Moss byleksikon - Brukerbidrag [nb]

Nordvard

2026-05-05T16:35:06Z

EV:

[[Fil:MBL_0344_Nordvard.png|200px|thumb|right|'''MS Nordvard''' som norsk lasteskip i 1925 under slep til reparasjon. ''Foto: Moss Dagblads arkiv / Moss by- og industrimuseum / Knut H. Næss's bildesamling / fotograf ukjent'']]

[[Fil:MBL_0345_Nordvard.png|200px|thumb|right|'''MS Nordvard''' ved havn i New Orleans før 2. verdenskrig. ''Foto: Moss Dagblads arkiv / Moss by- og industrimuseum / Knut H. Næss's bildesamling / Norsk Skipsvrak arkiv / Erling Skjolden / fotograf ukjent'']]

[[Fil:Nordvard olje IMG_5906.jpg|400px|thumb|right|'''MS Nordvard''' blir tømt for olje våren 2023 ''Foto: JK'']]

Nordvard var et norsk lasteskip som ble bygget i Malmø i 1925. Det ble kapret av tyskerne i det indiske hav 16. september 1940, og brukt som forsyningsskip under krigen. Etter en ombygging ble Nordvard liggende i Moss fra 23. mai 1944.
Skipet var lastet med en stor mengde materiell for de tyske ubåtene, inkludert torpedoer og drivstoff.
Britiske bombefly hadde satt sine øyne på Horten og Moss, og natten 28. desember 1944 ble det sluppet 126 tonn bomber over Moss. Det ble en fulltreffer på Nordvard klokken 23.46. Eksplosjonen ble hørt over hele Moss sentrum, og en stor mengde vinduer ble blåst ut som en følge av eksplosjonen. Tyske rapporter meldte om 37 omkomne. Men det var trolig fest om bord denne kvelden, og tapstallene er høyst usikre.

Nordvard veltet over på siden etter fulltrefferen og ble liggende som vrak med 100 graders slagside utenfor daværende [[Moss Aktiemøller]]. Nå er skipet delvis nedgravd i mudder.
Gjennom årene har det tidvis lekket olje fra Nordvard, og til slutt ble det så ille at oljetankene måtte tømmes.

Nordvard ble liggende på 34 meters dyp og lekket mindre mengder diesel. I 1993 viste en tilstandskontroll av skroget at nagler og plateskjøter var svært rustne, og det ble observert oljelekkasjer fra naglehull. Det ble antatt at rust ville forårsake kontinuerlig oljeutslipp om 1-10 år. Tømming av Nordvard startet høsten 1993, men arbeidene ble stanset etter at man hadde fått ut fem tonn, fordi det ble bestemt at pengene skulle gå til å tømme Blücher i stedet. I september 2007 ble det et stort hull på en av oljetankene. [[Mossesundet]] og [[Kanalen]] ble fylt opp med illeluktende diesel. Det kan ha vært opptil 2000 tonn diesel om bord. I 2007-2008 tømte Kystverket Nordvard for 485 tonn med olje. Man var da overrasket over mengden. I årene som fulgte er det jevnlig blitt meldt om mindre lekkasjer. Etter funn av sprengstoff ble det lagt ned et midlertidig dykkeforbud på Nordvard. Men fortsatt lekket litt olje fra skipet, og stanken var merkbar.

20. august 2022 var det igjen mye olje i sundet. Det ble antatt et belte på cirka 50-100 meter bredt og 800 meter langt. Kommunen fraråder bading i Mossesundet. Moss fikk ansvar for videre oppfølging.

I april og mai 2023 ble 600 meter med sperrelenser og 600 meter med absorberende lenser lagt ut, og et spesialskip lyktes med å få ut enda 18.000 liter olje. Men ennå kan det være noen oljerester igjen som er inneklemt i krokene. Likevel er Kystverket godt fornøyd, de har funnet en ny måte å fjerne olje fra andre vrak.

Opptil 300 torpedoer ligger udetonert på havbunnen rett ved boliger og bedrifter i Moss. Det kan medføre en av de største uavklarte eksplosivfarene langs norskekysten. Ifølge anslag fra Forsvaret kan vraket inneholde opptil 90 tonn høy-eksplosivt sprengstoff. Tiden er overmoden for å undersøke vraket og få fakta på plass, sier orlogskaptein Wiggo Korsvik ved Forsvarets operative hovedkvarter til NRK. Det er risiko for en massiv sympatidetonasjon som kan ødelegge både infrastruktur og bebyggelse i Moss. Forsvaret etterlyser en omfattende operasjon for å undersøke og sikre vraket med fjernstyrte undervannsfarkoster og dykkere. Moss kommune krever at staten tar ansvar for sikre tryggheten for innbyggerne.

Ett problem er at Nordvard ble automatisk fredet i 2025, hundre år etter at skipet ble bygget.

Les mer på '''dykkepedia''': [http://dykkepedia.com/wiki/Nordvard Nordvard]

'''Kilder''':
* Dan Kåre Engebretsen
* Espen Vinje
* Moss Avis

----
[[EV]]

[[Kategori: Skip]]
[[Kategori: Skipsvrak]]
[[Kategori: Historie]]

Peterson

2026-05-05T16:33:08Z

EV:

[[Fil:MBL_0677_Peterson.png|470px|thumb|left|'''Peterson-bedriften''' på Verket i Moss. Flyfoto fra 2006. ''Foto: Moss Dagblads arkiv / Moss by- og industrimuseum. Fotograf: Ernst Rolf'']]
[[Fil:MBL_0740_Peterson.png|200px|thumb|right| Det er stille på '''Cellulosen''' etter nedleggelsen av fabrikken i 2012, men det er hektisk aktivitet på Verket-området, der Höegh Eiendom pusser opp arbeiderboligene og Konventionsgården til 200-årsfeiringen av Grunnloven og Mossekonvensjonen. ''Fotograf: Bjørn Wisth, 2014.'']]

[[Fil:MBL_0380_Peterson_2006.png|200px|thumb|right| Hjørnesteinsbedriften '''Peterson AS''' i 2006, mens mosselukta ennå steg opp fra cellulosepipene. ''Foto: Moss Dagblads arkiv / Moss by- og industrimuseum. Fotograf: Ernst Rolf'']]

[[Fil:MBL_0381_Cellulosen.png|200px|thumb|right|'''Moss Cellulosefabrikk''' eller "Cellulosen" blant mossinger. Her et bilde fra tidlig 1900-tall. ''Fotokilde: 80-tallskalender fra [[Moss Ættehistorielag]] / Fotograf: ukjent'']]
[[Fil:Peterson Moss 21-4-2012 (2).jpg|800px|thumb|left|'''Peterson''' sett fra Jeløysiden. ''(2012) Foto: [[JK]]'']]
[[Fil:MBL_0770_Peterson.png|200px|thumb|right| '''Höegh Eiendom''' har planer om næringsvirksomhet og boliger på den store Peterson-tomta. ''Fotograf: Bjørn Wisth, 2014'']]

'''M. Peterson & Søn AS''', [[Verket]] 22, i Moss var hovedkontor for Petersonkonsernet fra 1801 til 2012. Bedriften ble grunnlagt i 1801 av [[Peterson, Momme|Momme Peterson]]. Konsernet begynte som en krambod med salg av kolonial- og manufakturvarer, etter hvert også trelasthandel og tobakkspinneri. I 1828 ble sønnen Peter Christian tatt inn i handelsvirksomheten, som da tok navnet M. Peterson & Søn.

Frem til 1880-årene drev bedriften også skipsverft og hadde stor rederivirksomhet. I 1864 overtok Theodor Peterson ledelsen av bedriften. Han kjøpte [[Moss Jernverk]] i 1875.
I den første tiden drev firmaet grossist- og trelasthandel i tillegg til sagbruk. Senere investerte de betydelig i shipping og verftsdrift.

I 1883 begynte Peterson & Søn, som den første fabrikken i landet, å produsere sulfatcellulose på området til [[Moss Jernverk]]. Moss Cellulosefabrik (stiftet i 1882 som et eget firma)- derav kallenavnet "Cellulosen", startet i 1898 papirproduksjon. Bedriften ble aksjeselskap i 1901. I 1909 M. Peterson & Søn og Moss Cellulosefabrik slått sammen. I 1931 startet produksjon av papirsekker med store leveranser til bl.a. Norsk Hydro. Sekkefabrikken ble solgt, flyttet til [[Solgaard Skog]] og senere nedlagt. Etter 1960 vokste bedriften sterkt på emballasjeområdet, bl. a. ved overtakelse av Sarpsborg Papp (1961), Norsk Papiremballage i Bamble i Telemark (1963), Norsk Kraftpapp i Oslo (1963), Polycoat i Rygge (1964), Greaker Industrier (1979) og Ranheim Papirfabrikk (1983). Peterson samarbeidet i årene 2001-06 med Norske Skogindustrier om produksjon av fettbestandig papir gjennom selskapet Nordic Paper (fabrikker i Geithus, Greåker og Sverige). Bare ved cellulosefabrikken i Moss var det på det meste nærmere 1000 ansatte.

Peterson AS var i familien Petersons eie frem til 2006, da den ble solgt til Roar Paulsrud og Terje Haglund, som videresolgte til Sandvika-selskapet Pemco i 2012. Måneden etter gikk [[Peterson Paper]] konkurs, og 260 arbeidsplasser forsvant fra Moss. Ranheim-fabrikken ble reddet. Noen få måneder senere ble også moderfirmaet slått konkurs. Papirmaskinene ble solgt til Egypt og Indonesia.

Eiendommen eies nå av [[ Höegh Eiendom ]] som delvis rehabiliterer tre av de gamle fabrikkbygningene og bygger nytt for næring og boliger på det store fabrikkområdet.

'''Kilder:'''

* Jan Erik Edvardsen

* J. A Schreiner: ''Moss 1814 - 1914'

* Moss Avis

-------
[[EV]]

[[Kategori: Tidligere bedrifter]]
[[Kategori: Industri]]

Carlberg gård

2026-05-03T11:11:29Z

EV:

'''Carlberg gård''' i Rygge ble etablert som eget gårdsbruk i 1839, da det ble utskilt fra [[Værne Kloster]] med en tredjedel av Klosterets jord. Det var [[Carl Sibbern]] som fikk Carlberg av sin far [[Valentin Sibbern]]. Gården ligger nord for Værne Kloster, inntil et berg, derav navnet Carlberg.
Eiendommen er på 1400 mål, hvorav 900 mål er dyrket jord. [[Ekholtbruket Golfklubb]] på 70 mål ligger også på eiendommen. Og helt i syd ligger den fredede edelløvskogen [[Bogslunden]].

Da Carlberg ble opprettet, omfattet eiendommen også [[Raamarken]], [[Rådeskogen]], [[Revlingen]], [[Gubbeskogen]], halve [[Grystad]], [[Bog]], [[Ekholt]], og [[Krogstad]]. Senere er mye av disse gårdene solgt, både som gårdsbruk og som utbyggingsområde for boliger.

Etter fire generasjoner Sibbern med August Sibbern, Karin (født Sibbern) og Tor Arnt Jensen, og sist Tor Sibbern, ble Carlberg solgt til Marit og Carl Gauterud fra Sørum i 2010. Foruten kornproduksjon arrangerer de julemarked og "smaken av Rygge", festivaler og konserter. Låven er bygget om til selskapslokaler som leies ut.

D arbeidene med jernbanens dobbeltspor skulle legges gjennom Moss og Rygge fra 2019,, måtte Carlberg avstå en god del av jordene til anleggsområde. Planen var at dobbeltsporet skulle være ferdig i 2024. men er blitt svært forsinket og ikke ferdig før på 2030-tallet.

'''Kilder:'''

* Carlberg gårds hjemmeside

* Magne Berggren: ''Rygge - Tiden 1800 -1980''

---

[[EV]]

[[Kategori: Gårdsbruk]]
[[Kategori: Rygge]]

Solgård Avfallsplass

2026-05-01T07:44:12Z

EV:

[[Fil:MBL_0791_Movar.png|300px|thumb|right| '''Solgård Avfallsplass''' ble etablert i 1978. Her fra mottaket for avfallssortering i mai 2014. ''Fotograf: Bjørn Wisth'']]

'''Solgård Avfallsplass''', [[Industriveien]] 81 i Moss. Eies av [[Movar]]

Solgård Avfallsplass ble etablert i 1978 og er hovedavfallsplass for kommunen. Den har utviklet seg til en moderne miljøbedrift med en rekke aktiviteter.

'''Virksomheten har følgende hovedaktiviteter:'''
* Gjenbruksstasjon
* Deponering av avfall
* Godkjent mottak for næringselektronikk (RENAS)
* Kompostering av hageavfall (gratis)
* Mottak for farlig avfall
* Omlastningsstasjon for husholdningsavfall
* Lagerhold for husholdningsrenovasjon
* Mellomlager av slam
* Kompostering av oljeholdige masser
* Uttak av stein
Avfallsplassen tar også i mot havarerte fritidsbåter.

Elektronikk, farlig avfall, metaller og tekstiler kan leveres gratis. Det kan også hageavfall frem til høsten 2026

Solgård Avfallsdeponi utvikler årlig 5,5 millioner kubikkmeter biogass fra det deponerte avfallet. Gassen fraktes i en gassrørledning under E 6 til [[Mosseporten Næringspark]], hvor gassen brukes til produksjon av elektrisitet og fjernvarmevarmtvann.

Et problem er når det regner mye: Da har verken Moss kommune eller [[Movar]] kapasitet til å ta hånd om sigevannet som renner ut fra fyllinga. Det kan inneholde foruten husholdningsavfall, industriavfall, med metaller, trykkimpregnert tre, asbest og andre farlige stoffer. I kraftig regnvær blir klorid, sulfat, krom, kobber og nitrogen vasket ut og følger med i sigevannet. Avstanden til drikkevannskilden [[Vansjø]] er ikke stor.

I 2026 begynte arbeidet med å fjerne 800.000 kubikkmeter fjell for å utvide område med forurenset avfall fra industrien, det som ikke kan gjenvinnes på noen måte.

Tidligere avfallsplasser i Moss er Tykkemyr, Lusetjern ved Solgård Industriområde, på bysiden av Værlebukta og på vestsiden av Trolldalen.

'''Kilder:'''

* Bedriftens hjemmeside.

* Kommunikasjonssjef Rolf-Ivar Buerengen til Moss Avis

* Moss Avis

----
[[EV]]

[[Kategori: Offentlig forvaltning]]

Nesparken

2026-05-01T07:37:17Z

EV:

[[Fil:Nesparken.jpg|400px|thumb|right|'''Nesparken''' en 17. mai i 2008. ''Foto [[JK]]'']]
[[Fil:MBL_0191_Nesparken.png|200px|thumb|right|'''Nesparken''' i nedre del av Vansjø ble åpnet i 1954. Her på flyfoto fra 2006. ''Foto: Moss Dagblads arkiv / Moss by- og industrimuseum. Fotograf: Ernst Rolf'']]

'''Nesparken''' ble åpnet 16. mai 1954. Parken er sentrums store, grønne lunge med badeplasser, kanoutleie og fiskebrygge for funksjonshemmede. Her er det strand, ballbaner, og nesten 1400 met med turveier. Men ikke offentlig toalett eller serveringssted som tilbyr mat. Her, nesten midt i byen, er den fredfylte parken en rolig lunge uten mas og forstyrrelser, men med nærhet til [[Vansjø]].
Moss kommune kjøpte det 31 dekar store Neset i nedre Vansjø for kr. 200.000,- i 1949. Eier av Nesset den gangen var Fredrik Peterson, en bror av konsul [[Hans Blom Peterson]]. Det 31 dekar store parkområdet hadde blitt brukt til beiteområde og nøddyrking under krigen og sto igjen steinete med mye terreng. Det var skoleinspektør Oddgeir Hagen-Viskum og bygartner Karl Viggen som foreslo å gjøre Neset til friområde for innbyggerne i Moss. Rådmann [[Magnussen, Arne|Arne Magnussen]] grep ideen, og dette ble hans store sak på eldre dager.

I mai 1950 ble det utlyst en idékonkurranse hvor arkitekt Odd Østby sammen med landskapsarkitekt Morten Grindaker gikk av med seieren. Det vmanglet ikke ideér om hva parken skulle benyttes til. Alt fra konserter, dansegulv, lekeplass for barna til fornøyelsespark etter konseptet på Liseberg. Og ikke minst en svømmestadion. Ja selv en zoologisk hage ønsket rådmannen seg. Bortsette fra tivoli og den zoologiske hagen ble det aller meste gjennomført og Moss har i dag en flott bypark.

Arbeidet med å drenere området ble utført på dugnad av medlemmer i byens foreningsliv - spesielt mange fra sang-og musikkforeningene. På enkelte dager i 1952 stilte over 40 kvinner og menn til dugnad i parken. Den ble åpnet 16. mai 1954. Dagen etter ble 17. mai feiret der. [[Parkrestauranten]] kom i 1957 og et friluftsteater i 1964. I flere år var også [[Arnebakken]] en viktig del av Nesparken om vintrene. [[Mossehallen]] kom i 1970,og turbroen over [[Mosseelva]] ble bygget i 1995. Parkrestauranten forfalt i mange år, bl.a. fordi den var konstruert med delvis åpent tak. Den er nå totalrenovert som [[Rundhuset]] og kan leies av grupper og enkeltpersoner. I underetasjen holder [[Moss Kajakklubb]] til.
Nå er også "Gorm-brygga" på plass igjen for båtfolk som skal kjappe ærend i sentrum. Men det er bare lov å la båten ligge der i en time, for ikke å ta opp plassen for andre båtfolk som trenger den.

Amfiteatret i Nesparken har plass til 200-300 publikummere. Til "Spelet om Christian Frederik" ble det noen uker sommeren 2014 satt opp tribuner til drøye 600 personer.

Stranden i Nesparken er beæret med Blått flagg, som viser at den holder svært god internasjonal standard.

'''Se også:''' [[Mossehallen]], [[Arnebakken]], [[Næsset og Myra]] og [[Myra]]

'''Kilder:'''

*''[[Moss Bys Historie bind 1-3|Moss Bys Historie]]'', bind 3 (Moss 1994)

----
[[PE]] og [[EV]]

[[Kategori: Plasser, løkker og parker]]

Grimsrød gård

2026-04-29T16:21:01Z

EV:

[[Fil:MBL_0117_Grimsrød_gård.jpg|200px|thumb|right|'''Grimsrød gård''' på Jeløy. ''Foto: Bjørn Wisth'', 2013.]]

[[Fil:MBL_0238_Grimsrød_gård.png|200px|thumb|right|'''Grimsrød gård''' slik eiendommen var på begynnelsen av 1900-tallet. ''Fotokilde: "Moss som den var", Jørgen H. Vogt. Fotograf: ukjent'']]

'''Grimsrød gård''', Torgny Segerstedts vei 1 på Jeløy i Moss var bispegods i 1396 og krongods etter reformasjonen, og postgård i et par hundre år. Huset ble trolig bygget i 1790.Tidligere ble navnet Grimserud brukt.
Til Grimsrød hørte også et godt laksefiske i [[Værlebukta|Værla]].

Grimsrød ble anneksbruk under Torderød gård i 1820-årene. Maleren [http://snl.no/Edvard_Munch Edvard Munch] leide Grimsrød gård i fire år fra 1913 og bodde her om sommeren. Her malte han blant annet de store dekorasjonene til Universitetets Aula i Oslo; Solen, Alma Mater og Historien.

Moss kommune kjøpte en del av jordene i 1916. Etter hvert som gårdsbruket ble redusert, ble jordene omdisponert til byggetomter for eneboliger i flere omganger. Da den siste eieren av Grimsrød gård, Kjell Waalmann Gabrielsen, døde, ble det funnet 21 kilo gullbarrer, 150 diamanter og 820.000 kroner i kontanter i huset. Verdiene var testamentert til [[Frelsesarmeen]], Moss Kreftforening og [[Jeløy Kurbad]].

I 1998 ble hovedbygningen på Grimsrød bygget om til 13 leiligheter, 11 i hovedbygningen og to i garasjebygningen.

Grimsrød gård er meget gammel, den var krongods helt opp til 1700 tallet.
I 1743 ble gården solgt til brødrene Lars og Jochum Olsen og Andrew Chrystie.
I 1790 ble den betegnet som en ”Lystgård” tross den var ”hel – gård” og et par hundre år gammel. Den
tilhørte på denne tiden konferentsråd og amtmann Lachmann.
Senere justitsråd Scheel og Magnus Tyrholm.

Tyrholm kostet mye på den herskapelige hovedbygningen og hagen, og han plantet alleer.
I hans velmaktsdager var det stor selskapelighet på Grimsrød.
I 1826 gikk Tyrholm konkurs og måtte gå fra Grimsrød. Han endte sine dager i ensomhet på Carl Johans
Hospital.

Consul David Chrystie jr. kjøpte gården og brøt opp store deler av Grimsrøds skog. Nybrottet ble senere
utskilt som egen gård under navnet [[Frammnes]].
Til Grimsrød hørte både laksefiske og teglverk. Derav navnene ”Fiske” og ”Gropa”.
David Chrystie drev teglverket på 1830 – 40 tallet.

Det eneste minnet som er igjen etter teglverket er navnet ”Gropa” ved Bråtengata.
På slutten av 1800 tallet solgte Frk. Elisa Chrystie Grimsrød og de første boligtomtene ble utskilte.
Ved forrige århundreskifte var Grimsrød sorenskrivergård. Sorenskriverne Holmboe og Hausmann har
bodd på Grimsrød.

En tid var Grimsrød i Grete Olsens eie, og senere familien Askvik.
Rundt 1930 kjøpte Alfred Heilmann, Sverre Lolland, Alfred Bengtson Berg og Einar Zimmerlund Grimsrød og
opprettet [[Grimsrød eiendomsselskap]]. Etter en tid ble Berg og Zimmerlund løst ut av eiendomsselskapet av
Heilmann og Lolland. Store deler av jordbrukseiendommen ble utparsellert til boligtomter. Men helt fram
til 1950 tallet var det jordbruk på Grimsrød.
Låvebygningen ble revet i 1950 årene.
Kjell Gabrielsen overtok Grimsrød gård med cirka 10 mål tomt i 1939. Gabrielsen døde i 1993, han hadde testamentert Grimsrød
gård til Jeløy kurbad, som solgte gården i 1995 og den ble bygget om til 13 leiligheter. Huser er regulert for bevaring.

'''Kilder:'''

* Ragnar Hagen
* [[Bolin, Fredrik Th.|Fredrik Th. Bolin]]
* Paul Nordberg
* Moss Historielag v/ kultuminnegruppa.
* Vidar Østbye
----

[[EV]]

[[Kategori: Gårdsbruk]]

Bøkeskogen

2026-04-29T15:33:52Z

EV:

'''Bøkeskogen''' på Rosnes på Jeløy i Moss ble plantet som et parkanlegg av Moss Jernverk ca. 1800. Her er det stier, en unstg bekk og tjern. En gård omtalt som Rosnæs Nordre lå ved vannet nedenfor bøkeskogen.

I området - som er på åtte-ti mål - finnes det også flere rydningsrøyser, som trolig er eldre enn parkanlegget. For unge, forelskede par har det i svært mange år vært vanlig å sverme i bøkeskogen og skjære ut sine kjærlighetserklæringer i barken. man kan fortsatt se slike med datoer helt tilbake til 1920-årene.

Hele Rosnesskogen ble solgt til Selvaagbygg i 1969, men ble aldri bebygget.

'''Kilde:'''
* Frans Arne Stylegar
* Mossemagasinet 1986.

* DNT Vansjø

---------

[[EV]]

[[index.php?title=Kategori:Steder]]

Rosneshula

2026-04-29T15:32:17Z

EV:

[[Fil:MBL_0459_Rosneshulen.png|200px|thumb|right| '''Rosneshula på Jeløy'''. ''Privat foto: Vera Bromander'']]
[[Fil:MBL_0660_Rosneshula.png|200px|thumb|right| '''Rosneshula''' er tre meter bred ved åpningen. ''Privat foto: Vera Bromander'']]

'''Rosneshula''' ligger ved [[Skysskafferjordet]] på Jeløy i Moss. Åpningen ligger mot øst. Hula er 2,5 m dyp, og opprinnelig 1,5 m høy og 3 m bred ved åpningen.
Foran hula er det bygget opp en liten mur av steiner for at ikke nysgjerrige barn skal krype inn i hula og kanskje sette seg fast.

'''Kilde:'''

* Arkeolog Frans-Arne Styegar

...

[[EV]]

[[Kategori: Huler]]

Reierhulene

2026-04-29T15:27:08Z

EV:

'''Reierhulene.''' I åsen langs østsida av Reierbukta på Jeløy i Moss finnes flere huler. Den største er 5 meter dyp og 5 meter bred ved inngangen. Hulen består av to rom som er delt av en lav, opplagt mur. Det er mye løsmasser utenfor hula.

En noe mindre hule er 3 meter dyp, 2,5 meter høy og 2 meter bred ved inngangen

'''Kilde:'''
* Frans-Arne Stylegar
-----------
[[EV]]

[[Kategori: Huler]]

Bredebukt

2026-04-29T15:25:55Z

EV:

[[Fil:Bredebukt IMG 0295.jpg|miniatyr|Bredebrukt på Alby en dag i Januar. (2021) Foto [[JK]]]]
[[Fil:Bredebukt nov 2020.jpg|miniatyr|'''Bredebukt''' på Alby en flott søndag i november. Tåka ligger tjukt over Horten. (2020) Foto: [[JK]]]]
[[Fil:Bredebukt IMG 0302.jpg|miniatyr|høyre|Bredebukt veien mot stranda. (2021) Foto [[JK]]]]
'''Bredebukt''' er en sørvendt strand med småstein sørvest for [[Alby gård|Alby]] på [[Jeløy]] i Moss. Den er et populært utfartssted og badeplass. Stranda nås ved å gå godt merkede stier gjennom skogen. Moss kommune har laget flere grillplasser.

Ved neset rett øst for Bredebukt ligger restene av en tysk skyttergrav fra 2. verdenskrig. På vestsiden er det en ile som er lagt i rør.

'''Kilde:'''

* Frans Arne Stylegar

----
[[EV]]

[[Kategori: Steder]]
[[Kategori: Geografi]]

Rødsåsen naturreservat

2026-04-29T13:53:19Z

EV:

[[Fil:Rødsåsen IMG 1314.jpg|400px|right|'''Rødsåsen''' med utsikt mot Bastøya og Horten. ''(2013) Foto [[JK]]'']]
'''Rødsåsen naturreservat''' ligger innenfor [[Søndre Jeløy landskapsvernområde]] i Moss, i dets sydvestre del, vest for [[Alby gård|Alby]]. I 2021 har Statsforvalteren (tidligere fylkesmannen) søkt om å få området fredet.
Her var det bosetting allerede i eldre steinalder. Utsiktspunktet på Rødsåsen ligger 70 meter over havet. Området er på 318 dekar og ble besluttet vernet i 2002. Formålet med vedtaket var å verne et interessant barskogområde og samtidig sikre et eksponert beliggende utsiktspunkt ved Oslofjorden. Død ved må ikke fjernes fra naturreservatet.21. sep. 2023. På 1600- og 1700-tallet var det et vetested her. Ild ble tent når fiender nærmet seg eller var kommet til landet.

På 1700-tallet var Rødsåsen en del av en signallinje som gikk fra Akershus festning til Fredrikstad, via Larkollåsen og Tombåsen i Råde. Signalmastene med bommer og seilduksflagg ga optiske signaler, men var hardt utsatt for vær og vind.

Turen til Rødsåsen starter ved [[Alby gård]] og følger merket kyststi ned hovedstien mot [[Bredebukt]]. Ta raskt av fra denne til høyre og følg skogstien som er merket til Rødsåsen. På toppen er det praktfull utsikt utover Oslofjorden og [[Gullholmen]].

Rødsåsen var et vetested i 1600-1700-årene. Rester av murer tyder på at åsen en gang har vært en befestet bygdeborg. Fremdeles finnes det rester etter bosetting, den eldste fra eldre steinalder. I lia sør for Rødsåsen ligger et fossilt kulturlandskap med hustufter, rydningsrøyser og gjenlagte åkre. Området er så å si sammenhengende helt ned til bukten.

Områdets størrelse og antallet tufter gjør det mulig at det var en ødegård her som i senere tid ble utlagt til husmannsplasser.

'''Kilder:'''
* ''[[Moss Bys Historie bind 1-3|Moss Bys Historie]]'', bind 1 (1984)
* Frans-Arne Stylegar
* Fylkesmannen i Østfold
* Østfold fylkes historie
* Moss Avis

----
[[EL]] og [[EV]])

[[Kategori: Geografi]]
[[Kategori: Miljøvern]]
[[Kategori: Naturreservater]]
[[Kategori: Steder]]

Hoppern

2026-04-28T13:41:34Z

EV:

[[Fil:Hoppern IMG 5916.jpg|miniatyr|'''Hoppern''' på toppen av Jeløy. ''(2017) Foto JK'']]
[[Fil:Hoppern IMG 5906.jpg|miniatyr|'''Hoppern'''. ''(2017) Foto Jan Kronberg.'']]
'''Hoppern'''. Bydel Hoppern i Moss, navnet ble bestemt i 1948. Gata går fra [[Th Kittelsens gate]] til [[Torgny Segerstedts vei]], på sørsiden av [[Hoppern skole]].

Området rundt toppen av [[Tronvikveien]] på [[Jeløy]] var en av syv småplasser under [[Torderød gård]]. Det skal ha vært en gammel danseplass her, og etter tradisjonen knyttes navnet Hoppern til det å hoppe og danse. Det går sagn og historier om at stedet var en kultplass i oldtiden. Det sies at det var en hellig lund her med gamle gravlunder rundt, og at det ble ofret, danset og hoppet. I nyere tid var det en hoppbakke her, også kalt [[Dassebakken]]. Hoppern ble solgt til Torderød i 1740.

'''Kilder:'''
* ''[[Moss Bys Historie bind 1-3|Moss Bys Historie]]''
* Kåre Hoel: ''Bustadnavn i Østfold''

----

Artikkelen er skrevet av: Jørgen Ludvigsen ([[JL]])og Elisabeth Vogt ([[EV]])

[[Kategori: Steder]]
[[Kategori: Gater, veier og stier]]

Alby gård

2026-04-28T13:37:35Z

EV:

[[Fil:Alby 25-IMG 7883.jpg|650px|thumb|right|'''Alby gård''' med den koselige haven og kafèen. ''(2017) Foto [[JK]]''.]]
[[Fil:MBL_0189_Alby_gård.png|400px|thumb|right|'''Alby gård''' på Jeløy 2006. ''Foto: Moss Dagblads arkiv / Moss by- og industrimuseum. Fotograf: Ernst Rolf'']]
[[Fil:B Biørnstad IMG 0479.jpg|200px|thumb|left|'''Alby gård''' med bysten av Biørn Bjørnstad tidligere eier. ''(2017) Foto [[JK]]''.]]
'''Alby gård''' ligger på søndre [[Jeløy]] i Moss. Gården ble første gang nevnt i 1290 – da under navnet ''Adalby'', som betyr hovedgården. Alby var hovedbruket i en eldre bosetning som ble delt en gang på 800-900-tallet, og husene lå nettopp der hvor Alby ligger nå. Kjernen i opphavsgården på Jeløy var området rundt Alby. Den eksisterte iallfall på 3-400 årstallet før vår tidsregning. Da ble det også ryddet på [[Nes]]. Dermed ble Jeløy delt i to gårdsområder, og senere i mange flere. Alby gård tilhørte i middelalderen bispestolen og etter reformasjonen Kronen. I 1723 eide gården laksefiske og saltbrenneri på Tronvik.

Hovedbygningene har brent flere ganger gjennom tidene. Nåværende hovedbygning ble bygget i 1866, etter at det gamle huset brant. [http://no.wikipedia.org/wiki/Jonas_Anton_Hielm Jonas Anton Hielm], som eide Alby 1824-1848 og var Jeløys første ordfører, heiste Norges første rene flagg (uten "''sildesalaten''") her.

Skipsreder og grosserer Albert Bjørnstad kjøpte Alby i 1901 av Peter Bang for kr. 117.500,-. Hans nevø Bjørn Bjørnstad drev gården videre til sin død i 1963.

Da Bjørn Bjørnstad døde, kjøpte Moss kommune hele eiendommen på ca 900 mål i 1963, uten å vite hva den ville bruke hovedbygningen til. Det viktigste var å sikre eiendommen som friområde for allmennheten. Skogen og strendene, til sammen 400 mål, ble lagt ut til friområder. Etter et par år fikk [[Galleri F 15]] disponere hovedbygningen til galleri og kafe. Hovedhuset ble utbygget i 1984. I tillegg leies flere hus på Alby ut, blant annet til glassblåseri, ponnistall og møbelsnekkervirksomhet. Vognskjulet er rehabilitert og rommer nå et kunstformidlingssenter for barn og unge, som en del av [[Punkt Ø]] / [[Galleri F 15]]. Statsforvalteren leier første etasje i [[Jeløy naturhus]] for sin permanente utstilling om [[Søndre Jeløy landskapsvernområde]].

I 2023 ble fasaden på hovedbygningen pusset opp til slik det var for hundre år siden.

Den karakteristiske låven på Alby ble bygget i 1868. Den ble brukt til sitt opprinnelige formål frem til midten av 1900-tallet og siden brukt som lagerplass. Surfórsiloen er den eldste i landet og spesielt utformet med spisst tak.

Ute på Neset på sørsiden av [[Bredebukt]] ligger en tysk skyttergrav fra 2. verdenskrig.

Skipsreder Bjørn Bjørnstad syntes det var morsomt å importere fremmede tresorter i Albyskogen. Men noen arter trivdes altfor godt, blant annet edelgran. Denne må fjernes med jevne mellomrom.

Gården har 400 mål jord hvor det dyrkes korn og grønnsaker, og 424 dekar skog. Også gårdsbruket eies av Moss kommune, men jorden forpaktes bort. I stallen er det hester som barn kan ri på i helgene.

Alby inngår i [[Søndre Jeløy landskapsvernområde]].

'''Kilder:'''
*''[[Moss Bys Historie bind 1-3]]''
* Moss Avis , 25. mars 1901.
* Landbrukssjef Egil Holmsen
* Forvaltningsplan for Søndre Jeløy Landskapsvernområde
* Ørnulf Ree: ''Varna Skipreide''

----

[[EV]]

[[Kategori: Gårdsbruk]]

Movar

2026-04-28T07:00:59Z

EV:

[[Fil:MBL_0792_Movar.png|300px|thumb|right| '''Movar''' ivaretar ulike interkommunale tjenester, som blant annet renovasjon. Bildet er fra Solgård Avfallsplass. ''Bildekilde: Moss Avis / Fotograf: Terje Holm.'']]

'''MOVAR IKS''' (Mosseregionen vann, avløp, brannslukking og renovasjon) er et interkommunalt selskap som eies av kommunene Moss, Råde, Vestby og Våler.
Selskapet har sitt forretningskontor i Tykkemyr 2.

MOVAR ble etablert høsten 1989. Da hadde Moss og Rygge kommuner allerede hatt et fellesvannverk siden 1962.

Hovedadministrasjonen og hovedbrannstasjonen ligger på [[Tykkemyr]] ved [[Innfartsveien]] i Moss kommune. I tillegg har brannvesenet stasjoner i Rygge, Vestby og Son. Movar ledes av et representantskap på 15 medlemmer, hvorav hver kommune har minst to representanter, og et styre på åtte medlemmer. Etter at Moss og Rygge kommuner ble slått sammen i 2020, har Moss flere innbyggere enn Vestby, Våler og Råde til sammen. Det gjenspeiles i eier og ansvarsdelen i det interkommunale samarbeidet. Dermed har Moss flertall i representantskapet og dermed "all makt".

MOVAR leverer ca. 7 millioner kubikkmeter godt renset drikkevann, rensing av ca. 6,5 millioner kubikkmeter avløpsvann for å opprettholde en ren fjord, innsamling og forsvarlig håndtering av ca. 36 000 tonn avfall, samt brann, feiing og redningstjenester til regionens innbyggere. MOVAR driver i dag et moderne vannverk som ligger på Huggenes i Rygge, tre avløpsanlegg plassert henholdsvis på Kambo, Fuglevik og Hestevold. Et regionalt avfallsanlegg, mer kjent som Solgård Avfallsplass samt Vestby Gjenvinningsstasjon. Hovedbrannstasjonen, Mosseregionen interkommunale brann og redning (MIB), ligger på [[Tykkemyr]] i Moss kommune og i tillegg har brannvesenet stasjoner i Rygge og Vestby.

En rørledning og en avtale Med Sarpsborg og Fredrikstad har gjort at Mosseregionen siden 2010 har hatt tilgang til nok reservevann fra Glomma. Men med forventet befolkningøkning i Mosseregionen vil dette være for lite i 2037.

Nå vil MOVAR også samarbeide med FREVAR i Fredrikstad om å bygge et helautomatisk ettersorteringsanlegg for avfall. Sarpsborg og Halden blir også med.

'''Kilder:'''
* Movars hjemmeside [http://www.movar.no/ www.movar.no]
* Moss kommune
* Moss Avis

----
[[EV]]

[[Kategori: Kommunal drift]]

Ridebanen på Røed gård

2026-04-27T16:13:56Z

EV:

'''Ridebanen''' på [[Røed gård]] ligger syd for gården. Navnet fikk den da tidligere eier på Røed, kunstmaler Schwentzen brukte jordet som ridebane.

På en liten åkerholme i den sydlige delen av jordet ligger en rundrøys, bygget av temmelig stor rundkamp. Mot røysas vestkant står to mosegrodde heller på høykant, midt i en einerklynge.

'''Kilde:'''

* Nettstedet hidden.no

....

[[EV]]

[[Kategori: Fortidsminner]]

Ridebanen på Røed gård

2026-04-27T16:12:52Z

EV: Ny side: '''Ridebanen''' på Røed gård ligger syd for gården. Navnet fikk den da tidligere eier på Røed, kunstmaler Schwentzen brukte jordet som ridebane. På en liten åkerholme i den sydlige delen av jordet ligger en rundrøys, bygget av temmelig stor rundkamp. Mot røysas vestkant står to mosegrodde heller på høykant, midt i en einerklynge. '''Kilde:''' * Nettstedet hidden.no .... EV

Amfi Moss

2026-04-25T10:47:43Z

EV:

[[Fil:MBL_0680_Amfi_Moss.png|200px|thumb|right|'''Thon Senter Mpss''' sett fra lufta i 2006. Her er den nye delen nord for Th. Petersons gate som ble knyttet til forretningene opp mot Domustorget og gågata (Dronningens gate). ''Foto: Moss Dagblads arkiv / Moss by- og industrimuseum. Fotograf: Ernst Rolf'']]

[[Fil:MBL_0585_Amfi_Moss.png|200px|thumb|right| Thon Senter Moss, tidligere '''Amfisenteret''' eller '''Amfi Moss''' som butikksenterkjeden het tidligere. Denne nye delen har inngang/utgang mot vest i Bjørnsonkvartalet, der leilighetsdelen mot Storgata på toppen har adressen Bjørnson Terrasse. ''Fotograf: Bjørn Wisth, 2014'']]

'''Thon Senter Moss''', (tidligere Amfi Moss) i [[Dronningens gate]] 3-7 i Moss ble etablert i 2005. Da ble flere forretningsbygg mellom [[Storgata]], [[Prinsens gate]] og [[Dronningens gate]] fysisk sammenknyttet. Senteret har ca 80 forretninger og kafeer fordelt på 31.000 kvadratmeter. Den delen som ligger mot Dronningens gate ble også kalt [[Vekterkvarteret]] da det ble var ferdigbygget for Epa og Domus i 1964.

Senteret eies av Olav Thon og Reitanfamilien. Tilknyttet senteret er det 900 parkeringsplasser med en til to timer gratis parkering.
Eierne har nå planer om å bygge om og ut senteret, slik at det vil romme 250 leiligheter og færre forretninger. Dette har ført med seg at flere av forretningene i den gamle delen av '''Amfi-senteret''' er flyttet over til den nye delen eller er blitt borte.

----
Artikkelen er skrevet av: Elisabeth Vogt ([[EV]]) Mindre korrigering ved IE

[[Kategori: Handel]]

Ryggehallen

2026-04-25T10:43:04Z

EV:

'''Ryggehallen''', [[Skoleveien]] 14, ble bygget i 1967, som den første idrettshallen i Østfold. Derfor ble en rekke nasjonle og regionale idrettsstevner lagt hit de første årene. Den har badstue og svømmebasseng i tillegg til turn/håndballbane. Ryggehallen erstattet Rygge Folkebad, som Rygge Helselag drev fra 1949 til 1967.

Skolene på [[Halmstad]] ble bygget uten godkjente gymnastikksaler. For å tilfredsstille idrettens behov, valgte politikerne i stedet å bygge idrettshall med svømmebasseng.

Høsten 2025 ble Ryggehallen stengt på ubestemt tid på grunn av store vannskader. ET halvt år senere mtte også svømmehallen stenges på grunn av rustskader i bæresøylene. Det har også vært flere vannlekkasjer tidligere, uten at noe var gjort med det.
Dermed mister [[Håndballklubben Rygge]] treningsmuligheter der. [[Øreåshallen]] er allerede sprengt. I tillegg til HK Rygges 300 medlemmer bruker også Rygge ILs turngruppes 350 medlemmer og Halmstad skole Ryggehallen.

'''Kilde:'''

Moss Avis

----

[[EV]]

[[index.php?title=Kategori:Idrettsanlegg]]
[[index.php?title=Kategori:Rygge]]

Fuglevik renseanlegg

2026-04-25T10:33:25Z

EV:

[[Fil:Fuglevik_renseanlegg_IMG_3961.JPG|500px|thumb|right|'''Halvfet tittel''' til bildeteksten som skal inn her. ''Foto: Jan Kronberg (2020)'']]

'''Fuglevik renseanlegg'''
i Rygge er en del av [[Movar]] - Mosseregionens Vann, Avløp og Renovasjon.
Anlegget på Fuglevik kom i drift i 1993 og ligger ved [[Finnebingen]]. Anlegget kan rense avløpsvann (kloakkvann) fra ca. 50.000 personer. Årlig renses det mellom 4,8 og 5,9 millioner kubikkmeter. Det rensede vannet føres 500 m ut i Oslofjorden til 50 m dybde. Utløpsledningen går ut ved [[Fuglevik båthavn|båthavna på Fuglevik]].

Fordi mange mennesker kaster ting i do som ikke skulle vært der, må de fem ansatte håndsortere 2-3 tonn med søppel hver uke. Kun tiss, bæsj og dopapir er det eneste som kan kastes i do. Toalettpapir er laget av fiber som løses opp i vann. Det gjør ikke vanlig papir eller q-tips, skurekluter eller andre ting som stadig kastes i toalettet.

Planen er å overføre alt avløpsvann fra [[Kambo renseanlegg]] (som skal legges ned) til Fuglevik. Her skal renseanlegget bygges ut til å tredoble kapasiteten, til å rense avløpsvannet fra 85.000 innbyggere og fra næringslivet før det slippes ut i Oslofjorden. Rensemetoden skal forbedres, inkludert nitrogenrensing. Det er et pålegg fra Staten til alle kommuner rundt Oslofjorden. Totalt var dette beregnet å koste Movar 2,2 milliarder kroner, inkludert overføringsledning fra Kambo. I 2026 er prisen økt til 2,8 milliarder. Prisøkningen skyldes hovedsakelig nye og tørre rensekrav.
Nå har representantskapet i Movar bestemt at en videregående slambehandling skal utsettes inntil videre og dermed spare 330 millioner kroner. Håpet er at det kan finnes en billigere løsning etter hvert.

Nitrogenrenseanlegget vil være Movars største investering noen gang. Når dette er gjennomført, kan avløpsvann og slammet brukes til varme, strøm, gjødsel og drivstoff. Og [[Oslofjorden]] blir mindre forurenset.

Dagens anlegg har en grunnflate på 4500 kvadratmeter, men skal byggs ut til 12.000 kvadratmeter og en høyd på opptil 19 meter.
Rydding av skog startet i 2024, grunnforholdene ble utbedret i 2025, og i 2026 begynner oppbyggingen.

Fuglevik renseanlegg ligger rett utenfor grensen til [[Værne Kloster landskapsvernområde]], noe som også har ført til protester.

'''Kilde:'''

* MOVAR IKS

* Moss Avis

[[PE]] og [[EV]]

[[Kategori: Steder]]
[[Kategori: Kommunal drift]]

----
[[Kategori: Rygge]]

Støkkåsen

2026-04-23T16:02:18Z

EV: Ny side: '''Støkkåsen''' på Kambo. Her er det planlagt å bygge over 200 boliger i blokker på sydsiden av åsen, og en småbåthavn med plass til over hundre båter. Eieren, Kambobukta eiendom, planlegger byggestart høsten 2027. Norsk Spesialolje AS etablerte seg på Kambo i 1984. Tanklegget som ble tatt i bruk, ble bygget i 1962 av det amerikanske oljeselskapet Getty Oil. På anlegget er det i en periode på 35 år behandlet store mengder spillolje, og andre typer farlig avfall som…

'''Støkkåsen''' på Kambo. Her er det planlagt å bygge over 200 boliger i blokker på sydsiden av åsen, og en småbåthavn med plass til over hundre båter. Eieren, Kambobukta eiendom, planlegger byggestart høsten 2027.

Norsk Spesialolje AS etablerte seg på Kambo i 1984. Tanklegget som ble tatt i bruk, ble bygget i 1962 av det amerikanske oljeselskapet Getty Oil. På anlegget er det i en periode på 35 år behandlet store mengder spillolje, og andre typer farlig avfall som forurenset vann og glykol. De siste oljetankene skal rives.
Moss kommune vil ikke påta seg ansvaret for å drive sjøpromenaden. Det løste seg ved at en tinglysing kan sikre fri ferdsel for allmennheten.

Ekeby gårdsbryggeri

2026-04-23T08:40:59Z

EV: Ny side: '''Ekeby gårdsbryggeri''' ligger i Ekeby gård ved Værne Kloster i Rygge. Det ble etablert i 2020. Bak står etter hvert rundt 1000 bryggerieiere. Gårdsbryggeiet kjøpte også serveringstedet Nobel i Kongens gate 15 ("Bankgården") og kafeen i underetasjen i samme hus. Historien starter med at siste istid stoppet akkurat der. Iskanten ga et unikt jordsmonn som gjorde at kongen valgte å bygge kongsgården sin her. I 1190 ble Værne Kloster og Ekeby solgt fra Kongen til…

'''Ekeby gårdsbryggeri''' ligger i [[Ekeby gård]] ved [[Værne Kloster]] i Rygge. Det ble etablert i 2020. Bak står etter hvert rundt 1000 bryggerieiere.
Gårdsbryggeiet kjøpte også serveringstedet Nobel i Kongens gate 15 ("Bankgården") og kafeen i underetasjen i samme hus.

Historien starter med at siste istid stoppet akkurat der. Iskanten ga et unikt jordsmonn som gjorde at kongen valgte å bygge kongsgården sin her.
I 1190 ble Værne Kloster og Ekeby solgt fra Kongen til Johanitterordenen i Roma. Her etablerte de verdens nordligste johanitterkloster.

Munkene brygget øl her i 350 år, frem til reformasjonen i 1537. I 2020 valgte eieren av Ekeby, Finn Erik Blakstad å ta opp denne kulturarven fra klostertiden, og fikk mange med seg i det.

'''Kilde:'''

* Finn Erik Blakstad

.....

[[EV]]

[[Kategori:Bedrifter]]

Moss kunstforening

2026-04-22T07:43:45Z

EV:

'''Moss kunstforening''' ble stiftet i 1944.

Moss kunstforening ble stiftet som en åpen, frivillig medlemsforening i april 1944 og er medlem av den nasjonale paraplyorganisasjonen Norske Kunstforeninger. Et eget styre drifter foreningen som de siste årene har hatt i gjennomsnitt rundt 250-300 medlemmer. Medlemmene betaler årskontingent og er selv med på dugnadsbasis som vakter under de åpne, skiftende utstillingene i bygningen Moss kunstgalleri ved Kirketorget i byens sentrum. Foreningen arrangerer normalt ca. 8 salgsutstillinger per år med profesjonelle kunstnere fra hele Norge.

I mange år hadde kunstforreningen en omflakkende tilværelse på skoler og andre egnede lokaler i byen. Men i 1969 kunne foreningen flytte inn i et nytt flott galleri i sentrum, takket være en testamentarisk gave fra skipsreder [[Biørn Biørnstad]], samt tilskudd fra Norsk Kulturråd, [[Moss Sparebank]] og Moss kommune.

Gaven fra Biørnstad omfattet også hele hans malerisamling. Betingelsen var at Moss kommune måtte holde kunstforeningen med lokaler så lenge den eksisterte. Dermed ble [[Moss Kunstgalleri|Moss kunstgalleri]] bygget i [[Chrysties gate]] i 1966. Men da denne bygningen måtte rives for å gi plass til utvidelsen av [[Kirkeparken videregående skole]], måtte kommunen skaffe foreningen nye lokaler. Dermed fikk Moss kunstgalleri fra 2005 disponere første etasje og kjelleren i det tidligere [[Moss Bibliotek]].

I 2026 etablerte kunstforeningen en egen mentorgruppe for å gi ungdom og unge voksne innsikt i kunstforeningen og galleridrift i praksis. Gruppen består av elever i videregående skole og studenter mellom 17 og 26 år.

Deler av samlingen til Moss kunstforening leies ut til offentlige institusjoner, for eksempel Moss kommune, NAV, og diverse firmaer i Moss. Men foreningen prøver også å stille ut deler av den faste samlingen jevnlig, og viser samtidig et "månedens bilde" fra den faste samlingen. Det er stor rift blant kunstnere om å få stille ut i Moss.
Moss kunstforening viser syv-åtte utstillinger i året, og hver varer fire-fem uker. Medlemmene sitter selv vakt under utstillingene. Moss kunstforening er den største kunstforeningen i Østfold. Den er medlem av Norske Kunstforeninger.

'''Kilder:'''

* Olav Hansen

* Foreningens hjemmeside

----
Artikkelen er skrevet av: Elisabeth Vogt ([[EV]])

[[Kategori: Foreninger/klubber]]
[[Kategori: Kultur]]
[[Kategori: Kunstgallerier‏‎]]

Moss by- og industrimuseum

2026-04-15T08:09:22Z

EV:

[[Fil:MBL_0163_Bymuseum.jpg|300px|thumb|left| '''Moss by- og industrimuseum''' holder til i Fossen 21/23 i Møllebyen. Biblioteket og kinoen er i bygningen til venstre, Microbryggeriet under museet, mens Cafe Riis er i bygget til høyre. ''Fotograf: Bjørn Wisth, 2013.'']]
[[Fil:MBL_0796_Verket_20.png|200px|thumb|right| '''Moss Verk 20''' blir minimuseum. ''Fotograf: Bjørn Wisth, 2014'']]
[[Fil:MBL_0797_Verket_20.png|200px|thumb|right| '''Moss Verk 20''' fra baksida. ''Fotograf: Bjørn Wisth, 2014'']]
[[Fil:MBL_0798_Verket_20.png|200px|thumb|right| '''Moss Verk 20''' klargjøres for åpning 14. august 2014. ''Fotograf: Bjørn Wisth, 2014'']]

'''Moss by- og industrimuseum''', [[Fossen]] 21 / 23, er en del av Stiftelsen Østfoldmuseet.

Her samles, bevares og dokumenteres Moss bys sosiale, arkitektoniske og industrielle historie, med vekt på tidsskiftene i det 20. århundre. By- og industrimuseet ble opprettet i 1995 i "[[Det Gernerske Fehus]]" i Henrich Gerners gate
og flyttet i 2000 til restaurerte lokale i [[Kloster og Galla møller]] mellom Fossen og [[Lille-elv]]. Kloster mølle er fra 1899/1900, mens Galla mølle er fra ca. 1920.

I 2006 ble museet en del av Stiftelsen Østfoldmuseene, som til sammen omfatter syv museer og Østfold fylkes bildearkiv.
Museets permanente utstillinger viser mølleindustri, vannkraft, glassemballasje og papirindustri. Skiftende utstillinger og samtidsdokumentasjon tar opp temaer knyttet til byens bedrifter, foreningsliv og kulturelle aktiviteter.

Møllebygningene i teglstein er et uttrykk for den internasjonale industriarkitekturen som preget norsk industribygging på begynnelsen av forrige århundre. [[Mossefossen]] og området rundt ble valgt til kommunens Tusenårssted og omfatter [[Konventionsgården]], [[Fossen]] og Møllene.

Museet har to store utstillingssaler og ”Fyrrommet” - et aktivitetsverksted for barn. Museet leier ut møtelokaler og arrangerer konserter og foredrag i samarbeid med lokale lag og foreninger. Tidligere var det et lite museum i [[Melløsparken]], men det ble flyttet til Nedre Støtvig i Rygge i 1970.

Moss by- og industrimuseum bruker også huset i den gamle arbeiderboligen i Verket 20 som museum for å vise den rikholdige historien rundt arbeiderkulturen i Moss. Den digitale utstillingen viser dagliglivet og arbeidet fra Moss Jernverks tid på 1700-tallet til Petersons fabrikker i nyere tid. Prosjektet «Verket 20» er museets bidrag til grunnlovsjubileet i 2014 og feiringen av Mossekonvensjonen. I praksis har Verket 20 vær stengt for publikum siden 2018.

Moss by- og Industrimuseum ble bygget på tuftene etter Moss Museumslags lille museum i Melløsparken og senere [[Rabekk]] - Moss Museum. Museet i Melløsparken ble nedlagt i 1970. Bygningen tatt ned og museet skiftet navn til Rabekk - Moss Museum og flyttet til [[Rabekk]]. I 1994 inneholdt samlingen 1500 protokollførte gjenstander, inkludert innboet på Rabekk. Bportsett fra innboet ble gjenstandene lagret på låven på Rabekk og på flere steder i byen. [[Moss Ættehistorielag]] fusjonerte med Moss Historielag i 1889 og overtok driften av museet. Etter hvert ble Rabekk museum avviklet og Moss By- og Industrimuseum ble etablert.

Fra 2026 har museet også egen kafe i museets åpningstid.

'''Les mer''' på museets hjemmeside: [http://ostfoldmuseene.no/museene/moss_by_og_industrimuseum/ Moss by- og industrimuseum]

'''Kilder:'''
* [http://www.moss.kommune.no/ Moss kommune]
* Arild Johnsen, Moss Historielag

----
[[EV]]

[[Kategori: Kulturhus]]
[[Kategori: Museer]]

Moss sykehus

2026-04-12T08:54:14Z

EV:

[[Fil:20171025 134911.jpg|600px|thumb|right|'''Sykehuset Østfold Moss''' fotografert fra det nærliggende Peer Gynt Helsehus en høstdag i 2017. ''Foto: Bjørn Wisth'']]
[[Fil:Moss Sykehus IMG 0809.jpg|300px|thumb|right|'''Moss sykehus''' som nå er en del av Sykehuset Østfold. ''Foto: [[JK]] (2018)'']]

[[Fil:MBL_0173_Sykehuset_1919.png|300px|thumb|left| '''Moss sykehus''' mellom Vogts gate og Fridtjof Nansens gate / Løkkegata ble bygd i 1914 og senere modernisert og påbygd to etasjer i 1954. ''Foto: postkortmotiv fra 1919, utgiver Sæbbøs Bokhandel '']]

[[Fil:MBL_0215_Moss_sykehus_1957.png|300px|thumb|left|'''Moss sykehus''' på postkort i 1957 etter ombygging og modernisering. ''Postkortfoto fra Mittet AS / fotograf ukjent'']]

[[Fil:Skjermbilde 2025-11-20 kl. 20.30.50.png|miniatyr|Fra aksjonen for føden i 1983. Moss Dagblad]]

'''Moss sykehus''', Peer Gynts vei 70 – 82 , er fra 1998 en del av Sykehuset Østfold. SØ dekker alle kommunene i Østfold pluss Vestby.

Dette er det fjerde sykehuset i Moss gjennom tidene. Moss Sykehus foretar nå både dagkirurgi og planlagte større operasjoner, mens all akuttbehandling foregår på Kalnes i Sarpsborg.

'''Fra Storgaten via Værlesanden til Vogts gate'''

Det første sykehuset i Moss lå i Storgaten, opprettet i 1806. Dette ble senere byttet med en gård på Værlesanden, nå Sykehusgaten 10. Det gamle sykehuset ble revet i 1848 og et nytt ble bygget samme sted med tre pasientrom og til sammen 12 senger, kalt Lasarettet. (I dag bruker [[Velferdssentralen]] bygningen.) Et nytt sykehus ble så bygget i Vogts gate 17 i 1914, da med fast lege. Planene var utført av arkitekt Victor Nordan, som var den tids ledende sykehusarkitekt i hovedstaden. Sykehuset ble påbygget med to etasjer i 1954 og tjenestegjorde helt frem til 1978, da det nye sykehuset i Peer Gynts vei sto ferdig.

Den gamle bygningen i Vogts gate tjenestegjorde i noen år som fylkeskommunenes kontorbygg inntil det nye fylkesrådhuset ble tatt i bruk i Sarpsborg. I 1986 ble alt revet, også gravkapellet som var bygd på 50-tallet. Det nye [[Statens Hus]] ble reist på tomten.

'''Prosessen for nytt sykehus i 1973-78'''

På et medlemsmøte i Moss Jern og Metall i august 1973 ble sykehuset hovedtema, etter at Rød Valgallianse hadde hatt dette som hovedsak i valgkampen. Arbeiderpartiet og Sosialistisk Folkeparti sluttet seg til.

Jern og Metalls initiativ ble raskt fulgt av andre fagforeninger. En komité med medlemmer fra både RV og Ap utformet krav om et sykehus med 400 senger og en fullt utbygd fødestue, og igangsatte en underskriftskampanje.

Bevegelsen fikk bred oppslutning i befolkningen og presset politikerne. Stortingsrepresentanter fra både Ap og Høyre støttet saken. Et besøk fra Stortingets sosialkomité i februar 1974, hvor kravet ble presentert, ga positiv respons. De sentrale myndighetene ga etter, og prosjekteringsavtalen for et nytt sykehus ble signert allerede 15. august 1974 – nøyaktig ett år etter kampanjens start.

Etter en rask prosjekteringsprosess ble byggearbeidene satt i gang høsten 1975. Sykehuset, som endte med 200 senger inkludert en fullt utstyrt fødeavdeling, ble innviet 3. mars 1978. Dette nåværende sykehuset ble bygget av Selvaagbygg, som "modellsykehus" fysisk sammenknyttet med [[Mosseporten sykehjem]]. Arkitekt var Kjell Castberg Voss.

'''Kampen for fødeavdelingen'''

I 1980-årene ble Moss sykehus, og spesielt fødeavdelingen, mål for fylkeskommunale besparelser og sentralisering. Dette utløste sterk motstand i Moss, organisert i “Sykehusaksjonen”. Anita Bødtger fra Rød Valgallianse (RV) var en profilert frontfigur. I bystyret i 1983 fikk hun enstemmig tilslutning til et protestskriv til fylkeskommunen.
I 1985 varslet fylket nedlegging av fødeavdelingen. Motstanden ble da mer enn kommunalpolitisk. Et høydepunkt var et fakkeltog i 1981, hvor over 2000 mennesker slo ring rundt sykehuset.

'''Utvidelse i 2007'''

Sykehuset kjøpte Mosseporten sykehjem i 2007 for å utvide driften, da sykehjemsdriften flyttet til [[Peer Gynt sykehjem]] som ble bygget på tomten ved siden av.

'''Eierskap og organisering gjennom tidene'''

Det første sykehuset i 1806 hadde vært eiet av kommunen. Men i 1964 ble sykehuset overtatt av fylkeskommunen. I 1993 ble all kirurgisk døgnberedskap samlet i Moss og Fredrikstad. Indremedisinsk beredskap ble overført fra Sarpsborg og Halden til Fredrikstad i løpet av høsten 1997, og fra Indre Østfold til Moss våren 1998. Fra 2012 ble alle pasienter som trenger akuttbehandling sendt til Fredrikstad.

Fra 1.1.1998 ble Moss sykehus en del av Østfold Sentralsykehus. Dette var et resultat av organisatorisk sammenslåing av Halden sykehus, Indre Østfold sykehus, Moss sykehus og sentralsykehuset i Fredrikstad. Forut for beslutningen om å slå sammen alle sykehusene i fylket, hadde det pågått mange års politisk tautrekking og sykehusaksjoner.

1. januar 2002 overtok staten eierskapet av sykehuset, som ble et eget helseforetak i Helseregion Øst, senere SørØst, og det offisielle navnet er Sykehuset Østfold HF.

Et nytt sentralsykehus for Østfold ble bygget på Kalnes og åpnet i 2015. Nå har Moss sykehus ansvar for planlagte operasjoner, med planlagt kirurgi, poliklinisk behandling av revmatologi, øyesykdommer, smertebehandling, ortopedi, kirurgi gynekologi, dialyse dagbehandling, øre-, nese- og halsavdeling og radiologi, barne- og ungdomspsykiatri og sosialmedisinsk poliklinikk. I 2019 er det 716 fast ansatte på sykehuset i Moss.

For å redusere sykefraværet blant de ansatte reduserte sykehuset i Moss arbeidstiden til fire dagers uke, uten at de ansatte gikk ned i lønn. Resultatet ble at sykefraværet ble redusert fra 8,5 til 5.5 prosent. Økonomien ble bedre fordi sykehuset slipper å bruke så mange vikarer. Tidligere var det stor turnover blant de ansatte, men ingen sluttet i pilotperioden.

Et foreløpig uløst problem ved sykehuset er alvorlig mangel på nok parkeringsplasser. Dette rammer både pasienter og pårørende.

'''Kilder:'''

* Sykehuset Østfold

* Moss bys historie,

*"Det gule huset ved Kanalen"
* Boka [https://www.spleis.no/project/415712/update "Klassekamp i bystyret"],

* Moss Avis
* Moss Dagblad
---------------
[[Kategori: Helse og omsorg]]

----
[[EL]] og [[EV]]

Denne siden er sist redigert av [[Bruker:EV|EV]] 12. aug 2012 kl. 19:37 (UTC)

[[Kategori: Institusjoner]]

Barnehager i Moss

2026-04-11T16:51:21Z

EV:

Moss har totalt 28 barnehager: 11 vanlige kommunale barnehager, to åpne kommunale barnehager, 15 ordinære private barnehager og tre private familiebarnehager. De private barnehagene får tilskudd fra kommunen. Moss kommune har samordnet opptak til alle barnehagene, både kommunale og private. Barnehagedekningen er på 89 prosent.
Ved barnehageopptaket i 2026 viste det seg at søkningen var langt større enn ledige plasser. Særlig gjelder det for barn under 3 år.

Navn og aldersgruppe, org. nettadresse

----

Bellevue
Jeløy 0-5 privat http://www.solybarnehage.no/

Bredsandkroken privat

Bråtenstua
Jeløy 2-5 privat http://www.bratenstua.no/

Ekholt privat, foreldredrevet

Gaupefaret kommunal

Glassverket
Sentrum 0-5 kommunal http://www.moss.kommune.no/artikkel.aspx?MId1=6660&AId=2349&MId2=5182&MId3=6672

Grindvold
Nordre 0-5 kommunal http://www.moss.kommune.no/artikkel.aspx?MId1=6659&AId=2350&MId2=5182&MId3=6662

Gubbeskogen FUS privat

Fasanveien privat

Halmstad privat

Heimdalenga privat

Kråka FUS kulturbarnehage privat

Luenbakken
Nordre 0-5 kommunal http://www.moss.kommune.no/artikkel.aspx?MId1=6659&AId=2341&MId2=5182&MId3=6664

Melløsparken
Sentrum 0-5 privat http://www.mellosparkenbarnehage.no/

Ramberg
Jeløy 0-5 kommunal http://www.moss.kommune.no/artikkel.aspx?MId1=6643&AId=2347&MId2=5182&MId3=6651

Refsnes
Jeløy 0-5 privat http://refsnes.barnehage.no/

Reier
Jeløy 0-5 kommunal http://www.moss.kommune.no/artikkel.aspx?MId1=6643&AId=2338&MId2=5182&MId3=6653

Røysåsen
Sentrum 0-5 kommunal http://www.moss.kommune.no/artikkel.aspx?MId1=6660&AId=2339&MId2=5182&MId3=6675

Sandbukta privat

Siritun, kommunal, tidligere Andersrød barnehage

Sjøhagen
Nordre 0-5 privat http://www.sjohagen.bhg.no/

Skarmyra
Sentrum 0-5 kommunal http://www.moss.kommune.no/artikkel.aspx?MId1=6660&AId=2340&MId2=5182&MId3=6676

Skredderåsen
Nordre 0-5 kommunal http://www.moss.kommune.no/artikkel.aspx?MId1=6659&AId=2342&MId2=5182&MId3=6668

Smedshusåsen privat, foreldreeiet

Solliskogen kommunal

Steinerbarnehagen privat 1-5 privat http://steinerbarnehagen-moss.no/

Støtvigenga privat

Sydskogen
Nordre 0-5 privat http://www.barnehagenett.no/public/

Søly
Jeløy 0-5 privat http://www.solybarnehage.no/ privat

Torderød
Jeløy 0-5 privat http://www.moss.kommune.no/artikkel.aspx?MId1=6656&AId=5573

Trollskogen
Jeløy 0-5 privat - natur http://www.trollskogen-naturbarnehage.no/

Tronvik
Jeløy 0-5 privat - gård http://www.tronvikgaard.no/

Verket
Sentrum 0-5 privat foreldreeiet http://www.verket.barnehageside.no/

Voldskogen kommunal barnehage, er nedlagt og vedtatt solgt

Ørejordet
Sentrum 0-5 kommunal http://www.moss.kommune.no/artikkel.aspx?MId1=6660&AId=2346&MId2=5182&MId3=6679

Åpen - Skarmyra
Sentrum 0-6 kommunal http://www.moss.kommune.no/artikkel.aspx?MId1=6660&AId=6697&MId2=5182&MId3=7593

Åpen - Åvangen
Nordre 0-5 kommunal http://www.moss.kommune.no/artikkel.aspx?MId1=6659&AId=2344&MId2=5182&MId3=6670

----

[[Kategori: Barnehager]]
[[Kategori: Undervisning]]

Moss sentrum

2026-04-10T09:34:55Z

EV:

'''Moss sentrum''' strekker seg fra [[Kanalen]] i vest til [[Verket]] i nord, til [[Vansjø]] i øst og til [[Vogts gate]] i syd. Bebyggelsen er en blanding av boliger, kulturliv, forretninger og næringsliv. Stadig bygges det flere boliger i sentrum, men det planlegges også for flere arbeidsplasser der. Helt sentralt i sentrum er Moss kirke, kulturscenen [[Arena]], Moss rådhus med samfunnssalen, [[Parkteatret]], [[Kirkeparken videregående skole]], og [[Kirketorget]] med en innholdsrik lekeplass. I [[Kirkeparken]] er det skøytebane om vinteren.

Gjennom samarbeidet i [[Miljøløftet Moss]] har kommunen forpliktet seg til at all vekst i persontrafikken skal tas gjennom gange, sykkel og kollektive løsninger. Da må busstilbudet øke, men i 2025 er det innskrenkninger i stedet.

Gjennomsnittlig besøker 17.000 mennesker daglig Moss sentrum, på det meste 28.000 mennesker.

Innen 2030 skal det bygges boliger for 750 nye innbyggere i sentrum, blant annet i Sterudkvartalet mellom Skoggata og Kongens gate, i Dronningkvartalet, Lysverket (tidligere Mitt hotell) og på Verket.

'''Kilde''':

* Byplanlegger Philip Dixon Sandberg til Moss Avis

'''Kilde:'''

* Generalplanen for Moss

* Moss Avis

....

[[EV]]

[[Kategori: Steder]]

Kambo Næringspark

2026-04-10T09:17:27Z

EV: Ny side: '''Kambo Næringspark''' er planlagt opp mot grensen til Vestby kommune, mellom Osloveien og jernbanen. I forberedelsene i 2026 ble det oppdaget fem lokaliteter fra steinalderen på området. Tre av dem er fra eldre steinalder, mellom 5900 og 6500 år gamle. To er fra yngre steinalder, fra 5300 til 5900 år tilbake i tid. Alle stedene er det funnet bearbeidet flint. Funnene betyr at det må søkes om dispensasjon for å bygge i området, som er automatisk fredet. Også vest for de…

'''Kambo Næringspark''' er planlagt opp mot grensen til Vestby kommune, mellom Osloveien og jernbanen. I forberedelsene i 2026 ble det oppdaget fem lokaliteter fra steinalderen på området. Tre av dem er fra eldre steinalder, mellom 5900 og 6500 år gamle. To er fra yngre steinalder, fra 5300 til 5900 år tilbake i tid. Alle stedene er det funnet bearbeidet flint.

Funnene betyr at det må søkes om dispensasjon for å bygge i området, som er automatisk fredet.
Også vest for den kommende næringsparken er det tidligere funnet fortidsminner fra steinalderen.

'''Kilde:'''

* Moss Avis

....

[[EV]]

Kategori: Historie

Fuglevik renseanlegg

2026-04-10T09:02:58Z

EV:

[[Fil:Fuglevik_renseanlegg_IMG_3961.JPG|500px|thumb|right|'''Halvfet tittel''' til bildeteksten som skal inn her. ''Foto: Jan Kronberg (2020)'']]

'''Fuglevik renseanlegg'''
i Rygge er en del av [[Movar]] - Mosseregionens Vann, Avløp og Renovasjon.
Anlegget på Fuglevik kom i drift i 1993 og ligger ved [[Finnebingen]]. Anlegget kan rense avløpsvann (kloakkvann) fra ca. 50.000 personer. Årlig renses det mellom 4,8 og 5,9 millioner kubikkmeter. Det rensede vannet føres 500 m ut i Oslofjorden til 50 m dybde. Utløpsledningen går ut ved [[Fuglevik båthavn|båthavna på Fuglevik]].

Fordi mange mennesker kaster ting i do som ikke skulle vært der, må de fem ansatte hånd-sortere 2-3 tonn med søppel hver uke. Kun tiss, bæsj og dopapir er det eneste som kan kastes i do. Toalettpapir er laget av fiber som løses opp i vann. Det gjør ikke vanlig papir eller q-tips, skurekluter eller andre ting som stadig kastes i toalettet.

Planen er å overføre alt avløpsvann fra [[Kambo renseanlegg]] (som skal legges ned) til Fuglevik. Her skal renseanlegget bygges ut til å tredoble kapasiteten, til å rense avløpsvannet fra 85.000 innbyggere og fra næringslivet før det slippes ut i Oslofjorden. Rensemetoden skal forbedres, inkludert nitrogenrensing. Det er et pålegg fra Staten til alle kommuner rundt Oslofjorden. Totalt var dette beregnet å koste Movar 2,2 milliarder kroner, inkludert overføringsledning fra Kambo. I 2026 er prisen økt til 2,8 milliarder. Prisøkningen skyldes hovedsakelig nye og tørre rensekrav.

Nitrogenrenseanlegget vil være Movars største investering noen gang. Når dette er gjennomført, kan avløpsvann og slammet brukes til varme, strøm, gjødsel og drivstoff. Og [[Oslofjorden]] blir mindre forurenset.

Dagens anlegg har en grunnflate på 4500 kvadratmeter, men skal byggs ut til 12.000 kvadratmeter og en høyd på opptil 19 meter.
Rydding av skog startet i 2024, grunnforholdene ble utbedret i 2025, og i 2026 begynner oppbyggingen.

Det politiske flertallet i Moss ønsket også å utrede alternative samarbeidsformer med andre kommuner rundt Oslofjorden for å slippe å bygge ut på Fuglevik. I følge Movars administrasjon vil dette ikke bli billigere.
Fuglevik renseanlegg ligger rett utenfor grensen til [[Værne Kloster landskapsvernområde]], noe som også har ført til protester.

'''Kilde:'''

* MOVAR IKS

* Moss Avis

[[PE]] og [[EV]]

[[Kategori: Steder]]
[[Kategori: Kommunal drift]]

----
[[Kategori: Rygge]]

Kallumjordet

2026-04-10T08:50:31Z

EV:

'''Kallumjordet''' er et nesten 50 mål stort jorde syd for Borgermester Aases gate og øst for Dyreveien på Kallum. Det lå i Rygge kommune fram til kommunesammenslutningen med Moss i 2020.

Området ble kjøpt av OBOS Block Watne for 62 millioner kroner for å bygge boliger der. Rygge kommune godkjente planene, men flertallet i storkommunen Moss sa nei til å bebygge Kallumjordet, hvor det tidligere ble dyrket grønnsaker i en fine dyrkingsjorda. Men innen byggeplanene ble realisert, var det kommunevalg igjen, og de borgerlige partiene fikk flertall. De ville gjøre om vedtaket igjen og tillate boligbygging på jordet.

Både landbruks- og matminister Geir Pollestad (Sp) og kommunal- og distriktsminister Erling Sande (Sp) gjør i et brev til Statsforvalteren kommunene oppmerksomme på det ansvar de har for at Norge skal nå målet om å bygge ned mindre matjord.

Statsforvalteren for Oslo og Viken (og dermed Østfold) er høringspart for kommunale planer og kan fremme innsigelse mot planer som er i stor konflikt med nasjonale hensyn og føringer. Statsforvalteren har ennå ikke fått melding om at reguleringsplanen for Kallumjordet er endret.

'''Kilde:'''

* Moss Avis

....

[[EV]]

[[Kategori: Steder]]

Moss Glasværks arbeiderboliger

2026-04-03T14:24:35Z

EV:

'''Moss Glasværks arbeiderboliger''' i [[Bråtengata]] 15, 17 og 19 ble bygget på 1930-tallet.I de vanskelige 1930-årene ble boligene her ansett som de mest moderne i Moss. Alle leiligheter hadde
innlagt bad og klosett.

Det var som et lite samfunn der nede i Bråtengata. Alle kjente hverandre og hadde omsorg for hverandre.
Boligene lå litt på kryss og tvers, og midt i området var det et eget vaskeri, hvor husmødrene kunne komme
med klesvasken sin.
Endel av disse gårdene ble revet i 1960-årene for å gi plass til utvidelse av fabrikken.

I 1980-årene ble det bestemt å rive de resterende. Dette ble det stor motstand mot, bl.a. «Natur og
ungdom» aksjonerte der nede.
Glassverket ville selge boligene da riving ikke var populært, og private kjøpe de to gjenværende boligene
som ligger ut mot Bråtengata. Leilighetene ble pusset fint opp, og er idag et flott botilbud.

'''Kilde:'''

* Moss Historielag / Kulturminner

'''EV'''

[[index.php?title=Kategori:Kulturminner]]

Tivoli Amfi

2026-04-03T14:21:14Z

EV:

[[Fil:MBL_0491_Tivoli_Amfi.png|200px|thumb|right| '''Tivoli''' ble i 1911 byens første kinobygning.. Noe senere kom tilbygget med vestibyle, billettluke, kontorer og maskinrom (1918). ''Fotograf: Bjørn Wisth, 2014.'']]

[[Fil:MBL_0490_Tivoli_Amfi.png|200px|thumb|right| '''Tivoli Amfi''' ble totalrestaurert i 2004. De nye eierne endret Tivoli til å bli et selskapslokale med innslag av revyframvisninger og konserter. ''Fotograf: Bjørn Wisth, 2014.'']]

'''Tivoli Amfi''', [[Storgata|Storgaten]] 13 i Moss leies ut til både konferanser, underholdning og jubileer. Det er plass til 400 mennesker, eller 240 sitteplasser med bord. Her er også ekspertise på scenekunst, lyd og lysteknikk, hvor alt fra lokale helter til internasjonale stjerner har gjestet scenen. Tivoli Bakgården har utescene, stoler og bord.

Tivoli Amfi ble bygget som byens første faste [[Kinoen|kino]] fra 1911 og har gjennom årene vært arena for kino, suppekjøkken under kriseårene på 1930-tallet, folkerestaurant under krigen, bystyresal, danseskole og øvelsested for lokale kor og korps. Kinoen ble nedlagt i 1956. Fra midten av 1980-tallet produserte [[Culturselskabet]] en rekke lokale revyer som ble satt opp i Tivoli. Culturselskabet bygget i 1986 et amfiteater i lokalene med plass til oppunder 200 mennesker. Fra 1986 til midten av 1990-tallet ble det fremført en rekke forestillinger i Tivoli Amfi, bl a Culturselskabets egne produksjoner, men også de årlige russerevyene, Teaterkråkene ble både etablert der og hadde forestillingene sine der, mm.

Bygningen ble forlatt på midten av 1990-tallet, men ble restaurert og bygget ut i 2004. I dag fremstår Tivoli som en moderne bygning med scene, restaurant, bar i underetasjen samt nødvendige garderober, kontorer og lagerrom, uten å ha mistet sitt historiske særpreg. Blant brukerne er [[Stand Up Moss]].

I 2019 overtok den danske pubkjeden [[The Old Irish Pub]] driften. Selskapet driver nå, per februar 2023, ti puber i Norge, i tillegg til en rekke i Danmark, Finland og Spania.

Se også [[Kattepina]]

----

[[EV]]

[[Kategori: Bygninger]]
[[Kategori: Kulturhus]]
[[Kategori: Kultur]]
[[Kategori: Revy- og teaterliv]]

Grønli gård

2026-04-03T14:15:05Z

EV:

[[Fil:MBL_0239_Grønli_gård_1930.png|450px|thumb|right|'''Grønli gård''' på Jeløy slik den så ut rundt 1930. ''Postkortfoto / fotograf ukjent'']]

'''Grønli gård''' ligger på søndre [[Jeløy]] i Moss. Eiendommen er på ca 500 mål. Jordveien består nå av 220 dekar jord hvor det dyrkes grønnsaker, poteter og korn, og 82 dekar skog.

Knut Kristen og Mariann Mamen kjøpte gården i 1982. Opprinnelig var det to husmannsplasser og et skogstykke under [[Alby gård]]. Grønli ble utskilt i 1813 etter plassen var slått sammen med naboplassen Haugen og skogstykket Hageskoven.

Den nåværende hovedbygningen ble oppført i 1814 av [[Peterson, Momme|Momme Peterson]], som familiens landsted. Han anla en stor park med fiskedammer og drivhus. Hele skogteigen vest for hagen ble parkmessig opparbeidet med spaser- og rideveier. Men stellet av hagen ble slutt tidlig på 1900-tallet og er nå gjengrodd med løvtrær. Moren til Frantz Rosenberg kjøpte Grønli gård fra Petersonslekten 1898, og i 1905 ble hovedhuset ombygd i jugendstil og gården brukt som sommersted. Da Frantz Rosenberg overtok som eier i 1919, fantes det 12 bygninger på eiendommen. Han hadde Grønli til sin død i 1956. Da fortsatte eierskapet til gården i slekten fram til 1982 da
Knut Christen Mamen kjøpte gården.

Nesten hele den ene lindealléen blåste ned i en høststorm i 2008. Vinkelalleen ble i sin helhet nyplantet i 2010.
Parken på Grønli gård inngår i Søndre Jeløys landskapsområde. Her er det registrert ca. 60 hekkende fuglearter.

I 2017 fredet Riksantikvaren hele Grønli gård. Både hovedbygningen, stabburet, gartnerboligen,
Veksthuset, hønsehuset, låven med låvebru, forpakterboligen, og grøntanlegget med park.
Andehuset på øya i karpedammen og pumpehuset i hønsegården inngår ikke i fredningen, men det gjør derimot grunnen de står på.

'''Se også:''' [[Grønliparken naturreservat]]

'''Kilder:'''

* Ragnar Hagen
* Egil Holmsen
* Riksantikvaren

----
[[EV]]

[[Kategori: Gårdsbruk]]

Trafostsjonen

2026-04-03T14:08:03Z

EV: Ny side: '''Trafostasjonen''' på Prins Christian Augusts plass ble bygget da elektrisiteten kom til Moss i 1906. Det ble tegnet av arkitekt Ole Sverre. Fasaden ved inngangspartiet er uforandret, men vinduene er skiftet og noe endret. Det gamle byvåpenet med kirkespiret og fuglene pryder huset. '''Kilde:''' * Byarkitekt Ragnar Hagen .... EV Kategori: Bygninger

'''Trafostasjonen''' på [[Prins Christian Augusts plass]] ble bygget da elektrisiteten kom til Moss i 1906. Det ble tegnet av arkitekt Ole Sverre. Fasaden ved inngangspartiet er uforandret, men vinduene er skiftet og noe endret. Det gamle byvåpenet med kirkespiret og fuglene pryder huset.

'''Kilde:'''

* Byarkitekt Ragnar Hagen

....

[[EV]]

[[Kategori: Bygninger]]

Moss Vannverk

2026-04-02T14:18:51Z

EV:

'''Moss gamle Vannverk''', Fossen 8.
Før 1795 fantes det bare ett hus i Moss som fikk vann til huset. Det var Johan Gudes hus i nåværende [[Møllergata]], som fikk vann i egen ledning fra Karme dam. Byens øvrige beboere måtte klare seg med vann fra brønner eller fra Vansjø.
I 1812 fikk byen sitt første egentlige vannverk, da ny vannledning (gjennomborrede trestokker) ble lagt i hele Storgata. Vannet kom fra [[Karme dam]] ovenfor [[Mossefossen]].

Etter bybrannen i 1858 ble det klart at brannvesenet måtte få bedre tilgang til vann. Men det skulle ta mange år før dette ble realisert. Først i 1876 ble byens første vannbasseng bygget på Klommestensåsen. Vannet be pumpet opp fra Mossefossen. Men det var ikke nok, viste den neste bybrannen i 1881. Så enda et vannbasseng ble bygget i 1894. Til sammen rommet de to vannbassengene 1770 kubikkmeter vann. Da ble I 1937 ble vanninntaket flyttet til Nesetbukta lengre oppe i Mosseelva. Jeløy fikk eget vannverk i 1936-37.

Etter mange års diskusjon ble Moss og Jeløy kommuner enige om å bygge et nytt vannverk i Vogts gate 38 (nå Abels gate 22). Det ble tatt i bruk i 1937 og fraflyttet i 1969. Vannet ble tatt inn fra bukten utenfor, filtrert og kloret. Man kan vel ikke si at produktet var velsmakende, men mosseborgerne måtte nøye seg med det helt frem til det nye interkommunale vannverket sto ferdig i 1969. Det ligger ved Vansjøs sydside ved Kjellerød i Rygge, der selve vanninntaket befinner seg på 7 meters dyp. I dag er det ingen som klager på kvaliteten av drikkevannet. (Se også [[Movar]].)
I 1999 fikk Mossefossens Venner en evigvarende og vederlagsfri disposisjonsrett til det gamle vannverket ved Mossefossen og har rehabilitert bygningen.

Rehabiliteringen av vannverket ble en gave fra Mossefossens Venner til byens 300 års jubileum.

I 1937 ble et nytt vannverk bygget i Vogt gate. Deet fungerte i 60 år, helt til Moss og Rygge Fellesvannverk ble bygget på Kjellerød i Rygge, nå Vansjø Vannverk.

Vansjø Vannverk er et avansert fullrenseanlegg som benytter Vansjø som råvannskilde.

Vannet fra Vansjø passerer gjennom flere rensetrinn i vannverket før det sendes ut på ledningsnettet som drikkevann. Til tross for at Vansjø er i en vanskelig tilstand forurensningsmessig, produserer Vansjø Vannverk et av landets beste drikkevann. Vannverket produserer drikkevann til ca. 80 000 personer.
----

Kilde:

* Nils Bjørnebekk

* Moss bys historie III

* Tidligere byarkitekt Ragnar Hagen

[[EL]] og [[EV]]

Denne siden er sist redigert av [[Bruker:EV|EV]] 25. apr 2012 kl. 10:36 (UTC)

[[Kategori: Bygninger]]

Moss Vannverk

2026-04-02T14:09:02Z

EV:

'''Moss gamle Vannverk''', Fossen 8.
Før 1795 fantes det bare ett hus i Moss som fikk vann til huset. Det var Johan Gudes hus i nåværende [[Møllergata]], som fikk vann i egen ledning fra Karme dam. Byens øvrige beboere måtte klare seg med vann fra brønner eller fra Vansjø.
I 1812 fikk byen sitt første egentlige vannverk, da ny vannledning (gjennomborrede trestokker) ble lagt i hele Storgata. Vannet kom fra [[Karme dam]] ovenfor [[Mossefossen]].

Etter bybrannen i 1858 ble det klart at brannvesenet måtte få bedre tilgang til vann. Men det skulle ta mange år før dette ble realisert. Først i 1876 ble byens første vannbasseng bygget på Klommestensåsen. Vannet be pumpet opp fra Mossefossen. Men det var ikke nok, viste den neste bybrannen i 1881. Så enda et vannbasseng ble bygget i 1894. Til sammen rommet de to vannbassengene 1770 kubikkmeter vann. Da ble I 1937 ble vanninntaket flyttet til Nesetbukta lengre oppe i Mosseelva. Jeløy fikk eget vannverk i 1936-37.

Etter mange års diskusjon ble Moss og Jeløy kommuner enige om å bygge et nytt vannverk i Vogts gate 38 (nå Abels gate 22). Det ble tatt i bruk i 1937 og fraflyttet i 1969. Vannet ble tatt inn fra bukten utenfor, filtrert og kloret. Man kan vel ikke si at produktet var velsmakende, men mosseborgerne måtte nøye seg med det helt frem til det nye interkommunale vannverket sto ferdig i 1969. Det ligger ved Vansjøs sydside ved Kjellerød i Rygge, der selve vanninntaket befinner seg på 7 meters dyp. I dag er det ingen som klager på kvaliteten av drikkevannet. (Se også [[Movar]].)
I 1999 fikk Mossefossens Venner en evigvarende og vederlagsfri disposisjonsrett til det gamle vannverket ved Mossefossen og har rehabilitert bygningen.

Rehabiliteringen av vannverket ble en gave fra Mossefossens Venner til byens 300 års jubileum.

I 1937 ble et nytt vannverk bygget i Vogt gate. Deet fungerte i 60 år, helt til Moss og Rygge Fellesvannverk ble bygget
----

Kilde:

* Nils Bjørnebekk

* Moss bys historie III

[[EL]] og [[EV]]

Denne siden er sist redigert av [[Bruker:EV|EV]] 25. apr 2012 kl. 10:36 (UTC)

[[Kategori: Bygninger]]

Storgata 1

2026-04-01T14:57:07Z

EV: Ny side: '''Storgata 1''', også kalt Bostedtgården, ble bygget i 1827. Her har det gjennom nesten 150 år vært mange forskjellige skjenkestuer eller barer. Det sies at fabrikkarbeiderne i nærheten brukte opp store deler av lønningene sine her på veien hjem fra arbeidet. Stedet fikk derfor to oppnavn: Det ene var "Sparebanken" fordi så mange "investerte" pengene sine her. Det andre var "Dump i Helvete" fordi det gikk dårlig med dem som drakk opp alle pengene sine her. Huset ble om…

'''Storgata 1''', også kalt Bostedtgården, ble bygget i 1827. Her har det gjennom nesten 150 år vært mange forskjellige skjenkestuer eller barer. Det sies at fabrikkarbeiderne i nærheten brukte opp store deler av lønningene sine her på veien hjem fra arbeidet. Stedet fikk derfor to oppnavn: Det ene var "Sparebanken" fordi så mange "investerte" pengene sine her. Det andre var "Dump i Helvete" fordi det gikk dårlig med dem som drakk opp alle pengene sine her.

Huset ble ombygget på 1970-tallet og mistet da sitt empirepreg.

'''Kilde:'''

Byarkitekt Ragnar Hagen

......

[[EV]]

[[:Kategori: Bygninger]]

Nyquistgården

2026-04-01T14:24:26Z

EV:

[[Fil:MBL_0448_Nyquistgården.png|200px|thumb|right| '''Nyquistgården''' har vært i familien Nyquists eie i over 200 år. ''Fotograf: Bjørn Wisth, 2014.'']]

'''Nyquistgården''' i [[Høienhaldgata]] 1 ble bygget i 1813 av Christian Pedersen i Østfoldempire. Fire år senere kjøpte postmester Gabriel Fredrik Schmidt huset og hadde postkontor her fra 1817 til 1830. Etter hans død kjøpte gartner Peter Nyquist eiendommen som forble i slekten Nyquists eie i fem generasjoner frem til 1990-tallet. Huset er blitt påbygget og ombygget flere ganger og inneholdt etter hvert fire-fem leiligheter. Til eiendommen hørte et stort parklandskap som strakte seg helt ned til Værla. Hagen ble anlagt omkring 1830 av handelsgartner Peter Nyquist, og den bugnet av pryd- og nyttebusker. Gjennom hagen gikk det også en bekk som rant ut i Værla. Nyquisthagen var det største og flotteste hageanlegget som noen gang har vært i Moss sentrum. I begynnelsen av 1900-tallet ble hagen utparsellert til boligtomter og bebygget, kalt Nyquistbyen.En stor del av boligbebyggelsen ble i 2019 revet og måtte vike plassen for utbyggingen av jernbanens dobbeltspor og nye stasjon.

Nyquistgården ble også revet, men meningen er at den kal bygges opp igjen når jernbanens dobbeltspor er ferdig.

'''Kilde:'''

* Byantikvar Berit Kolden

* Moss Avis

----
[[EV]]

Denne siden er sist redigert av [[Bruker:Mossby|Mossby]] 12. des 2012 kl. 00:52 (UTC)

[[Kategori: Bygninger]]

Chrystiegården

2026-04-01T14:17:18Z

EV:

[[Fil:MBL_0434_Chrystiegården.png|300px|thumb|right| '''Chrystiegården''', [[Storgata]] 20 i Moss, ble fredet i 1923. ''Fotograf: Bjørn Wisth, 2014.'']]

[[Fil:MBL_0427_Chrystiegården_skilt.png|300px|thumb|right| '''Chrystiegården''' har fått sitt historiske skilt av [[Selskabet til Moss Bys Vel]]. ''Fotograf: Bjørn Wisth, 2014.'']]

'''Chrystiegården''', [[Storgata]] 20 i Moss er en halvannenetasjes gulmalt murbygning med et stort valmtak. Den første av Chrystie-familien i Moss, Andreas Chrystie, oppførte et hus på tomten omkring 1740, men det brant I 1794.

Da bygget hans sønnesønn, [[Chrystie, David|David Chrystie d.y.]], det huset vi ser i dag. Før jernbanen ble bygget i slutten av 1870-årene strakte eiendommen seg helt ned til [[Mossesundet]]. Bygningen kaltes også Vogte-gården etter byfogd David Vogt, som eiet den en tid i første halvdel av 1800-tallet. Senere var sorenskriver Abildgård eier, inntil konsul Theodor Peterson kjøpte eiendommen i 1875. Siden da har den vært i Peterson-familiens eie.

Huset var byens rådhus 1858 til 1861, etter at den gamle rådstuen brant ned under den store bybrannen i 1858. Huset ble fredet i 1923. Siden 1976 har [[Moss Klub og Balselskab]] holdt sine møter i gården.

Les mer om gården på '''Kulturminnekartet''': [http://kulturminnekart.no/ostfold/?x=253851&y=6596584 Chrystiegården]

Les mer på gårdens eget nettsted: [http://www.chrystiegaarden.no/ chrystiegaarden.no]

'''Kilder:'''
*''Hus i Moss'' av Ragnar Hagen

<gallery widths="250px" heights="150px" perrow="3">

Fil:MBL_0429_Chrystiegården_inngangsparti.png| '''Chrystiegården''' sett inne fra gårdsplassen, 2014. ''Fotograf: Bjørn Wisth, 2014.''

Fil:MBL_0435_Chrystiegården_port.png| Portrommet inn til '''Chrystiegården'''. ''Fotograf: Bjørn Wisth, 2014.''

Fil:MBL_0438_Peterson_lekestue.png|'''Ninis lekehus'''. I 1909 flyttet konsul [[Peterson, H. B.|H.B. Peterson]] inn i Chrystiegården med sin kone Alvilde og datter Eugenie (Nini), født 18. juli 1903. Fra denne tid stammer Ninis lille lekehus nede i hagen ut mot Mossesundet. ''Bildekilde: "Peterson og Familien" - PETERSON - MOSS - Et bruks og en slekts historie 1793 / 1933, Ingolf Kittilsen, 1935''

Fil:MBL_0428_Chrystiegården_lekestue.png| Det gule '''lekehuset''' til Nini Peterson (1903-1996) står fortsatt (2014) bevart på eiendommen. Men utsikten og hagen er kanskje ikke like vakker som den gang. ''Fotograf: Bjørn Wisth''

Fil:MBL_0081_Chrystiegården.png|'''Chrystiegården''', [[Storgata]] 20 og nabohuset "Konsulen" ([[Storgata]] 22) sett ovenfra i 2012. ''Fotograf: Bjørn Wisth''

Fil:MBL_0301_Chrystie_gården.PNG|'''Chrystiegården''', [[Storgata]] 20 med den gamle porten og brostensgate (fram til 1955). Bildet er fra cirka 1905/1915. ''Fotograf: ukjent''

</gallery>

----
Artikkelen er skrevet av: Egil Lund ([[EL]])

[[Kategori: Bygninger]]

Skattkammeret

2026-03-31T15:50:24Z

EV:

'''Skattkammeret''' drives av [[Kirkens Bymisjon]] i Moss og holder til i Kirkegata 14, like ved kunstisbanen. Der kan barn og unge under 18 år få låne sommer- og vintersportsutstyr gratis. Vinteren 2025 ble det utlånt 7140 skøyter, ski og annet vinterutstyr, det var 30 prosent mer enn året før.

Skattkammeret arrangerer også gratis fritidsaktiviteter for barn etter skoletid, et tiltak kalt "Løkkis". Navnet valgt etter det som barn gjorde på løkkene før. Her er alt fra volleyball og innebandy til akrobatikk og kinobesøk. Det er Løkkis for ungdom, Miniløkkis for familier og Ferieløkkis i skolenes ferier. På Møteplassen på bakrommet er unge velkommen til mat og prat etter skoletid.

Mye gjøres også i samarbeid med andre aktører.

'''Kilde:'''

* Moss kommune

* Moss Avis

---

[[EV]]

[[Kategori: Moss kommune]]
[[Kategori: Sport]]

Mossemarka

2026-03-31T15:46:56Z

EV:

[[Fil:Mossemarka IMG 0166.jpg|miniatyr|'''Mossemarka'''. ''(2019) Foto JK''.]]
'''Mossemarka''' er en betegnelse på turområdene i nordre og østre deler av Moss kommune og tilstøtende skogsområder i Våler, Hobøl og Vestby. [[Moss Skiklubb]] og [[DNT Vansjø]] opprettholder løypenettet i Mossemarka.

Grensen mot nord går ved [[Vålerveien]]. Nå er det planer om å vurdere utbygging for næringsvirksomhet mellom den nåværende Vålerveien og den tidligere Vålerveien som nå er gang og sykkelvei. Området er på 105 mål, og ligger vest for innkjøringen til Skihytta.

Hele Mossemarka regnes som området mellom E6, Sånerveien, Ringvoll, Vansjø og Hobølelva. Her er det ca. 200 km med merkede løyper/stier. I snørike vintre yrer det av liv i skiløypene. Gjennom vår, sommer og høst er det muligheter for aktivt friluftsliv og trening i et landskap preget av skog og myrer.

Løypeprepareringen i Mossemarka gjøres på dugnad og fordeles mellom Moss skiklubb, Ødemørkkomiteen, DNT Vansjø og Vansjø/Svinndal IL. De disponerer to løypeprepareringsmaskiner og til sammen fem scootere. Målet er å gi best mulig forhold for skigåing når det er snø nok, spesielt i lysløypene og hovedtraseene. Parkeringsplasser finnes ved Noreødegården, Vanembukken, Nøkkeland og Noreødegården.

Moss Skiklubb har også laget en løype med kunstsnø som er god å ha for skiløperne i snøfattige vintre. Denne løype går ut fra [[Noreødegården.]]

Både storfugl og orrfugl har levedyktige bestander, det eneste området i Moss og Vestby. Den rødlistede arten av fiskeørn har hekket i området i en årrekke.

I en mer spesiell sammenheng brukes «''Mossemarka''» som navn på et skogområde på ca 12000 mål som i 1954 ble servituttbelagt til fordel for friluftsliv. Dette skjedde ved en avtale mellom Moss kommune og grunneierne og skulle vare i 99 år. Drivkraften bak dette tiltaket var konsul [[Peterson, H. B.|H.B. Peterson]]. Han lot for øvrig sin del av erstatningssummen gå til et fond til fremme av idrett og friluftsliv.

'''Kilder:'''
* ''Tur og løypekart Mossemarka og tilgrensende skogtrakter''
* ''Skigleder i løyper og bakker 2003'', Moss Skiklubb 2001 og 2003
* Moss Skiklubbs hjemmeside

----
Artikkelen er skrevet av: Per Edfeldt ([[PE]]) og Elisabeth Vogt ([[EV]])

[[Kategori: Steder]]
[[Kategori: Sport]]
[[Kategori: Friluftsliv]]

Oslofjorden

2026-03-30T07:58:43Z

EV:

'''Oslofjorden''' er dannet i en forkastningssone oppstått i permisk tid.
Fjorden er drøye 100 km lang fra Færder til Oslo rådhus. Moss kommune fronter Oslofjorden fra [[Kurefjorden]] i sør til [[Kulpe]] på [[Kambo]] i nord. Fjorden har Norges største trafikk av ferger og lastebåter. En rekke utenlandsferger trafikkerer Oslofjorden, og [[Bastøfergene]] mellom Moss og Horten frakter folk og biler hvert kvarter i hoveddelen av døgnet.

Ytre Oslofjord går fra Færder fyr i sør til Hurumlandet, der fjorden deler seg i Drammensfjorden og indre Oslofjord. Ytre del er 10–20 kilometer bred. Indre Oslofjord, innenfor det rundt en km brede sundet ved Drøbak, er bare 3 - 5 kilometer bred.
Nær halve Norges befolkning har Oslofjorden som sin nærmeste fjord.
Fjorden er også viktig som rekreasjonsområde, med båtliv, hytteliv og fiske.
Moss kommune er for tiden en av de kommunene rundt Oslofjorden som gir flest dispensasjoner for bygging i strandsonen i Oslofjorden.

Forurensningen i Oslofjorden øker stadig. Fjorden tar imot forurenset avløp fra 7 av landets 15 fylker. Forurensing fra landbruk, avløp og industri med for stor tilførsel av næringsstoffene nitrogen, og fosfor og forskjellige miljøgifter påvirker miljøet i sjøen. Båteiere som synes det er for dyrt å få hugget opp den gamle båten, velger ofte å senke den til havets bunn med olje og bensin og annet forurensende innhold. Årlig senkes det ca. 1000 båter ulovlig. De aller fleste fritidsbåtene er laget i plast, som løser seg opp og blir til mikroplast.

De siste årene er det registrert omfattende fugledød, og fiskemengden er gått sterkt tilbake. Dette gjelder særlig for lyr, sei, hvitting og torsk. Flere miljøinstitusjoner mener at tiltak haster. Sjøørret er en art som har vist evne til å komme sterkt tilbake i Skagerrak, som følge av treffsikre tiltak. Omlegging av driften i landbruket rundt fjorden, befolkningsøkning, klimaendringer og endret nedbørsmønster har medført økt tilførsel av jordpartikler og næringssalter. Dette har resultert i nedslamming av havbunn og formørkning av vannmassene. Summen av alle menneskelige påvirkninger gjør at betingelsene for fisk i fjorden er endret.

Fra 1.1. 2026 er det innført en tiårig fiskestopp både for profesjonelle og private fiskere mellom sydspissen av Jeløy og Horten, og de nasjonale marinparkene i Ytre Hvaler og Færder. Forbudet mot å fiske torsk gjelder for hele Oslofjorden. Barns krabbefiske med snøre er fortsatt tillatt. Det er også fiske av sjøørret og laks i sommermånedene.

Miljøverndirektoratet vil redusere tilførselen av miljøgifter ved utslipp fra kommunale avløp og arealavrenning fra landbruket og fortsatt frede fangstområder for hummer og fisk, og begrense reketråling. Kommunene rundt fjorden er pålagt å bygge nitrogenrenseanlegg.

Det er også forbudt å bruke utildekket isopor i flytebrygger og bøyer i Oslofjorden.
Et positivt tiltak er at tre av Bastøfergene nå er elektriske, og dermed redusert utslipp. Fergene er også med på å overvåke tilstanden i fjorden.

'''Kilder:'''

* Wikipedia
* Store Norske Leksikon
* Dagsavisen
* Aftenposten
* Havforskningsinstituttet
* Moss Avis
* Klima- og miljøvernminister Andreas Bjelland Eriksen

...

[[EV]]

Olsen, Linn

2026-03-28T14:36:31Z

EV:

'''Linn Olsen''' (1977- ) er regissør, danser og skuespiller. Hun er født og oppvokst i Moss.

Hun tok eksamen fra Bårdar Akademiet i 2000 og har siden drevet som freelanser. Hun hadde regi/ koreografi for Melodi Grand Prix 2006 - 2011, regisserte forestillingene Blodsbrødre i 2008, Guys and Dolls i 2009 og Spelemann på taket i 2012 med musikal-teatergruppa [[A.P.P.L.A.U.S.]] og har regissert [[Teaterkråkene]] i flere år, sist i Annie på [[Parkteatret]] høsten 2013.

Hun har også hatt regi på Fuck my Life i Oslo sammen med [[Per Olav Sørensen]]. Høsten 2014 hadde hun regien på storsatsingen Billy Elliot på Folketeatret i Oslo, der den kjente musikalen settes opp for første gang i Europa utenfor London. I desember -14 ble hun tildelt [[Moss kommunes kulturpris]]. Høsten 2015 regisserte hun musikalen "Mary Poppins" på Folketeateret i Oslo, en forestilling som solgte over 25.000 billetter før premieren.

Gjennom sitt eget selskap Pinn Produksjoner vil hun sette opp forestillinger i Moss.

----
[[JL]]

[[Kategori: Personer]]
[[Kategori: Revy- og teaterliv]]

Olsen, Linn

2026-03-28T14:33:32Z

EV:

'''Linn Olsen''' (1977- ) er regissør, danser og skuespiller. Hun er født og oppvokst i Moss.

Hun tok eksamen fra Bårdar Akademiet i 2000 og har siden drevet som freelanser. Hun hadde regi/ koreografi for Melodi Grand Prix 2006 - 2011, regisserte forestillingene Blodsbrødre i 2008, Guys and Dolls i 2009 og Spelemann på taket i 2012 med musikal-teatergruppa [[A.P.P.L.A.U.S.]] og har regissert [[Teaterkråkene]] i flere år, sist i Annie på [[Parkteatret]] høsten 2013.

Hun har også hatt regi på Fuck my Life i Oslo sammen med [[Per Olav Sørensen]]. Høsten 2014 hadde hun regien på storsatsingen Billy Elliot på Folketeatret i Oslo, der den kjente musikalen settes opp for første gang i Europa utenfor London. I desember -14 ble hun tildelt [[Moss kommunes kulturpris]]. Høsten 2015 regisserte hun musikalen "Mary Poppins" på Folketeateret i Oslo, en forestilling som solgte over 25.000 billetter før premieren.

I 2026 etablerte hun sitt eget selskap Pinn Produksjoner som skal sette opp forestillinger i Moss.

----
[[JL]]

[[Kategori: Personer]]
[[Kategori: Revy- og teaterliv]]

Kongsberg Defence & Aerospace

2026-03-28T14:22:34Z

EV:

'''KDA - Kongsberg Defence & Aerospace''', Tykkemyr er en del av Kongsberggruppen som ble etablert i Moss i 2022. Dette er en høyteknologibedrift som leverer forsvarsprodukter og systemer for kommando og kontroll. Kontrakter knyttet ti tårnløsninger. integrerte farttøysleveranser til nybyggingsmarkedet og autonome undervannsfarkoster er viktige drivere.

Avdelingen i Moss heter Design & Development og skal omskrive og tegne ut de ulike kravene fra kundene til arbeidspakker for utviklerne. I Moss arbeides det nå med styringssystemet for den nye norsk-tyske u-båten som får et helt nytt design. I Moss arbeides det også med radarsystemer.

Kontoret i Moss er en direkte konsekvens av veksten i Kongsberggruppen. I 2026 er det rundt 120 ansatte. Kongsberggruppen inkluderer også Kongsberg Aviation Maintenance Services ([[KAMS]]) på [[Rygge flystasjon.]]

I tillegg til det som skjer i Moss, har KDA også avdelinger i Kongsberg, Horten, Asker, Kjeller, Bergen og Tromsø.

'''Kilde:'''

Moss Avis

....

[[EV]]

'''Kategori: Bedrifter'''

Moss kommune

2026-03-28T13:59:52Z

EV:

[[Fil:MBL_0166_Byvåpen.png|200px|thumb|right| '''Det forrige byvåpenet til Moss''', gul kråke på rød bunn. Det er tegnet av Christian Stenersen og ble vedtatt i 1954. ''Bildekilde: Wikipedia'']]

[[Fil:Moss kommunevåpen.jpg|200px|thumb|left| '''Det nye kommunevåpenet til Moss''', gullspore på rød bunn etter at Rygge ble slått sammen med Moss til en kommune 1. januar 2020.]]

[https://snl.no/Moss '''Moss kommune'''] i Østfold omfattet før 2020 et areal på 63,5 kvadratkilometer, etter sammenslutningen med Rygge kommune, 137 km2. Byen hadde i 2016 ca 32.000 innbyggere. Etter sammenslåingen med Rygge bor det i 2026 over 53.000 innbyggere i kommunen.

Den nye kommunen har fått et dobbelt så stort areal. Mye av de ubebygde områdene er vernet. De består i hovedsak av verdifulle landbruksområder, selv om 350 dekar matjord ble nedbygget på ti år, mellom 2015 og 2025. Men fortsatt har kommunen skog med stort biologisk mangfold, kultur- og kystlandskap. Kyststripen er på over 100 km totalt, langs land og rundt øyene. Men mye av kystsonen er nedbygget og privatisert. I en undersøkelse av landets kommuner i 2025 kom Moss kommune på 218. plass av totalt 357 kommuner når det gjelder tilgjengelighet til naturen.

Kommunesenteret er det gamle bysenteret og på [[Høyda]] dessuten to områdesentre på [[Halmstad]] og [[Kambo]], og lokalsentrene [[Vang]] og [[Larkollen]].

Moss har en svært sentral beliggenhet mellom Oslo og svenskegrensen, og er et samferdselsknutepunkt med firefelts motorvei, dobbeltsporet jernbane med tre stasjoner, havn og fergeforbindelse over Oslofjorden. Moss grenser i nord til Vestby, i øst til Våler, i sør til Råde og i vest mot [[Oslofjorden]].

Næringslivet begynte med jordbruk og skogbruk. Møller og sagbruk utviklet seg langs [[Mossefossen]] fra 1300-tallet og fremover. Moss var en av landets viktigste industribyer på 1800 og 1900-tallet, men mange av de store hjørnestensbedriftene flyttet ut eller ble nedlagt etter år 2000. ([[Helly-Hansen]], [[TrioVing]], [[Moss Værft & Dokk]], [[Moss Glasværk]] og [[Peterson]] er noen eksempler.) Andre næringer er kommet til. I følge Telemarkforskning er Mosseregionen den regionen i landet med mest netto innflytting av bedrifter i 2025. Med en halv times reisetid til Oslo, Nedre Glomma-regionen og Horten er Moss attraktivt for inn- og utpendling,

Byen har et godt handelsmiljø, kunstgallerier, variert fjord- og innlandsnatur med [[Jeløy]], [[Mossemarka]] og [[Vansjø]]. Byen ligger i et trafikknutepunkt med [[E6]], tre jernbanestasjoner mellom Oslo og Gøteborg og [[Bastøfergene|fergeforbindelse]] til Vestfold. En stor og travel havn med mye lastetrafikk. Byen er et viktig handels- og servicesenter for kommunene Moss, Rygge, Råde og Våler.

Moss har flere kunstgallerier, et yrende musikkliv og et aktivt revy- og amatørteatermiljø.

Byvåpenet er Rygges gamle fra 1984, en gullspore på rød bunn.

'''Byens historie i korte trekk''':

Allerede i Steinalderen bodde det mennesker i Moss, lenge før byen fikk et navn. Sjøen, Vansjø og skogene bød på rike jakt- og fiskemuligheter. De første menneskene kom for nesten 6000 år siden og bodde i huler på Reier, Refsnes, Rossnes og Gjerrebogen.
Fart på næringene ble det først da «mossingene» lærte å utnytte kraften i Mosseelva og fossen – på 1300-tallet - da byen fikk et navn - Stedet ved Morsa.
Det begynte ved Fossen med vanndrevne kverner og sagbruk og skipsbygging.

Til å begynne med bodde befolkningen rundt Mosseelva og i Værlesanden. Ved elva malte de korn og skar tømmer. Ved Værla fisket de og kokte salt ut av vannet, og salt fungerte som byttemiddel mot det meste. Noen av beboerne var sjømenn.
Moss var i flere hundre år et ladested for ut- og innskipning. Trelast ut og korn tilbake.
Noen ganske få rike borgere styrte byen, de valgte seg selv.

I 1704 ble Moss Jernverk etablert, som produsert kanoner og kuler og vedovner. Og tønnebånd og spiker.

På denne tiden var mossingene lei av å måtte betale skatt til Fredrikstad uten å få noen tjenester tilbake. Byens borgere ba Kong Fredrik IV om å gi Moss bystatus. Kongen sa ja.
men skattepengene skulle fortsatt gå til Fredrikstad i 40 år til. I 1727 ble den første bygrensen trukket opp. I nord gikk grensen ved fossen med Jernverket utenfor. Bedriften dannet sitt eget lille samfunn med skole for barna og sosialordning for familiene. Det var også sykekasse og egen verkslege og jordmor her.

Bygrensen fulgte Vansjø til Raet og ned Høienhaldgata ved kirkegården til Værlesanden fram til Mossesundet. Dagens Bastøkai lå også utenfor byen – i Rygge. Først i 1876 ble Verket innlemmet i Moss by. Moss kommune tok en jafs av Rygge i flere omganger. Hele Jeløy kommune, inkludert Kambo og Krapfoss, ble først slått sammen med Moss av nazistene i 1943, og det ble stadfestet av bystyret tre år senere. Nå er også resten av Rygge blitt med.

'''Bybranner'''
På 1800-tallet herjet fire store [[bybranner]]. Til sammen la de hele byens sentrum i grus.
Men disse brannene ga Moss en mulighet til å modernisere byens hus og gater.

Høsten 1814 sto Moss i nasjonens sentrum da konvensjonen med Sverige ble undertegnet i [[Konvensjonsgården]] på [[Verket]].
I 1855 ble Kanalen gravet etter 200 års planlegging, så seilskutene slapp å seile rundt Jeløy.

På 1800-talet kom industrien i Moss for fullt. Etter kvernene og sagene kom brenneriene. På det meste hadde byen 14 brennerier, med flere ansatte enn alle kvernene og sagene til sammen. De produserte 2,4 millioner liter brennevin.

Men i den tredje og fjerde bybrannen brant de fleste brenneriene opp.

Theodor Peterson kjøpte [[Moss Jernverk]] i 1875, da jernverkets storhetstid var over.
[[Mosselukta]] ble født.
Det samme året fikk byen også sin aller første bylege.

[[Helly-Hansen]] slo seg opp med vanntett regntøy for sjøfolk, [[Moss Glasværk]] ble landets eneste flaskeglassverk, Verftet bygde seilskuter, senere dampskip og moderne skip.

To småbedrifter, Trio Låser og Ving skøyter slo seg sammen til [[TrioVing|TrioVing]] og gjorde det etter hvert stort. [[IloVan]] laget kjeler og annet kjøkkentøy som var helt nødvendig på folks kjøkken.

Næringslivet i Moss gikk godt frem til midt på 1980-tallet. Nyutdannede økonomer kjøpte opp flere bedrifter som de tømte for penger og solgte restene videre. Andre bedrifter ble kjøpt opp av verdensomspennende konserner og flyttet ut. Produksjonen var billigere i Asia og Øst-Europa enn i Moss.

Moss har en fantastisk beliggenhet med både Oslofjorden og Vansjø i gåavstand. Byen mellom fjorden og Vansjø er attraktiv. Flere vil bo her. Høyblokkene skyter i været på Verket og på Høyda. Familier fra Oslo søker hit. De har lenge kunnet selge en knøttliten leilighet i Oslo og for samme pris kjøpe en stor enebolig i Moss. Men nå er det blitt vanskeligere. Boligprisene er i ferd med å nærme seg Oslo-nivå.

'''Kilder:'''

* FAZ Sandberg: ''Kjøbstaden Moss''

* Moss bys historie

* www.moss.kommune.no/ Moss kommune]

* Forslag til kommuneplan for Nye Moss

[[EV]

'''Se også:'''
* [[Jeløy herred|Jeløy herred / Jeløy kommune]]
* http://www.visitoslofjord.no/moss/

---

[[EV]]

[[Kategori: Moss kommune]]
[[Kategori: Offentlig]]
[[Kategori: Geografi]]

Mosseregionen

2026-03-26T15:12:44Z

EV:

'''Mosseregionen''' er et interkommunal politisk råd, og består av kommunene Moss, Rygge, Råde, Våler og delvis Vestby, med Moss som regionsenter. Rådet består av ordførerne og en valgt opposisjonspolitiker fra hver kommune. Kommunedirektørene deltar på møtene med tale- og forslagsrett. Vervete som leder av regionrådet går på omgang med to års funksjonstid. Rådet skal arbeide for å utvikle regionen ved forpliktende samarbeid og ivareta regionens interesse overfor fylket og staten.

I 2025 var Mosseregionen den regionen i hele landet med høyest netto innflytting av arbeidsplasser.

Disse kommunene har et utbredt samarbeid om vann, avløp, brann- og feievesen, legevakt, kultur, miljørettet helsevern, landbruksforvaltning, skatteoppkreving m.m. Det politiske samarbeidet er organisert gjennom Regionrådet for mosseregionen. I Regionrådet sitter ordførere og opposisjonsledere fra Moss, Rygge, Råde og Våler.

'''Kilde:'''

* Moss kommune

* Telemarksforskning

----
[[EV]]

[[Kategori: Geografi]]
[[Kategori: Moss kommune]]

Mosseelva

2026-03-26T15:07:19Z

EV:

[[Fil:Mosseelva IMG 6733.jpg|miniatyr|'''Mosseelva'''. ''(2018) Foto [[JK]]''.]]
'''Mosseelva''' (opprinnelig navn Morsa) er en ca. 6 km lang elv i Moss kommune. Den er hovedelva i [[Mossevassdraget]], og starter fra [[Vanemfjorden]] i [[Vansjø]] (25 moh), og renner i en hovedsakelig vestlig retning ut mot Oslofjorden. For 5250 år siden brøt Vansjø gjennom ved [[Storebaug]]. og Mosseelva ble født. Like før munningen i Mossesundet danner elva [[Mossefossen]], som er utbygget til kraftproduksjon i [[Mossefossen kraftverk]]. Vassdraget ble vernet i 1973.

I 2026 blir Mosseelva kartlagt under vann for å finne ut hvor det er størst risiko for flom i Vansjø eller Mosseelva. Så skal behov for forebyggende tiltak vurderes.

Allerede i 1661 var det på begge sider av elva 36 sagbruk og 12 kvernbruk. Den nederste delen av Mosseelva ble gravet ut som en kanal på 1700-tallet, med pøling og oppmuring på begge sider for å gi plass til flere sjøboder og lagerplass for ferdigskåret trelast.
En strekning på ca 4.8 km av elva fra Mossedammen til Årvolltangen kan bli utsatt for skader under flom.

Hele Vansjøvassdraget ble fredet i 1973, men aktiviteter innenfor gjeldende manøvreringsreglement er greit.

Mossevassdraget oppstrøms Vansjø kan regnes som uregulert. Her har det vært bare mindre kraftverk og bruk og små reguleringer med dammer. [[Vansjø]] har vært regulert siden 1860-årene, da man bygget en dam ved [[Krapfoss]] for å få mulighet til å senke vannstanden generelt, men særlig senke flomvannstanden i innsjøen.

I 1941/1942 ble det så bygget enda en ny dam ved Klova, ca. 200 m nedenfor dammen ved [[Sponvika]].

I 1985-86, i forbindelse med anlegget av Mossefossen kraftverk, ble dammen ombygget og kalles nå for Mossefossen dam.
I mange hundre år har vannkraften i Mossefossen vært utnyttet til drift av forskjellige sagbruk og møller.

Laksen gyter i Mosseelva. Ellers er det observert sjøørret, ål, sild, og aller nederst torsk og makrell.

'''Kilder:'''

* Norges vassdrags- og energidirektorat

* Karin Behn Skjævestad: ''Glimt fra Henrich Gerners gate og Møllebyen''

* Trine Lise Heilmann

* Carl Johan Thorsen

* Anders Ericson

---

[[EV]]

[[Kategori: Steder]]
[[Kategori: Geografi]]

Sivil klareringsmyndighet

2026-03-26T14:45:06Z

EV:

'''Sivil klareringsmyndighet''', Vogt gate 17 har ansvar for sikkerhetsklarering av sivilt personell, om enkeltmenneskers anledning til å få tilgang til gradert (hemmelig) informasjon eller objekter. Fra 2027 skal dette utvides til et eget Sivilmilitær Klareringsdirektorat (KDIR). Dette blir direkte underlagt Justis- og Beredskapsdepartementet.

Den sivile klareringsmyndigheten besto tidligere av 25 enheter rundt om i landet, fra 2018 er alt samlet i Moss. Målet for sammenslutningen er å øke kvaliteten, større sikkerhet og større likhet i sikkerhetsklareringen. SMKs hovedoppgave er å beskytte mot innsidevirksomhet, slik at sikkerhetsgradert informasjon ikke kommer på avveie. I tillegg arrangeres det kurs og informasjonsvirksomhet.

Den endrede sikkerhetssituasjonen i Europa har ført til at oppgavemengden har økt vesentlig, og det har også dette kontoret. Siden starten i 2018 er bemanningen fordoblet til 55 ansatte. Staben består av mennesker med forskjellig kompetanse, både jurister, samfunnsvitere og statsvitere, her er ansatte med bakgrunn fra politiet, forsvaret og e-tjenesten.

'''Kilde:'''
* Moss Avis

---

[[EV]]

[[index.php?title=Kategori:Offentlig forvaltning]]

Moss i Sentrum

2026-03-26T14:36:37Z

EV:

'''Moss i Sentrum''' ble etablert i 2016 av Moss Gårdeierforening og har i 2022 ca. 100 medlemsbedrifter. Oppgaven er å bygge omdømme, synliggjøre aktiviteter og bedriftene og markedsføre Moss sentrum.

Organisasjonen har fått over en million kroner fra Moss kommune hvert år, uten forpliktende rammer for arbeidet. Men Moss i Sentrum har levert mange tiltak for å gjøre sentrum til et attraktivt sted for mossinger, næringslivet og besøkende.

Moss i Sentrum utgir magasinet "Moss I Sentrum" to ganger i året, i juni og november, og utgir månedlige nyhetsbrev.
Foreningen samarbeider tett med [[Byliv]]. Daglig leder sitter i bylivssekretariatet.

Er også i tett dialog med gårdeiere om å fylle tomme lokaler. Bidrar i møter mellom gårdeier og
nyetableringer.

Jobber aktivt med å inkludere nye gårdeiere.

Moss kommune mener at den nåværende avtalen med Moss i Sentrum er drevet på lovlig vis, men ønsker å inngå en mer langsiktig og formell avtale.

'''Kilde:'''

* Moss i Sentrum
* Direktør for plan, miljø og teknikk Nils Erik Pedersen.

[[EV]]

[[index.php?title=Kategori:Foreninger/klubber]]

Frisklivssentralen

2026-03-24T10:47:53Z

EV:

'''Frisklivssentralen''' i Moss kommune er en del av det forebyggende og helsefremmende arbeidet i kommunen. I tillegg til fysisk trening i [[Nesparken]] gir Frisklivssentralen fire typer tilbud:

Fysisk aktivitet og livsstilsendring, kostholdskurs, hjelp til snus- og røykeslutt, hjelpe dem som trenger og ønsker å endre levevanene sine innenfor fysisk aktivitet, og søvnkurs.

Tilbudet er til voksne over 18 år som bor i Moss og som trenger å endre livsstilen sin.

Da tilbudet første gang ble etablert med statsstøtte i 2012, fikk det en kort levetid i Moss: Allerede i 2013 ble det nedlagt da staten ikke lenger ga øremerket tilskudd.
I 2020 ble det gjenopprettet, men ble like etter stengt på grunn av koronapandemien. Men ble igangsatt igjen i 2021.
Dette er et lavterskeltilbud, som hvem som helst kan kontakte. Tilbudet er også gratis. Brukerne kan få tilpasset sitt eget treningsprogram. Sentralen tilbyr blant annet et eget treningsopplegg "Trening som medisin", og samarbeider med byens leger om dette.
Frisklivsentralen har bare to fast ansatte, men har et stort apparat med bred kunnskap rundt seg.

'''Kilder:'''
* Moss kommune
* Moss Avis.

----------
[[EV]]

[[Kategori: Helse og omsorg]]