengig og allmennyttig stiftelse gjennom et eget aksjeselskap. Det skal eie og bevare den historiske eiendommen ved aktivt bruk - samarbeid med Østfoldmuseene, samt utleie av lokalene i samarbeid med kulturlivet i Moss. Kontorene vil bli leiet ut.

Historien: Brødrene Jess og Bernt Anker fikk fullført det bygg som deres onkel Erich Anker hadde startet å bygge. Huset har to sidefløyer, en eldre langs Verket og en nyere (1960-tallet) inne på gårdsplassen. Gården ble fredet i 1923. Gårdsanlegget hadde et praktfullt, tidsriktig parkanlegg inne på det området som nå utgjør nærings- og boligområdet, tidligere fabrikkområdet. Bygningen rommet Peterson & Søns hovedadministrasjon. Den eldste delen, trebygningen, ble bygget først, trolig i 1740-årene, mens murbygningen ble bygget som lystgård av Jess Anker i 1778.

I dette huset ble [[Mossekonvensjonen|Konventionen til Moss]] undertegnet 14. august 1814, en fredsavtale som reddet Eidsvold-grunnloven og førte til unionen mellom de to selvstendige landene Norge og Sverige. Kong Christian Frederik bodde i Konvensjonsgården periodevis fra 21. juli og fra 10-16. august mens fredsforhandlingene mellom de norske forhandlerne Collett og Aall og de svenske forhandlerne Björnstjerna og Skjöldebrand ble ført. Under koppeepidemien i 1876 ble gården brukt som lasarett, og familier som bodde der måtte flytte ut.

På 200-årsdagen for Mossekonvensjonen 14. august 2014 besøkte stortingspresident Olemic Thommesen og kronprinsparet bygningen og deltok i jubileumsprogrammet. Den originale Mossekonventionen var da på utlån fra Stortingets arkiv og kunne beskues i bygningen fra kl. 10-20. Ved samme anledning ble byen ved ordfører Tage Pettersen overrakt en ny, forbedret kopi av originaldokumentet på fransk, som besøkende nå kan studere i et glassmonter i Konventions-salen i 2. etasje.

Konventionsgården ble fredet i 1923.
Konventionssalen ble fullstendig rehabilitert i 2022. Inventaret er tidsriktig, men ingen av møblene er originale fra da konvensjonen mellom Norge og Sverige ble undertegnet.

I 2025 ble det vedtatt at Konventionsgården skal bli et senter for innovasjon og næringsutvikling. Dette kan skje takket være en gave fra Sparebank 1 stiftelsen Østfold Akershus og Höegh Eiendom (som har eid Konventionsgården de siste årene), for å lage en ny stiftelse. Planen er at de nye senteret skal holde til i østfløyen fra 1960-tallet. Det kan skje i løpet av 2026.

'''Se også:''' [[Mossekonvensjonen|Konventionen til Moss]], [[Moss Jernverk]], [[Peterson|M. Peterson & Søn]] og [[Arbeiderboligene på Verket]]

'''Kilder:'''

*Lise Mollatt

* Moss Avis

----
[[EV]] og [[EL]]

[[Kategori: Bygninger]]

Orkerød

2026-10-22T13:37:42Z

EV:

[[Fil:Orkerød IMG 8379.jpg|miniatyr|Orkerød administrasjonsbyggningen. (2018) Foto [[JK]]]]
[[Fil:Orkerød parken IMG 8373.jpg|miniatyr|'''Orkerød parken''' på nedsiden av administrasjonbygget. ''(2018) Foto [[JK]]'']]
'''Orkerød''', boplass på Jeløy i Moss allerede 6000 år f. Kr. I middelalderen ble gården Orkerød skilt ut fra [[Torderød gård]]. Gården Orkerød lå øde i 150 år etter Svartedauden. Men på begynnelsen av 1500-tallet bodde det folk her igjen og drev gården.

Jens Gerner kjøpte Orkerød i 1793 og bodde der til sin død. Hans sønn overtok gården, hvor kong Oscar II og dronningen Sofie var på besøk flere ganger.
== Orkerød barnehjem ==
[[Fil:Orkerød barnehjem eldste kjente bilde.png|miniatyr|høyre|450px|Det eldste kjente bildet av Orkerød.]]
Frimurernes Sangforening kjøpte Orkerød av familien Gerner i august 1896 for 75 000 kroner. Hjemmet åpnet for ordinær drift i august 1897 med ti gutter og ti jenter, barn fra hele landet. Tanken var å gi barn uten forsørgere et kristent og familielignende hjem med skolegang og praktisk opplæring. Gårdsbruket, hagebruket og den store frukthagen inngikk i både undervisningen og driften.

Den offisielle innvielsen fant sted 4. august 1898 med kong Oscar II til stede. I 1902 ble internatbygningen [[Justus]] reist, finansiert av konsul Justus Hansen og hans kone. Etter hvert fikk barnehjemmet plass til omkring 40 barn. I alt ble 307 barn – 189 gutter og 118 jenter – tatt inn fra 1897 til 1940.

Hovedbygningen brant ned 1. februar 1920. Alle kom seg ut, men store deler av inventaret gikk tapt. Dagens hovedbygning sto ferdig 15. juni 1926. Et nytt pikehjem, senere kalt [[Hemsen]], ble tatt i bruk i 1937.

Under okkupasjonen ble driften politisert og plasser forbeholdt barn fra NS-vennlige familier. Oslo kommune overtok driften i 1946 og kjøpte eiendommen i 1955. Barnehjemmet ble nedlagt i 1958. Deretter ble Orkerød sentralhjem for barn med utviklingshemming frem til HVPU-reformen i 1991. Moss kommune overtok eiendommen året etter.

På 1990-tallet fant en granskingskommisjon at mange av barnehjemsbarna hadde vært utsatt for overgrep og omsorgssvikt på 1950-tallet. Det gjaldt ikke bare Orkerød barnehjem, men også andre barnehjem som Oslo kommune drev. Over 1300 av disse barna fikk økonomisk erstatning for dette.

Les den utførlige historien og se flere fotografier på [https://mossehistorien.no/orkerod-barnehjem Mossehistorien.no].

Fra 1954 og seks år fremover ble deler av eiendommen stykket ut til boligtomter, og [[Moss Boligbyggelag]] bygget til sammen 206 leiligheter i hagen og på [[Balaklava]]. Området er i dag fullt av liv med stort sykehjem, barnehage og små boliger for psykisk
utviklingshemmede. De fleste bygningene leies bort. Administrasjonsbygningen har stått delvis tom i flere år, nå leies noe ut til kunstnere innen maling, foto og lyd. Orkerødparken er regulert til spesialområde for bevaring.

'''Se også:''' [[Orkerød gård]], [[Balaklava]], [[Justus]], [[Hemsen]]

'''Kilder:'''
* Leif R. Andressen: ''Moss Bys Historie 1''
* Vansjø Boligbyggelag
* Henry Fredheim: ''Orkerød hjem for åndssvake''
* Bengt Olimb, MKEiendom
* Kulturminner, Moss Historielaag
* Granskingsutalets rapport "Barnevernsinstitusjoner benyttet av Oslo kommune 1954 - 1993.

....

[[EV]]

[[Kategori: Gårdsbruk]]

Moss Kurbad

2026-10-22T13:32:55Z

EV:

[[Fil: MBL_0292_Kurbadet.png|200px|thumb|right|'''Kurbadet''' også kalt Moss Badeindretning lå innerst i Værla. Ble revet i 1968. ''Fotokilde: Moss kommune, rådhuset.'']]

[[Fil: MBL_0296_Kurbadet.png|200px|thumb|right|'''Moss Søbadindretning''' slik den ble framstilt på et lithografi av kunstneren Peter Frederik Wergmann, trolig 1836. ''Kopi fra J. H. Vogt: Moss som den var. ]]

'''Moss Kurbad''' - åpnet 17. juni 1835 og stengte i 1958, det ble i begynnelsen også kalt «Moss Søbadindretning». Kurbadet i Moss var det første medisinske badet i landet. Det lå innerst i [[Værlebukta|Værla]], på sørsiden av [[Strandgata]], med adressen Strandgata 8.

== Konversasjonssalongen ==

I hovedbygningen lå en konversasjonssalong med sofaer, stoler og dekorativ belysning. Her kunne badegjestene lese aviser, samtale og kjøpe kaker og vin fra en mindre servering. Blant avisene som var tilgjengelige, var ''Moss Tilskuer'', ''Norske Intelligenssedler'', ''Statsborgeren'' og ''Den Constitutionelle''. Salongen gjorde kurbadet til et sosialt møtested, ikke bare et behandlingssted.

Badet hadde sin storhetstid ca. 1870-1900 med mange kjente personer på besøk, blant andre [[Kongebesøk|Kong Oscar II]]. En del av kuren bestod av behandling med gytje hentet i Evjesund. Kvinner og menn hadde hver sin avdelinger hvor de kunne ta karbad, dusjbad eller gytjebad, alle med saltvann. Til underholdning for gjestene ble det ofte arrangert badesoireer og underholdning av kunstnere i den store salen i midten av bygningen. Dette pågikk frem til etter 1900.
Utenfor selve kurbadet ble det bygget to brygger, en for kvinner og en for menn. På bryggene var det badehus hvor badegjstene kunne skifte og gå rett ut i annet - uten stirrende blikk.
Det var strenge regler ved badet og det var stor forskjell på damer og herrer. I reglene sto det blant annet, «Ingen Dame mate gaae gjennem den Vestre og ingen Herre gjennem den Østre Indgangsdør». Ved ankomst skulle man ringe i en bjelle i gangen. Der mottok man en billett av betjeningen. Det kostet 32 skilling for et dusjbad, og 8 skilling billigere for et styrtbad.

Sommeren 1839 var det 60-70 besøkende i snitt på badet hver eneste dag i første halvdel av juli. I andre halvdel økte det til rundt 110 i snitt. De fleste var turister.
Badet hadde fast underholdning hver uke og denne sommeren var det danserinnen madame Hillebrand som sto for underholdning. Hun ble meget populær. Annen underholdning var Alpesangeren Graefle og harpespillerinnen Demoiselle Franzow.Den 26. juli installierte badet et Fortepiano, et arbeidsbord for kvinnene og et spillebord for mennene i klubblokalet. Dette ble straks svært populært.

'''Klagefront'''
Ikke alle var like glade for badet og hadde sitt å peke på. La oss ta en titt på hva lesere har klaget på i den gamle byavisen Brevduen.

«Det lakk vann av rørene som fraktet vann til baderommene».
«Vannrørene var lagt utenpå panelet i baderommene. Dette var støtende og ga skremte svake pasienter som trodde at rørene kunne sprekke og at de ble skjoldet av varmt vann».
«Det var ikke mulig å kjøpe billetter på badet, men måtte opp i byen for å få dette».
«Det var forskjellsbehandling. De fornemme gjestene, de som hadde lenger opphold eller de som hadde betalt minst 20 skilling fikk bruke Conversationsværelset på andre tider enn vanlige gjester».
«Det var ikke lov for mannen å komme til badet med sin hustru. Og konen kunne ikke komme til badet med sin mann eller andre familiemedlemmer. Da måtte man betale ekstra".
«Det burde ikke kunne tegnes abonnement da rommene var alt for små til dem og vanlige daggjester».

Under den sterke stormen 3. desember 1914 ble mye av anlegget ødelagt av springflo, vannet sto over [[Strandgata]] og inn i første etasje i husene på nordsiden. Men hele anlegget ble restaurert i årene etter.

[[Moss kommune]] overtok Kurbadet i 1920. Da [[Værlebrygga]] ble utvidet i 1923, måtte de tre sjøbadhusene rives.
Moss Kurbad ble nedlagt i 1958, og huset ble deretter i flere år brukt av [[Moss Husflidslag]].

Bygningen ble revet i 1968. I dag er området containeropplag for [[Moss havn|Moss Havn]].

'''Se også'''
* [[Jeløy Kurbad]]

'''Kilder:'''
*J.H.Vogt: ''Moss som den var''
*Arne Ludvigsen
* [https://mossehistorien.no/moss-sjobadinnretning «Moss Sjøbadinnretning» på Mossehistorien]

----
[[EV]] og [[JL]]

[[index.php?title=Kategori:Steder]]
[[index.php?title=Kategori:Strender]]

Rådhusfontenen

2026-10-22T12:54:58Z

EV:

'''Rådhusfontenen''' ble anlagt i 1980 som en gave fra [[Biørn Biørnstads legat]]. Den er laget av kunstneren Carl Nesjar. Fontenen har foruten vann også glassprismer fylt med vann. Når sollyset skinner på prismene, skapes det et mangfoldig spill av farger. Om vinteren skal vannet fryses til is og skape isskulpturer. Men med frostfrie vintere har denne effekten forsvunnet. Siden 2021 har fontenen også stått uten vann. Denne fontene er den eneste i sitt slag i Norge. Fontenen trenger omfattende rehabilitering før den kan fungere igjen.

Fontenen ble skrudd på for en dag sommeren 2025. Giveren Bjørn Bjørnstads legat ville se hvilken tilstand fontenen er i. Det var ikke så ille som kommunen fryktet. I 2026 ble det bestemt at Bjørnstadlegatet skal nedlegges på grunn av for dårlig avkastning, og at restbeholdningen skal brukes til å sette fontenen i stand igjen.

Etter at kulturutvalget høsten 2026 stemte for at kommunen skulle takke nei til gaven fra Biørnstadlegatet, anket mindretallet saken til formannskapet, som vedtok å ta imot gaven. slik at fontenen kan settes i stand igjen

'''Kilder:'''

* Moss Avis

* Moss kommunes kunstdatabase

-----

[[EV]]

[[Kategori: Kunst og kultur]]

Konventionsgården

2026-10-22T11:07:15Z

EV:

[[Fil:MBL_0747_Konvensjonsgården.png|300px|thumb|left| '''Konventionsgården''' i Moss er klar for 200-årsfeiringen av Grunnloven og Mossekonvensjonen. ''Fotograf: Bjørn Wisth, 2014.'']]

[[Fil:MBL_0754_Konvensjonsgården.png|300px|thumb|left| '''Konvensjonsgården''', Moss Verk 22, inngangspartiet på nordsiden fra parkeringsplassen. ''Fotograf: Bjørn Wisth, 2014.'']]

[[Fil:MBL_0758_Konvennsgården.png|300px|thumb|left| '''Konvensjonsgården''' sett på baksiden fra sør, der Campus Moss / American College of Norway holder hus i den nye delen til høyre. ''Fotograf: Bjørn Wisth, 2014.'']]

[[Fil:MBL_0769_Konvensjonsgården.png|300px|thumb|left| '''Konvensjonsgården''' sett fra parkeringsplassen på nordøstsiden. ''Fotograf: Bjørn Wisth, 2014.'']]

[[Fil:MBL_0201_Konvensjonsgården.png|200px|thumb|right| '''Konvensjonsgården i Moss''' anno 2013, med skulpturen av Kong Christian Frederik og jernverkskanonen på hitsiden av bygningen. ''Fotograf: Bjørn Wisth'']]

[[Fil:MBL_0776_Konvensjonsgården.png|200px|thumb|right| Eldre foto av '''Konventionsgården''' som skal være tatt cirka 1865. ''Bildekilde: : Oslo byarkiv / Foto: Oluf V. Falck-Ytter'']]

[[Fil:MBL_0752_Konvensjonsgården.png|200px|thumb|right| '''Konvensjonsgården''' fra 1756-1778 med den gamle inngangsdøra som nå er pusset opp til jubileet. ''Fotograf: Bjørn Wisth, 2014.'']]

[[Fil:MBL_0753_Konvensjonsgården.png|200px|thumb|right| '''Skiltet på veggen''' forteller at " I dette hus ble konventionen til Moss undertegnet av kong Christian Frederik 14. august 1814". ''Fotograf: Bjørn Wisth'']]

[[Fil:MBL_0202_Konventionsgården.png|200px|thumb|right| '''Konventionsgården''' ved Storebro og Fossen, her avbildet på et gammelt postkort. ''Postkortmotiv / fotograf: ukjent'']]

'''Konvensjonsgården''' i Moss var hovedbygningen til [[Moss Jernverk]] og senere [[Peterson|M. Peterson & Søn]]. Også omtalt som Konventionsgaarden. Den er en gul toetasjes tre- og murbygning i rokokkostil, oppført i årene 1753 til 1778. Den eldste delen med trepanel og mot Verksgata ble ferdig i 1753, murbygningen som også vender mot sør ble ferdig i 1778.Etter at celluloseproduksjonen stanset i april 2012, var gården eiet av [[Höegh Eiendom]].
I 2025 ble eierskapet overtatt av Stiftelsen Konventionsgården, opprettet av Sparebank 1 stiftelsen Østfold og Akershus.

Stiftelsen Konventionsgården er en politisk uavhengig og allmennyttig stiftelse gjennom et eget aksjeselskap. Det skal eie og bevare den historiske eiendommen ved aktivt bruk, som utleie av lokalene.

Historien: Brødrene Jess og Bernt Anker fikk fullført det bygg som deres onkel Erich Anker hadde startet å bygge. Huset har to sidefløyer, en eldre langs Verket og en nyere (1960-tallet) inne på gårdsplassen. Gården ble fredet i 1923. Gårdsanlegget hadde et praktfullt, tidsriktig parkanlegg inne på det området som nå utgjør nærings- og boligområdet, tidligere fabrikkområdet. Bygningen rommet Peterson & Søns hovedadministrasjon. Den eldste delen, trebygningen, ble bygget først, trolig i 1740-årene, mens murbygningen ble bygget som lystgård av Jess Anker i 1778.

I dette huset ble [[Mossekonvensjonen|Konventionen til Moss]] undertegnet 14. august 1814, en fredsavtale som reddet Eidsvold-grunnloven og førte til unionen mellom de to selvstendige landene Norge og Sverige. Kong Christian Frederik bodde i Konvensjonsgården periodevis fra 21. juli og fra 10-16. august mens fredsforhandlingene mellom de norske forhandlerne Collett og Aall og de svenske forhandlerne Björnstjerna og Skjöldebrand ble ført. Under koppeepidemien i 1876 ble gården brukt som lasarett, og familier som bodde der måtte flytte ut.

På 200-årsdagen for Mossekonvensjonen 14. august 2014 besøkte stortingspresident Olemic Thommesen og kronprinsparet bygningen og deltok i jubileumsprogrammet. Den originale Mossekonventionen var da på utlån fra Stortingets arkiv og kunne beskues i bygningen fra kl. 10-20. Ved samme anledning ble byen ved ordfører Tage Pettersen overrakt en ny, forbedret kopi av originaldokumentet på fransk, som besøkende nå kan studere i et glassmonter i Konventions-salen i 2. etasje.

Konventionsgården ble fredet i 1923.
Konventionssalen ble fullstendig rehabilitert i 2022. Inventaret er tidsriktig, men ingen av møblene er originale fra da konvensjonen mellom Norge og Sverige ble undertegnet.

I 2025 ble det vedtatt at Konventionsgården skal bli et senter for innovasjon og næringsutvikling. Dette kan skje takket være en gave fra Sparebank 1 stiftelsen Østfold Akershus og Höegh Eiendom (som har eid Konventionsgården de siste årene), for å lage en ny stiftelse. Planen er at de nye senteret skal holde til i østfløyen fra 1960-tallet. Det kan skje i løpet av 2026.

'''Se også:''' [[Mossekonvensjonen|Konventionen til Moss]], [[Moss Jernverk]], [[Peterson|M. Peterson & Søn]] og [[Arbeiderboligene på Verket]]

'''Kilder:'''

*Lise Mollatt

* Moss Avis

----
[[EV]] og [[EL]]

[[Kategori: Bygninger]]

Flua

2026-10-21T14:19:41Z

EV:

'''Flua''' Utenfor Flua i Vansjø sør for Krapfoss ligger det skjær som gjør at båter bør holde seg 40-50 meter fra land.

''IT''

Kilde: Per Arild Simonsen

[[Kategori: Steder]]

Eskelund omsorgsboliger

2026-10-21T14:16:05Z

EV:

'''Eskelund omsorgsboliger''' i Eskelundveien 5 eies av Moss kommune. Beboerne har fått nytt sanserom for å stimulere sansene, takket være lag og foreninger i kommunen som har jobbet dugnad for å få det til.

Eskelundstunet omsorgsbolig ble innflyttingsklar i år 2000 og består av 25 leiligheter tilpasset personer med en demensdiagnose.
Her er det hovedfokus på trygghet, aktivitet og glede. På Eskelundstunet er det tverrfaglig sammensatt personalgruppe bestående av syke- og vernepleiere, miljøterapeut, hjelpepleiere/helsefagarbeidere og pleiemedarbeidere. Flere har videreutdanning innen dette feltet.

'''Kilde:'''

* Moss Avis

---

[[EV]]

[[Kategori: Helse og omsorg]]
[[Kategori: Rygge]]

Eskelund omsorgsboliger

2026-10-21T14:15:38Z

EV:

'''Eskelund omsorgsboliger''' i Eskelundveien 5 eies av Moss kommune.
Beboerne har fått nytt sanserom for å stimulere sansene, takket være lag og foreninger i kommunen som har jobbet dugnad for å få det til.

Eskelundstunet omsorgsbolig ble innflyttingsklar i år 2000 og består av 25 leiligheter tilpasset personer med en demensdiagnose.
Her er det hovedfokus på trygghet, aktivitet og glede. På Eskelundstunet er det tverrfaglig sammensatt personalgruppe bestående av syke- og vernepleiere, miljøterapeut, hjelpepleiere/helsefagarbeidere og pleiemedarbeidere. Flere har videreutdanning innen dette feltet.

'''Kilde:'''

* Moss Avis

---

[[EV]]

[[Kategori: Helse og omsorg]]
[[Kategori: Rygge]]

Orkerød

2026-10-20T14:00:57Z

EV:

[[Fil:Orkerød IMG 8379.jpg|miniatyr|Orkerød administrasjonsbyggningen. (2018) Foto [[JK]]]]
[[Fil:Orkerød parken IMG 8373.jpg|miniatyr|'''Orkerød parken''' på nedsiden av administrasjonbygget. ''(2018) Foto [[JK]]'']]
'''Orkerød''', boplass på Jeløy i Moss allerede 6000 år f. Kr. I middelalderen ble gården Orkerød skilt ut fra [[Torderød gård]]. Gården Orkerød lå øde i 150 år etter Svartedauden. Men på begynnelsen av 1500-tallet bodde det folk her igjen og drev gården.

Jens Gerner kjøpte Orkerød i 1793 og bodde der til sin død. Hans sønn overtok gården, hvor kong Oscar II og dronningen Sofie var på besøk flere ganger.
== Orkerød barnehjem ==
[[Fil:Orkerød barnehjem eldste kjente bilde.png|miniatyr|høyre|450px|Det eldste kjente bildet av Orkerød.]]
Frimurernes Sangforening kjøpte Orkerød av familien Gerner i august 1896 for 75 000 kroner. Hjemmet åpnet for ordinær drift i august 1897 med ti gutter og ti jenter. Tanken var å gi barn uten forsørgere et kristent og familielignende hjem med skolegang og praktisk opplæring. Gårdsbruket, hagebruket og den store frukthagen inngikk i både undervisningen og driften.

Den offisielle innvielsen fant sted 4. august 1898 med kong Oscar II til stede. I 1902 ble internatbygningen [[Justus]] reist, finansiert av konsul Justus Hansen og hans kone. Etter hvert fikk barnehjemmet plass til omkring 40 barn. I alt ble 307 barn – 189 gutter og 118 jenter – tatt inn fra 1897 til 1940.

Hovedbygningen brant ned 1. februar 1920. Alle kom seg ut, men store deler av inventaret gikk tapt. Dagens hovedbygning sto ferdig 15. juni 1926. Et nytt pikehjem, senere kalt [[Hemsen]], ble tatt i bruk i 1937.

Under okkupasjonen ble driften politisert og plasser forbeholdt barn fra NS-vennlige familier. Oslo kommune overtok driften i 1946 og kjøpte eiendommen i 1955. Barnehjemmet ble nedlagt i 1958. Deretter ble Orkerød sentralhjem for barn med utviklingshemming frem til HVPU-reformen i 1991. Moss kommune overtok eiendommen året etter.

På 1990-tallet fant en granskingskommisjon at mange av barnehjemsbarna hadde vært utsatt for overgrep og omsorgssvikt på 1950-tallet. Det gjaldt ikke bare Orkerød barnehjem, men også andre barnehjem som Oslo kommune drev. Over 1300 av disse barna fikk økonomisk erstatning for dette.

Les den utførlige historien og se flere fotografier på [https://mossehistorien.no/orkerod-barnehjem Mossehistorien.no].

Fra 1954 og seks år fremover ble deler av eiendommen stykket ut til boligtomter, og [[Moss Boligbyggelag]] bygget til sammen 206 leiligheter i hagen og på [[Balaklava]]. Området er i dag fullt av liv med stort sykehjem, barnehage og små boliger for psykisk
utviklingshemmede. De fleste bygningene leies bort. Administrasjonsbygningen har stått delvis tom i flere år, nå leies noe ut til kunstnere innen maling, foto og lyd. Orkerødparken er regulert til spesialområde for bevaring.

'''Se også:''' [[Orkerød gård]], [[Balaklava]], [[Justus]], [[Hemsen]]

'''Kilder:'''
* Leif R. Andressen: ''Moss Bys Historie 1''
* Vansjø Boligbyggelag
* Henry Fredheim: ''Orkerød hjem for åndssvake''
* Bengt Olimb, MKEiendom
* Kulturminner, Moss Historielaag
* Granskingsutalets rapport "Barnevernsinstitusjoner benyttet av Oslo kommune 1954 - 1993.

....

[[EV]]

[[Kategori: Gårdsbruk]]