Moss byleksikon - Brukerbidrag [nb]

Diskusjon:Fjerdinghuset

2025-06-26T17:16:03Z

Kejo: Ny side: Det er ikke sannsynlig at navnet på plassen har noen med Ferdingsinndelingen fra Skipreidene å gjøre. Plassen er alt for ung, rett er som det også står i artikkelen - fjerdingssteinen som sto ved plassen. Plassen er første gang nevnt i 1756.

Det er ikke sannsynlig at navnet på plassen har noen med Ferdingsinndelingen fra Skipreidene å gjøre. Plassen er alt for ung, rett er som det også står i artikkelen - fjerdingssteinen som sto ved plassen. Plassen er første gang nevnt i 1756.

Dramstadveien

2025-06-26T17:02:21Z

Kejo:

'''Dramstadveien''' er en lang vei som tar av nordover fra [[Ryggeveien]] ved nr. 211, mellom [[Bredsand]] og [[Halmstad]].

Den går i bro over E6 og deler seg i flere avstikkere på nordsiden. Den ene hovedarmen går rett nordover mot [[Fiulstadsundet]] i [[Vansjø]], den andre tar av vest-nordvestover til gården [[Dramstad gård|Dramstad]] og videre til [[Dramstadbukta]] i [[Vansjø]].

Navnet kan være avledet av "drambr", som betyr prakt-lysten / hovmodig, ikke utenkelig ut fra gårdens beliggenhet med flott utsikt mot Nedre Vansjø. Dramstad har vært både kirkegods og krongods. Gudrun Haakonsdatter Bolt testamenterte Dramstad til Værne Kloster i 1471.

I 1803 ble gården overtatt av den velstående mossekjøpmannen Johan Gude. Nåværende eierfamilie Dramstad kjøpte gården i 1927, men var brukere her fra 1900. Feøya i Vansjø hører til gården.

----
Artikkelen er skrevet av: Jørgen Ludvigsen ([[JL]])

Kilde: Veinavnene i Rygge. (Arnulf Johannessen, Moss og Omegn Tenkepark 2018)

[[Kategori: Gater, veier og stier]]
[[Kategori: Rygge]]

Litteratur om Rygge

2023-02-01T11:37:20Z

Kejo:

'''Asheim, Vidar; Bratterud, Ingjerd:'''

Trær og kulturlandskap. En registrering av trær i Rygge kommune

Utgitt av Treets Venner, Det norske hageselskap, 1984, 2. opplag, Miljøvernavdelingen i Østfold, 1991

'''Bandlien, Bjørn (red.)'''

Arvegull. Rygge kirke

Utgitt av Forlaget Press, 2019, i samarbeid med Moss kommune

'''Berggren, Magne:'''

Rygge. Bind 3. Tiden 1800 til 1980

Utgitt av Rygge-Vaaler Sparebank, 1990

'''Berggren, Magne; Grytdal, Per; Karlsen, Willy (red.):'''

Rygge Historielag Tidsskrift, årgang ikke oppgitt, kanskje årgang 13

Utgitt av Rygge Historielag, 1997

'''Berggren, Magne; Heimdal, Alfred; Mehren Olsen, Else (red.):'''

Rygge Historielag Tidsskrift, årgang 12

Utgitt av Rygge Historielag, 1993/1994

'''Båtvik, Jan Ingar:'''

Vegetasjonssamfunn og sjeldne karplanter i Rygge kommune, Østfold

Utgitt av Miljøvernavdelingen, Fylkesmannen i Østfold, 1994

'''Flood, Ingeborg:'''

Rygge. Bind 1. Gårder og slekter

Utgitt av Rygge Sparebank, 1957

'''Funderud, Knut:'''

Grunnlovsjubileet 1814 – 2014. Sett i lys av internasjonale, nasjonale og lokale forhold

Utgitt av Rygge kommune, 2014

'''Funderud, Knut; Ombustvedt, Åse; Akerhaugen, Birgitte (red.):'''

Ryggiof IX. Rygge Museum og Historielags årbok

Utgitt av Rygge Museum og Historielag, 2015

'''Funderud, Knut; Akerhaugen, Birgitte (red.):'''

Ryggiof X. Rygge Museum og Historielags årbok

Utgitt av Rygge Museum og Historielag, 2017

'''Funderud, Knut; Rolf, Ernst (red.):'''

Ryggiof XI. Rygge Museum og Historielags årbok

Utgitt av Rygge Museum og Historielag, 2019

'''Gundersen, Jon:'''

Moss og Omegn Epilepsiforening (med stoff om Kure i Rygge)

Utgitt av Moss og Omegn Tenkepark, 2017

'''Hancke, Johan (red):'''

Kollen 1917 – 2017. Hundre år på Kollen

Utgitt av firma Albert Collett, 2017

'''Hansen, Per André:'''

Kulturlandskapet ved Værne Kloster. Registrering av kvaliteter, Analyse av mulige trusler, Skissering av aktuelle tiltak

Utgitt av Rygge kommune, 1996

'''Henriksen, Harry; Kure, Søren; Mikarlsen, Ragnar; Paulsen, Aud Ellen; Sørenssen, Aimar (red.):'''

Rygge Historielags Tidsskrift, årgang 8

Utgitt av Rygge Historielag, 1990

'''Henriksen, Harry; Kure, Søren; Omberg, Kjell O.; Skordal, Reidar M.:'''

Kirkebok, Rygge prestegjeld, 1725 - 1734

Utgitt av Rygge Historielag, 1986

'''Henriksen, Harry; Kure, Søren; Paulsen, Aud Ellen:'''

Kirkebok, Rygge Prestegjeld, 1735 - 1744

Utgitt av Rygge Historielag, 1987

'''Henriksen, Harry; Kure, Søren; Paulsen, Aud Ellen:'''

Kirkebok, Rygge prestegjeld, 1745 - 1754

Utgitt av Rygge Historielag, 1988

'''Henriksen, Harry; Kure, Søren; Paulsen, Aud Ellen:'''

Kirkebok, Rygge prestegjeld, 1755 - 1764

Utgitt av Rygge Historielag, 1990

'''Henriksen, Harry; Kure, Søren; Paulsen, Aud Ellen:'''

Kirkebok, Rygge prestegjeld, 1765 - 1774

Utgitt av Rygge Historielag, 1992

'''Henriksen, Harry; Kure, Søren; Paulsen, Aud Ellen:'''

Kirkebok, Rygge prestegjeld, 1775 - 1784

Utgitt av Rygge Historielag, 1993

'''Henriksen, Harry; Kure, Søren; Paulsen, Aud Ellen:'''

Kirkebok, Rygge prestegjeld 1785 - 1794

Utgitt av Rygge Historielag, 1996

'''Henriksen, Harry; Kure, Søren; Skordal, Reidar M.; Omberg, Kjell O. (red.):'''

Rygge Historielag Tidsskrift, årgang 1

Utgitt av Rygge Historielag, 1983

'''Henriksen, Harry; Kure, Søren; Skordal, Reidar M.; Omberg, Kjell O. (red.):'''

Rygge Historielag Tidsskrift, årgang 2

Utgitt av Rygge Historielag, 1984

'''Henriksen, Harry; Kure, Søren; Skordal, Reidar M.; Omberg, Kjell O. (red.):'''

Rygge Historielag Tidsskrift, årgang 3

Utgitt av Rygge Historielag, 1985

'''Johannessen, Arnulf; Onsaker, Ragnar:'''

Kyst og herregårdslandskapet i Rygge

Utgitt av Moss og omegn tenkepark, 1992

'''Johansen, Ketil:'''

Asbjørn Grønvold – en bygdepoet

Utgitt av Rygge Historielag, 2006

'''Johansen, Ketil:'''

Gårdsmalerier fra Rygge

Utgitt av Rygge Museum, 2004

'''Johansen, Ketil:'''

Rygge, Bosteder og slekter, Bind 1, Rør – Halmstad

Utgitt av Varna forlag, 2018

'''Johansen, Ketil:'''

Rygge, Bosteder og slekter, Bind 2, Gate – Halmstad

Utgitt av Varna forlag, 2019

'''Johansen, Ketil:'''

Rygge, Bosteder og slekter, Bind 3, Goen, Eskelund, Maolvik og Rosnes

Utgitt av Varna forlag, 2020

'''Johansen, Ketil:'''

Rygge, Bosteder og slekter, Bind 4, Kure, Kubberød, Nærum, Møvik, Sildebaugen, Støtvik Nedre, Tollefsrød

Utgitt av Varna forlag, 2021

'''Johansen, Ketil:'''

Rygge, Bosteder og slekter, Bind 5, Grefsrød, Saltbohuset, Amundrød, Støtvik Mellom

Utgitt av Varna forlag, 2022

'''Johansen, Ketil:'''

Rygge, Bosteder og slekter, Bind 6, Støtvik store

Utgitt av Varna forlag, 2022

'''Johansen, Ketil:'''

Rør – en eldgammel grend i bygda

Utgitt av Rygge Museum, 2001

'''Johansen, Ketil (red.):'''

Ryggiof I, Rygge Historielags årbok

Utgitt av Rygge Historielag, 2000

'''Johansen, Ketil (red.):'''

Ryggiof II, Rygge Historielags årbok

Utgitt av Rygge Historielag, 2001

'''Johansen, Ketil (red.):'''

Ryggiof III, Rygge Historielags årbok

Utgitt av Rygge Historielag, 2003

'''Johansen, Ketil (red.):'''

Ryggiof IV, Rygge Historielags årbok

Utgitt av Rygge Historielag, 2005

'''Johansen, Ketil (red.):'''

Ryggiof V, Rygge Historielags årbok

Utgitt av Rygge Historielag, 2007

'''Johansen, Ketil; Mikarlsen, Ragnar; Sørenssen, Aimar (red.):'''

Rygge Historielag Tidsskrift, årgang 10

Utgitt av Rygge Historielag, 1992

'''Johnsrud, Nils Petter:'''

Kulturhistoriske bygninger i Værne Kloster-området

Utgitt av Rygge kommune, 1996

'''Larsen, Anne Sofie (red.):'''

Turveiguide Rygge

Utgitt av Rygge Museum, 1997

'''Lyby, Anne Kari:'''

Værne Kloster

Utgiver ikke oppgitt, årstall ikke oppgitt

'''Mehren Olsen, Else (red.):'''

Ryggiof VI, Rygge Historielags årbok

Utgitt av Rygge Historielag, 2009

'''Mehren Olsen, Else (red.):'''

Ryggiof VII, Rygge Historielags årbok

Utgitt av Rygge Historielag, 2011

'''Mehren Olsen, Else (red.):'''

Ryggiof VIII, Rygge Historielags årbok

Utgitt av Rygge Historielag, 2013

'''Mikarlsen, Ragnar; Sørenssen, Aimar; Johansen, Ketil (red.):'''

Rygge Historielag Tidsskrift, årgang 9

Utgitt av Rygge Historielag, 1991

'''Nilsen, Knut A.:'''

Larkollboken

Utgitt av Moss Avis, 1981. 2. utgave 2013

'''Opstad, Lauritz:'''

Rygge, Bind 2, Bygdehistorien i Rygge inntil 1800

Utgitt av Rygge Sparebank, 1957

'''Steinum, Arne:'''

Rygge Kirke, jubileumsbok

Utgitt av jubileumskomitéen, 1990

'''Sundt, Alfhild:'''

Værne Kloster gjennom ca. 1000 år

Utgitt på eget forlag, 1959

'''Svandal, Trond:'''

Hellige krigere, Johannitterne på Værne kloster

Utgitt av Valdisholm forlag, 2010

'''Sørenssen, Ragnhild:'''

Det startet på Raet

Utgitt på eget forlag, 1997

'''Ukjent (red.):'''

Manntallene 1664 og 1666, Rygge prestegjeld

Utgitt av Rygge Historielag, 1984

'''Ukjent forfatter eller redaktør:'''

Natur- og kulturlandskapet i arealplanleggingen, 2. Forvaltning av ressurser og verdier. II. Modellanalyse av Rygge kommune

Utgitt av Nordisk ministerråd, 1987

'''Ukjent forfatter eller redaktør:'''

Larkollen kapell, Historien 1888 – 1990

Utgitt av Rygge Menighetsråd, 1990

'''Vogt, David:'''

Fornminner og forhistoriske kulturspor, «Værne Kloster-området»

Utgitt av Østfold fylkeskommune, 1996

'''Ødegaard, Signe Elisabeth:'''

Alvhild Bratt. Med hjertet i Larkollen

Utgitt av ProArk Forlag, 2014

----
[[AS]]

[[Kategori: Kultur]]
[[Kategori: Rygge]]

Klokkersvingen

2023-02-01T11:30:19Z

Kejo:

'''Klokkersvingen''' ligger rett sør for [[Bygdetunet]] ved [[Rygge kirke]].

Veien har ankomst ved [[Kurefjordveien]] nr 30 og ligger parallelt med [[Tunveien]] på boligfeltet i [[Kirkegrenda]]. Veien har fått navn etter Klokkerstua (nåværende adresse : Kurefjordveien 40)

Første husmann på Klokkerstua i 1888 var skoleholder og underklokker Werner Wernersen.

Kilde: Veinavnene i Rygge (Arnulf Johannessen, 2018)
----
Artikkelen er skrevet av: Jørgen Ludvigsen ([[JL]])

[[Kategori: Gater, veier og stier]]
[[Kategori: Halmstad]]
[[Kategori: Bygdetunet]]
[[Kategori: Rygge]]

Litteratur om Rygge

2022-01-26T07:30:43Z

Kejo:

'''Asheim, Vidar; Bratterud, Ingjerd:'''

Trær og kulturlandskap. En registrering av trær i Rygge kommune

Utgitt av Treets Venner, Det norske hageselskap, 1984, 2. opplag, Miljøvernavdelingen i Østfold, 1991

'''Bandlien, Bjørn (red.)'''

Arvegull. Rygge kirke

Utgitt av Forlaget Press, 2019, i samarbeid med Moss kommune

'''Berggren, Magne:'''

Rygge. Bind 3. Tiden 1800 til 1980

Utgitt av Rygge-Vaaler Sparebank, 1990

'''Berggren, Magne; Grytdal, Per; Karlsen, Willy (red.):'''

Rygge Historielag Tidsskrift, årgang ikke oppgitt, kanskje årgang 13

Utgitt av Rygge Historielag, 1997

'''Berggren, Magne; Heimdal, Alfred; Mehren Olsen, Else (red.):'''

Rygge Historielag Tidsskrift, årgang 12

Utgitt av Rygge Historielag, 1993/1994

'''Båtvik, Jan Ingar:'''

Vegetasjonssamfunn og sjeldne karplanter i Rygge kommune, Østfold

Utgitt av Miljøvernavdelingen, Fylkesmannen i Østfold, 1994

'''Flood, Ingeborg:'''

Rygge. Bind 1. Gårder og slekter

Utgitt av Rygge Sparebank, 1957

'''Funderud, Knut:'''

Grunnlovsjubileet 1814 – 2014. Sett i lys av internasjonale, nasjonale og lokale forhold

Utgitt av Rygge kommune, 2014

'''Funderud, Knut; Ombustvedt, Åse; Akerhaugen, Birgitte (red.):'''

Ryggiof IX. Rygge Museum og Historielags årbok

Utgitt av Rygge Museum og Historielag, 2015

'''Funderud, Knut; Akerhaugen, Birgitte (red.):'''

Ryggiof X. Rygge Museum og Historielags årbok

Utgitt av Rygge Museum og Historielag, 2017

'''Funderud, Knut; Rolf, Ernst (red.):'''

Ryggiof XI. Rygge Museum og Historielags årbok

Utgitt av Rygge Museum og Historielag, 2019

'''Gundersen, Jon:'''

Moss og Omegn Epilepsiforening (med stoff om Kure i Rygge)

Utgitt av Moss og Omegn Tenkepark, 2017

'''Hancke, Johan (red):'''

Kollen 1917 – 2017. Hundre år på Kollen

Utgitt av firma Albert Collett, 2017

'''Hansen, Per André:'''

Kulturlandskapet ved Værne Kloster. Registrering av kvaliteter, Analyse av mulige trusler, Skissering av aktuelle tiltak

Utgitt av Rygge kommune, 1996

'''Henriksen, Harry; Kure, Søren; Mikarlsen, Ragnar; Paulsen, Aud Ellen; Sørenssen, Aimar (red.):'''

Rygge Historielags Tidsskrift, årgang 8

Utgitt av Rygge Historielag, 1990

'''Henriksen, Harry; Kure, Søren; Omberg, Kjell O.; Skordal, Reidar M.:'''

Kirkebok, Rygge prestegjeld, 1725 - 1734

Utgitt av Rygge Historielag, 1986

'''Henriksen, Harry; Kure, Søren; Paulsen, Aud Ellen:'''

Kirkebok, Rygge Prestegjeld, 1735 - 1744

Utgitt av Rygge Historielag, 1987

'''Henriksen, Harry; Kure, Søren; Paulsen, Aud Ellen:'''

Kirkebok, Rygge prestegjeld, 1745 - 1754

Utgitt av Rygge Historielag, 1988

'''Henriksen, Harry; Kure, Søren; Paulsen, Aud Ellen:'''

Kirkebok, Rygge prestegjeld, 1755 - 1764

Utgitt av Rygge Historielag, 1990

'''Henriksen, Harry; Kure, Søren; Paulsen, Aud Ellen:'''

Kirkebok, Rygge prestegjeld, 1765 - 1774

Utgitt av Rygge Historielag, 1992

'''Henriksen, Harry; Kure, Søren; Paulsen, Aud Ellen:'''

Kirkebok, Rygge prestegjeld, 1775 - 1784

Utgitt av Rygge Historielag, 1993

'''Henriksen, Harry; Kure, Søren; Paulsen, Aud Ellen:'''

Kirkebok, Rygge prestegjeld 1785 - 1794

Utgitt av Rygge Historielag, 1996

'''Henriksen, Harry; Kure, Søren; Skordal, Reidar M.; Omberg, Kjell O. (red.):'''

Rygge Historielag Tidsskrift, årgang 1

Utgitt av Rygge Historielag, 1983

'''Henriksen, Harry; Kure, Søren; Skordal, Reidar M.; Omberg, Kjell O. (red.):'''

Rygge Historielag Tidsskrift, årgang 2

Utgitt av Rygge Historielag, 1984

'''Henriksen, Harry; Kure, Søren; Skordal, Reidar M.; Omberg, Kjell O. (red.):'''

Rygge Historielag Tidsskrift, årgang 3

Utgitt av Rygge Historielag, 1985

'''Johannessen, Arnulf; Onsaker, Ragnar:'''

Kyst og herregårdslandskapet i Rygge

Utgitt av Moss og omegn tenkepark, 1992

'''Johansen, Ketil:'''

Asbjørn Grønvold – en bygdepoet

Utgitt av Rygge Historielag, 2006

'''Johansen, Ketil:'''

Gårdsmalerier fra Rygge

Utgitt av Rygge Museum, 2004

'''Johansen, Ketil:'''

Rygge, Bosteder og slekter, Bind 1, Rør – Halmstad

Utgitt av Varna forlag, 2018

'''Johansen, Ketil:'''

Rygge, Bosteder og slekter, Bind 2, Gate – Halmstad

Utgitt av Varna forlag, 2019

'''Johansen, Ketil:'''

Rygge, Bosteder og slekter, Bind 3, Goen, Eskelund, Maolvik og Rosnes

Utgitt av Varna forlag, 2020

'''Johansen, Ketil:'''

Rygge, Bosteder og slekter, Bind 4, Kure, Kubberød, Nærum, Møvik, Sildebaugen, Støtvik Nedre, Tollefsrød

Utgitt av Varna forlag, 2021

'''Johansen, Ketil:'''

Rør – en eldgammel grend i bygda

Utgitt av Rygge Museum, 2001

'''Johansen, Ketil (red.):'''

Ryggiof I, Rygge Historielags årbok

Utgitt av Rygge Historielag, 2000

'''Johansen, Ketil (red.):'''

Ryggiof II, Rygge Historielags årbok

Utgitt av Rygge Historielag, 2001

'''Johansen, Ketil (red.):'''

Ryggiof III, Rygge Historielags årbok

Utgitt av Rygge Historielag, 2003

'''Johansen, Ketil (red.):'''

Ryggiof IV, Rygge Historielags årbok

Utgitt av Rygge Historielag, 2005

'''Johansen, Ketil (red.):'''

Ryggiof V, Rygge Historielags årbok

Utgitt av Rygge Historielag, 2007

'''Johansen, Ketil; Mikarlsen, Ragnar; Sørenssen, Aimar (red.):'''

Rygge Historielag Tidsskrift, årgang 10

Utgitt av Rygge Historielag, 1992

'''Johnsrud, Nils Petter:'''

Kulturhistoriske bygninger i Værne Kloster-området

Utgitt av Rygge kommune, 1996

'''Larsen, Anne Sofie (red.):'''

Turveiguide Rygge

Utgitt av Rygge Museum, 1997

'''Lyby, Anne Kari:'''

Værne Kloster

Utgiver ikke oppgitt, årstall ikke oppgitt

'''Mehren Olsen, Else (red.):'''

Ryggiof VI, Rygge Historielags årbok

Utgitt av Rygge Historielag, 2009

'''Mehren Olsen, Else (red.):'''

Ryggiof VII, Rygge Historielags årbok

Utgitt av Rygge Historielag, 2011

'''Mehren Olsen, Else (red.):'''

Ryggiof VIII, Rygge Historielags årbok

Utgitt av Rygge Historielag, 2013

'''Mikarlsen, Ragnar; Sørenssen, Aimar; Johansen, Ketil (red.):'''

Rygge Historielag Tidsskrift, årgang 9

Utgitt av Rygge Historielag, 1991

'''Nilsen, Knut A.:'''

Larkollboken

Utgitt av Moss Avis, 1981. 2. utgave 2013

'''Opstad, Lauritz:'''

Rygge, Bind 2, Bygdehistorien i Rygge inntil 1800

Utgitt av Rygge Sparebank, 1957

'''Steinum, Arne:'''

Rygge Kirke, jubileumsbok

Utgitt av jubileumskomitéen, 1990

'''Sundt, Alfhild:'''

Værne Kloster gjennom ca. 1000 år

Utgitt på eget forlag, 1959

'''Svandal, Trond:'''

Hellige krigere, Johannitterne på Værne kloster

Utgitt av Valdisholm forlag, 2010

'''Sørenssen, Ragnhild:'''

Det startet på Raet

Utgitt på eget forlag, 1997

'''Ukjent (red.):'''

Manntallene 1664 og 1666, Rygge prestegjeld

Utgitt av Rygge Historielag, 1984

'''Ukjent forfatter eller redaktør:'''

Natur- og kulturlandskapet i arealplanleggingen, 2. Forvaltning av ressurser og verdier. II. Modellanalyse av Rygge kommune

Utgitt av Nordisk ministerråd, 1987

'''Ukjent forfatter eller redaktør:'''

Larkollen kapell, Historien 1888 – 1990

Utgitt av Rygge Menighetsråd, 1990

'''Vogt, David:'''

Fornminner og forhistoriske kulturspor, «Værne Kloster-området»

Utgitt av Østfold fylkeskommune, 1996

'''Ødegaard, Signe Elisabeth:'''

Alvhild Bratt. Med hjertet i Larkollen

Utgitt av ProArk Forlag, 2014

----
[[AS]]

[[Kategori: Kultur]]
[[Kategori: Rygge]]

Litteratur om Rygge

2022-01-26T07:29:40Z

Kejo:

'''Asheim, Vidar; Bratterud, Ingjerd:'''

Trær og kulturlandskap. En registrering av trær i Rygge kommune

Utgitt av Treets Venner, Det norske hageselskap, 1984, 2. opplag, Miljøvernavdelingen i Østfold, 1991

'''Bandlien, Bjørn (red.)'''

Arvegull. Rygge kirke

Utgitt av Forlaget Press, 2019, i samarbeid med Moss kommune

'''Berggren, Magne:'''

Rygge. Bind 3. Tiden 1800 til 1980

Utgitt av Rygge-Vaaler Sparebank, 1990

'''Berggren, Magne; Grytdal, Per; Karlsen, Willy (red.):'''

Rygge Historielag Tidsskrift, årgang ikke oppgitt, kanskje årgang 13

Utgitt av Rygge Historielag, 1997

'''Berggren, Magne; Heimdal, Alfred; Mehren Olsen, Else (red.):'''

Rygge Historielag Tidsskrift, årgang 12

Utgitt av Rygge Historielag, 1993/1994

'''Båtvik, Jan Ingar:'''

Vegetasjonssamfunn og sjeldne karplanter i Rygge kommune, Østfold

Utgitt av Miljøvernavdelingen, Fylkesmannen i Østfold, 1994

'''Flood, Ingeborg:'''

Rygge. Bind 1. Gårder og slekter

Utgitt av Rygge Sparebank, 1957

'''Funderud, Knut:'''

Grunnlovsjubileet 1814 – 2014. Sett i lys av internasjonale, nasjonale og lokale forhold

Utgitt av Rygge kommune, 2014

'''Funderud, Knut; Ombustvedt, Åse; Akerhaugen, Birgitte (red.):'''

Ryggiof IX. Rygge Museum og Historielags årbok

Utgitt av Rygge Museum og Historielag, 2015

'''Funderud, Knut; Akerhaugen, Birgitte (red.):'''

Ryggiof X. Rygge Museum og Historielags årbok

Utgitt av Rygge Museum og Historielag, 2017

'''Funderud, Knut; Rolf, Ernst (red.):'''

Ryggiof XI. Rygge Museum og Historielags årbok

Utgitt av Rygge Museum og Historielag, 2019

'''Gundersen, Jon:'''

Moss og Omegn Epilepsiforening (med stoff om Kure i Rygge)

Utgitt av Moss og Omegn Tenkepark, 2017

'''Hancke, Johan (red):'''

Kollen 1917 – 2017. Hundre år på Kollen

Utgitt av firma Albert Collett, 2017

'''Hansen, Per André:'''

Kulturlandskapet ved Værne Kloster. Registrering av kvaliteter, Analyse av mulige trusler, Skissering av aktuelle tiltak

Utgitt av Rygge kommune, 1996

'''Henriksen, Harry; Kure, Søren; Mikarlsen, Ragnar; Paulsen, Aud Ellen; Sørenssen, Aimar (red.):'''

Rygge Historielags Tidsskrift, årgang 8

Utgitt av Rygge Historielag, 1990

'''Henriksen, Harry; Kure, Søren; Omberg, Kjell O.; Skordal, Reidar M.:'''

Kirkebok, Rygge prestegjeld, 1725 - 1734

Utgitt av Rygge Historielag, 1986

'''Henriksen, Harry; Kure, Søren; Paulsen, Aud Ellen:'''

Kirkebok, Rygge Prestegjeld, 1735 - 1744

Utgitt av Rygge Historielag, 1987

'''Henriksen, Harry; Kure, Søren; Paulsen, Aud Ellen:'''

Kirkebok, Rygge prestegjeld, 1745 - 1754

Utgitt av Rygge Historielag, 1988

'''Henriksen, Harry; Kure, Søren; Paulsen, Aud Ellen:'''

Kirkebok, Rygge prestegjeld, 1755 - 1764

Utgitt av Rygge Historielag, 1990

'''Henriksen, Harry; Kure, Søren; Paulsen, Aud Ellen:'''

Kirkebok, Rygge prestegjeld, 1765 - 1774

Utgitt av Rygge Historielag, 1992

'''Henriksen, Harry; Kure, Søren; Paulsen, Aud Ellen:'''

Kirkebok, Rygge prestegjeld, 1775 - 1784

Utgitt av Rygge Historielag, 1993

'''Henriksen, Harry; Kure, Søren; Paulsen, Aud Ellen:'''

Kirkebok, Rygge prestegjeld 1785 - 1794

Utgitt av Rygge Historielag, 1996

'''Henriksen, Harry; Kure, Søren; Skordal, Reidar M.; Omberg, Kjell O. (red.):'''

Rygge Historielag Tidsskrift, årgang 1

Utgitt av Rygge Historielag, 1983

'''Henriksen, Harry; Kure, Søren; Skordal, Reidar M.; Omberg, Kjell O. (red.):'''

Rygge Historielag Tidsskrift, årgang 2

Utgitt av Rygge Historielag, 1984

'''Henriksen, Harry; Kure, Søren; Skordal, Reidar M.; Omberg, Kjell O. (red.):'''

Rygge Historielag Tidsskrift, årgang 3

Utgitt av Rygge Historielag, 1985

'''Johannessen, Arnulf; Onsaker, Ragnar:'''

Kyst og herregårdslandskapet i Rygge

Utgitt av Moss og omegn tenkepark, 1992

'''Johansen, Ketil:'''

Asbjørn Grønvold – en bygdepoet

Utgitt av Rygge Historielag, 2006

'''Johansen, Ketil:'''

Gårdsmalerier fra Rygge

Utgitt av Rygge Museum, 2004

'''Johansen, Ketil:'''

Rygge, Bosteder og slekter, Bind 1, Rør – Halmstad

Utgitt av Varna forlag, 2018

'''Johansen, Ketil:'''

Rygge, Bosteder og slekter, Bind 2, Gate – Halmstad

Utgitt av Varna forlag, 2019

'''Johansen, Ketil:'''

Rygge, Bosteder og slekter, Bind 3, Goen, Eskelund, Maolvik og Rosnes

Utgitt av Varna forlag, 2020

'''Johansen, Ketil:'''

Rygge, Bosteder og slekter, Bind 4, Kure, Kubberød, Nærum, Møvik, Sildebaugen, Støtvik Nedre, Tollefsrød

Utgitt av Varna forlag, 21

'''Johansen, Ketil:'''

Rør – en eldgammel grend i bygda

Utgitt av Rygge Museum, 2001

'''Johansen, Ketil (red.):'''

Ryggiof I, Rygge Historielags årbok

Utgitt av Rygge Historielag, 2000

'''Johansen, Ketil (red.):'''

Ryggiof II, Rygge Historielags årbok

Utgitt av Rygge Historielag, 2001

'''Johansen, Ketil (red.):'''

Ryggiof III, Rygge Historielags årbok

Utgitt av Rygge Historielag, 2003

'''Johansen, Ketil (red.):'''

Ryggiof IV, Rygge Historielags årbok

Utgitt av Rygge Historielag, 2005

'''Johansen, Ketil (red.):'''

Ryggiof V, Rygge Historielags årbok

Utgitt av Rygge Historielag, 2007

'''Johansen, Ketil; Mikarlsen, Ragnar; Sørenssen, Aimar (red.):'''

Rygge Historielag Tidsskrift, årgang 10

Utgitt av Rygge Historielag, 1992

'''Johnsrud, Nils Petter:'''

Kulturhistoriske bygninger i Værne Kloster-området

Utgitt av Rygge kommune, 1996

'''Larsen, Anne Sofie (red.):'''

Turveiguide Rygge

Utgitt av Rygge Museum, 1997

'''Lyby, Anne Kari:'''

Værne Kloster

Utgiver ikke oppgitt, årstall ikke oppgitt

'''Mehren Olsen, Else (red.):'''

Ryggiof VI, Rygge Historielags årbok

Utgitt av Rygge Historielag, 2009

'''Mehren Olsen, Else (red.):'''

Ryggiof VII, Rygge Historielags årbok

Utgitt av Rygge Historielag, 2011

'''Mehren Olsen, Else (red.):'''

Ryggiof VIII, Rygge Historielags årbok

Utgitt av Rygge Historielag, 2013

'''Mikarlsen, Ragnar; Sørenssen, Aimar; Johansen, Ketil (red.):'''

Rygge Historielag Tidsskrift, årgang 9

Utgitt av Rygge Historielag, 1991

'''Nilsen, Knut A.:'''

Larkollboken

Utgitt av Moss Avis, 1981. 2. utgave 2013

'''Opstad, Lauritz:'''

Rygge, Bind 2, Bygdehistorien i Rygge inntil 1800

Utgitt av Rygge Sparebank, 1957

'''Steinum, Arne:'''

Rygge Kirke, jubileumsbok

Utgitt av jubileumskomitéen, 1990

'''Sundt, Alfhild:'''

Værne Kloster gjennom ca. 1000 år

Utgitt på eget forlag, 1959

'''Svandal, Trond:'''

Hellige krigere, Johannitterne på Værne kloster

Utgitt av Valdisholm forlag, 2010

'''Sørenssen, Ragnhild:'''

Det startet på Raet

Utgitt på eget forlag, 1997

'''Ukjent (red.):'''

Manntallene 1664 og 1666, Rygge prestegjeld

Utgitt av Rygge Historielag, 1984

'''Ukjent forfatter eller redaktør:'''

Natur- og kulturlandskapet i arealplanleggingen, 2. Forvaltning av ressurser og verdier. II. Modellanalyse av Rygge kommune

Utgitt av Nordisk ministerråd, 1987

'''Ukjent forfatter eller redaktør:'''

Larkollen kapell, Historien 1888 – 1990

Utgitt av Rygge Menighetsråd, 1990

'''Vogt, David:'''

Fornminner og forhistoriske kulturspor, «Værne Kloster-området»

Utgitt av Østfold fylkeskommune, 1996

'''Ødegaard, Signe Elisabeth:'''

Alvhild Bratt. Med hjertet i Larkollen

Utgitt av ProArk Forlag, 2014

----
[[AS]]

[[Kategori: Kultur]]
[[Kategori: Rygge]]

Jacobsen, Henry

2020-03-09T19:56:53Z

Kejo:

[[Fil:MBL_0318_Henry_Jacobsen.png|200px|thumb|right|'''Henry Jacobsen''', ordfører i Moss 1945 til 1960 og stortingsmann fra Moss Arbeiderparti 1945-64. ''Moss Dagblads arkiv / Moss by- og industrimuseum / [http://www.arbark.no/‎ arbark]. Fotograf: ukjent'']]

'''Henry Jacobsen''' (2.12.1898 på Ørehavna i Rygge, død 16.1.1964 i Moss) var [[Ordførere i Moss|ordfører]] i Moss i årene 1945-1959. Av yrke var han møllearbeider, senere kontorsjef i Møllarbeidernes Aktiebakeri. Han var medlem av [[Bystyret|Moss bystyre]] fra 1932 til 1959 og representerte [[Moss Arbeiderparti]].

Henry Jacobsen hadde i sin lange periode som lokalpolitiker også en rekke andre politiske verv. Jacobsen ble valgt inn på Stortinget fra Østfold fra [[Arbeiderpartiet|DNA]] i 1945 og satt der til sin død i 1964. Henry Jacobsen var bl.a. medlem av Norges Byforbund og formann i Det Norske Arbeiderpartis Landskommunalutvalg. Han satt også sentralt i Husbanken.

I Moss var husmangelen noe av det første ordfører Henry Jacobsen tok tak i. Utbyggingen av Moss tok til med de store boligfeltene på 1950- og 1960-tallet. Under ledelse av Henry Jacobsen, viseordfører [[Andersen, Emil|Emil Andersen]] og rådmann [[Magnussen, Arne|Arne Magnussen]] utviklet Moss seg raskt etter krigen.

'''Kilder:'''
* ''[[Moss Bys Historie bind 1-3]]'' av Nils Johan Ringdal (Moss 1994)
* ''Moss Arbeiderparti gjennom 100 år'' av Per Edfeldt, Moss 2005

----
Artikkelen er skrevet av: [[Edfeldt, Per|Per Edfeldt]] ([[PE]])

[[Kategori: Ordførere i Moss]]
[[Kategori: Personer]]
[[Kategori: Politikk]]
[[Kategori: Stortingsrepresentanter fra Moss]]

Gude, Johann

2018-06-04T18:49:23Z

Kejo:

''Johan Jørgen Gude (f. 23.6.1760 i Moss, død 12.3.1843 på Orkerød i Moss). Gift med Else Angell (f. 10.10.1772 i Moss, død 28.12.1850 i Moss). Johan Gude var av en slekt som hadde kommet fra Schleswig-Holstein på 1600-tallet og etablert seg i Moss. Han var sønn av Just Herman Gude (f. 17.6.1728 i Fredrikshald, død 28.6.1799 i Moss) og Birgitte Lucie Henriksdatter Calmeyer (f. 6.10.1733 i Christiania, død 27.6.1766 i Moss). Just Herman var en av de største handelsmennene i Moss. Else Angell var datter av krigsråd og postmester i Moss Nicolai Andreas Gude (f. 1731 i Fredrikstad, død 10.1.1775) og Vithe Kristine Angell (f. 21.8.1740 på Strømsø i Drammen i Buskerud, død 16.11.1792 på Jeløy).''

Som ung var Johan Gude på reiser i Kina og Ost-India i 10 år der han handlet med te og kinesiske varer. Han la seg opp penger slik at da han kom tilbake til Moss, startet han i 1787 byens første brennevinsbrenneri. Brenneriet lå i nåværende [[Gudes gate]] 1-3.

'''Se også:'''
* [[Gudegården]]
*[[Moss Bryggeri]]
*[[Kjellerødgården]]
*[[Peterson, Momme|Momme Peterson]]

'''Kilde:'''
* ''Brennevinsproduksjon i Moss på 1800-tallet'' av Per Edfeldt og Finn Saugestad, Moss 2007
* ''Personalia fra det gamle Moss'' av Adler Vogt, Oslo 1948

----
Artikkelen er skrevet av: [[Edfeldt, Per|Per Edfeldt]] ([[PE]]) kejo

[[Kategori: Personer]]

Gude, Johann

2018-06-04T18:48:12Z

Kejo: Ytterligere slektsopplysninger

'''Johan Jørgen Gude (f. 23.6.1760 i Moss, død 12.3.1843 på Orkerød i Moss). Gift med Else Angell (f. 10.10.1772 i Moss, død 28.12.1850 i Moss). Johan Gude var av en slekt som hadde kommet fra Schleswig-Holstein på 1600-tallet og etablert seg i Moss. Han var sønn av Just Herman Gude (f. 17.6.1728 i Fredrikshald, død 28.6.1799 i Moss) og Birgitte Lucie Henriksdatter Calmeyer (f. 6.10.1733 i Christiania, død 27.6.1766 i Moss). Just Herman var en av de største handelsmennene i Moss. Else Angell var datter av krigsråd og postmester i Moss Nicolai Andreas Gude (f. 1731 i Fredrikstad, død 10.1.1775) og Vithe Kristine Angell (f. 21.8.1740 på Strømsø i Drammen i Buskerud, død 16.11.1792 på Jeløy).

Som ung var Johan Gude på reiser i Kina og Ost-India i 10 år der han handlet med te og kinesiske varer. Han la seg opp penger slik at da han kom tilbake til Moss, startet han i 1787 byens første brennevinsbrenneri. Brenneriet lå i nåværende [[Gudes gate]] 1-3.

'''Se også:'''
* [[Gudegården]]
*[[Moss Bryggeri]]
*[[Kjellerødgården]]
*[[Peterson, Momme|Momme Peterson]]

'''Kilde:'''
* ''Brennevinsproduksjon i Moss på 1800-tallet'' av Per Edfeldt og Finn Saugestad, Moss 2007
* ''Personalia fra det gamle Moss'' av Adler Vogt, Oslo 1948

----
Artikkelen er skrevet av: [[Edfeldt, Per|Per Edfeldt]] ([[PE]])

[[Kategori: Personer]]

Sengeløv, Amanda

2018-03-14T19:38:55Z

Kejo:

[[Fil:MBL_0066_Amanda_Sengeløv.jpg|200px|thumb|right|'''Amanda Sengeløv'''. ''Bildekilde er boka «Mossekvinner 3», Moss og omegn Tenkepark 1998'']]

'''Amanda Josephine Sengeløv''' (f. 28.1.1875 i Moss, død 11.3.1963 på Kveldsol i Borge i Fredrikstad). Hun var datter av Emil Emanuel Sengeløv (f. 11.5.1842 i København i Danmark, død 24.7.1889 i Moss) og Andrea Gulbrandsdatter Lie (f. 19.11.1834 på Bergfløtaasen i Lier i Buskerud, død 20.11.1917 i Moss). Hun var var sosialpolitiker og forretningskvinne i Moss. Hun ble valgt som den første sekretæren i [[Moss og Jeløy Sanitetsforening|Moss sanitetsforening]]. Hun ble også, som første kvinne, valgt inn i bystyret sammen med Kirsten Holst i 1904 for [[Moss Høyre|Høire]], men en tid etter brøt hun med [[Moss Høyre|Høire]] og ble valgt for Avholdspartiet.

Fra 1898 etablerte avholdsorganisasjonen Hvite Bånd seg i Moss og kjøpte noen år senere [[Vårli]] som kursted for kvinner med alkoholskader. Amanda Sengeløv var med i ledelsen der og samarbeidet med den kjente legen og psykiateren Johan Scharffenberg, som hadde slektninger i byen. Hun møtte i perioder lokal motstand i dette arbeidet, bl.a. fordi de kvinnene som kom dit, ofte var såpass skadet at de utviklet seg til lokale uroelementer.

Amanda Sengeløv drev også sin egen kolonialforretning, først i [[Gudes gate]] 4 og fra 1925-39 i [[Torggata]] 4.

'''Kilde:'''
*''[[Moss Bys Historie bind 1-3|Moss Bys Historie]]'', bind 3 (Moss 1994)

----
Artikkelen er skrevet av: Jørgen Ludvigsen ([[JL]])
''kejo'' persondata

[[Kategori: Personer]]

Sengeløv, Amanda

2018-03-14T19:34:13Z

Kejo:

[[Fil:MBL_0066_Amanda_Sengeløv.jpg|200px|thumb|right|'''Amanda Sengeløv'''. ''Bildekilde er boka «Mossekvinner 3», Moss og omegn Tenkepark 1998'']]

'''Amanda Josefine Sengeløv''' (f. 28.1.1875 i Moss, død 11.3.1963 på Kveldsol i Borge i Fredrikstad). Hun var datter av Emil Emanuel Sengeløv (f. 11.5.1842 i København i Danmark, død 24.7.1889 i Moss) og Andrea Gulbrandsdatter Lie (f. 19.11.1834 på Bergfløtaasen i Lier i Buskerud, død 20.11.1917 i Moss). Hun var var sosialpolitiker og forretningskvinne i Moss. Hun ble valgt som den første sekretæren i [[Moss og Jeløy Sanitetsforening|Moss sanitetsforening]]. Hun ble også, som første kvinne, valgt inn i bystyret sammen med Kirsten Holst i 1904 for [[Moss Høyre|Høire]], men en tid etter brøt hun med [[Moss Høyre|Høire]] og ble valgt for Avholdspartiet.

Fra 1898 etablerte avholdsorganisasjonen Hvite Bånd seg i Moss og kjøpte noen år senere [[Vårli]] som kursted for kvinner med alkoholskader. Amanda Sengeløv var med i ledelsen der og samarbeidet med den kjente legen og psykiateren Johan Scharffenberg, som hadde slektninger i byen. Hun møtte i perioder lokal motstand i dette arbeidet, bl.a. fordi de kvinnene som kom dit, ofte var såpass skadet at de utviklet seg til lokale uroelementer.

Amanda Sengeløv drev også sin egen kolonialforretning, først i [[Gudes gate]] 4 og fra 1925-39 i [[Torggata]] 4.

'''Kilde:'''
*''[[Moss Bys Historie bind 1-3|Moss Bys Historie]]'', bind 3 (Moss 1994)

----
Artikkelen er skrevet av: Jørgen Ludvigsen ([[JL]])
''kejo'' persondata

[[Kategori: Personer]]

Sengeløv, Amanda

2018-03-14T19:33:44Z

Kejo: Rett navn

[[Fil:MBL_0066_Amanda_Sengeløv.jpg|200px|thumb|right|'''Amanda Sengeløv'''. ''Bildekilde er boka «Mossekvinner 3», Moss og omegn Tenkepark 1998'']]

'''Amanda Josefine Sengeløv''' (f. 28.1.1875 i Moss, død 11.3.1963 på Kveldsol i Borge i Fredrikstad). Hun var datter av Emil Emanuel Sengeløv (f. 11.5.1842 i København i Danmark, død 24.7.1889 i Moss) og Andrea Gulbrandsdatter Lie (f. 19.11.1834 på Bergfløtaasen i Lier i Buskerud, død 20.11.1917 i Moss). Hun var var sosialpolitiker og forretningskvinne i Moss. Hun ble valgt som den første sekretæren i [[Moss og Jeløy Sanitetsforening|Moss sanitetsforening]]. Hun ble også, som første kvinne, valgt inn i bystyret sammen med Kirsten Holst i 1904 for [[Moss Høyre|Høire]], men en tid etter brøt hun med [[Moss Høyre|Høire]] og ble valgt for Avholdspartiet.

Fra 1898 etablerte avholdsorganisasjonen Hvite Bånd seg i Moss og kjøpte noen år senere [[Vårli]] som kursted for kvinner med alkoholskader. Amanda Sengeløv var med i ledelsen der og samarbeidet med den kjente legen og psykiateren Johan Scharffenberg, som hadde slektninger i byen. Hun møtte i perioder lokal motstand i dette arbeidet, bl.a. fordi de kvinnene som kom dit, ofte var såpass skadet at de utviklet seg til lokale uroelementer.

Amanda Sengeløv drev også sin egen kolonialforretning, først i [[Gudes gate]] 4 og fra 1925-39 i [[Torggata]] 4.

'''Kilde:'''
*''[[Moss Bys Historie bind 1-3|Moss Bys Historie]]'', bind 3 (Moss 1994)
''kejo'' persondata

----
Artikkelen er skrevet av: Jørgen Ludvigsen ([[JL]])

[[Kategori: Personer]]

Sengeløv, Amanda

2018-03-14T19:32:29Z

Kejo: PERsondata, foreldre.

[[Fil:MBL_0066_Amanda_Sengeløv.jpg|200px|thumb|right|'''Amanda Sengeløv'''. ''Bildekilde er boka «Mossekvinner 3», Moss og omegn Tenkepark 1998'']]

'''Amanda Sengeløv''' (f. 28.1.1875 i Moss, død 11.3.1963 på Kveldsol i Borge i Fredrikstad). Hun var datter av Emil Emanuel Sengeløv (f. 11.5.1842 i København i Danmark, død 24.7.1889 i Moss) og Andrea Gulbrandsdatter Lie (f. 19.11.1834 på Bergfløtaasen i Lier i Buskerud, død 20.11.1917 i Moss). Hun var var sosialpolitiker og forretningskvinne i Moss. Hun ble valgt som den første sekretæren i [[Moss og Jeløy Sanitetsforening|Moss sanitetsforening]]. Hun ble også, som første kvinne, valgt inn i bystyret sammen med Kirsten Holst i 1904 for [[Moss Høyre|Høire]], men en tid etter brøt hun med [[Moss Høyre|Høire]] og ble valgt for Avholdspartiet.

Fra 1898 etablerte avholdsorganisasjonen Hvite Bånd seg i Moss og kjøpte noen år senere [[Vårli]] som kursted for kvinner med alkoholskader. Amanda Sengeløv var med i ledelsen der og samarbeidet med den kjente legen og psykiateren Johan Scharffenberg, som hadde slektninger i byen. Hun møtte i perioder lokal motstand i dette arbeidet, bl.a. fordi de kvinnene som kom dit, ofte var såpass skadet at de utviklet seg til lokale uroelementer.

Amanda Sengeløv drev også sin egen kolonialforretning, først i [[Gudes gate]] 4 og fra 1925-39 i [[Torggata]] 4.

'''Kilde:'''
*''[[Moss Bys Historie bind 1-3|Moss Bys Historie]]'', bind 3 (Moss 1994)
''kejo'' persondata

----
Artikkelen er skrevet av: Jørgen Ludvigsen ([[JL]])

[[Kategori: Personer]]

Thorgersen, Eilert

2018-03-13T22:14:07Z

Kejo:

''' Eilert Thorgersen''' (f. 14.10.1901 i Moss, død 23.10.1985 i Moss). Han var sønn av Adolf Torgersen (f. 10.12.1869 i Rygge, død 19.5.1952 i Moss) og Elida Botner (f. 16.9.1868 i Våler, død 13.11.1946 i Moss). E. var bilforhandler og torpedobygger. Eilert Thorgersen drev bilforretning og verksted i Kongensgate, men er mest kjent for sin innsats under 2.verdenskrig. Han var befal i det hemmelige Rikspolitiet og eide en hytte ved Vansjø som ble brukt av MILORG. I mars 1945 var han med på "Operasjon Passop". Sammen med Georg Gornitza bygde han en torpedo for å senke en stor flytekran på havna i Moss.
Den 10.mars gjennomførte de to pluss Ragnar Larsen aksjonen. Eilert Thorgersen fikk den britiske medaljen "King`s Medal for Courage in the Cause of Freedom."

''PE'', ''kejo''

'''Kilde:''' Motstandskamp og dagligliv i mossedistriktet 1940-1945, Moss 1999 og Wipedia.

[[Kategori: Personer]]

Thorgersen, Eilert

2018-03-13T22:13:38Z

Kejo: LA til f/d-dato, samt han foreldre.

''' Eilert Thorgersen''' (f. 14.10.1901 i Moss, død 23.10.1985 i Moss). Han var sønn av Adolf Torgersen (f. 10.12.1869 i Rygge, død 19.5.1952 i Moss) og Elida Botner (f. 16.9.1868 i Våler, død 13.11.1946 i Moss). E. var bilforhandler og torpedobygger. Eilert Thorgersen drev bilforretning og verksted i Kongensgate, men er mest kjent for sin innsats under 2.verdenskrig. Han var befal i det hemmelige Rikspolitiet og eide en hytte ved Vansjø som ble brukt av MILORG. I mars 1945 var han med på "Operasjon Passop". Sammen med Georg Gornitza bygde han en torpedo for å senke en stor flytekran på havna i Moss.
Den 10.mars gjennomførte de to pluss Ragnar Larsen aksjonen. Eilert Thorgersen fikk den britiske medaljen "King`s Medal for Courage in the Cause of Freedom."

''PE'' kejo

'''Kilde:''' Motstandskamp og dagligliv i mossedistriktet 1940-1945, Moss 1999 og Wipedia.

[[Kategori: Personer]]

Thorgersen, Eilert

2018-03-13T22:12:21Z

Kejo:

''' Eilert Thorgersen''' ((f. 14.10.1901 i Moss, død 23.10.1985 i Moss). Han var sønn av Adolf Torgersen (f. 10.12.1869 i Rygge, død 19.5.1952 i Moss) og Elida Botner (f. 16.9.1868 i Våler, død 13.11.1946 i Moss). E. var bilforhandler og torpedobygger. Eilert Thorgersen drev bilforretning og verksted i Kongensgate, men er mest kjent for sin innsats under 2.verdenskrig. Han var befal i det hemmelige Rikspolitiet og eide en hytte ved Vansjø som ble brukt av MILORG. I mars 1945 var han med på "Operasjon Passop". Sammen med Georg Gornitza bygde han en torpedo for å senke en stor flytekran på havna i Moss.
Den 10.mars gjennomførte de to pluss Ragnar Larsen aksjonen. Eilert Thorgersen fikk den britiske medaljen "King`s Medal for Courage in the Cause of Freedom."

''PE''

'''Kilde:''' Motstandskamp og dagligliv i mossedistriktet 1940-1945, Moss 1999 og Wipedia.

[[Kategori: Personer]]

Vogt, Johan

2018-02-21T18:42:48Z

Kejo:

[[Fil:MBL_0101_Johan_og_Jørgen_Vogt.png|200px|thumb|right| Tvillingbrødrene '''Johan''' og '''Jørgen Herman Vogt''' (t.h.) ''Fotokilde: ''Minneskrift for tvillingene Johan og Jørgen Herman Vogt''. Fotokopi: B.W.'']]

'''Johan Vogt''' (23.7.1836 i Moss, død 7.1.1894 på Skovli på Jeløya). Gift med Dorothea Heideman Lie (f. 1839 på Eid prestegård i Nordfjordeid, død 5.2.1896 i Moss) Han var skipskaptein, verftseier, losoldermann og havnefogd. Han var tvillingbror av skipsreder [[Vogt, Jørgen Herman (skipsreder)|Jørgen Herman Vogt]].

Johan Vogt ble havnefogd i Moss i 1874, losoldermann og innrulleringsbetjent og trådte da ut av kompaniskapet av verftet.
I 1892 kjøpte han gården Storebaug (gnr 64, bnr 11) i Rygge. Hans enke solgte denne i 1895.

De fikk fire sønner:
*Johan Herman Lie Vogt (f. 16.8.1867 i Moss)
*Fredrik Olaus Sand Vogt (f. 7.3.1869 i Moss)
*Ludvig Adler Lie Vogt (f. 21.11.1870 i Moss, 8.7.1948)
*David Vogt (f. 1872 i Moss)

----
Artikkelen er skrevet av: Elisabeth Vogt ([[EV]])
og Ketil Johansen ([[kejo]])

[[Kategori: Personer]]

Vogt, Johan

2018-02-21T18:42:22Z

Kejo: personalia

[[Fil:MBL_0101_Johan_og_Jørgen_Vogt.png|200px|thumb|right| Tvillingbrødrene '''Johan''' og '''Jørgen Herman Vogt''' (t.h.) ''Fotokilde: ''Minneskrift for tvillingene Johan og Jørgen Herman Vogt''. Fotokopi: B.W.'']]

'''Johan Vogt''', (23.7.1836 i Moss, død 7.1.1894 på Skovli på Jeløya). GIft med Dorothea Heideman Lie (f. 1839 på Eid prestegård i Nordfjordeid, død 5.2.1896 i Moss) Han var skipskaptein, verftseier, losoldermann og havnefogd. Han var tvillingbror av skipsreder [[Vogt, Jørgen Herman (skipsreder)|Jørgen Herman Vogt]].

Johan Vogt ble havnefogd i Moss i 1874, losoldermann og innrulleringsbetjent og trådte da ut av kompaniskapet av verftet.
I 1892 kjøpte han gården Storebaug (gnr 64, bnr 11) i Rygge. Hans enke solgte denne i 1895.

De fikk fire sønner:
*Johan Herman Lie Vogt (f. 16.8.1867 i Moss)
*Fredrik Olaus Sand Vogt (f. 7.3.1869 i Moss)
*Ludvig Adler Lie Vogt (f. 21.11.1870 i Moss, 8.7.1948)
*David Vogt (f. 1872 i Moss)

----
Artikkelen er skrevet av: Elisabeth Vogt ([[EV]])
og Ketil Johansen ([[kejo]])

[[Kategori: Personer]]

B. Brynildsen

2016-09-12T10:27:28Z

Kejo:

[[Fil:MBL_0145_BB.png|200px|thumb|right| '''B. Brynildsen''' cementvarefabrikk (nederst på bildet mot Mossesundet og Tollboden) slik bedriften så ut fra lufta rundt 1980. ''Foto: Moss Dagblads arkiv / Moss by- og industrimuseum. Fotograf: Bjørn Wisth'']]

'''B. Brynildsen''' Cementvarefabrikk ble startet i 1913 av murmester [[Brynildsen, Brynild|Brynild Brynildsen]] (f. 12.12.1893 i Moss, død 10.2.1981 i Moss) for å lage betongblokker til husbygging. Den første tiden ble de laget i [[Øisteins gate]] 2. Der hadde bedriften også et høvleri og trelastutsalg. I 1930 flyttet sementvareproduksjonen til ny fabrikk i [[Jeløygata]] 12 ved Mossesundet. Der hadde fabrikken egen havn for å få inn råmaterialer. 20. august 1942 ble BB beslaglagt av okkupasjonsmyndighetene med to timers varsel.

Avløpsrør i betong var en viktig artikkel. Fra 1962 sto den første produksjonshallen ferdig i [[Trolldalen]]. Da ble også de to sønnene Brynild jr. og Roar Brynildsen tatt opp som medeiere. Året etter startet leveranser av fabrikkbetong og betongsviller til NSB. Vanskelige tider sist i 1980-årene gjorde at anlegget i Trolldalen ble solgt, (se [[Contiga]]), mens familien beholdt avdelingen i [[Jeløygata]]. Her fortsatte produksjonen frem til 1997, da eiendommen ble solgt og fabrikken nedlagt. Nå er det bygget boliger på tomten.

Han var sønn av Ludvig Brynildsen (f. 10.5.1857 i Moss, død 1948 i Moss) og Bolette Andrea Nordby (f. 12.8.1861 i Skiptvet, død 6.3.1914 i Moss). Som var skipstømmermann og vogmann og bodde i Stengata 8 i moss.

'''Kilde:''' Fredrik Th. Bolin og M.B. Landstad

----
Artikkelen er skrevet av: Elisabeth Vogt ([[EV]])

[[Kategori: Tidligere bedrifter]]

B. Brynildsen

2016-09-12T10:22:29Z

Kejo:

[[Fil:MBL_0145_BB.png|200px|thumb|right| '''B. Brynildsen''' cementvarefabrikk (nederst på bildet mot Mossesundet og Tollboden) slik bedriften så ut fra lufta rundt 1980. ''Foto: Moss Dagblads arkiv / Moss by- og industrimuseum. Fotograf: Bjørn Wisth'']]

'''B. Brynildsen''' Cementvarefabrikk ble startet i 1913 av murmester [[Brynildsen, Brynild|Brynild Brynildsen]] (f. 12.12.1893 i Moss, død 10.2.1981 i Moss) for å lage betongblokker til husbygging. Den første tiden ble de laget i [[Øisteins gate]] 2. Der hadde bedriften også et høvleri og trelastutsalg. I 1930 flyttet sementvareproduksjonen til ny fabrikk i [[Jeløygata]] 12 ved Mossesundet. Der hadde fabrikken egen havn for å få inn råmaterialer. 20. august 1942 ble BB beslaglagt av okkupasjonsmyndighetene med to timers varsel.

Avløpsrør i betong var en viktig artikkel. Fra 1962 sto den første produksjonshallen ferdig i [[Trolldalen]]. Da ble også de to sønnene Brynild jr. og Roar Brynildsen tatt opp som medeiere. Året etter startet leveranser av fabrikkbetong og betongsviller til NSB. Vanskelige tider sist i 1980-årene gjorde at anlegget i Trolldalen ble solgt, (se [[Contiga]]), mens familien beholdt avdelingen i [[Jeløygata]]. Her fortsatte produksjonen frem til 1997, da eiendommen ble solgt og fabrikken nedlagt. Nå er det bygget boliger på tomten.

Han var sønn av Ludvig Brynildsen (f. 10.5.1857 i Moss, død 1948 i Moss) og Bolette Andrea Nordby (f. 12.8.1861 i Skuptvet, død 6.3.1914 i Moss). Som var skipstømmermann og vogmann og bodde i Stengata 8 i moss.

'''Kilde:''' Fredrik Th. Bolin og M.B. Landstad

----
Artikkelen er skrevet av: Elisabeth Vogt ([[EV]])

[[Kategori: Tidligere bedrifter]]

Prydz, Johannes

2016-08-15T16:22:32Z

Kejo:

'''Johannes Prydz''' (f. 4.1.1812 i Råde, død 7.1.1873 i Moss). Gift 10.9.1843 i Moss med Gunnild Marie Guldbrandsen Hansen (f. ca. 1817 i Christiania, død 17.9.1849 i Moss). Kjøpmann gårdeier og ordfører.

Johannes Prydz drev butikk og handel i [[Kongens gate|Kongens gate 33]] og eide flere bygårder i Moss. Han var ordfører i årene 1849-1850. I 1863 kjøpte han gården Rør Søndre (Gnr 1, bnr 1) i Rygge. I følge ''Folketelling av 1865'' eide han også Røer Vestre (men dette var den gården som ellers alltid ble kalt Søndre i Rygge.

'''Kilder:'''
* O.P.Nyquist: ''Mossiana fra ældre tider''
*Folketelling 1865
*Moss matrikkel 1868

----
Artikkelen er skrevet av: [[Edfeldt, Per|Per Edfeldt]] ([[PE]])

[[Kategori: Personer]]
[[Kategori: Ordførere i Moss]]

Prydz, Johannes

2016-08-15T16:21:36Z

Kejo: Mer info.

'''Johannes Prydz''' (f. 4.1.1812 i Råde, død 7.1.1873 i Moss). Gift 10.9.1843 i Moss med Gunnild Marie Guldbrandsen Hansen (f. ca. 1817 i Christiania, død 17.9.1849 i Moss). Kjøpmann gårdeier og ordfører.

Johannes Prydz drev butikk og handel i [[Kongens gate|Kongens gate 33]] og eide flere bygårder i Moss. Han var ordfører i årene 1849-1850. I 1863 kjøpte han gården Rør Søndre (Gnr 1, bnr 1) i Rygge. I følge ''Folketelling av 1865'' eide han også Røer vestre i Rygge.

'''Kilder:'''
* O.P.Nyquist: ''Mossiana fra ældre tider''
*Folketelling 1865
*Moss matrikkel 1868

----
Artikkelen er skrevet av: [[Edfeldt, Per|Per Edfeldt]] ([[PE]])

[[Kategori: Personer]]
[[Kategori: Ordførere i Moss]]

Kristensen, Bjørn

2015-12-04T19:12:51Z

Kejo: Oppdatert pers-opplysninger

[[Fil:MBL_0124_Bjørn_Kristensen.png|200px|thumb|left| Redaktør '''Bjørn Kristensen''' på sitt kontor i Gudes gate rett før 1900, med telefon på bordet og Fridtjof Nansen-bilde på veggen. ''Fotokilde: J. H. Vogts billedsamling, Moss bibliotek / "Mossavisa", Olav Zakariassen, Moss 2002.'']]

'''Bjørn Kristensen''' (f. 4.10.1869 i Kristiansand, død 29.6.1935 i Moss). Han var redaktør og eier av [[Moss Avis]] 1894-1935. Han var sønn av prost Kristen Nicolai Kristensen og Karoline Emilie Bjørnson. Hans mor var søster av dikteren Bjørnstjerne Bjørnson.

Utdannet som typograf i Bergen og kom i 1892 til Moss som redaktør og daglig leder av Moss Avis. Kjøpte noen år senere avisen.(1895) Gjorde seg bemerket som en målbevisst og handlekraftig pressemann, og engasjerte seg sterkt i lokale saker i Moss, både som lederskribent og lokalpolitiker - først for Venstre, senere for Frisinnede Venstre.

Han var [[Ordførere i Moss|ordfører]] i Moss 1905-1906 og 1914-1916. [[Stortingsrepresentanter fra Moss|Stortingsrepresentant]] 1906-1912. Var formann i skolestyret, havnestyret og Skarmyren-komiteen (Utbygging av [[Skarmyra]]). På Stortinget var han sekretær i Gage- og pensionskomiteen og medlem av Lagtinget. Han var også engasjert i presseorganisasjoner. Gift med danskfødte Line (Thora Nicoline) Jensen, kjent i Moss som Line Bjørn Kristensen.

'''Kilder:'''
* ''[[Moss Bys Historie bind 1-3|Moss Bys Historie]]'', bind 3 av Nils Johan Ringdal (Moss 1994)
* ''Med Moss Avis gjennom 100 år'' av J.H. Vogt, Moss 1976

----
Artikkelen er skrevet av: [[Bolin, Fredrik Th.|Fredrik Th. Bolin]] og [[Edfeldt, Per|Per Edfeldt]] ([[PE]])

[[Kategori: Ordførere i Moss]]
[[Kategori: Personer]]
[[Kategori: Politikk]]
[[Kategori: Stortingsrepresentanter fra Moss]]

Onstad trelast

2015-08-23T11:21:40Z

Kejo:

'''Onstad Trelast''', Abels gate 50 i Moss, ble etablert av brukseier Karl H. Onstad som sagbruk i 1900. Da kjøpte Brødrene Hilbert (f. 26.11.1960 på Onstad Nordre, død 25.4.1918 i Moss) og Karl Hansen Onstad (f. 22.2.1870 på Onstad Nordre i Skiptvet, død 1.11.1846 i Moss) Krapfoss Lokomobilsag, og firmaet ble stort sett kalt Onstadsaga. De leide også Øre Sagbruk.
Sammen kjøpte de gården Årvold i Rygge i 1913. Hilbert blir eneeier i 1915, og hans enke Laura Onstad (Syversen) tar over, og selger den igjen i 1925.
Brødrene bodde begge på Klommestengrunn.

Selve sagbruket ble nedlagt i 1937, deretter gikk bedriften over til å handle med trelast. Er nå en del av Byggern-kjeden. Daglig leder (2014) er Lars Onstad, som er Karl Onstads oldebarn.

'''Kilde:'''
* Fredrik Th. Bolin
-------
Skrevet av Elisabeth Vogt ([[EV]]), og ([[kejo]]),

[[Kategori: Bedrifter]]

Onstad trelast

2015-08-23T11:19:12Z

Kejo:

'''Onstad Trelast''', Abels gate 50 i Moss, ble etablert av brukseier Karl H. Onstad som sagbruk i 1900. Da kjøpte Brødrene Hilbert (f. 26.11.1960 på Onstad Nordre, død 25.4.1918 i Moss) og Karl Hansen Onstad (f. 22.2.1870 på Onstad Nordre i Skiptvet, død 1.11.1846 i Moss) Krapfoss Lokomobilsag, og firmaet ble stort sett kalt Onstadsaga. De leide også Øre Sagbruk.

Selve sagbruket ble nedlagt i 1937, deretter gikk bedriften over til å handle med trelast. Er nå en del av Byggern-kjeden. Daglig leder (2014) er Lars Onstad

'''Kilde:'''
* Fredrik Th. Bolin
-------
Skrevet av Elisabeth Vogt ([[EV]]), og ([[kejo]]),

[[Kategori: Bedrifter]]

Onstad trelast

2015-08-23T11:18:47Z

Kejo:

'''Onstad Trelast''', Abels gate 50 i Moss, ble etablert av brukseier Karl H. Onstad som sagbruk i 1900. Da kjøpte Brødrene Hilbert (f. 26.11.1960 på Onstad Nordre, død 25.4.1918 i Moss) og Karl Hansen Onstad (f. 22.2.1870 på Onstad Nordre i Skiptvet, død 1.11.1846 i Moss) Krapfoss Lokomobilsag, og firmaet ble stort sett kalt Onstadsaga. De leide også Øre Sagbruk.

Selve sagbruket ble nedlagt i 1937, deretter gikk bedriften over til å handle med trelast. Er nå en del av Byggern-kjeden. Daglig leder (2014) er Lars Onstad

'''Kilde:'''
* Fredrik Th. Bolin
-------
Skrevet av Elisabeth Vogt ([[EV]]), og kejo

[[Kategori: Bedrifter]]

Runhovde, Bjarne

2015-04-02T07:20:24Z

Kejo:

'''Bjarne Severin Runhovde''' (f. 6.1.1915 på Auerud i Hillestad i Botne i Vestfold, død 20.1.1992 i Vestby i Akershus). Han var sønn av veverimester Johannes Olai Runhovde (f. 28.1.1874 i Ytre Arna i Hordaland, død 2.9.1948 i Moss) og Bertha Oline «Lina» Thommassen (f. 4.5.1873 i Nordvik i Samnanger i Hordaland, død 29.7.1956 i Moss). Han var en lokal skuespill-forfatter og aktiv i revymiljøet i Moss i mange år. Han skrev bl.a. lystspillet "Våkn opp, Wiik", der han selv spilte hovedrollen med stor suksess på Moss Hotel. Han var også redaksjonssekretær i Moss Avis fra 1. juni 1945.

Han var næringslivsmann og var direktør for Asola Chokoladefabrikk i Oslo i en årrekke. I maidagene 1945 publiserte Aftenposten hans dikt "Norge" på førstesiden og oppgav feilaktig at det var skrevet av Nordahl Grieg (!) Runhovde skrev en rekke prologer og jubileumssanger.

Kilde: Gunnar Walter Richter Johansen: Skråblikk på lokalhistorien III , (2014)

Kirkebøker, folketellinger.

Artikkelen er skrevet av Jørgen Ludvigsen ( J.L.)
Og kejo.

[[Kategori: Personer]]

Runhovde, Bjarne

2015-04-02T07:19:48Z

Kejo:

'''Bjarne Severin Runhovde''' (f. 6.1.1915 på Auerud i Hillestad i Botne i Vestfold, død 20.1.1992 i Vestby i Akershus). Han var sønn av veverimester Johannes Olai Runhovde (f. 28.1.1874 i Ytre Arna i Hordaland, død 2.9.1948 i Moss) og Bertha Oline «Lina» Thommassen (f. 4.5.1873 i Nordvik i Samnanger i Hordaland, død 29.7.1956 i Moss). Han var en lokal skuespill-forfatter og aktiv i revymiljøet i Moss i mange år. Han skrev bl.a. lystspillet "Våkn opp, Wiik", der han selv spilte hovedrollen med stor suksess på Moss Hotel. Han var også redaksjonssekretær i Moss Avis fra 1. juni 1945.

Han var næringslivsmann og var direktør for Asola Chokoladefabrikk i Oslo i en årrekke. I maidagene 1945 publiserte Aftenposten hans dikt "Norge" på førstesiden og oppgav feilaktig at det var skrevet av Nordahl Grieg (!) Runhovde skrev en rekke prologer og jubileumssanger.

Kilde: Gunnar Walter Richter Johansen: Skråblikk på lokalhistorien III , (2014)
Kirkebøker, folketellinger.

Artikkelen er skrevet av Jørgen Ludvigsen ( J.L.)
Og kejo.

[[Kategori: Personer]]

Runhovde, Bjarne

2015-04-01T18:50:49Z

Kejo:

'''Bjarne Severin Runhovde''' (f. 6.1.1915 på Auerud i Hillestad i Botne i Vestfold, død 20.1.1992 i Vestby i Akershus). Han var sønn av veverimester Johannes Olai Runhovde (f. 1874) og Bertha Oline «Lina» Thommassen (f. 1873). Han var en lokal skuespill-forfatter og aktiv i revymiljøet i Moss i mange år. Han skrev bl.a. lystspillet "Våkn opp, Wiik", der han selv spilte hovedrollen med stor suksess på Moss Hotel. Han var også redaksjonssekretær i Moss Avis fra 1. juni 1945.

Han var næringslivsmann og var direktør for Asola Chokoladefabrikk i Oslo i en årrekke. I maidagene 1945 publiserte Aftenposten hans dikt "Norge" på førstesiden og oppgav feilaktig at det var skrevet av Nordahl Grieg (!) Runhovde skrev en rekke prologer og jubileumssanger.

Kilde: Gunnar Walter Richter Johansen: Skråblikk på lokalhistorien III , (2014)

Artikkelen er skrevet av Jørgen Ludvigsen ( J.L.)
Og kejo.

[[Kategori: Personer]]

Runhovde, Bjarne

2015-04-01T18:50:13Z

Kejo:

'''Bjarne Severin Runhovde''' (f. 6.1.1915 på Auerud i Hillestad i Botne i Vestfold, død 20.1.1992 i Vestby i Akershus). Han var en lokal skuespill-forfatter og aktiv i revymiljøet i Moss i mange år. Han skrev bl.a. lystspillet "Våkn opp, Wiik", der han selv spilte hovedrollen med stor suksess på Moss Hotel. Han var også redaksjonssekretær i Moss Avis fra 1. juni 1945.

Han var næringslivsmann og var direktør for Asola Chokoladefabrikk i Oslo i en årrekke. I maidagene 1945 publiserte Aftenposten hans dikt "Norge" på førstesiden og oppgav feilaktig at det var skrevet av Nordahl Grieg (!) Runhovde skrev en rekke prologer og jubileumssanger.

Kilde: Gunnar Walter Richter Johansen: Skråblikk på lokalhistorien III , (2014)

Artikkelen er skrevet av Jørgen Ludvigsen ( J.L.)
Og kejo.

[[Kategori: Personer]]

Vogt, Johan

2015-03-11T20:20:06Z

Kejo:

[[Fil:MBL_0101_Johan_og_Jørgen_Vogt.png|200px|thumb|right| Tvillingbrødrene '''Johan''' og '''Jørgen Herman Vogt''' (t.h.) ''Fotokilde: ''Minneskrift for tvillingene Johan og Jørgen Herman Vogt''. Fotokopi: B.W.'']]

'''Johan Vogt''', (1836-94) var skipskaptein, verftseier, losoldermann og havnefogd. Han var tvillingbror av [[Vogt, Jørgen Herman (skipsreder)]]. Johan Vogt ble havnefogd i Moss i 1874, losoldermann og innrulleringsbetjent og trådte da ut av kompaniskapet av verftet.
I 1992 kjøpte han gården Storebaug (gnr 64, bnr 11) i Rygge. Hans enke selger denne i 1895.

De fikk fire sønner:
Johan Herman Lie Vogt (f. 16.8.1867 i Moss, Fredrik Olaus Sand Vogt (f. 7.3.1869 i Moss), Ludvig Adler Lie Vogt (f. 21.11.1870 i Moss, 8.7.1948) og David Vogt (f. 1872 i Moss).

----
Artikkelen er skrevet av: Elisabeth Vogt ([[EV]])
og Ketil Johansen ([[kejo]])

[[Kategori: Personer]]

Andresen, Hartvig

2014-10-30T18:06:21Z

Kejo:

'''Hartvig Andresen''' (f. 1.7.1891 i Moss, død 10.8.1982 i Moss), startet i 1916 Hartvig Andresens Elektriske Byrå, en forretning som i over 50 år solgte elektriske artikler og utførte reparasjoner og installasjoner både for husholdninger og for industrien. Butikken og firmaet HAEB lå i mange år i Prinsens gate 6.
Han var sønn av Hans Christian Andreasen (f. 1.8.1859, død 20.6.1915 i Moss) og (gift 13.1.1884 i Moss) Anne Kristine Olsdatter (f. 24.11.1858 på Kubberød på Jeløya, død 1944) og bror av Barrat Andresen - en velkjent optiker og urmaker i Moss. Hans Christian Andreasens familie kommer igjen fra en husmannplass i Rygge.

''FTB og PE''

''kejo''

'''Kilde :''' ''Fra fortid mot fremtid, Moss Industriforening gjennom 50 år'', Moss Industriforening, Moss 1997.

[[Kategori : Personer]]

Andresen, Hartvig

2014-10-30T18:06:03Z

Kejo:

'''Hartvig Andresen''' (f. 1.7.1891 i Moss, død 10.8.1982 i Moss), startet i 1916 Hartvig Andresens Elektriske Byrå, en forretning som i over 50 år solgte elektriske artikler og utførte reparasjoner og installasjoner både for husholdninger og for industrien. Butikken og firmaet HAEB lå i mange år i Prinsens gate 6.
Han var sønn av Hans Christian Andreasen (f. 1.8.1859, død 20.6.1915 i Moss) og (gift 13.1.1884 i Moss) Anne Kristine Olsdatter (f. 24.11.1858 på Kubberød på Jeløya, død 1944) og bror av Barrat Andresen - en velkjent optiker og urmaker i Moss. Hans Christian Andreasens familie kommer igjen fra en husmannplass i Rygge.

''FTB og PE''
''kejo''

'''Kilde :''' ''Fra fortid mot fremtid, Moss Industriforening gjennom 50 år'', Moss Industriforening, Moss 1997.

[[Kategori : Personer]]

Andresen, Hartvig

2014-10-30T18:04:23Z

Kejo:

'''Hartvig Andresen''' (f. 1.7.1891 i Moss, død 10.8.1982 i Moss), startet i 1916 Hartvig Andresens Elektriske Byrå, en forretning som i over 50 år solgte elektriske artikler og utførte reparasjoner og installasjoner både for husholdninger og for industrien. Butikken og firmaet HAEB lå i mange år i Prinsens gate 6.
Han var sønn av Hans Christian Andreasen (f. 1.8.1859, død 20.6.1915 i Moss) og (gift 13.1.1884 i Moss) Anne Kristine (f. 24.11.1858 på Kubberød på Jeløya, død 1944) og bror av Barrat Andresen - en velkjent optiker og urmaker i Moss. Hans Christian Andreasens familie kommer igjen fra en husmannplass i Rygge.

''FTB og PE''

'''Kilde :''' ''Fra fortid mot fremtid, Moss Industriforening gjennom 50 år'', Moss Industriforening, Moss 1997.

[[Kategori : Personer]]

Andresen, Hartvig

2014-10-30T17:59:22Z

Kejo: Utfyllende opplysninger

'''Hartvig Andresen''' (f. 1.7.1891 i Moss, død 10.8.1982 i Moss), startet i 1916 Hartvig Andresens Elektriske Byrå, en forretning som i over 50 år solgte elektriske artikler og utførte reparasjoner og installasjoner både for husholdninger og for industrien. Butikken og firmaet HAEB lå i mange år i Prinsens gate 6.
Han var sønn av Hans Christian Andreasen (f. 1.8.1859, død 20.6.1915 i Moss) og (gift 13.1.1884 i Moss) Anne Kristine (f. 24.11.1858 på Kubberød på Jeløya, død 1944) og bror av Barrat Andresen - en velkjent urmaker i Moss.

''FTB og PE''

'''Kilde :''' ''Fra fortid mot fremtid, Moss Industriforening gjennom 50 år'', Moss Industriforening, Moss 1997.

[[Kategori : Personer]]

Furututen

2014-10-09T14:25:31Z

Kejo:

'''Furututen''' ligger rett nord for [[Nesparken]]. Etter at det ble bro fra Nesparken til Furututen, går starten på ”det grønne turdraget” herfra og ut i [[Mossemarka]].
Det var et bosted her i 1779, som ble kalt Furututen, trolig en husmannsplass. Denne plassen lå under gården Melløs.

----
Artikkelen er skrevet av: Per Edfeldt ([[PE]])

[[Kategori: Steder]]

Furututen

2014-10-09T14:24:35Z

Kejo:

'''Furututen''' ligger rett nord for [[Nesparken]]. Etter at det ble bro fra Nesparken til Furututen, går starten på ”det grønne turdraget” herfra og ut i [[Mossemarka]].
Det var et bosted her i 1779, som ble kalt Furututen, trolig en husmannsplass.

----
Artikkelen er skrevet av: Per Edfeldt ([[PE]])

[[Kategori: Steder]]

Kildahl, Martinius Georg

2014-07-05T15:49:26Z

Kejo:

''' Martinius Georg Kildahl ''' (f. 5.4.1840 i Skien, død 1922 i Moss). Boktrykker og avisutgiver. Arbeidet som typograf i Tønsberg og Oslo før han kom til Moss i 1873. Han startet boktrykkeri i Moss og begynte i 1876, assistert av sin bror Thomas Kildahl, å utgi Moss Avis . Moss Avis ble raskt en Venstre-avis .

Han var gift med Samuline Olava Sørensen (f. 8.9.1850 i Tønsberg). I 1885 bodde de i Møllegata, med syv barn. I 1900 bodde de i Vestre Kanalgade 26c. I 1910 bodde de på Østby på Krapfoss. De har en stor etterslekt i Mossedistriktet.

''FTB og PE''

'''Kilde:''' Med Moss Avis gjennom 100 år av J. H. Vogt, Moss 1976
'''Kilde:''' Folketellinger 1885, 1900 og 1910.

[[Kategori : Personer]]

Kildahl, Martinius Georg

2014-07-05T15:40:16Z

Kejo:

''' Martinius Georg Kildahl ''' ( 1840-1922 ) var født i Skien. Boktrykker og avisutgiver. Arbeidet som typograf i Tønsberg og Oslo før han kom til Moss i 1873. Han startet boktrykkeri i Moss og begynte i 1876, assistert av sin bror Thomas Kildahl, å utgi Moss Avis . Moss Avis ble raskt en Venstre-avis .

Han var gift med Samuline Olava Sørensen (f. 1850 i Tønsberg). I 1885 bodde de i Møllegata, med syv barn. De bodde også på Krapfoss. De har en stor etterslekt i Mossedistriktet.

''FTB og PE''

'''Kilde:''' Med Moss Avis gjennom 100 år av J. H. Vogt, Moss 1976

[[Kategori : Personer]]

Klommestensgata

2014-07-05T08:45:54Z

Kejo:

[[Fil:MBL_0184_Klommestensgata.png|200px|thumb|right| '''Klommestensgata''' starter her fra Solveien og går nordover. ''Fotograf: Bjørn Wisth, 2013.'']]

Bydel Klommesten, navnet ble bestemt i 1907. Gaten går nordover fra [[Solveien]], parallelt med [[Klostergata]]. Oppkalt etter gården ''«Klommesten»''. Tidligere fantes det to våningshus på gården og det ene av dem, som ligger tett inntil Ryggeveien nord for Solitun, er det eneste gjenværende minnet om Klommesten gård.

----
Artikkelen er skrevet av: Jørgen Ludvigsen ([[JL]])

[[Kategori: Gater, veier og stier]]

Klommestensgata

2014-07-05T08:45:30Z

Kejo:

[[Fil:MBL_0184_Klommestensgata.png|200px|thumb|right| '''Klommestensgata''' starter her fra Solveien og går nordover. ''Fotograf: Bjørn Wisth, 2013.'']]

Bydel Klommesten, navnet ble bestemt i 1907. Gaten går nordover fra [[Solveien]], parallelt med [[Klostergata]]. Oppkalt etter gården [[''«Klommesten»'']]. Tidligere fantes det to våningshus på gården og det ene av dem, som ligger tett inntil Ryggeveien nord for Solitun, er det eneste gjenværende minnet om Klommesten gård.

----
Artikkelen er skrevet av: Jørgen Ludvigsen ([[JL]])

[[Kategori: Gater, veier og stier]]

Klommestensgata

2014-07-05T08:43:44Z

Kejo:

Kallum

2014-07-05T08:15:15Z

Kejo:

'''Kallum''', boligområde i grenseområdet mellom Moss og Rygge, sør for Melløs stadion . Vestre Kallum gård ligger i dag i ved bygrensen i sør, med adresse Borgermester Aases gate. Kallumskogen er området vest for [[Snorres vei]] , mellom [[Nordhenget]] og [[Bakkeveien]] . Tidligere skrevet Kallim, Kaldim i 1593, Kaldem i 1599, Kallum i 1603, Kallim i 1612, Kallem med Saltboe i 1723, Kallem og Kaldem.
Trolig i betydningen kald heim.

''EV''

'''Kilde''' Fredrik Th.Bolin

[[Kategori: Steder]]

Klommestensgata

2014-07-04T14:45:22Z

Kejo:

[[Fil:MBL_0184_Klommestensgata.png|200px|thumb|right| '''Klommestensgata''' starter her fra Solveien og går nordover. ''Fotograf: Bjørn Wisth, 2013.'']]

Bydel Klommesten, navnet ble bestemt i 1907. Gaten går nordover fra [[Solveien]], parallelt med [[Klostergata]]. Oppkalt etter gården ''«Klommesten»''. tidligere fantes det to våningshus på gården og det en av dem, som ligger tett inntil Ryggeveien nord for Solitun, er det eneste gjenværende minnet om Klommesten gård.

----
Artikkelen er skrevet av: Jørgen Ludvigsen ([[JL]])

[[Kategori: Gater, veier og stier]]