Moss byleksikon - Brukerbidrag [nb]

Seniorene

2026-08-06T11:31:51Z

EV: Ny side: '''Seniorene''' er en ideell organisasjon i Moss som har som formål å la pensjonister være en ressurs i lokalsamfunnet, helt uten profitt. Seniorer over 60 år kan ta småjobber for andre som ikke klarer det selv. Men de skal ikke ta jobben fra faghåndverkere. Oppdragene strømmer inn til de foreløpig ti ansatte. Oppdragene kan være å male en vegg eller to, klippe hekker, snekre enkle ting, handle og gi omsorg. Oppgaver som yngre folk klarer selv, men blir vanskelig for dem…

'''Seniorene''' er en ideell organisasjon i Moss som har som formål å la pensjonister være en ressurs i lokalsamfunnet, helt uten profitt. Seniorer over 60 år kan ta småjobber for andre som ikke klarer det selv. Men de skal ikke ta jobben fra faghåndverkere.

Oppdragene strømmer inn til de foreløpig ti ansatte. Oppdragene kan være å male en vegg eller to, klippe hekker, snekre enkle ting, handle og gi omsorg. Oppgaver som yngre folk klarer selv, men blir vanskelig for dem som er gamle og / eller syke.

Konseptet startet i Bergen, men har nå nesten 30 avdelinger rundt om i landet.

'''Kilde:'''

* Moss Avis

....

[[EV]]

[[Kategori: Helse og omsorg]]

Sjøhaug naturistsenter

2026-08-06T10:55:10Z

EV:

[[Fil:Sjøhaug.jpg|miniatyr|'''Sjøhaug''' naturistsenter på Jeløy. ''Foto ukjent''.]]
'''Sjøhaug naturistsenter''', [[Sjøhaugveien]] 61, et 50 mål stort anlegg ved [[Kjørbukta]], nordøst på Jeløy i Moss. Kjøpt av ''Andelslaget Sjøhaug'' i 1980, som er tilknyttet ØNF. Her utøves naturisme for andelseiere og medlemmer av naturistforeninger. Stedet har fire hytter og god plass til telt og campingvogner. Strandlinjen er på 400 meter. Tilbudet er for naturister fra hele landet.

Samvirkeforetaket ble stiftet i 1980 med formål om å drive foretakets eiendom Sjøhaug på Jeløy på en forsvarlig måte til beste for utøvelse av naturisme for andelseiere og medlemmer av naturistforeninger tilknyttet International Naturist Federation (INF). Foretaket tilbyr andelseiere og andre organiserte naturister et naturistområde med overnattingsmuligheter i campingvogner, telt, hytter, båtplasser og rom, samt sanitærinnretninger og andre fasiliteter. her kan brukerne sole seg, bade, spille volleyball og drive med yoga, alt uten en tråd på kroppen.

På eiendommen er det 13 bygninger og 52 faste oppstillingsplasser for campingvogner. Det er en lekeplass for barn, petanquebane og en stor fellesgrill.

Stedet eies og drives av samvirket Sjøhaug naturistsenter SA og det kreves medlemskap i en naturistforening for å overnatte mer enn to netter. Stedet brukes også av dagsbesøkende som trives som naturister i trygge og hyggelige omgivelser.

Sjøhaug som feriested har sin opprinnelse tilbake til 1919 og var den første feriekolonien i Moss, eiet av Oslo Betalende Feriekolonier. Feriekolonien for barn varte frem til 1970-tallet.

'''Kilder:'''
*Sjøhaugs hjemmeside
* Moss Avis

----
[[EV]]

[[Kategori: Steder]]
[[Kategori: Strender]]

Moss Bibliotek

2026-07-28T13:37:15Z

EV:

'''Moss bibliotek''', fra kommunesammenslutningen med Rygge i 2020 en del av '''Mossebibliotekene''', ligger i [[Fossen]] 22 i Møllebyen, i tidligere Central Pakkhus. Biblioteket tilbyr et rikt utvalg av bøker, filmer, musikk og mye mer. Lesere som ikke selv kan komme til biblioteket å grunn av sykdom, alder eller handicap kan få bøker tilbrakt ca. hver femte uke.
Fra 2017 ble biblioteket tilgjengelig for folk fra kl. 07 om morgenen til 23. om kvelden, selv om de ansatte ikke er til stede utover normal arbeidstid. For å få adgang til lokalene må brukerne registrere seg og skrive under på en egen avtale for å få utdelt nøkkelkort. Biblioteket har egen lokalsamling for litteratur og filmer om Moss.

Men biblioteket byr på mye mer enn utlån av bøker. Her er det foredrag av forfattere, bokkafe annenhver fredag, barneaktiviteter og barnearrangementer. Hver torsdag ettermiddag er det advokatvakt på biblioteket som gir råd til folk som trenger det. Sammen med [[Frivilligsentralen]] tilbys leksehjelp og høytlesing for eldre som bor på institusjon. Første tirsdag i måneden er Historielaget til stedet og hjelper til med slektsforskning.

Moss Bibliotek ble etablert i 1901, med lokaler i Almueskolebygningen i [[Fleischers gate]] (nå revet). Boksamlingen ble basert på det gamle almuebiblioteket, Moss Arbeiderforenings- og Moss Arbeider- og understøttelsesforenings samlinger. Fikk egen ungdomsavdeling i 1908.

I 1927 flyttet biblioteket til eget hus i [[Chrysties gate]] 1. («[[Bibliotekbygningen]]», nå [[Moss Kunstgalleri]]) i 1. etasje og dansesal for [[Kirkeparken videregående skole]] i andre etasje.) Biblioteket hadde filial på [[Krapfoss]] fra 1966 til 1977. Hovedbiblioteket flyttet til [[Møllebyen]] i 2002, og [[Moss kunstforening]] overtok lokalene.

Våren 2026 var biblioteket i sentrum stengt i et halvt år for å pusses opp. Da fikk barneavdelingen hele underetasjen til sin disosisjon.

'''Les mer''' på Moss biblioteks hjemmeside: [http://www.moss.folkebibl.no/ www.moss.folkebibl.no]

'''Kilder:'''

* Moss Bibliotek

* Moss Kommune

* Visit Moss: Moss 2014.

* Moss Avis

----
[[EV]]

[[Kategori: Kulturhus]]

Rygge kirke

2026-07-25T15:55:13Z

EV:

[[Fil:Rygge kirke IMG 3994.JPG|400px|thumb|right|'''Rygge kirke''' ble bygget på begynnelsen av 1100-tallet, og ligger idyllisk til med adkomst fra alle kanter av bygda. ''Foto: [[JK]] (2020)'']]

'''Rygge kirke''' ligger i Rygge sokn i Vestre Borgesyssel prosti. Kirken har langplan og 220 sitteplasser. Kirken er fredet.

Rygge kirke er en av Østfolds største, rikest utstyrte og best bevarte steinkirker fra middelalderen. Den var hovedkirke også for Moss frem til 1790. Rygge kirke er en del av en bølge med stenkirker som ble bygget fra rundt 1100 og fremover. Den er en av Østfolds best bevarte steinkirker fra middelalderen. Den er stor og rikt utsmykket, og er den eneste kirken i Østfold som er oppført i kvaderstein, det vil si fint tilhugget firkantete steiner. Lysegrå og gråblå granitt og gneis er brukt sammen med rødbrun porfyr. Som dekorative elementer er kvadersteinen satt inn vekselvis med skiftende farger.
I mange hundre år var kirken hvitkalket, men ble sandblåst i 1978.

Det er usikkert nøyaktig når Rygge kirke ble bygget. I 1990 ble kirkens 850 års jubileum feiret, men senere er det kommet frem at den må være noen år eldre. Byggestil og teknikk tilsier at den ble bygget omtrent samtidig med St. Hallvards kirke i Oslo, begge på bestilling av Sigurd Jorsalfar som døde i 1130. Rygge har valgt å feire kirkens 900 års jubileum i 2020.
Kirken har gjennomgått flere forandringer gjennom tidene. Nord- og sydportaler er gjenmurt. Apsisens opprinnelige østvindu er bevart, men korets ene og skipets fire sydvinduer fikk sin nåværende form 1853. Dessuten har skipet fått 2 høytstilte nordvinduer. Korbuen er blitt bredere.

Kirken har langt skip og lavere og en meter smalere kor med overhvelvet apsis i øst. Inntil korets nordmur står et murt sakristi, og foran skipets vestportal et stort våpenhus av tre. Midt på skipstaket sitter en høy takrytter. Koret har sydportal og skipet vestportal. Sakristiet er murt inntil korets nordmur. Sakristiet har tønnehvelv med fremkraget skjoldbueflater.
Taket over skip og kor har sin opprinnelige reisning, mens apsistaket er senket.
Korportalens overligger av granitt har grovt relieff med velsignende Kristus i englebåret mandorla. En sydøstvendt kvader i apsiden har relieff med en løve med halen i slyng mellom bakbenene og frem over kroppen. Dyret biter i en menneskeskikkelse som det har brutt ned med forpoten. Den sydøstre hjørnestenen i skipets øverste sokkelskift har uthugget, eggformet hode med ører, skjegg og oppsperrete øyne.
I 1686 hadde kirken tre tegltekkete trevåpenhus. I dagens våpenhus, som ble bygget i 1967, er det en minnetavle over dem fra Rygge som falt under andre verdenskrig.

Krusifikset som henger over korbuen er fra ca. 1150. Det ble funnet på kirkeloftet i 1925, hvor det antagelig har ligget i flere hundre år. Armene er plugget fast hver for seg. Figuren mangler farger, men har spor av rødt og blått.
Døpefonten i kleber er fra ca 1225.

Kirken mangler vesttårn, som var vanlig i denne typen kirker, men murverket viser at et slikt tårn var planlagt.
På 1600-tallet satt takrytteren midt på skipstaket, men er fornyet flere ganger. Av middelaldersk inventar er bevart en døpefont fra 1200-tallet og et enda eldre krusifiks. Altertavlen ble skåret 1731. Den viser Moses og døperen Johannes. I midtfeltet korsfestelsen. Det halvrunde toppstykket viser den oppstandne Kristus omgitt av allegoriske kvinneskikkelser,
Prekestolen og himlingen er antagelig fra 1670-årene. Utskårne hengeplater og dreide trepropper fra andre halvdel av 1700-årene 8-kantet, rikt profilert, forsynt med ornamentikk i blomsterbarokk etter 1723, på forsiden oval bladkrans.

På nordsiden av koret er det bygd til et sakristi og foran vestportalen et stort våpenhus i tre.
Mye av middelalderens interiør og inventar er bevart i Rygge kirke. På sydveggen i skipet henger et krusifiks fra ca. 1150, Døpefonten av kleberstein er fra 1200-tallet, og i apsishvelvet er det avdekket kalkmaleri fra 1300-tallet. Altertavlen er antagelig skåret av Thomas Blix og fullført av Even Revhaug i 1740. Prekestolen fra 1670-tallet har rokokkodekor og bilder av de fire evangelistene.
I de siste årene har Rygge kirke vært åpen kirke også utenom gudstjenestene og andre arrangementer.

29. juli 2020 ble det for første gang på 500 år holdt katolsk messe i Rygge kirke i anledning kirkens 900 års jubileum.

Ved reformasjonen overtok Kongen kirkens eiendommer, også Rygge kirke. Men i 1723 solgte kong Fredrik IV Rygge kirke til kjøpmann Christopher Hendrichsen i Moss. Den store nordiske krigen hadde gått dårlig for kongen i Danmark/Norge: Statskassen var tom. Men det gikk bare noen tiår før flere ryggebønder sørget for å få kirken tilbake til kongen og staten.
Vestre Borgesyssel prosti.
Rygge kirke er den mest populære bryllupskirken i Vestre Borgesyssel prosti.

I 2020 ble deet påbegynt et langvarig restaureringsarbeid på kirken med et foreløpig mål i 2030, da avgjørende sikring og reparasjon av strukturelle skader skal være utført. Senere må ulike konserveringstiltak foretas for interiør og inventar.

Se også [[Middelalderen i Rygge]]

'''Kilder:'''
* Sigrid Marie Christie, Håkon Christie: ''Fra Norges Kirker''
* Prost Tor Bjørn A. Osberg
* F.A.Z. Sandberg: ''Kjøbstaden Moss''
* Rygge kirkes årsberetning
* Ryggiof XII, Aimar Sørenssen

....

[[EV]]

[[Kategori: Kirker og trossamfunn]]
[[Kategori: Rygge]]

Rygge idrettslag

2026-07-25T15:41:21Z

EV:

[[Fil:Rygge_Idrettshus_IMG_4045.JPG|600px|thumb|right|'''Kort vei fra klubbhuset til gressmatt'''. ''Foto: JK (2020)'']]
[[Fil:Rygge_Idrettshus_IMG_4060.JPG|400px|thumb|right|'''Idrettslagets''' klubbhus ligger i Skoleveien 2 på Halmstad. ''Foto: JK (2020)'']]

'''Rygge Idrettslag'''

Rygge Idrettslag, som driver med fotball, ble stiftet 22. november 1932. Idrettslaget har klubbhus i Skoleveien 2. Her har de også en kunstgressbane, som stdig har vært utsatt for hærverk.
I fotball har de et herre A-lag i 5. divisjon, to seniorlag, ett veteranlag og ikke minst en bred barne- og ungdomsavdeling. Klubben har 12 herrelag og ett kvinnelag.

Idrettslaget hadde også en turngruppe, som i 2026 ble slått sammen med [[Moss Turnforening]].
I tillegg driver idrettslaget med [[Ryggejoggen]], en uhøytidelig trimkarusell, uten startkontingent og ingen rangering. Ryggejoggen har pågått siden 1982.

Før 1940 var det flere idrettslag i Rygge, som Falkkameratene og Dilling Sportsklubb. Disse slo seg sammen.

'''Kilde:'''
* Wikipedia
* Idrettslagets hjemmeside[http://ryggeil.no/]

* Arne Roer og Arvid Johannessen: ''Idrett i Rygge gjennom 50 år''

[[Fil:Rygge_Idrettshus_IMG_4058.JPG|400px|thumb|right|'''Lekeplassen''' foran idrettshuset . ''Foto: Jan Kronberg (2020)'']]

----
[[IT]]

[[Kategori: Idrettslag]]
[[Kategori: Rygge]]

Jeløyafestivalen

2026-07-24T14:52:22Z

EV: Ny side: '''Jeløyafestivalen''' startet som et privat vennetreff, men etter 8 år flyttete i 2026 til Tronvikstranda på Jeløy. Her blir det underholdning og fest siste helg i juli. '''Kilde:''' * Moss Avis .... EV Kategori: Festivaler

'''Jeløyafestivalen''' startet som et privat vennetreff, men etter 8 år flyttete i 2026 til Tronvikstranda på Jeløy. Her blir det underholdning og fest siste helg i juli.

'''Kilde:'''

* Moss Avis

....

[[EV]]

[[Kategori: Festivaler]]

Nesparken

2026-07-24T14:44:56Z

EV:

[[Fil:Nesparken.jpg|400px|thumb|right|'''Nesparken''' en 17. mai i 2008. ''Foto [[JK]]'']]
[[Fil:MBL_0191_Nesparken.png|200px|thumb|right|'''Nesparken''' i nedre del av Vansjø ble åpnet i 1954. Her på flyfoto fra 2006. ''Foto: Moss Dagblads arkiv / Moss by- og industrimuseum. Fotograf: Ernst Rolf'']]

'''Nesparken''' ble åpnet 16. mai 1954. Parken er sentrums store, grønne lunge med badeplasser, kanoutleie og fiskebrygge for funksjonshemmede. Her er det strand, ballbaner, og nesten 1400 meter med turveier. Men ikke offentlig toalett utenom Mossehallens åpningstid eller serveringssted som tilbyr mat. Her, nesten midt i byen, er den fredfylte parken en rolig lunge uten mas og forstyrrelser, men med nærhet til [[Vansjø]].
Moss kommune kjøpte det 31 dekar store Neset i nedre Vansjø for kr. 200.000,- i 1949. Eier av Nesset den gangen var Fredrik Peterson, en bror av konsul [[Hans Blom Peterson]]. Det 31 dekar store parkområdet hadde blitt brukt til beiteområde og nøddyrking under krigen og sto igjen steinete med mye terreng. Det var skoleinspektør Oddgeir Hagen-Viskum og bygartner Karl Viggen som foreslo å gjøre Neset til friområde for innbyggerne i Moss. Rådmann [[Magnussen, Arne|Arne Magnussen]] grep ideen, og dette ble hans store sak på eldre dager.

I mai 1950 ble det utlyst en idékonkurranse hvor arkitekt Odd Østby sammen med landskapsarkitekt Morten Grindaker gikk av med seieren. Det vmanglet ikke ideér om hva parken skulle benyttes til. Alt fra konserter, dansegulv, lekeplass for barna til fornøyelsespark etter konseptet på Liseberg. Og ikke minst en svømmestadion. Ja selv en zoologisk hage ønsket rådmannen seg. Bortsette fra tivoli og den zoologiske hagen ble det aller meste gjennomført og Moss har i dag en flott bypark.

Arbeidet med å drenere området ble utført på dugnad av medlemmer i byens foreningsliv - spesielt mange fra sang-og musikkforeningene. På enkelte dager i 1952 stilte over 40 kvinner og menn til dugnad i parken. Den ble åpnet 16. mai 1954. Dagen etter ble 17. mai feiret der. [[Parkrestauranten]] kom i 1957 og et friluftsteater i 1964. I flere år var også [[Arnebakken]] en viktig del av Nesparken om vintrene. [[Mossehallen]] kom i 1970,og turbroen over [[Mosseelva]] ble bygget i 1995. Parkrestauranten forfalt i mange år, bl.a. fordi den var konstruert med delvis åpent tak. Den er nå totalrenovert som [[Rundhuset]] og kan leies av grupper og enkeltpersoner. I underetasjen holder [[Moss Kajakklubb]] til.
Nå er også "Gorm-brygga" på plass igjen for båtfolk som skal kjappe ærend i sentrum. Men det er bare lov å la båten ligge der i en time, for ikke å ta opp plassen for andre båtfolk som trenger den.

Amfiteatret i Nesparken har plass til 200-300 publikummere. Til "Spelet om Christian Frederik" ble det noen uker sommeren 2014 og 2016 satt opp tribuner til drøye 600 personer.

Stranden i Nesparken er beæret med Blått flagg, som viser at den holder svært god internasjonal standard.

'''Se også:''' [[Mossehallen]], [[Arnebakken]], [[Næsset og Myra]] og [[Myra]]

'''Kilder:'''

*''[[Moss Bys Historie bind 1-3|Moss Bys Historie]]'', bind 3 (Moss 1994)

----
[[PE]] og [[EV]]

[[Kategori: Plasser, løkker og parker]]

Nesparken

2026-07-24T14:42:55Z

EV:

[[Fil:Nesparken.jpg|400px|thumb|right|'''Nesparken''' en 17. mai i 2008. ''Foto [[JK]]'']]
[[Fil:MBL_0191_Nesparken.png|200px|thumb|right|'''Nesparken''' i nedre del av Vansjø ble åpnet i 1954. Her på flyfoto fra 2006. ''Foto: Moss Dagblads arkiv / Moss by- og industrimuseum. Fotograf: Ernst Rolf'']]

'''Nesparken''' ble åpnet 16. mai 1954. Parken er sentrums store, grønne lunge med badeplasser, kanoutleie og fiskebrygge for funksjonshemmede. Her er det strand, ballbaner, og nesten 1400 meter med turveier. Men ikke offentlig toalett eller serveringssted som tilbyr mat. Her, nesten midt i byen, er den fredfylte parken en rolig lunge uten mas og forstyrrelser, men med nærhet til [[Vansjø]].
Moss kommune kjøpte det 31 dekar store Neset i nedre Vansjø for kr. 200.000,- i 1949. Eier av Nesset den gangen var Fredrik Peterson, en bror av konsul [[Hans Blom Peterson]]. Det 31 dekar store parkområdet hadde blitt brukt til beiteområde og nøddyrking under krigen og sto igjen steinete med mye terreng. Det var skoleinspektør Oddgeir Hagen-Viskum og bygartner Karl Viggen som foreslo å gjøre Neset til friområde for innbyggerne i Moss. Rådmann [[Magnussen, Arne|Arne Magnussen]] grep ideen, og dette ble hans store sak på eldre dager.

I mai 1950 ble det utlyst en idékonkurranse hvor arkitekt Odd Østby sammen med landskapsarkitekt Morten Grindaker gikk av med seieren. Det vmanglet ikke ideér om hva parken skulle benyttes til. Alt fra konserter, dansegulv, lekeplass for barna til fornøyelsespark etter konseptet på Liseberg. Og ikke minst en svømmestadion. Ja selv en zoologisk hage ønsket rådmannen seg. Bortsette fra tivoli og den zoologiske hagen ble det aller meste gjennomført og Moss har i dag en flott bypark.

Arbeidet med å drenere området ble utført på dugnad av medlemmer i byens foreningsliv - spesielt mange fra sang-og musikkforeningene. På enkelte dager i 1952 stilte over 40 kvinner og menn til dugnad i parken. Den ble åpnet 16. mai 1954. Dagen etter ble 17. mai feiret der. [[Parkrestauranten]] kom i 1957 og et friluftsteater i 1964. I flere år var også [[Arnebakken]] en viktig del av Nesparken om vintrene. [[Mossehallen]] kom i 1970,og turbroen over [[Mosseelva]] ble bygget i 1995. Parkrestauranten forfalt i mange år, bl.a. fordi den var konstruert med delvis åpent tak. Den er nå totalrenovert som [[Rundhuset]] og kan leies av grupper og enkeltpersoner. I underetasjen holder [[Moss Kajakklubb]] til.
Nå er også "Gorm-brygga" på plass igjen for båtfolk som skal kjappe ærend i sentrum. Men det er bare lov å la båten ligge der i en time, for ikke å ta opp plassen for andre båtfolk som trenger den.

Amfiteatret i Nesparken har plass til 200-300 publikummere. Til "Spelet om Christian Frederik" ble det noen uker sommeren 2014 og 2016 satt opp tribuner til drøye 600 personer.

Stranden i Nesparken er beæret med Blått flagg, som viser at den holder svært god internasjonal standard.

'''Se også:''' [[Mossehallen]], [[Arnebakken]], [[Næsset og Myra]] og [[Myra]]

'''Kilder:'''

*''[[Moss Bys Historie bind 1-3|Moss Bys Historie]]'', bind 3 (Moss 1994)

----
[[PE]] og [[EV]]

[[Kategori: Plasser, løkker og parker]]

Larkollinger

2026-07-18T05:21:01Z

EV:

'''Årets Larkolling''' er en hederstittel som hvert år gis til en eller flere larkollinger som har utmerket seg det siste året. Utdelingen skjer i forbindelse med [[Larkolluka]]. Her er de som har fått denne prisen:

* 1988: Åse Sætherdal
* 1989: Fritz Thorvaldsen
* 1990: Kari og Knut Veum
* 1991: Tove Fleicher,
* 1992: Martin Mathisen
* 1993: Bjørg Olsen og Reidun Sæther
* 1994: Olav Eriksen
* 1995: Jan Bekkensten
* 1996: Karen og Torstein Lyngsmo
* 1997: Larkollen Showteam
* 1998: Kathrine Veum
* 1999: Hildur Fjellbakk
* 2000: Knut A. Nilsen
* 2001: Gerd Johansen og Camilla Helmersen
* 2002: Jon Michelet
* 2003: Kjell Olsen
* 2004: Dag Hallan
* 2005: Yngvar Sommerstad
* 2006: Ragnhild Reingoffs
* 2007: Espen Bakkerud
* 2008: Mari Fasting
* 2009: Hanne Bakkerud
* 2010: Eivind Kristiansen
* 2011: Ivar Andersen
* 2012: Eva Olsen
* 2013: Damegruppa
* 2014: Stig Fische
* 2015: Marianne Paulshus
* 2016: Knut og Werner Olsson
* 2017: Dagfinn og Mona Enerly
* 2018: Larkollteamet
* 2019: Frank Larsen
* 2020: Sissel Kristiansen og Gro Larsen
* 2021: André Van Ingelgem
* 2022: Tom Hansen
* 2023: Katrine Beate og Trond Ove Helgesen
* 2024: Sangkoret Korall
* 2026: Peer-Christian Nordby

'''Kilde:'''
* Werner Olsson
* Moss Avis

----

[[EV]] og [[FCB]]

[[Kategori: Priser og utmerkelser]]

Østfold Gress

2026-07-18T05:17:17Z

EV:

'''Utomhus Østfold Gress''', [[Gullfunnet]] 50, Rød gård i Rygge.
Eierselskapet er Rød Gård Holding AS, som igjen eies av Johnny Trandem og Ole Christian Trandem. De eier også 100 prosent av underselskapene Østfold Gress AS og Oslo Ferdigplen, som selger plen til anleggsgartnere og private i Oslo. Dessuten er selskapet deleier i Zinco Norge AS som har anleggsgartnere og private over hele Østlandsområdet, Sørlandets Ferdiggress, Floratine Norge AS som tar seg av større områder som golfbaner, idrettsanlegg osv, samt spesialgjødsel over hele Norge, og OnGreen AB som gjør det samme i Sverige. I Rygge dyrker Østfold Gress også sedum (Bergknapp) og blomstereng til bruk på bygningstak på hytter og industribygninger.
Østfold Gress ble etablert i 1989 av Johnny Trandem.
Bedriften endret navnet fra ''Østfold Gress'' til ''Utomhus Østfold Gress'' i 2023.

Bedriften disponerer 1200 mål gressarealer fordelt på ti gårder i Mossedistriktet. Ferdigplen er ferskvare som leveres enten som store eller små ruller. I 2020 ble det satt ny rekord da den varme vinteren førte til at første plenen ble skåret 9. januar, mot normalt i mars.

I 2026 var en av oppgavene å legge nytt gressdekke på Ekeberg i Oslo før Norway cup.

Lederen av landbruksetaten Egil Holmsen sier at gressproduksjonen ikke ødelegger matjorda.

'''Kilde:'''

* Johnny Trandem
* Moss Avis

----

[[EV]]

[[Kategori: Bedrifter]]
[[Kategori: Rygge]]

Rådhusfontenen

2026-07-18T05:01:09Z

EV:

'''Rådhusfontenen''' ble anlagt i 1980 som en gave fra [[Biørn Biørnstads legat]]. Den er laget av kunstneren Carl Nesjar. Fontenen har foruten vann også glassprismer fylt med vann. Når sollyset skinner på prismene, skapes det et mangold spill av farger. Om vinteren skal vannet fryses til is og skape isskulpturer. Men med frostfrie vinteren har denne effekten forsvunnet. Siden 2021 har fontenen også stått uten vann. Denne fontene er den eneste i sitt slag i Norge. Fontenen trenger omfattende rehabilitering før den kan fungere igjen.

Fontenen ble skrudd på for en dag sommeren 2025. Giveren Bjørn Bjørnstads legat ville se hvilken tilstand fontenen er i. Det var ikke så ille som kommunen fryktet. I 2026 ble det bestemt at Bjørnstadlegatet skal nedlegges på grunn av for dårlig avkastning, og at restbeholdningen skal brukes til å sette fontenen i stand igjen.

'''Kilder:'''

* Moss Avis

* Moss kommunes kunstdatabase

-----

[[EV]]

[[Kategori: Kunst og kultur]]

Bastøfergene

2026-07-16T15:58:27Z

EV:

[[Fil:Bastøfergene IMG 5270.JPG|600px|thumb|left| Dagens '''Bastøferger''' som driftes av Bastø Fosen. ''Fotograf: [[JK]]'']]
[[Fil:MBL_0352_Kanalen_postkort.png|300px|thumb|right| '''Bastøfergene''' ved Kanalen i Moss. Her er det andre fergeleiet på plass, så flybildet må være tatt på 1970-tallet. ''Postkortmotiv / Fotograf: ukjent'']]
[[Fil:MBL_0346_Bastøfergen.png|300px|thumb|right|'''Bastøfergene''' ble flyttet til det nye fergeleiet i sørenden av [[Kanalen]] etter 1934. Her et postkortfoto fra sommeren 1961. ''Fotokilde: Normann'']]
[[Fil: MBL_0368_Bastøfergene.jpg|300px|thumb|right|'''Bastøfergene''' la til ved [[Tollboden]] før 1934. ''Postkortmotiv fra cirka 1910'']]

'''Bastøfergene''' har fraktet folk mellom Moss og Horten siden 1884. Nå er det fem ferger som tar unna all biltrafikken, men det er behov for en sjette, og kanskje enda en ferge i overskuelig fremtid. I 2017 ble det satt inn to helt nye og mye større ferger, og det ble innført digitalt billettsystem, slik at ombordkjøringen ble smidigere. Bare i juli 2025 fraktet fergene 245.505 og 3,7 millioner passasjerer på den 10,8 km lange strekningen mellom Moss og Horten. Gjennomsnittlig er det 51 avganger i døgnet fra hver side av fjorden. Dette er Norges mest trafikkerte fergestrekning, og den eneste som ikke er avhengig av statsstøtte. Selv om passasjerene nå kan reise gratis.

Våren 2021 ble verdens største helelektriske ferge satt i full drift mellom Moss og Horten. Fra 2020 testes Bastø VI som førerløs ferge over Oslofjorden. Målet er at autonomifunksjonen skal føre til mindre bruk av drivstoff..

''Moss-Horten Dampskipsselskap'' ble opprettet i 1884 av Richard Peterson. Det har vært drevet fergetrafikk over fjorden lenge før dette, en kilde nevner overfart fra [[Tronvik]] allerede i 1582. Den første båten som ble satt i trafikk het ''Axel''. Båt nr 2 ble døpt ''Bastø''. Økt trafikk førte til at ''Bastø II'' ble satt i trafikk fra 1900.

Før 1933 la Bastø til nord for [[Tollboden]] og gjorde en stor sving i [[Mossesundet]] hver gang den kom til Moss. Fra 1934 begynte Bastøfergene å legge til kai i sydenden av [[Kanalen]] og heftet dermed ikke trafikken over broa.

I 1984 ble rederiet [[Alpha]] og Bastøfergene solgt til rederiet Kosmos, og fire år senere solgt videre til Bjørn Bettum og rederiet Gokstad. Dette fikk konsesjonen for fergedriften i to seksårsperioder. Båtene ble i denne perioden omdøpt til henholdsvis ''Østfold'' og ''Vestfold''. Gokstad flyttet rederiets hovedkvarter fra Moss til Horten.

I 1996 overtok [[Bastø Fosen]], som igjen eies av Torghatten rederi, som er et datterselskap av Fosen Trafikklag ASA, som igjen eies av Nordic Ferry Infrastructure, fergetrafikken. De døpte igjen ''Bastø'' I, II og III, IV og V, men lot hovedkontoret forbli i Horten.

[[Bastø Fosen]] har konsesjon for å drive Bastøfergene frem til 2026. under forutsetning at man bygger flere og større ferger. Fergesambandet Moss-Horten er en del av riksvei 19. Det er Norges travleste.

Selskapet har tre elektriske ferger som skal kan lades både i Moss og Horten.

'''Se også:'''

*[[Ferger over fjorden]]

*[[Aktieselskabet Alpha]]

* Mer om Bastøfergene: http://www.lardex.net/basto/

'''Kilder:'''

* Alphas 100 års jubileumshefte

* Moss Avis

* Adm. dir. Øyvind Lund i Bastø Fosen til Moss Dagblad

* Aftenposten

----

[[EV]]

[[Kategori: Samferdsel]]

Redningsselskapet

2026-07-16T15:44:53Z

EV:

'''Redningsselskapet''' i Østfold har liggende tre redningsskøyter i Østfold: på Fuglevik i Moss, Skjærhalden på Hvaler og i Skjeberg. Mannskapene er stort sett frivillige. RSRK Fuglevik har også en luftputebåt som kan ta seg frem på vann, med eller uten is, og på snø eller sand. Den kan gjøre en fart på opptil 50 km. i timen.

I 2025 trengte 690 fritidsbåter assistanse fra redningsskøytene, over 100 av dem fikk hjelp av RS Horn Stayer fra Fuglevik. Mange av problemene i fritidsbåtene skyldtes høy hastighet, promille eller manglende bruk av flyteplagg.

Tidligere lå redningsskøyta ved Kanalen i Moss.

Redningsselskapets assistansetelefon er 02016, og er bemannet hele døgnet.

'''Kilde:'''

* Moss Avis

....

[[EV]]

Redningsselskapet

2026-07-16T15:43:56Z

EV:

Kongsberg Defence & Aerospace

2026-07-14T05:39:05Z

EV:

'''KDA - Kongsberg Defence & Aerospace''', Tykkemyr er en del av Kongsberggruppen som ble etablert i Moss i 2022. Dette er en høyteknologibedrift som leverer forsvarsprodukter og systemer for kommando og kontroll. Kontrakter knyttet til tårnløsninger, integrerte fartøysleveranser til nybyggingsmarkedet og autonome undervannsfarkoster er viktige drivere.

Avdelingen i Moss heter Design & Development og her foregår det først og fremst utvikling av nye produkter. Det lages produksjonsgrunnlag for konsernets egne fabrikker og underleverandører. I Moss arbeides det for tiden med styringssystemet for den nye norsk-tyske u-båten som får et helt nytt design. I Moss arbeides det også med radarsystemer.

Kontoret i Moss er en direkte konsekvens av veksten i Kongsberggruppen. I 2026 er det rundt 120 ansatte. Kongsberggruppen inkluderer også Kongsberg Aviation Maintenance Services ([[KAMS]]) på [[Rygge flystasjon.]]

I tillegg til det som skjer i Moss, har KDA også avdelinger i Kongsberg, Horten, Asker, Kjeller, Bergen og Tromsø.

'''Kilde:'''

Moss Avis

....

[[EV]]

'''Kategori: Bedrifter'''

Larkollen

2026-07-13T17:15:01Z

EV:

[[Fil:Larkollen sommer.jpg|600px|thumb|right|'''På varme sommerdager''' i Larkollen er det et yrende liv i sjøen. ''Foto: ES'']]
[[Fil:Larkollen nordre.jpg|400px|thumb|right|'''I Nordre Larkollen''' var det tidligere et strandsittermiljø, men de nye husene er holdt i samme stil. ''Foto: ES'']]

'''Larkollen,''' tettsted i søndre del av Rygge. Her er skoler, hotell, flere offentlige badestrender, campingplass, tennisklubb, fotballklubb og en mengde sommerhytter, men også stadig flere fastboende. Nå har Larkollen ca. 2000 faste innbyggere, og det dobbelte om sommeren.

Generelt opplever bygden at innbyggertallet er økende, og også Larkollen er nå sterkt preget av fortetning av helårsboliger. Videre utbygging skal i hovedsak baseres på fortetting. Mange av de nye husene er godt tilpasset det tradisjonelle bygningsmiljøet i Larkollen. De mange steingjerdene som flankerer store deler av fylkesvei 119 gjennom tettstedet, og ikke minst mange av side- og stikkveiene, bidrar sterkt til å understreke Larkollens lune særpreg.

Om sommerener det et yrende liv, ikke minst under den populære [[Larkolluka]]. Larkollen er nå godkjent som turiststed, slik at butikken kan ha søndagsåpent om sommeren.

Strandstedet Larkollen vokste frem i årene etter 1600 med en del strandsittere. Jorden var skrinn og egnet seg lite til dyrking. I seilskutetiden var Larkollsundet en viktig havn mellom fastlandet, Kollen og Eldøya, beskyttet av fortet [[Fredriksodde]] fra 1711 og med egen tollstasjon. På slutten av 1800-tallet begynte byfolk å feriere i Larkollen.

Eiendomsmeglere mener at Larkollen er blitt et av landets mest ettertraktede hyttesteder, n oe ssom gjenspeiler seg i prisene når hytter er til salgs.

Det gamle ladestedet er nå regulert til bevaring og hører med til Rygges mest rikholdige og særegne historiske miljøer.

Navnet Larkollen ser ut til å være en sammenstilling av Laugervollen/Laurvold/Larvollen (vaskevollen) og øya [[Kollen]] utenfor, og at navnet Larkollen egentlig var den fine havnen mellom Kollen og fastlandet.

En mann som het Jens Laurvolden bodde her rundt 1660, og til og med betalte sin landsskyld i form av en halv tønne makrell. Mottageren var for øvrig en enke på Kambo.

Mannsnavnet Laur kan muligens ha hatt en viss utbredelse i de svunne tiders Norge, og i så fall kan man saktens tenke seg at Laurvollen er oppkalt etter en tidligere bruker.

En kjent navnegransker i mellomkrigstiden, nemlig Gustav Indrebø, var sterkt inne på at førsteleddet i Larkoll-navnet hadde sammenheng med det gammelnorske ordet logr, som står for ”sjø” eller ”væte”. Vi finner ordet igjen i Lågen og Larvik (Laurvig) ved Lågens munning. Likheten med engelsk ”lake” er for øvrig påtagelig.

Et sjøkart trykt i Amsterdam omkring 1700 kaller Kollen for Larekol Eyland, og på norsk skal navnet den gang vært skrevet ”Laffuer Kullen” – i datidens snirklete skrivemåte.

En nyere teori, fremsatt av navnegranskeren Kåre Hoel, går ut på at stavelsen ”lar” skulle ha noe å gjøre med verbet ”lada” – i betydningen laste. Med andre ord at det her skulle være eller ha vært en lasteplass for skip. Slik som tilfellet var i for eksempel Lahelle ved Brevik.

Ryggeboken nevner imidlertid ikke Larkollen som en lasteplass av betydning, i motsetning til hva tilfellet kan ha vært for [[Evjesund]], [[Årefjorden]] eller [[Kurefjorden]] – alle med betydelig kortere vei inn til opplandet. Det høres da heller ikke rimelig ut at for eksempel trelast skulle ha vært fraktet over land så å si helt ut mot spissen av Larkoll-halvøya for så å bli skipet ut der.
[[Fil:Larkollen parkering.jpg|300px|thumb|left|'''Men parkeringen''' kan by på problemer. ''Foto: ES'']]

'''Kilder:'''

* Lauritz Opstad: Bygdehistorien i Rygge inntil 1800
* Wikipedia
* Rygges kommunedelplan for kultur
* Gustav Indrebø: "Stadnamn fra Oslofjorden"
* Kåre Hoel: "Bustadnamn i Østfold"
* Knut A. Nilsen (KAN) har skrevet avsnittet "Tolkningen av navnet"

* Moss Avis

---

[[KAN]]

[[Kategori: Steder]]
[[Kategori: Rygge]]

Moss Havn KF

2026-07-13T16:49:13Z

EV:

[[Fil:MBL_0276_Moss_havn.png|600px|thumb|right| Flyfoto over '''Moss Havn KF''' i 2006. ''Foto: Moss Dagblads arkiv / Moss by- og industrimuseum. Fotograf: Ernst Rolf'']]

'''Moss Havn KF''' er et kommunalt foretak med administrasjonen i [[Strandgata]] 10. Foretaket utfører havnetjenester, og lasting og lossing av all type gods. Virksomheten har egen havnesjef og et eget oppnevnt styre. I mange år har Moss havn vært blant de største containerhavnene i landet. Fra 2018 har havna også en 20 mål stor tørrhavn på [[Vanem industriområde]] som avlaster sjøhavna. Dette var landets første tørrhavn og en av landets 32 stamnetthavner.
Administrasjonen av Moss havn ble endret fra Moss Havnevesen som en del av Moss kommune til et kommunalt foretak (Moss Havn KF) i 2001. Fra 2025 foregår all virksomhet på havna ned elektrisitet, både biler og kraner.

Analyser viser at Moss havn genererer en verdiskapning på drøye 3,2 milliarder kroner for byens næringsliv i 2026, og har medvirket til at flere store aktører har etablert seg i Mosseregionen.

Moss Havn KF har dannet Havnealliansen med Borg Havn IKS og Horten Havnevesen KF. Containerterminalen var ferdig i 1994. Moss havn frakter over 22.000 containere i året, og utvikles til å bli en rendyrket containerhavn. Det skal ikke lastes eller losses containere i havnen mellom midnatt og kl 06 natt til lørdag, søndag og mandag for å spare naboenes nattesøvn.

Fra 2019 kan alle skipene som kommer til Moss Havn koble seg til landstrøm. Selv opererer Moss Havn med bare fossilfrie biler og er dronehavn for førerløse skip. Havnas administrasjonssenter ble revet, havnekontoret flyttet til Stengata, for å gi plass til dronehavna. De første førerløse lasteskipene kom til Moss Havn sommeren 2022. Året etter tok Moss Havn også i bruk en elektronisk havnebåt.

Mer gods flyttes fra vei til sjø. I 2022 ble det fraktet gjenommsnittlig 187 containere hver dag ved Moss Havn.

Fra gammelt av var grensene til havnen satt fra Rosnestangen/Moss Verk til Reiertangen/Saltbohuset på bysiden.
Nå har havnen 670 meter kailengde med opp til 11 meter dybde, 13.800 kvadratmeter med havnelager og havneområdet er på 100.000 kvadratmeter. Det er planer om å fylle ut 50 mål innerst i havnen og utvidelse mot sør. Som en begynnelse til dette ble en del av sjøbunnen våren 2016 dekket til med innkjøpt stein. Men denne steinen inneholdt mye plast som viste seg å forurense strendene i Moss og deler av Rygge. Derfor ble dumpingen stanset.

Havnemulighetene var, sammen med fossen og skogene innenfor, forutsetningen for at Moss vokste frem – først og fremst som strandsted og videre som ladested, kjøpstad og industriby.

Rundt år 1560 fikk Moss status som ladested. Det vil si at havna da hadde kongelig godkjennelse som import- og eksporthavn. For Moss dreide det seg først og fremst om trelast. Havna lå på begge sider av det landområdet som senere ble gravet ut som kanal. Båtene la til på sørsiden om vinteren når Mossesundet var islagt og på nordsiden om sommeren.
Fergeleiet ble flyttet fra Mossesundet til [[Værlebukta|Værla]] i 1932 for at fergene slapp å stanse trafikken til og fra Jeløy hver gang de kom eller gikk.

I 1963 ble det bygget et ekstra fergeleie, og året etter vedtok havnestyret i en hastesak at fergeleiet på havna skulle overlates til staten, i frykt for at store utbyggings- og vedlikeholdsutgifter skulle påfalle Moss kommune. Kommunen betalte staten 1 million kroner for det.
Et par år senere ble 25 lagerskur revet for å få mer lagringsplass ute, og andre bygninger ble modernisert.

18. september 2000 skled en del av bryggekanten ut i sjøen. Bruddet var ca. 100 meter bredt og gikk mellom 10 og 20 meter inn på kaia. Det har ført til at Moss kommune har innført byggeforbud mellom [[Værlebukta]] og [[Melløs]].

Moss Havn driver byens gjestehavn i [[Kanalen]] og plassen for bobiler på [[Alphabrygga]].

Se også [[Værlebrygga]].

I havneplanene inngår også et nytt fergeleie for å kunne ha flere [[Bastøfergene|Bastøferger]].

'''Kilder:'''

* Merete Ruud Gundersen

* Østfolds historie 3

* Havnestyrets leder Fred Jørgen Evenesen

* [[Moss Avis]]

* F.A.Z. Sandberg: ''Kjøbstaden Moss i dens fortid og nåtid''.

* J.H. Vogt: ''Moss Avis gjennom 100 år''

---

[[EV]]

[[Kategori: Kommunal drift]]
[[Kategori: Samferdsel]]
[[Kategori: Skipsfart]]

Dillingøya

2026-07-13T16:28:33Z

EV:

[[Fil:Dillingøy IMG 9851 (2).jpg|miniatyr|'''Dillingøy''' broen over til øya. ''(2018) Foto [[JK]]''.]]
'''Dillingøya''', den største øya (5 kvadratkilometer) i [[Vansjø]], ligger i Moss kommune, men med akomst fra Våler kommune. Da Moss og Jeløy kommuner ble slått sammen i 1946, var det snakk om at Dillingøya skulle overføres til Rygge kommune. Men staten bestemte i 1963 at Dillingøya fortsatt skulle høre til Moss.

Dillingøya har vært bosatt siden eldre jernalder. Det er funnet flere gravrøyser fra bronsealderen her. Øya er forbundet med fastlandet og Våler kommune med bro. Fra 1957 til 1974 var det bare fergeforbindelse.

Noen gårdeiere i Moss og Rygge hadde andeler i Nesengen Andelslag på Dillingøy som ble utviklet av Rygge Torvstrøinteressentselskap i 1900. Dillingøya Torvstrøfabrikk ble avviklet i 1947.

[[Dillingøy gård]] ble overtatt av staten i 1946 og ble like etter krigen brukt som fangeleir for landssvikere. Denne leiren ble nedlagt i 1949. Fra 1966 og frem til 2012 benyttet staten stedet til administrasjonen for sivile tjenestepliktige. Ca 75.000 militærnektere fra Øst- og Sørlandet har vært innom sivilarbeidsleiren før de reiste videre til oppdragsstedene og begynte å jobbe. Justisdepartementet eide leiren og gården som er tilknyttet den.
Øya fikk bru son lettest adkomsten i 1973.

I 2012 ble leirområdet og [[Dillingøy gård]] solgt til Kjell Aanerød, som ville bruke stedet til hotell, kursvirksomhet og andre større arrangementer. Men driften varte bare i tre år. Nå er det åpnet plass for bobiler, med tilgang til strøm, vann, strandtoaletter og septiktømming. I 2024 fikk Aanerød med et knepent ja i Moss kommunestyre lov til å planlegge en hyttelandsby i 100-meters beltet til Vansjø, og året etter leide det ut i ti år til et privat behandlingssenter for alkohol- og rusavhengige.

I sørenden av øya er det et fuglereservat.

'''Kilder:'''

* J.H. Vogt: ''Moss Avis gjennom 100 år''

* Moss Magasinet 2022

* Wikipedia

* Moss Avis

* Magne Berggren: Rygge III

----
[[EV]]

[[Kategori: Steder]]
[[Kategori: Geografi]]

Wybe Robotics

2026-07-13T12:27:04Z

EV: Ny side: '''Wybe Robotics''', Henrich Gerners gate 8 er enda en robotfabrikk som i 2026 har etablert seg i Moss. Selskapet er allerede godt etablert i det amerikanske markedet. I januar 2026 stiftet Mats André Breesth og Julian Alexander Hahn et norsk datterselskap for å rette seg inn mot de nordiske landene. Moss ble valgt fordi byen har fått mange dyktige robotingeniører etter at IX etablerte seg her. Men så flyttet 1X deler av produksjonen til USA, uten at alle ingeniørene had…

'''Wybe Robotics''', [[Henrich Gerners gate]] 8 er enda en robotfabrikk som i 2026 har etablert seg i Moss. Selskapet er allerede godt etablert i det amerikanske markedet. I januar 2026 stiftet Mats André Breesth og Julian Alexander Hahn et norsk datterselskap for å rette seg inn mot de nordiske landene. Moss ble valgt fordi byen har fått mange dyktige robotingeniører etter at IX etablerte seg her. Men så flyttet 1X deler av produksjonen til USA, uten at alle ingeniørene hadde anledning til å flytte med.

Wybe Robotics plan er å lage roboter som kan avlaste helsevesenet med omsorg, praktisk støtte, og å huske hva brukeren liker å snakke om. For meningen er at de nye robotene skal kunne snakke.

'''Kilde:'''

* Moss Avis

....

[[EV]]

Kategori: Bdrifter

Renovasjon

2026-07-13T12:07:47Z

EV:

'''Kildesortering'''

I 2012 kastet hver eneste mossing gjennomsnittlig 465 kilo søppel. En familie på fire kastet i snitt 1,9 tonn søppel. I 2012 hadde mossinger 7 prosent mer avfall enn den gjennomsnittlige nordmann. I Moss kildesorterte vi under halvparten av alt avfall levert på [[Solgård Avfallsplass]] og i avfallsbeholderne hjemme. 25 prosent av all mat vi kjøper blir kastet.

== Glass ==

Kildesortert glass sparer 20 prosent energi. Glasset som samles inn blir til blant annet nye vinflasker, syltetøyglass, isolasjonsmaterialer og glassbetong. Metallemballasje kan bli til spiker, skruer, binders, sykkeldeler og hageredskaper. En gjenvunnet boks makrell-i-tomat sparer CO utslipp på linje med 1,5 km i bil.
Glass fra gamle TV-apparater inneholde bly og det kan dermed brukes i veggene til røntgenrom på sykehus.

== Papp og papir ==

Papp og papir blir til aviser, konvolutter, skrivepapir, bølgepapp og kartong. Papirfiber kan gjenvinnes opptil 5 ganger.
Gjenvunnet plastemballasje blir til blant annet bæreposer, takrenner, plastpotter, fotballdrakter og fleeceprodukter.

== Hageavfall ==

Hageavfall bør komposteres i egen hage, eller leveres gratis til Solgård Avfallsplass for å bli til kompost. Hageavfallet skal ikke legges i naturen.

== Elektronikk ==

Elektroniske produkter kan også leveres gratis. De vil bli demontert og forsvarlig
behandlet. Disse inneholder ofte tungmetaller og andre skadelige stoffer.

==Tekstiler==
Fra 1.1.2025 var det ikke lov å kaste brukbare tekstiler eller sko sammen med restavfallet. Disse kunne leveres i gjenvinningsbokser som er satt ut av frivillige organisasjoner eller i bruktbutikker. Utslitte eller ødelagte tekstiler kan leveres gratis til gjenvinningssentralen på Solgård skog, eller i restavfallet. Men Moss kommunes ordning for innsamling av tekstiler måtte avsluttes etter bare et år fordi mottaket druknet i tekstiler og klarte ikke sorteringsjobben.

==Matavfall==

I matavfallet kan du kaste alt som kan spises, pluss råtten eller muggen mat, kaffegrut med eller uten filter, eggeskall og nøtteskall, tørkepapir, teposer og små fiske- og kjøttbein.

Dette kal ikke i matavfallet: Potteplanter, bleier, snus og sigaretter, kattesand og hundeposer, matemballasje, krydderplanter, hageavfall, grus og jord. avskårne bloamster, aske.

==Møbler og interiør==

Movar tar også imot møbler og interiørartikler som kan selges igjen - til ombruk. Dette b.ir hentet av Gjenbruksfabrikken i Vestby. Gamle sykler kan også leveres på Solgård, Attføringsbedriften [[KIAS]] reparerer dem for nytt bruk.

'''Kilde:'''

* Moss kommune

* Moss Avis
----

[[EV]]

[[Kategori: Miljøvern]]
[[Kategori: Moss kommune]]

__NOTOC__
__NOEDITSECTION__

Idun Fabrikker

2026-07-13T12:02:20Z

EV:

[[Fil:MBL_0562_Idun_Fabrikker.png|300px|thumb|right|'''Fra sennep til boliger'''. Idun-fabrikken holdt til her på hjørnet av Gudes gate og Møllergata fram til 1982, da fabrikken ble ombygd til å bli Pia-senteret. Nå (2014) rommer bygningen boliger og næringsvirksomhet. ''Fotograf: Bjørn Wisth'']]

'''Idun Industri AS''', Industriveien 1 i Rygge, er en del av Orkla Food Ingrediens (OFI), som er blant Europas ledende leverandører av ingredienser til bakerier og næringsmiddelindustri. Årlig produseres det omtrent 13 millioner flasker med ketsjup hos Idun i Rygge.

'''Idun Fabrikker''' ble startet i [[Gudes gate]] i Moss i 1923 som De Forenede Bakeres Gjærfabrik AS. I 1932 ble Det Norske Eddigbryggeri grunnlagt, og sammen dannet de datterselskapet Idun. Selskapet begynte produksjonen av eddik og sennep med navnet Idun. Senere produserte Idun også majones, ketchup og dressing. I 1946 ble fabrikken i Gudes gate i Moss bygget.
I 1960 fusjonerer Idun Fabrikker og Gjærfabrikkselskapene under navnet De norske gjær- og spritfabrikker AS. Datterselskapene fusjonerer under navnet Idun-Norex AS. I 1961 fusjonerte Idun med De Norske Gjær- og Spritfabrikker (Norex). Søsterselskapet i Moss fikk da navnet Idun-Norex, i 1979 Idun Gjærfabrikken AS.

Fabrikken flyttet til nybyggede lokaler i Rygge i 1982, ble overtatt av Nora i 1987, og av Orkla Stabburet i 1991. Ble da Stabburet avd. Idun.

I 1985 overtas Idun Fabrikker AS av Nora Industrier og tas av børs. Samtidig kjøper Idun Oslo Kjemiske Industri AS - iskremingredienser
I 1991 blir Idun Industri AS opprettes som datterselskap av Nora Foods i forbindelse med fusjonen Orkla - Nora Industrier
De neste 15 årene kjøpes en rekke bedrifter opp: Bake-Line AS, Bakeridistribusjon, Candeco AB, Nimatopaal AB, Frima Vafler AS, Din Baker Handel AS, og Handelshust Nærbakst AS.I 2005 ble lager, pulverfabrikk og administrasjon samlet på Hvam.

Bygningsmassen til Idun-fabrikken på hjørnet av [[Gudes gate]] og [[Møllergata]] ble i 1983 ombygd til å bli et kjøpesenter, kalt [[Pia-senteret]]. Dett be senere ombygget til boliger og tannhelsesenter i 2002.

Piasenteret ble senere
omgjort til postkontor, boliger og noe næringsvirksomhet. Postkontoret ble senere stengt og overlatt ekspedering til post i butikk.

Nora Industrier og Orkla fusjonerte i 1991. Dette resulterte i at Idun Rygge ble integrert i Stabburet
Engros og dermed ble hetende Stabburet A/S avd. Idun. Orkla utviklet seg til å bli Norges største
og etter hvert et av Nordens store industrikonglomerater, og Idun industri A/S ble et konsern for
produksjon av bakeingredienser, med produksjon flere steder i landet.
Da gjær fra 2005
mistet sin tollbeskyttelse, besluttet Idun Industri A/S å avvikle den norske gjærproduksjon.

'''Kilder:'''

* Idun Industriers hjemmeside

* J. H. Vogt: ''Glimt fra Moss gjennom 700 år''

* Moss Historielags Kulturminner

-----------
[[EV]]

[[Kategori: Bedrifter]]

)

Renovasjon

2026-07-13T11:43:34Z

EV:

'''Kildesortering'''

I 2012 kastet hver eneste mossing gjennomsnittlig 465 kilo søppel. En familie på fire kastet i snitt 1,9 tonn søppel. I 2012 hadde mossinger 7 prosent mer avfall enn den gjennomsnittlige nordmann. I Moss kildesorterte vi under halvparten av alt avfall levert på [[Solgård Avfallsplass]] og i avfallsbeholderne hjemme. 25 prosent av all mat vi kjøper blir kastet.

== Glass ==

Kildesortert glass sparer 20 prosent energi. Glasset som samles inn blir til blant annet nye vinflasker, syltetøyglass, isolasjonsmaterialer og glassbetong. Metallemballasje kan bli til spiker, skruer, binders, sykkeldeler og hageredskaper. En gjenvunnet boks makrell-i-tomat sparer CO utslipp på linje med 1,5 km i bil.
Glass fra gamle TV-apparater inneholde bly og det kan dermed brukes i veggene til røntgenrom på sykehus.

== Papp og papir ==

Papp og papir blir til aviser, konvolutter, skrivepapir, bølgepapp og kartong. Papirfiber kan gjenvinnes opptil 5 ganger.
Gjenvunnet plastemballasje blir til blant annet bæreposer, takrenner, plastpotter, fotballdrakter og fleeceprodukter.

== Møbler og interiørartikler ==

Movr tar ogå imot møbler og interiørrt

== Hageavfall ==

Hageavfall bør komposteres i egen hage, eller leveres gratis til Solgård Avfallsplass for å bli til kompost. Hageavfallet skal ikke legges i naturen.

== Elektronikk ==

Elektroniske produkter kan også leveres gratis. De vil bli demontert og forsvarlig
behandlet. Disse inneholder ofte tungmetaller og andre skadelige stoffer.

==Tekstiler==
Fra 1.1.2025 er det ikke lov å kaste brukbare tekstiler eller sko sammen med restavfallet. Dise kan leveres i gjenvinningsbokser som er satt ut av frivillige organisasjoner eller i bruktbutikker. Utslitte eller ødelagte tekstiler kan leveres gratis til gjenvinningssentralen på Solgård skog, eller i restavfallet.

==Matavfall==

I matavfallet kan du kaste alt som kan spises, pluss råtten eller muggen mat, kaffegrut med eller uten filter, eggeskall og nøtteskall, tørkepapir, teposer og små fiske- og kjøttbein.

Dette kal ikke i matavfallet: Potteplanter, bleier, snus og sigaretter, kattesand og hundeposer, matemballasje, krydderplanter, hageavfall, grus og jord. avskårne bloamster, aske.

==Møbler og interiør==

Movar tar også imot møbler og interiørartikler som kan selges igjen - til ombruk. Dette b.ir hentet av Gjenbruksfabrikken i Vestby. Gamle sykler kan også leveres på Solgård, Attføringsbedriften [[KIAS]] reparerer dem for nytt bruk.

'''Kilde:'''

* Moss kommune

* Moss Avis
----

[[EV]]

[[Kategori: Miljøvern]]
[[Kategori: Moss kommune]]

__NOTOC__
__NOEDITSECTION__

Larkollen Camping

2026-07-12T15:12:47Z

EV:

[[Fil:Larkollen camp IMG_4242.JPG|700px|thumb|right|'''Larkollen Camping''' er en av landets største. ''Foto: [[JK]] (2020)'']]
[[Fil:Larkollen camp_IMG_4235.JPG|700px|thumb|right|'''Velkommen''' til Larkollen Camping. ''Foto: [[JK]] (2020)'']],

'''Larkollen Camping''' - Nesetveien 24, ligger helt sør på Larkollneset i Rygge. Den ble drevet av NAF, men ble i 2022 overtok selskapet "Utflukt" eierskapet. Campingplassen har 363 faste plasser for langtidsleie, ca. 34 døgnplasser og 11 campinghytter av forskjellig standard.

Det startet i 1970 med enkle telt, nå er det campingvogner med og uten "spikertelt" som gjelder. Nå er NAF Larkollen Camping Norges tredje største campingplass. Larkollen Camping åpner for sesongen rundt 1.april.

Her er også en sørøstvendt og en vestvendt sandstrand, litt svaberg, og sandvolleyballbane. En butikk ligger hundre meter unna. En nyvinning i 2026 var isbaren "Campis".
Nede ved stranden er det anlagt en fiske- og badebrygge tilrettelagt for rullestoler og en vanlig badebrygge ved siden av.

Helt nord på campingplassen står det en 5 meter høy bautastein. I 1934 ble den flyttet av Rygge Ungdomslag fra en liten gravrøys inni skogen og til campingplassen. Det er to bronsealderrøyser på området.
Larkollen Camping og Nes Camping skal være toneangivende i NAFs nye storsatsing på campingplasser.
Campingplassen er kjent fra NRKs serie Campingliv.

[[Fil:Larkollen camp IMG 4238.JPG|400px|thumb|left|'''NAF Larkollen Camping''' har også blitt kjent gjennom NRK-serien Campingliv. ''Foto: [[JK]] (2020)'']]

'''Kilder:'''

* NAFs hjemmeside

* Oslofjordens Friluftsråd

* Kjell Taskerud

* Rygges historie I

---

[[EV]]

[[Kategori: Campingplass]]
[[Kategori: Rygge]]

Moss Krematorium

2026-07-12T14:41:40Z

EV:

[[Fil:Krematoriet IMG 3177.jpg|miniatyr|Krematoriet på Moss kirkegård. (2019) Foto [[JK]].]]
'''Krematoriet''' i Moss ligger på [[Moss kirkegård]] i [[Høienhaldgata]] 11.

Krematoriet rakk akkurat å åpne igjen i 2026 etter en oppussing, før seremonisalen måtte stenges igjen. Denne gangen å grunn av støy fra Bane Nors arbeider med dobbeltsporet gjennom sentrum. Bane Nor skal bygge en støttevegg på oversiden av [[Fjordveien]] for å forbedre stabiliteten i denne delen av kvikkleiresonen.
I første omgang vil seremonisalen være stengt ut 2026, men stengningen kan bli forlenget hvis det er nødvendig.

Krematoriet ble oppført i 1937 i funksjonalistisk stil, tegnet av arkitekt Eivind Mostue. Krematoriet var en gave til byen fra [[Moss Sparebank]]. Det erstattet det gamle gravkapellet fra 1881, som også var gitt av Sparebanken. Men allerede i 1856 ble det oppført et enkelt bårehus.

Dagens gravkapell
var det første elektriske krematorium i Nord-Europa. Freskomaleriet på fondveggen er malt i 1950 av Herman Willoch.
Byggmester Sigurd Peterson fra Moss hadde ansvaret for oppføringen, og mange lokale håndverkere deltok i byggearbeidet. Bygningen ble innviet i mai 1938, og landets første elektriske kremasjonsanlegg ble installert.
Kremasjonene i Moss opphørte i 2001, da ble også seremonihallen stengt på grunn av forfall. Avdøde fraktes nå til Sarpsborg. I 2004 ble seremonisalen åpnet igjen, ferdig restaurert på initiativ fra Selskabet til Moss Bys Vel. Men krematorieovnen ble ikke tatt i bruk igjen.

'''Kilder:'''
* [[Hagen, Ragnar|Ragnar Hagen]]

* Moss Avis

----
[[EV]]

[[Kategori: Bygninger]]

Utekontakten

2026-07-12T14:32:21Z

EV:

'''Utekontaktene''' ble gjenetablert i Moss i 2025, etter at den ble nedlagt å 1990-tallet. Utekontaktene er en viktig del av forebyggende arbeid innen rusomsorgen. Den oppsøker ungdommene i sentrum, på møteplasser og digitale miljøer for å bygge tillit før problemene vokser seg altfor store. Staten støtter foretaket økonomisk.

Tjenesten består av fire voksenpersoner som er ute ettermiddager og kvelder i områder der ungdommen oppholder seg, for å skape trygghet, bygge relasjoner og støtte ungdom som trenger det. Utekontaktene har taushetsplikt, men kan samarbeide med foreldre, skole og politi når det er nødvendig.

'''Kilde:'''

* Moss Avis
....

[[EV]]

[[Kategori: Helse og omsorg]]

Skipsvrak

2026-07-12T07:59:09Z

EV:

'''Skipsvrak rundt Jeløy'''

Det ligger et tjuetalls skipsvrak i Mossedistriktet. Tre av dem ble senket som en direkte følge av krigshandlinger under 2.verdenskrig. Andre kan ha vært utsatt for sjørøveri som var ganske vanlig på 15-1600-tallet. Noen av vrakene ligger nemlig så nær land at de neppe er havarert på grunn av uvær.

Det mest kjente vraket er [['''Nordvard''']], som ble bombet mens det lå i [[Mossesundet]], men også '''Perseus''' og [['''Svein I''']] Lekteren '''Denofa 13''' er populære dykkemål på Nes.

'''Perseus''': 14.desember 1944 smeller det i [[Værlebukta]]. Kvelden og natten før hadde engelske fly lagt miner i Oslofjorden, og ivrige tyske minesveipere rydder i [[Værlebukta]]. Minesveiperne er noe udyktige og ender opp med å sveipe to miner i skroget på dampskipet Perseus som går raskt til bunns. Ingen omkommer i eksplosjonen, men skipet er ødelagt og blir liggende med styrhuset over vann til etter krigen. Etter mye frem og tilbake blir skipet endelig hugget opp på stedet, og deretter sprengt for ikke å hindre fergetrafikken mellom Moss og Horten. Restene av Perseus ligger i dag midt i Værlebukta og er merket av på Sjøkart.

Det ligger også et vrak i [[Bevøya|Bevøysundet]] nord på Jeløy. Dette er trolig en jakt som var på vei til [[Felleskjøpet Agri|Kambo mølle]] under krigen, og som fikk motorproblemer på vei ut av Bevøysundet. Skipet blåste inn mot land, traff fjellet og gikk ned på 30 meters dyp. Mannskapet berget seg i land på Jeløysiden. Lasten ble berget av folk i Son, og brukt som dyrefor.

Vraket av barken '''"Pallas"''' ligger utenfor [[Bredebukt]] på Søndre Jeløy, der skuta gikk ned i 1919.

Ved [[Kjellandsvik]] ligger det mange vrak, siden [[Moss Mekaniske Verksted]] og Norsk Bjergningskompani brukte stedet som dumpingplass for gamle vrak. Der ligger også vraket av bergingslekteren Hans, MS Solodd og to flytedokker som tilhørte Moss Mekaniske Verksted.

I 1926 ble det funnet et gammelt skipsvrak på strandlinjen på Jeløy mot Gullholmensundet. Etter å ha dokumentert vraket med fotografier, ble det begravet i sanden igjen på to meters dybde, ca. 20 meter fra stranden. Det ble spekulert i om båten kunne ha fungert som ferge mellom øst- og vestsiden av Viken. Båten ble lokalisert igjen i år 2000. Da viste det seg at båten kan ha vært fra 1300-tallet.

'''Årefjord-skipet''' ble funnet på land på 1960-tallet er antagelig fra middelalderen Det er klinkebygget av eik.

Et annet vrak er funnet på Stormyra mellom Kongshavn og Singelbukta på Jeløy. Dette kan ha vært et fartøy som har vært ofret. Så høyt det ligger, har det neppe forlist i sjøen.

På stranden i Kjellandsvik-bukta ble det i 1854 funnet reser av et ganske stort skip. Det var spantebygget av eik, og byggemåten tyder på at det er gammelt. Men neppe eldre enn fra begynnelsen av 1700-tallet. Skipet var delvis brent.

'''Lasteskipet MS Combi''' fikk slagside og sank fort på utsiden av Jeløy i 1971, uten at noen har funnet ut hvorfor det skjedde. Skipet var fullt av bunkersolje og ble betraktet som en miljøbombe. De fem som var om bord kom seg uskadd til land. I 2026 ble skipet funnet igjen av lokale dykkere.

På '''dykkepedia''' kan du lese mer om skipsvraket Perseus: [http://dykkepedia.com/wiki/Perseus Perseus]

På '''dykkepedia''' kan du lese mer om skipsvraket Svein I : [http://dykkepedia.com/wiki/Svein_I Svein I]

Her kan du se video fra vrakfunnet av Svein I: [http://www.youtube.com/watch?v=73pRwgaHVLI#t=11 '''Vraket av Svein I''']

'''Kilde''':
* Dan Kåre Engebretsen
* Jon Gundersen: ''Kubberød og Bergersbor på Jeløy''
* Arkeolog Frans-Arne Stylegar
* Historie- og navnkart over Moss

---

[[EV]]

Rygge hovedflystasjon

2026-07-12T06:55:33Z

EV:

[[Fil:Rygge Flystasjon.png|700px|thumb|right|'''Rygge hovedflystasjon''' med den tilhørende sivile lufthavn sett fra lufta . ''Foto: BW (2020) / Print screen fra Google Earth'']]

'''Rygge flystasjon''', tidligere Rygge hovedflystasjon, ble offisielt åpnet 15 september 1954. Denne har vært en viktig brikke i forsvaret av Norge og en betydelig arbeidsgiver i Rygge regionen.
I dag er Rygge base for 339 skvadron, SOAS, som opererer her med Bell 412-helikopter. Avdelingen yter helikopterkapasitet for Forsvarets spesialstyrker og tilhører 134 luftving. Luftvingen har også en avdeling på Luftforsvarets base på Gardermoen.
I 2025 ble et vedlikeholdsanlegg for F35 flyene innviet. USA vil investere 2 milliarder kroner i utbygging på flyplassen for å samarbeide tettere med det norske forsvaret.

Rygge flystasjon er nå luftforsvarets tredje største anlegg i Norge og den eneste hel-militære flystasjon i Sør-Norge. Her finnes Kongsberggruppen, Heimevernet, Luftforsvarets ledelse og Forsvarsbygg, i tillegg til ca. 300 vernepliktige soldater. Redningstjenesten 330 skvadron har en avdeling på Rygge, og opererer redningshelikoptrene 24 timer i døgnet. Den nye langtidsplanen for forsvarsektoren understreker Rygge flystasjons betydning for forsvaret. Basen har fått tilbake sitt gamle navn Rygge flystasjon og blir en av Luftforsvarets tre viktigste baser, på linje med Ørlandet og Evenes. I 2024 er flystasjonen fylt med rekruttering, seleksjon og utdanning av flygere og navigatører og annet flyplasspersonell.
I 2022 ga Stortinget USA innpass på Rygge for å styrke landets sikkerhet. Områder på flyplassen skal være til felles bruk for USA, Norge og andre allierte for militære formål. I 2024 bygges det motordepot og et hus for vedlikehold av flyskrog.

I 2024 ble det bestemt at i de nærmeste årene skal amerikanerne bruke 2 milliarder kroner på Rygge flystasjon. Det skal bygges kampflybeskyttelse, gjøres grunnarbeid for forlegninger, bygges lagerhaller og mer rom for å lagre ammunisjon.

Opprettelsen av NATO i 1949 førte til behov for en militær flyplass ved Rygge. Byggearbeidene startet 5 april 1952. Flystripa ble flyttet fra [[Lille Rygge]] til Ryggeraet hvor den ligger fremdeles.

Flyplassen medførte en betydelig oppgradering av infrastrukturen i store deler av Rygge kommune allerede fra byggingen startet. Det ble blant annet bygget eget vannverk, trukket nye kraftledninger og bygget et nytt drivstoffanlegg på Larkollen. Samtidig ble 80 eiendommer, inkludert [[Halmstad skole]], ekspropriert for å gi plass til den nye flyplassen.

Rygge flystasjon har blant annet vært tilholdssted for Luftkommando Østlandet, flere jagerflyskvadroner For beskyttelse har det også vært en egen Luftvernbataljon oppsatt med kanon og missilforsvar på Rygge. Det har også vært utført et mangfoldig og komplisert vedlikehold av fly og flykomponenter, det har vært forlegning og forpleining av soldater, sanitetstjeneste og administrative tjenester.

I 2009 ble Generalinspektøren for Luftforsvaret (GIL) med stab flyttet fra Oslo til Rygge hovedflystasjon. 1 januar 2017 skiftet GIL navn og funksjon til Sjef for Luftforsvaret, slik at hele Luftforsvaret nå blir styrt fra Rygge.

15 Bell-helikoptre i skvadron 339 er også stasjonert på Rygge fra 2020. Det betyr mer aktivitet igjen på flyplassen enn det har vært siden 137 luftving ble nedlagt i 2014.
Hangarene på Rygge er fredet.

Rygge flystasjon var en av de mest forurensede i landet. Miljøskader oppsto ved at brannskum som ble brukt trakk ned i grunnen og har forurenset [[Vansjø]]. Noe som fikk konsekvenser for fisken der. Oppryddingen begynte i 2018. Tre år senere var lekkasjen av fluorholdige masser redusert med 40 prosent.

Inne på flyplassens område ble det i 2025 funnet rester av boplasser fra steinalderen. Ni boplasser er avdekket, ca. 6-7000 år gamle. Her er funnet flere tusen flintgjenstander, spor etter en over 3000 år gammel boplass.

'''Kilder:'''

* Forsvaret

* Tomas Colin Archer (tidl. GIL)

* Ole Gjølberg

* Oberst Kristian Lyssand til Moss Avis

* Moss Avis

* Stortingsrepresentant Ingjerd Schou

---

[[EV]]

[[Kategori: Offentlige etater]]
[[Kategori: Rygge]]

Støtvig Hotel

2026-07-12T06:44:53Z

EV:

[[Fil:Støtvig hotell IMG 4198.JPG|600px|thumb|right|'''Støtvig hotel ''' ble bygget opp mye større og en helt annen stil i 2011 enn da det gamle ble revet. ''Foto: [[JK]]''(2020)'']]
[[Fil:Støtvig hotell IMG 4219.JPG|300px|thumb|right|'''Hotellet''' , her sett fra inngangspartiet i Larkollveien. ''Foto: [[JK]] (2020)'']]
[[Fil:Støtvig hotell IMG 4207.JPG|300px|thumb|left|'''To kæll''' og gode venner i hyggelig passiar i parken ved hotellets sjøside. Skulpturen er laget av Grete Skovly. "Kællane" er forøvrig de gamle kameratene Stig Fische, hotellets eier til venstre og tidligere ordfører i Rygge, Hans Jørn Rønningen. ''Foto: [[JK]] (2020)'']]

'''Støtvig Hotel''' ligger i Larkollveien 801, Larkollen i Rygge.

Eiere fra sommeren 2025 er seks investorfamilier, som kjøpte hotellet av Stig Fische foren halv milliard kroner. Investorene er Varnerbrødrene Joakim, Petter og Marius Varner, Harald Moræus Hanssen, Jarle Norman-Hansen, Sigurd E. Thorvildsen, Christian Sinding og Bård Bjølgerud. De driver alle med investeringer innen eiendom eller andre bransjer. Samtidig har de nye eierne endret formålet fra å investere i fast eiendom til drift og forvaltning av hotell- og restaurantvirksomhet og investering i relevant næringsvirksomhet gjennom hel- eller- eller deleide selskaper.

Hotellet ligger i en lun bukt – [[Lersbaugen]], eller Baugen. Det opprinnelige hotellet ble bygget av Ole Støtvig. Han var fra gården Store Støtvig, men siden det var hans fem år eldre bror Helge som var odelsgutten, valgte Ole å satse på en annen livsvei enn å bli gårdbruker. I år 1900 reiste han sitt mondene badehotell, med låve, stall og vognskjul. Låven sto frem til 1954.
Det var også en paviljong på stranden. Støtvig overtok skysskaffertjenesten fra [[Røeds Hotell]].

I 1917 ble hotellet bygget ut med den store spisesalfløyen. Like før han døde, solgte Ole Støtvig hotellet til et konsortium, Larkollen Hotell AS, som også hadde kjøpt Røeds hotell. Men bare fire år senere ble begge hotellene solgt til en fru Iversen fra Hvaler som eide det bare i drøye to år.

Da hun døde overtok Knut Veum, Han og hans sønn Knut Einar Veum drev hotellet frem til Stig Fische kjøpte det i 2011.

Da var det gamle hotellet bygget om og på så mange ganger at det var blitt veldig upraktisk. Fische fikk hele hotellet revet, og fikk bygget et helt nytt hotell på samme sted, inspirert av byggestilen i New England, USA. Det nye hotellet fikk flere spisesaler og sterkt utvidet kjøkkenavdeling, og spaavdeling med svømmebasseng i kjelleren, der man også kan svømme direkte "ut i det fri". Men navnet ''Støtvig Hotel'' ble beholdt. Hotellet har i 2025 91 rom og er på 8000 kvadratmeter. Investorene har planer om et tilbygg på 1500 kvadratmeter med ca 40 nye hotellrom og utvidede konferansefasiliteter.

Rett utenfor hotellet i Larkollen ligger en flott badestrand mot sør, kombinert med båtmolo med 75 båtplasser og stupemuligheter.

Ved siden av hotellet er det nå bygget Villa Støtvig, et luksusavdeling i eget hus med plass til 12 personer. Døgnprisen er høy, den samme uansett hvor få eller mange som bor i huset.
I 2024 kåret Nettavisens lesere Støtvig hotell som landets beste.

[[Fil:Tidligere Støtvig Hotel.jpg|400px|thumb|right|'''Støtvig hotel ''' slik stedet var i mange år før hotelleier Stig Fische tok fatt på nybyggingen av hotellet. ''Foto: Arkivfoto: Moss Avis'']]

[[Fil:Støtvig.jpg|400px|thumb|right|Gamle '''Støtvig hotel ''' innerst i Lersbaugenbukta slik stedet så ut rundt 1920/30-tallet. "Festningen" skimtes oppe i venstre hjørne. ''Nasjonalbibliotekets arkiv. Postkortfoto: Ole Skarbø, 1920-30.'']]

'''Kilder:'''

*Knut A. Nilsen: Larkollboken

*[http://www.stotvighotel.com/ Støtvig Hotels hjemmeside]

* Moss Avis

----

[[EV]]

[[Kategori: Bedrifter]]
[[Kategori: Larkollen]]
[[Kategori: Rygge]]

Moss Turnforening

2026-07-12T06:39:42Z

EV:

'''Moss Turnforening''' er byen eldste forening. Den tilbyr et bredt spekter av aktiviteter og trening innen troppsturn og turn. Klubben tilbyr jevnlig lokale og regionale konkurranser.

I 2026 ble Moss Turnforening og Rygge IL Turn slått sammen til en ny storklubb for å kunne samarbeide i stedet for å konkurrere om treningssteder og andre praktisk oppgaver. Sammen får turnerne i Moss og Rygge nye treningsklokaler på Halmstad.

Moss Turnforening ble stiftet 2. oktober 1877, etter et par år med uorganisert turning. De første 60 årene holdt turnforeningen til i [[Middelskolens gymnastikksal]] ved [[Moss kirke]], fra 1945 til 2007 holdt de til i [[Idrettens Hus]] i [[Dronningens gate|Dronningens gate 20]], og senere på [[Verket skole]].

I 1909 ble idrettsplassen på Skarmyra (nå lekeplassen) opparbeidet av Moss Turnforening og Moss Idrætsforening.

Moss Turnforening var blant de første i landet som slapp kvinnene til, og arrangerte det første NM for kvinneturn. [[Isberg, Torunn|Torunn Isberg]] var deltaker fra Moss Turn under OL i Mexico i 1968. Hun ble utnevnt til æresmedlem i 2015.

Hvert år arrangeres det turnfestival for alle turnerne i Østfold.

'''Kilder:'''
* Annema Thorsen
* J.H. Vogt: ''Glimt fra Moss gjennom 700 år''

* Moss Turnforenings hjemmeside

* Moss Avis

----
[[EV]]

[[Kategori: Foreninger/klubber]]

Moss Industriforening

2026-07-12T06:32:29Z

EV:

'''Moss Industri- og Næringsforening''' er en politisk uavhengig interesseorganisasjon for næringsdrivende i Mosseregionen. Foreningen arbeider for å utvikle distriktets industrielle miljø, bedre rammebetingelsene for næringslivet og å legge forholdene til rette for nyetableringer. Medlemmene spenner fra enkeltmannsforetak og personlige medlemmer til store internasjonale konsern. Foreningen har spilt en viktig rolle i Mosseregionen gjennom bedriftenes store antall i arbeidsplasser og mangfoldig i fagområder. Moss Industriforening er også høringsinstans for kommunenes politiske saker. Dessuten deltar foreningen i Stiftelsen for Industrihistorisk Bevarelse og støtter [[Mosseregionens Næringsutvikling]]. Foreningen har i 2022 130 medlemmer i Moss, Våler og Råde.

Moss Industri- og Næringsforening (MIN) ble stiftet 19. februar 1946 som en separat næringsforening. Tidligere var industriens interesser ivaretatt av en avdeling under Moss Handelsstands Forening. Fabrikkeier Sigurd Runhovde var Industriforeningens første formann. Øvrige styremedlemmer var konsul [[Henry Becker-Erichsen]], direktør [[Gotfred Ernø]], direktør Leiv Helly-Hansen og direktør Trygve Wibye. Industriforeningen har engasjert seg i både boligbygging for ansatte, nytt sykehus som endelig ble bygget i Peer Gynts vei i 1979. Da foreningen mente at byen trengte et nytt hotell, gikk den "all in" og Hotell Refsnes Gods ble etablert i 1971.

Foreningen skal ivareta og fremme industriens interesser innad og utad overfor myndigheter og publikum. Den skal virke til å styrke solidaritet, samarbeid og god omgangstone mellom medlemmene, å støtte medlemmenes interesser med medvirkning, uttalelser og initiativ, å avholde møter med foredrag og diskusjoner av felles eller allmenne spørsmål samt å samarbeide med andre næringslivsforeninger.

Fra 2026 er foreningen er foreningen ansvarlig for "Framsnakk på Verket", en åpen møteplass for næringslivet der aktuelle temaer og lokalt samarbeid kan diskuteres.

-----
[[IE]] og [[EV]]

[[Kategori: Foreninger/klubber]]
[[Kategori: Næringsliv]]

Egenberedskap

2026-06-22T11:01:53Z

EV: Ny side: '''Egenberedskap''' Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap anbefaler befolkningen å ha et beredskaslager for å klare seg i en uke under en plutselig oppstått krise. Beredskapslageret bør inneholde Rent drikkevann lagret på kanner eller flaske Mat som tåler lagring i romtemeratur Grill, stormkjøkken eller kokeapparat uten strøm Varme klær, pledd, dyner og sovepose Fyrstikker og stearinlys Ved hvis du ar vedovn eller peis Gass- eller parafinovn beregnet for innend…

'''Egenberedskap'''
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap anbefaler befolkningen å ha et beredskaslager for å klare seg i en uke under en plutselig oppstått krise.
Beredskapslageret bør inneholde
Rent drikkevann lagret på kanner eller flaske
Mat som tåler lagring i romtemeratur
Grill, stormkjøkken eller kokeapparat uten strøm
Varme klær, pledd, dyner og sovepose
Fyrstikker og stearinlys
Ved hvis du ar vedovn eller peis
Gass- eller parafinovn beregnet for innendørs bruk hvis du ikke har vedovn
Lommelykter eller hodelykter som går på batterier, sveiv eller solceller
DAB-radio som går på batterier, sveiv eller solceller
Legemidler og førstehjelpsutstyr
Jodtabletter til barn og voksne under 40
Hygieneartikler som våtservietter, håndsprit, bleier, dopapir, og menstruasjonsprodukter
Batterier og ladet batteribank,
Kontantpenger og flere bankkort
Mat og vann til eventuelle kjæledyr
Liste på papir med viktige telefonnummere, nødnummer til legevakt, familie, venner og naboer

'''Kilde:'''

* Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap

....

[[EV]]

Fritidskonto

2026-06-22T10:35:50Z

EV: Ny side: '''Fritidskonto''' er en ordning Moss kommune har for å gi barn og unge mellom 6 og 19 år mulighet til å få dekket inntil 3000 kroner til å dekke kontingenten i en fritidsaktivitet som de ellers ikke ville ha mulighet til å delta i. Tilbudet er kommet i stand også ved hjelp av Sparebank1-stiftelsen og administreres av kommunen. '''Kilde:''' * Moss kommune EV Kategori: Helse og omsorg

'''Fritidskonto''' er en ordning Moss kommune har for å gi barn og unge mellom 6 og 19 år mulighet til å få dekket inntil 3000 kroner til å dekke kontingenten i en fritidsaktivitet som de ellers ikke ville ha mulighet til å delta i. Tilbudet er kommet i stand også ved hjelp av Sparebank1-stiftelsen og administreres av kommunen.

'''Kilde:'''

* Moss kommune

[[EV]]

[[Kategori: Helse og omsorg]]

Verdifestivalen

2026-06-22T06:19:43Z

EV:

'''Verdifestivalen''' i Moss startet i 2021 og går over tre dager hver høst, med konserter, teater og foredrag. Den har tilbud både til barn, ungdom, voksne og eldre. Den har som formål å skape et varmere samfunn.Ett av prosjektene er "Ungdom for mangfold", med målet om å samle ungdom på tvers av bakgrunn, skape fellesskap og forebygge utenforskap.

2026 ble tilbudet utvidet med gratis sommeraktiviteter for ungdom, planlagt av 17 ungdommer. Her er det blant annet malerkurs, airsoft, arbeidsgruppe for gatekunst, musikkproduksjon, fotballskole, klatrekurs, sjakk, og StandUpkurs.

Verdifestivalen er basert på FN`s bærekraftmål nr 3 som handler om livskvalitet og helse og Verdenserklæringen for menneskerettigheter artikkel 27: «Enhver har rett til å delta i samfunnets kulturelle liv, til å nyte kunst og få del i den vitenskapelige fremgang og dens goder». 

'''Kilde''':

* Festivalens hjemmeside 

* Moss Avis

....

[[EV]]

[[Kategori: Festivaler]]

Domustorget

2026-06-22T06:09:41Z

EV:

[[Fil:MBL_0553_Domustorvet.png|300px|thumb|right| '''Domustorget''' er fortsatt (2014) mossingenes klengenavn på parkeringsplassen over det som før var Nedre Torv i Moss sentrum. ''Fotograf: Bjørn Wisth'']]
[[Fil:MBL_0567_Domustorget.png|300px|thumb|right| '''Domustorget''' 2014 sett nordøstover mot Th Petersons gate og Torggata i bakgrunnen. ''Fotograf: Bjørn Wisth'']]

'''Domustorget'''. Parkeringsplass bygget som et tak over det tidligere Nedre Torv i 1963, med forretninger under. Året etter ble de to forretningsbyggene Domus og EPA i Dronningens gate 3 og 5 bygget. Taket ble da parkeringsområde i tilknytning til Amfisenteret.
Ideen var parkering på toppen og et innendørs torv på undersiden. Underveis ble det butikker i front på midten og mer parkering på innsiden. Deretter en stor trapp ved bensinstasjonen opp til torvet som i 1964 hadde fått navnet "Torvplaten". Noen sa også "Torvtaket". Offisielt hadde det kun navnet "Torvet" Året etter startet byggingen av komplekset Domus og EPA som åpnet i oktober 1966. Da begynte man å si "Torvet ved Domus" og "Domus, ved torvet, og etter hvert "Domustorvet".

I 2026 ble Domustorget revet for å gå plass til en leilighetsbygning.

'''Kilder:'''

' Moss Avis

* Fredrik Th. Bolin

* Arve Tomt Gundersem

----

[[EV]]

[[Kategori: Steder]]

[[Kategori: Gater, veier og stier]]

Fiskebasaren

2026-06-18T06:27:12Z

EV:

[[Fil:Fiskebasaren IMG 4912.jpg|miniatyr|'''Fiskebasaren''' ved Kanalen med uteservering om sommeren. ''(2017) Foto Jan Kronberg''.]]

'''Fiskebasaren,''' Jeløygata 1. Opprinnelig utsalgssted for levende fisk og fiskevarer. Fiskehandler Rolf Stærk kjøpte Fiskebasaren i 1961. Han leide den ut til Arne Hansen fra Son som drev i ca 10 år, frem til bygningen ble fjernet for godt.
Fiskebasaren ble bygget i 1899 og revet i 1960 da [[Rådhusbrua|Rådhusbroen]] skulle bygges.

Den gamle Fiskebasaren ble overtatt av Harald Christiansen i 1911, og senere drev Johan og Anton Christiansen virksomheten helt til
1961. Kassene med fersk fisk kom enten med bil fra mottaket i Son eller med
jernbanen (ilgods). Fisken ble plassert bak disken der det var sluk i stengulvet og slange til spyling.

Vinterstid var det en kald arbeidsplass og det gikk mye ut over fingre på grunn av kaldt vann og is i fiskekassene. Fiskemat ble laget i eierens garasje.
Fiskebasaren ble gjenoppbygget som restaurant i 1995. Huset fikk Byggeskikkprisen samme år.

Til å begynne med ble det solgt fisk også i den nye Fiskebasaren.
en. Men det var bare noen få år før det ble bare restaurant. Nå er den truet igjen når en ny kanalbro skal bygges.

----------
[[EV]]

[[Kategori: Bygninger]]
[[Kategori: Spisesteder‏‎]]
[[Kategori: Næringsliv‏‎]]

Solgård Avfallsplass

2026-06-18T06:19:10Z

EV:

[[Fil:MBL_0791_Movar.png|300px|thumb|right| '''Solgård Avfallsplass''' ble etablert i 1978. Her fra mottaket for avfallssortering i mai 2014. ''Fotograf: Bjørn Wisth'']]

'''Solgård Avfallsplass''', [[Industriveien]] 81 i Moss. Eies av [[Movar]]

Solgård Avfallsplass ble etablert i 1978 og er hovedavfallsplass for kommunen. Den har utviklet seg til en moderne miljøbedrift med en rekke aktiviteter.

'''Virksomheten har følgende hovedaktiviteter:'''
* Gjenbruksstasjon
* Deponering av avfall
* Godkjent mottak for næringselektronikk (RENAS)
* Kompostering av hageavfall (gratis)
* Mottak for farlig avfall
* Omlastningsstasjon for husholdningsavfall
* Lagerhold for husholdningsrenovasjon
* Mellomlager av slam
* Kompostering av oljeholdige masser
* Uttak av stein
Avfallsplassen tar også i mot havarerte fritidsbåter.

Elektronikk, farlig avfall, metaller og tekstiler kan leveres gratis. Det kan også hageavfall frem til høsten 2026.

Solgård Avfallsdeponi utvikler årlig 5,5 millioner kubikkmeter biogass fra det deponerte avfallet. Gassen fraktes i en gassrørledning under E 6 til [[Mosseporten Næringspark]], hvor gassen brukes til produksjon av elektrisitet og fjernvarmevarmtvann.

Et problem er når det regner mye: Da har verken Moss kommune eller [[Movar]] kapasitet til å ta hånd om sigevannet som renner ut fra fyllinga. Det kan inneholde foruten husholdningsavfall, industriavfall, med metaller, trykkimpregnert tre, asbest og andre farlige stoffer. I kraftig regnvær blir klorid, sulfat, krom, kobber og nitrogen vasket ut og følger med i sigevannet. Avstanden til drikkevannskilden [[Vansjø]] er ikke stor.

I 2026 begynte arbeidet med å fjerne 800.000 kubikkmeter fjell for å utvide område med forurenset avfall fra industrien, det som ikke kan gjenvinnes på noen måte. Utvidelsen er delt i tre etapper g kan pågå frem til 2048. Men sprengning og annen støyende aktivitet vil bare skje i korte perioder i løpet av prosjektet.

Tidligere avfallsplasser i Moss er Tykkemyr, Lusetjern ved Solgård Industriområde, på bysiden av Værlebukta og på vestsiden av Trolldalen.

'''Kilder:'''

* Bedriftens hjemmeside.

* Kommunikasjonssjef Rolf-Ivar Buerengen til Moss Avis

* Moss Avis

----
[[EV]]

[[index.php?title=Kategori:Offentlig forvaltning]]

Vardåsen

2026-06-11T11:40:23Z

EV: Det er bestemt at tårnet skal rives

'''Vardåsen''', ofte uttalt Va''l''åsen eller Va''l''ås med tykk ''l'', er med sine 89,5 m.o.h. Rygges høyeste punkt og det første stedet i Rygge som dukket opp av havet etter istiden. I det ellers flate landskapet er åsen synlig på lang avstand for sjøfarende som kommer inn Oslofjorden. På godværsdager kan man fra Skogforskere antar at dette er ett av de mest urørte skogområdene i Østfold.

De eldste furuene som er aldersbestemt på Vardåsen, er fra ca. 1850.
Over Vardåsen går også den eldste veien til Larkollen fra [[Nyjordet]] til nordenden av [[Botnertjernet]].

Fra toppen av utkikkstårnet kan man se midtre del av [[Oslofjorden]], og år og fjell både i Telemark, Vestfold, Buskerud og Akershus og til og med Tryvannstårnet i Oslo, foruten nordre og østre de av Rygge. Fra mai 2026 ble utsiktstårnet stengt etter en tilstandsvurdering som viste alvorlige svekkelser i tårnkonstruksjonen. I juni ble det konstatert at tårnet er i så dårlig stand at det må rives.

Vardåsen ble barskogreservat i 1993. Reservatet ble utvidet i 2010 og er nå på 893 mål.
Flere steder er jordsmonnet oppe på åsen så karrig at verken gran eller lyng klarer seg. Her trives derimot mange lav-arter, og denne skogtypen kalles derfor lav-furuskog. Der jordsmonnet er litt bedre, begynner gran og løvtrær å blande seg inn, og på bakken finner vi ulike typer lyng og mose. I noen dalsøkk, og rundt foten av åsen, finner vi den beste og dypeste jorda, og her er det storvokste grantrær som dominerer skogbildet. Her finnes også imponerende eksemplarer av bjørk og osp. Nærmere 500 forskjellige sopparter er registrert på Vardåsen, og trolig flere tusen insektarter.

I furuskogen trives toppmeisen, mens fuglekongen og svartmeis foretrekker granskogen. Lengst sør på toppen av åsen ligger det en fin gravrøys fra bronsealderen (ca. 1700 f.Kr. – 500 f.Kr.)

Botnertjernet er en del av reservatet.

I naturreservatet er:
* All vegetasjon fredet, også døde trær og busker.
* Bålbrenning er forbudt
* All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner
* Motorferdsel er forbudt
* Sykling og bruk av hest er ikke tillatt
* Alle fysiske inngrep er forbudt
* Teltleirer, idrettsarrangementer og andre større arrangementer er forbudt
* Sanking av bær og matsopp er tillatt.

På toppen av åsen rager '''Vardåsen utsiktstårn''', 12 meter høyt. Tårnet ble reist i 1994 i et samarbeid mellom Rygge kommune og Fylkesmannen i Østfold. Det erstattet et gammelt og falleferdig tårn. Fra toppen er det flott utsikt over Ryggelandskapet og Oslofjorden. Ved utsiktstårnet er det en ødelagt gravrøys.

Moss kommune ble politianmeldt og fikk en bot på 450.000 kroner for å ha hugget skogen mellom Larkollveien og Botnertjernet som er en del av Vardåsen naturreservat. Etter det har kommunen frasagt seg foraltningsansvaret for 27 verneområder i kommunen.

'''Kilder:'''

* Lommekjent.no
* Rygge kommune
* Rygges historie II

* Erik Sandersen: ''Ryggelandskapet fra fjorden til Raet''

* Moss Avis

----
[[EV]]

[[index.php?title=Kategori:Steder]]
[[index.php?title=Kategori:Geografi]]

Moss og omegn kvinneråd

2026-06-10T08:14:05Z

EV:

'''Moss og Omegn Kvinneråd - for frivillighet og inkludering''' ble stiftet i 1904 som en upolitisk sammenslutning av kvinneorganisasjoner i Moss og enkeltmedlemmer. Kvinnerådet ble stiftet som et ledd av Norske Kvinners Nasjonalråd, som igjen var en del av det Internasjonale Kvinnerådet. Formålet var å organisere og lede et planmessig arbeid for å styrke kvinners rettigheter og utvide kvinners kjennskap til samfunnsspørsmål.

Norske Kvinners Nasjonalråd ble oppløst i 1990, og da ble de fleste kvinnerådene rundt om i landet nedlagt. Men i Moss bestemte rådet seg for å fortsette fordi Kvinnerådet hadde stiftet og driver fortsatt [[Velferdsentralen]] og [[Eldreliv]]. [[Frivilligsentralen]] og [[Home-Start]] som tidligere ble drevet av Kvinnerådet, er senere overtatt av [[Kirkens Bymisjon]]. Fra å være en kvinnesaksforening har driften endret seg til å være en en hjelpeorganisasjon for alle.

Kvinnerådet støttes av foreningene [[Ladies Circle]] Moss, [[Moss Soroptimistklubb]], [[Rygge Soroptimistklubb]], [[Moss og Jeløy Sanitetsforening]] og Moss Sogn. Dessuten en rekke enkeltmedlemmer. Kvinnerådet har fire fast ansatte og flere hospitanter, og administrerer mange frivillige. Moss kommune finansierer driften. Kvinnerådet står også for flere åpne arrangementer.

Dagens formålsparagraf handler om å stimulere til økt frivillig engasjement både blant menn og kvinner, skape sosiale møteplasser, og arbeide for likestilling, likeverd og tilhørighet i fellesskapet for alle, uavhengig av kjønn, alder, etnisk og sosial bakgrunn, evner og forutsetninger.

'''Kilde:'''

* Moss og Omegn Kvinneråd

----

[[EV]]

[[Kategori: Foreninger/klubber]]

Tilfluktsrom

2026-06-10T08:02:08Z

EV:

'''Offentlige tilfluktsrom'''

De 7 offentlige tilfluktsrommene i Moss har plass til 5479 personer, altså ti prosent av befolkningen. I tillegg er det plass til 19.000 mennesker i private tilfluktsrom. Da er det beregnet 0,6 kvadratmeter pr. person.

'''Årvold/Øreåsen''' Tilfluktsrommet med 2000 plasser er i fjellet mellom Årvold og Øreåsen. Hovedinngangen til tilfluktsrommet er fra Årvoldskogen 97.

'''[[Blinken]]''' i [[Jeløygata]] 3, under [[Rådhusbrua]], 1531 Moss, har 1000 plasser.

'''[[Krapfoss skole]]''' [[Nordre Elvegate]] 4A, 1597 Moss 300 plasser

'''[[Malakoff videregående skole]]''', [[Dyreveien]] 9, 1532 Moss har 400 plasser.

'''[[Melløs stadion]]''' [[Nordahl Griegs gate]] 22, 1524 Moss har 1079 plasser.

'''[[Piasenteret]]''' [[Gudes gate]] 1C, 1530 Moss har 450 plasser.

'''[[Reier skole]]''' [[Brageveien]] 9, 1517 Moss har 250 plasser

Blåbæråsen alarmplass fra 1954, som også kunne fungere som tilfluktsrom, ble vedtatt solgt i 2018.
Hollenderberget med 1200 plasser ble bygget i 1963, men stengt i 2022 fordi inneklimaet der ikke var helsemessig forsvarlig.
De offentlige tilfluktsrommene har plass til 5479 personer, altså litt mer enn 10 prosent av byens befolkning.

I tillegg til de offentlige tilfluktsrommene er det 206 private tilfluktsrom rundt i Moss, både i private og offentlige bygg, som er laget for dem som bruker bygget til daglig. her er dt plass til c. 26.000 mennesker.

Noen steder er det en kombinasjon av offentlige og private tilfluktsrom. Flere tilfluktsrom brukes til daglig av forskjellige foreninger. Men ingen av tilfluktsrommene skal brukes på en måte som gjør det vanskelig å tømme og klargjøre dem på 72 timer.

I 1998 vedtok Stortinget at det ikke skulle bygges flere tilfluktsrom, men de kan være aktuelt å oppheve dette vedtaket.

'''Kilde''':

* Moss kommune

* Moss Avis
...

[[EV]]

Innset, Ola Morris

2026-06-04T16:14:09Z

EV:

'''Ola Morris Innset''' (1985 - ) vokste opp på [[Ekholt]] i Rygge og tok eksamen på idrettslinja ved [[Kirkeparken videregående skole]] i 2004.

Innset er utdannet i filosofi og historie og tok doktorgraden (Pd.D.) i historie i 2013 ved Universitetet i Firenze, emnet var "Economic origins of totalitarianism". Han har bl.a. studert i Oslo, Firenze, London og Latin-Amerika, og han har vært gjesteforsker ved Stanford University.

Innset arbeider til daglig som forsker innen moderne økonomisk historie ved Universitetet i Oslo, men har i 2020-årene gitt ut flere romaner. I flere av bøkene foregår handlingen i Moss.

I 2026 ble han tildelt et stipendium fra Bjørnsonfestivalen, som særlig fant den til da siste boken "Under Moss" spesielt interessant.

Selv om Innset skriver krimbøker, forteller han om Moss med litterær underfundighet og intelligens, ulikt alt annet som skrives i dag, mente juryen.
Han debuterte som skjønnlitterær forfatter med romanen Lisboa i 2013.
Han har utgitt to skjønnlitterære romaner: "Lisboa" i 2013 og "Firenze" i 2018.

Innset tok mastergrad i historie ved Universitetet i Oslo på en avhandling om den østerrikske tenkeren Franz Borkenau og hans bruk av totalitarismebegrepet.[4] Han tok doktorgrad i historie fra European University i Firenze om Mont Pelerin Society og (ny-)liberalismens historie.[5] Han har skrevet artikler om politisk filosofi i Agora[6] og i Radikal portal.[7]

Han har spilt i indiepopbandene Making Marks, Mylittlepony og Sunturns.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]
(no) Publikasjoner av Ola Innset i BIBSYS
Sakprosa
Kampen om Verdiene: Om velferdsstaten og landet som fikk for mange rike Forlaget Manifest 2025 ISBN 9788283421996

Reinventing Liberalism: The Politics, Philosophy and Economics of Early Neoliberalism (1920-1947) Springer 2020 ISBN 3030388840
Mark

Han er også musiker og var med å starte bandet My Little Pony, som gav ut flere plater og turnerte i Europa. Innset har også spilt i bandene Sunturns og Making Marks, og han har dannet bandet Elva sammen med kona, Elizabeth Morris.

Han var aktiv for partiet Rødt da han bodde i Oslo.

Ola Morris Innset (født 1985) er en norsk historiker og forfatter. Han har særlig forsket på nyere europeisk politisk historie og liberalisme.

Innset tok mastergrad i historie ved Universitetet i Oslo på en avhandling om den østerrikske tenkeren Franz Borkenau og hans bruk av totalitarismebegrepet.[4] Han tok doktorgrad i historie fra European University i Firenze om Mont Pelerin Society og (ny-)liberalismens historie.[5] Han har skrevet artikler om politisk filosofi i Agora[6] og i Radikal portal.[7]

Han har spilt i indiepopbandene Making Marks, Mylittlepony og Sunturns.

Han debuterte som skjønnlitterær forfatter med romanen Lisboa i 2013.

Sakprosa
Kampen om Verdiene: Om velferdsstaten og landet som fikk for mange rike Forlaget Manifest 2025 ISBN 9788283421996
Reinventing Liberalism: The Politics, Philosophy and Economics of Early Neoliberalism (1920-1947) Springer 2020 ISBN 3030388840
Mark

Ola Morris Innset (født 1985) er en norsk historiker og forfatter. Han har særlig forsket på nyere europeisk politisk historie og liberalisme.

Innset tok mastergrad i historie ved Universitetet i Oslo på en avhandling om den østerrikske tenkeren Franz Borkenau og hans bruk av totalitarismebegrepet.[4] Han tok doktorgrad i historie fra European University i Firenze om Mont Pelerin Society og (ny-)liberalismens historie.[5] Han har skrevet artikler om politisk filosofi i Agora[6] og i Radikal portal.[7]

Han har spilt i indiepopbandene Making Marks, Mylittlepony og Sunturns.

Han debuterte som skjønnlitterær forfatter med romanen Lisboa i 2013.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]
(no) Publikasjoner av Ola Innset i BIBSYS
Sakprosa
Kampen om Verdiene: Om velferdsstaten og landet som fikk for mange rike Forlaget Manifest 2025 ISBN 9788283421996
Reinventing Liberalism: The Politics, Philosophy and Economics of Early Neoliberalism (1920-1947) Springer 2020 ISBN 3030388840
Mark

'''Kilder:'''

* BBF- magasinet, Moss, oktober 2018.

* European University Institute, Florence: The President's Annual Report on 2013.

* Moss Avis

----
Artikkelen er skrevet av: Jørgen Ludvigsen ([[JL]])

[[Kategori: Personer]]
[[Kategori: Rygge]]

Innset, Ola Morris

2026-06-04T16:04:40Z

EV:

'''Ola Morris Innset''' (1985 - ) vokste opp på [[Ekholt]] i Rygge og tok eksamen på idrettslinja ved [[Kirkeparken videregående skole]] i 2004.

Innset er utdannet i filosofi og historie og tok doktorgraden (Pd.D.) i historie i 2013 ved Universitetet i Firenze, emnet var "Economic origins of totalitarianism". Han har bl.a. studert i Oslo, Firenze, London og Latin-Amerika, og han har vært gjesteforsker ved Stanford University. For tiden er han freelancer, med bolig og kontor i Moss.
Han har utgitt to skjønnlitterære romaner: "Lisboa" i 2013 og "Firenze" i 2018.
Ola Morris Innset (født 1985) er en norsk historiker og forfatter. Han har særlig forsket på nyere europeisk politisk historie og liberalisme.

Innset tok mastergrad i historie ved Universitetet i Oslo på en avhandling om den østerrikske tenkeren Franz Borkenau og hans bruk av totalitarismebegrepet.[4] Han tok doktorgrad i historie fra European University i Firenze om Mont Pelerin Society og (ny-)liberalismens historie.[5] Han har skrevet artikler om politisk filosofi i Agora[6] og i Radikal portal.[7]

Han har spilt i indiepopbandene Making Marks, Mylittlepony og Sunturns.

Han debuterte som skjønnlitterær forfatter med romanen Lisboa i 2013.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]
(no) Publikasjoner av Ola Innset i BIBSYS
Sakprosa
Kampen om Verdiene: Om velferdsstaten og landet som fikk for mange rike Forlaget Manifest 2025 ISBN 9788283421996
Reinventing Liberalism: The Politics, Philosophy and Economics of Early Neoliberalism (1920-1947) Springer 2020 ISBN 3030388840
Mark

Han er også musiker og var med å starte bandet My Little Pony, som gav ut flere plater og turnerte i Europa. Innset har også spilt i bandene Sunturns og Making Marks, og han har dannet bandet Elva sammen med kona, Elizabeth Morris.

Han var aktiv for partiet Rødt da han bodde i Oslo.

Ola Morris Innset (født 1985) er en norsk historiker og forfatter. Han har særlig forsket på nyere europeisk politisk historie og liberalisme.

Innset tok mastergrad i historie ved Universitetet i Oslo på en avhandling om den østerrikske tenkeren Franz Borkenau og hans bruk av totalitarismebegrepet.[4] Han tok doktorgrad i historie fra European University i Firenze om Mont Pelerin Society og (ny-)liberalismens historie.[5] Han har skrevet artikler om politisk filosofi i Agora[6] og i Radikal portal.[7]

Han har spilt i indiepopbandene Making Marks, Mylittlepony og Sunturns.

Han debuterte som skjønnlitterær forfatter med romanen Lisboa i 2013.

Sakprosa
Kampen om Verdiene: Om velferdsstaten og landet som fikk for mange rike Forlaget Manifest 2025 ISBN 9788283421996
Reinventing Liberalism: The Politics, Philosophy and Economics of Early Neoliberalism (1920-1947) Springer 2020 ISBN 3030388840
Mark

Ola Morris Innset (født 1985) er en norsk historiker og forfatter. Han har særlig forsket på nyere europeisk politisk historie og liberalisme.

Innset tok mastergrad i historie ved Universitetet i Oslo på en avhandling om den østerrikske tenkeren Franz Borkenau og hans bruk av totalitarismebegrepet.[4] Han tok doktorgrad i historie fra European University i Firenze om Mont Pelerin Society og (ny-)liberalismens historie.[5] Han har skrevet artikler om politisk filosofi i Agora[6] og i Radikal portal.[7]

Han har spilt i indiepopbandene Making Marks, Mylittlepony og Sunturns.

Han debuterte som skjønnlitterær forfatter med romanen Lisboa i 2013.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]
(no) Publikasjoner av Ola Innset i BIBSYS
Sakprosa
Kampen om Verdiene: Om velferdsstaten og landet som fikk for mange rike Forlaget Manifest 2025 ISBN 9788283421996
Reinventing Liberalism: The Politics, Philosophy and Economics of Early Neoliberalism (1920-1947) Springer 2020 ISBN 3030388840
Mark

'''Kilder:'''
* BBF- magasinet, Moss, oktober 2018.
* European University Institute, Florence: The President's Annual Report on 2013.

----
Artikkelen er skrevet av: Jørgen Ludvigsen ([[JL]])

[[Kategori: Personer]]
[[Kategori: Rygge]]

Innset, Ola

2026-06-04T15:58:20Z

EV: Ny side: Innset, Ola, forsker og forfatter. Innset arbeider ti daglig som forsker innen moderne økonomisk historie ved Universitetet i Oslo, men har i 2020-årene gitt ut flere romaner. I flere av bøkene foregår handlingen i Moss. I 2026 ble han tildelt et stipendium fra Bjørnsonfestivalen, so særlig fant den til da siste boken "Under Moss" spesielt interessant. Selv om Innset skriver krimbøker, forteller han om Moss med litterær underfundighet og intelligens, ulikt alt annet som s…

Innset, Ola, forsker og forfatter. Innset arbeider ti daglig som forsker innen moderne økonomisk historie ved Universitetet i Oslo, men har i 2020-årene gitt ut flere romaner. I flere av bøkene foregår handlingen i Moss.

I 2026 ble han tildelt et stipendium fra Bjørnsonfestivalen, so særlig fant den til da siste boken "Under Moss" spesielt interessant.

Selv om Innset skriver krimbøker, forteller han om Moss med litterær underfundighet og intelligens, ulikt alt annet som skrives i dag, mente juryen.

'''Kilde:'''

* Moss Avis

[[EV]]

Kategori: Kultur / forfattere

Busser

2026-06-04T15:44:53Z

EV:

[[Fil:MBL_0497_Buss.png|200px|thumb|right| '''Refsnesbussen''', linje 417 i Storgata på vei til Jeløy. ''Fotograf: Bjørn Wisth, 2014.'']]

'''Bussene''' i Moss drives av Østfold kollektivtrafikk, som eies av Østfold fylkeskommune. Østfold kollektivtrafikk ble etablert 1. juni 2002 og har et samlet ansvar for produktutvikling, ruteplanlegging, kjøp av transporttjenester, overordnet markedsføring og informasjon. Det er imidlertid Østfold Fylkesting som legger føringer og rammebetingelser for drift av kollektivtilbudet i Østfold, herunder pris– og tilbudsstruktur. Fylkestinget legger føringer og rammebetingelser for driften av kollektivtilbudet i Østfold.

Samtidig som myndighetene oppfordrer folk til å bruke offentlige busser i stedet for private biler, måtte Østfold kollektivtrafikk høsten 2024 redusere rutene med 20 prosent, mest på kveldstid og i helgene, for å spare penger. Resultatet ble nesten 27 prosent svikt av passasjerer. Det samme gjentok seg i 2025.

Den første rutetrafikken i Moss ble startet i 1912. Fra 1925 ble det regulære bussruter i Moss og omegn. Først i 1938 fikk busspassasjerene faste holdeplasser. Så dukket det opp flere selskap. Lunds Bussruter i Råde, Jens Røtnes Bilruter i Saltnes, Sørlies Bilruter i Larkollen, Kr. Nilsen & Sønn i Moss, Onsakers Bilcentral i Moss og Son, og O. Storm Arnesen som kjørte mellom Nes og Moss. I 1954 ble disse seks rutebilselskapene slått sammen til Moss og Omegn Bilruter.

Det varte helt til 1997, da Norgesbuss overtok busstransporten i Moss, og senere Schøyens og nå Nettbuss. I 2015 ble Metrobuss innført i Moss, ikke uten kritikk. For når noen ruter fikk hyppige avganger, fikk andre færre.
Da [[Kanalbrua]] ble redusert fra fire til to kjørefelt, fikk det alvorlige konsekvenser for bussene. De klarte ikke å holde rutetidene på grunn av lage køer i Helgerødgata mot Kanalen. Som et forsøke på å redusere biltrafikken, ble bussene gratis i et par måneder. Men det viste seg at det stort sett var ungdommen som benyttet seg av tilbudet, biltrafikken forble like stor.

Mens politikerne oppfordret folk til å reise kollektivt, har Østfold Kollektivtrafikk fra slutten av oktober 2014 redusert en rekke avganger om kvelden og i helgene av økonomiske årsaker. Det hjelper heller ikke til å få flere mossinger til å bruke bussen i stedet for bilen.

'''Kilder''':
* Østfold kollektivtrafikk

* Tore H. Wiik: ''Rutebilhistorie''

* Moss Avis
-----------------

[[EV]]

[[Kategori: Samferdsel]]

Pårørendeprisen

2026-06-04T15:29:25Z

EV: Ny side: '''Pårørendeprisen''' ble opprettet av Moss kommune i 2026 for å løfte frem og takke enkeltpersoner og organisasjoner i Moss som gjør en helt ærlig innsats ved å gi av sin egen tid og krefter for å støtte andre. Prisen kan gå til en spesiell venn eller nabo, lokale lag og foreninger. Den som får prisen må bo i Moss, og innsatsen gjøres på frivillig basis. '''Kilde:''' * Moss kommune .... EV Kategori: Priser og utmerkelser

'''Pårørendeprisen''' ble opprettet av Moss kommune i 2026 for å løfte frem og takke enkeltpersoner og organisasjoner i Moss som gjør en helt ærlig innsats ved å gi av sin egen tid og krefter for å støtte andre.
Prisen kan gå til en spesiell venn eller nabo, lokale lag og foreninger. Den som får prisen må bo i Moss, og innsatsen gjøres på frivillig basis.

'''Kilde:'''

* Moss kommune

....

EV

[[Kategori: Priser og utmerkelser]]

Norrøna Isolasjonsfabrikk

2026-05-27T11:28:35Z

EV:

[[Fil:Norrøna IMG 5254.jpg|miniatyr|'''Norrøna''' fabrikker på Feste. ''(2017) Foto JK'']]
'''Norrøna fabrikker''', [[Stranda]] 7

Hovedbygningen ble bygget i 1919 som kjettingfabrikk ved plassen ''Sjøhavna'', nå [[Stranda]] 68, men den fabrikken kom aldri i gang. Huset ble likevel i mange år kalt «''Kjettingen''». Det ble lagt inn sidespor fra jernbanen (tungt gods) og tanken var nok å skipe ut kjetting sjøveien.

''Norrøna Isolasjonsfabrikk'' ble grunnlagt i 1928 av Viggo Hermansen som overtok lokalene.
Fabrikken fremstilte ferdigstøpte deler til isolering av kjøleskap og lignende. De besto av granulert kork bundet i smeltet bek. De fleste av tilbyggene på siden av hovedskipet ble antakelig bygget til i Hermansens tid.

Fabrikken laget isolasjonsmateriale, parkett med mer av kork. Bedriften ble nedlagt i 1965. Men Norrøna-navnet har fulgt bygningen. Etter at Hermansen døde ble eiendommen brukt til forskjellige formål inntil den ble overtatt av Aage Storsveen som drev marina og salg av engelske biler og båter. Storsveen rustet opp eiendommen totalt, men virksomheten var ikke vellykket. I 1984 overtok [[Arne W. Nilsens Tepperenseri]] lokalene og flyttet virksomheten fra Prinsens gate 9 hvor Helsehuset senere ble bygget.

Norrøna-bygningen er på totalt ca 3500 kvm, hvorav Arne Nilsen bare brukte ca 600 kvm til vaskeri for finere tekstiler og tepper.

På den tiden var det stor rift etter næringslokaler som dette, og det ble mange forskjellige leietagere. Kaefer Isoleringsteknikk var den største. Den som gjorde seg mest bemerket var Morten Olesen som senere i mange år drev [[Bertel O. Steens karrosseriverksted]].
Kai og Herdis Jensen drev ingeniørfirma med stor suksess, og det var forskjellige bilrelaterte virksomheter.

Kai Wilhelmsen brukte andre deler av bygningen til Rygge Formverksted. Der laget ca 10 verktøymakere produksjonsverktøy, i hovedsak for bilindustrien.
Det var former og stanseverktøy for støping av deler i lettmetall og plast.

Bedriften brant mot slutten av den tid Nilsen eide eiendommen.
Da [[Moss Kjemiske]] ble solgt til utenlandske interesser og gikk konkurs ca 1990, ble [[Norrøna-Vask AS|Norrøna-Vask]] etablert og fikk tilgang til mer av arealene i Norrøna-eiendommen.
1984 kjøpte Kåre Nilsen Norrøna-eiendommen og fikk den overskjøtet fra Dovre Forsikring.

I 2010 ble Norrøna-eiendommen solgt og vaskeriet flyttet til [[Vålerveien]] 180. Siden har huset stått tomt og er blitt stadig ramponert. I 22026 ble eiendommen satt i stand og brukes til airsoft-spill, der man bruker realistiske replikavåpen som skyter med små plastkuler.

Eiendommen har skiftet eiere flere ganger Dagens eierne har hatt planer om å gjøre om bygningen til boliger.

'''Kilde:'''

* Kåre Nilsen

* Magne Berggren: ''Rygge III''

* Moss Avis

-------
[[EV]]

[[index.php?title=Kategori:Tidligere bedrifter]]

Lyse Netter

2026-05-27T11:19:55Z

EV:

'''Lyse Netter''' er en musikkfestival som ble arrangert på Alby første gang i begynnelsen av juni 2018 og gjentatt samme helg i årene etter. Senere har konsertene blitt holdt i Møllebyen, med [[Heilmannparken]], Bryggerigården, og House of Fundation.

I 2018 kom ca 4.500 mennesker på festivalen i sommerheten, de fikk bl.a. høre Motorpsycho og Susanne Sundfør. I 2019 var det noe svakere oppslutning i de kalde, vindfulle festivaldagene, der Timbuktu og Grand Island var blant trekkplastrene. I 2022 fikk festivalen en treårig kommunal støtte. I 2025 vr det en redusert festil, æret etter kom det tilbake i full styrke.

Arrangører er [[House of Foundation]], ved Martin Sørhaug.

'''Kilde:'''

* Moss Avis

....

[[Kategori: Festivaler]]

[[JL]] og [[EV]]

Mosselukta

2026-05-27T08:53:59Z

EV:

'''Mosselukta''' var byens kjennemerke i mange år. Den oppsto da cellulosefabrikken [[Peterson|M. Peterson & Søn]] i 1883 begynte å koke treflis og sulfat for å lage cellulose. Bare et halvt år etter at driften kom i gang, kom de første klagene på lukta. Sunnhetskommisjonen tok opp saken uten at det hjalp. Stanken som kom ut av fabrikkpipen var skarp og ufin, og la seg gjerne langs bakken der toget for forbi. Dermed ble Moss beryktet som «''Byen med lukta''».

Problemet havnet i Høyesterett 1892, uten at det heller hjalp. Fabrikken bygget høyere pipe og iverksatte gjennom årene flere andre tiltak for at lukten ikke skulle kjennes.

Fabrikken hadde forsøkt å bruke kaustisk soda og natron i fremstillingen av cellulose. Det luktet ingen ting, men var en kostbar metode som også ga dårlige resultater. Men det var ikke nok, selv om lukta ble mindre påtrengende etter hvert som bedriften jobbet aktivt med problemet.

Først da fabrikken ble nedlagt i 2012, forsvant mosselukta helt.

'''Kilder:'''

* Byfogd F.A.Z. Sandberg: ''Kjøbstaden Moss''

* Jan Tollefsen: ''Med Mosselukta gjennom 100 år''

---

[[EV]]

[[Kategori: Historie]]

Mosselukta

2026-05-27T08:53:25Z

EV:

Kongshavn

2026-05-27T08:27:56Z

EV:

[[Fil:MBL_0203_Kongshavn.png||200px|thumb|right|'''Kongshavn''' på flyfoto i vakkert høstvær i 2003. ''Foto: Moss Dagblads arkiv / Moss by - og industrimuseum. Fotograf: Ernst Rolf'']]

'''Kongshavn''' på Nordre Jeløy i Moss fikk navnet sitt etter at kong Christian II gjorde et opphold her under en reise til Danmark i 1532. Fra den tiden til 1940-tallet ble det drevet småbruk her. I 1723 sto Kongshavn oppført som husmannsplass under Nes. Men i følge gammel tradisjon var det en selvstendig gård allerede på 1500-tallet.

Kongshavn har vært feriehjem for cellulosearbeiderne fra 1951. Stedet var en gave fra konsul Peterson til Moss Cellulose- og papirarbeiderforening. Hovedbygningen og hyttene ble bygget på dugnad av fagforeningens medlemmer og ble mye brukt om somrene.

Men etter Petersonkonkursen i 2012, ble stedet solgt i mai 2014 til private, fire familier fra Oslo. Eiendommen består av et 55 mål stort område med 280 meter strandlinje, et forsamlingshus,
og 11 sommerhus.

På grunn av den sumpaktige bunnen i sjøen valgte eierne å legge ut skjellsand på stranden, men glemte å søke kommunen o tillatelse til å flytte sand. Det endte med en kraftig bot og eierne måtte fjerne sanden.

'''Kilder:'''

* Willy Josefsen,

* Moss Cell. og Papirarbeiderforening

* Lennart Fløseth og John Gundersen: ''Minner fra arbeiderstrøk''

* Moss Avis

[[EV]]

[[Kategori: Steder]]

----

Denne siden er sist redigert av [[Bruker:EV|EV]] 13. mai 2012 kl. 16:19 (UTC)

[[Kategori: Steder]]

Gentian

2026-05-16T10:47:09Z

EV:

'''Gentian Diagnostics''', Bjørnåsveien 5 på [[Solgaard skog]] i Moss, har spesialisert seg på avanserte medisinske nisjeprodukter som gjør det lettere for helsepersonell å sette riktig diagnose for pasientene, både mennesker og dyr. Dette gjelder i hovedsak infeksjonssykdommer. Bedriften designer, utvikler og selger diagnostiseringsmetoder basert på immunpartikler, som bedriften eksporterer til "hele" verden. Foruten hovdkontoret i Moss har bedriften også kontor i Stockholm, Beijing og Orlando.

Gentian Diagnosti ble etablert i 2000 av brødrene Erling og Bård Sundrehagen, men i dag er familien bare beskjedent inne på eiersiden. Det tok fire år før produktene var ute på markedet. Men så gikk det fort, og bedriften har markert seg på det internasjonale markedet. Gentian har fått DnBs innovasjonspris og Mosseregionens Næringslivspris. Hovedtyngden av virksomheten foregår i Moss. Men etter at Gentian kjøpte Pretect i Hurum, har de også virksomhet der.

Selskapet har også datterselskap i Sverige og USA.

Virksomheten startet som en familiebedrift på Jeløy, men etter at flere kjøpte seg inn har den nå nærmere 200 eiere. Største eier er nå investoren banken DNB, som har overtatt aksjene til Runar Vatne. I 2024 har Gentian Diagnostics ca. 60 ansatte i Moss, pluss tre i Sverige og en i USA og en i Kina.

'''Kilde:'''

* Bedriftens [http://gentian.no/ hjemmeside]
* Byavisa
* Moss Avis

----
[[EV]]

[[Kategori: Bedrifter]]
[[Kategori: Industri]]