Moss byleksikon - Brukerbidrag [nb]

Rosenberg, Frantz Munch

2018-02-14T14:58:08Z

PE:

'''Frantz Munch Rosenberg''' (1883 - 1956) Norges mest kjente internasjonale jeger gjennom alle tider. Utga i alt tre bøker om jakt og skyting. I 1916 kom boka "Storvildtjakt i Britisk Øst-Afrika" som omhandler hans jakt i Afrika. Jaktturen varte nesten et år og kostet en formue. I 1926 kom en ny bok: "Storvildtjakt i Norge og Alaska". Begge disse bøkene er blitt samlerobjekter. I 1952 kom boka "Skytterliv" som ble hans siste bok. Han hadde en unik samling av dyre engelske dobbeltrifler og hagler, og var en internasjonal ekspert i alt angående våpen og skarpskyting. Han skrev en rekke artikler i den amerikanske jaktpressen og ble benyttet som våpenekspert i Forsvaret. Han bodde store deler av livet sitt på Grønli gård på Jeløy. Moren til Frantz Rosenberg kjøpte Grønli gård fra Petersonslekten 1898, og i 1905 ble hovedhuset ombygd i jugendstil. Frantz Rosenberg overtok som eier i 1919 og hadde Grønli til sin død i 1956. Da fortsatte eierskapet til gården i slekten fram til 1982. Som konkurranseskytter deltok Rosenberg i olympiaden i Stockholm i 1912. Han ble nr. 24 i Trap-øvelsen. I 1938 ble han kongepokalvinner i grenen Viltmål. Rosenberg var knivsamler og våpensamler og skrev en stor artikkel om kniver og framstilling av norske kniver i 1934 i Norsk Jæger- og Fiskerforbunds tidsskrift nr.5. I 1936 fikk han kjøpt det berømte våpenet "Makalausa" på auksjon. Dette 1700-tallsvåpenet hadde lagt ned en mengde bjørner. Etter Rosenbergs død, gav enken våpenet til Skogmuseet på Elverum

'''Kilder:''' Datteren til Frants Rosenberg. Bokutgivelser. Fangene på Grini 1 og 2. Norske gårdsbruk, Østfold fylke 1942.

Artikkelen er skrevet av : Per Strandbakken

Kategori: Personer

Rosenberg, Frantz Munch

2018-02-14T14:54:15Z

PE:

'''Frantz Munch Rosenberg''' (1883 - 1956) Norges mest kjente internasjonale jeger gjennom alle tider. Utga i alt tre bøker om jakt og skyting. I 1916 kom boka "Storvildtjakt i Britisk Øst-Afrika" som omhandler hans jakt i Afrika. Jaktturen varte nesten et år og kostet en formue. I 1926 kom en ny bok: "Storvildtjakt i Norge og Alaska". Begge disse bøkene er blitt samlerobjekter. I 1952 kom boka "Skytterliv" som ble hans siste bok. Han hadde en unik samling av dyre engelske dobbeltrifler og hagler, og var en internasjonal ekspert i alt angående våpen og skarpskyting. Han skrev en rekke artikler i den amerikanske jaktpressen og ble benyttet som våpenekspert i Forsvaret. Han bodde store deler av livet sitt på Grønli gård på Jeløy. Moren til Frantz Rosenberg kjøpte Grønli gård fra Petersonslekten 1898, og i 1905 ble hovedhuset ombygd i jugendstil. Frantz Rosenberg overtok som eier i 1919 og hadde Grønli til sin død i 1956. Da fortsatte eierskapet til gården i slekten. Som konkurranseskytter deltok Rosenberg i olympiaden i Stockholm i 1912. Han ble nr. 24 i Trap-øvelsen. I 1938 ble han kongepokalvinner i grenen Viltmål. Rosenberg var knivsamler og våpensamler og skrev en stor artikkel om kniver og framstilling av norske kniver i 1934 i Norsk Jæger- og Fiskerforbunds tidsskrift nr.5. I 1936 fikk han kjøpt det berømte våpenet "Makalausa" på auksjon. Dette 1700-tallsvåpenet hadde lagt ned en mengde bjørner. Etter Rosenbergs død, gav enken våpenet til Skogmuseet på Elverum

'''Kilder:''' Datteren til Frants Rosenberg. Bokutgivelser. Fangene på Grini 1 og 2. Norske gårdsbruk, Østfold fylke 1942.

Artikkelen er skrevet av : Per Strandbakken

Kategori: Personer

Rosenberg, Frantz Munch

2018-02-14T14:40:45Z

PE:

'''Frantz Munch Rosenberg''' (1883 - 1956) Norges mest kjente internasjonale jeger gjennom alle tider. Utga i alt tre bøker om jakt og skyting. I 1916 kom boka "Storvildtjakt i Britisk Øst-Afrika" som omhandler hans jakt i Afrika. Jaktturen varte nesten et år og kostet en formue. I 1926 kom en ny bok: "Storvildtjakt i Norge og Alaska". Begge disse bøkene er blitt samlerobjekter. I 1952 kom boka "Skytterliv" som ble hans siste bok. Han hadde en unik samling av dyre engelske dobbeltrifler og hagler, og var en internasjonal ekspert i alt angående våpen og skarpskyting. Han skrev en rekke artikler i den amerikanske jaktpressen og ble benyttet som våpenekspert i Forsvaret. Han bodde store deler av livet sitt på Grønli gård på Jeløy. Moren til Frantz Rosenberg kjøpte Grønli gård i 1898, og i 1905 ble det store sveitserstilhuset bygd. Frantz Rosenberg overtok som eier i 1919 og hadde Grønli til sin død i 1956. Da fortsatte eierskapet til gården i slekten. Som konkurranseskytter deltok Rosenberg i olympiaden i Stockholm i 1912. Han ble nr. 24 i Trap-øvelsen. I 1938 ble han kongepokalvinner i grenen Viltmål. Rosenberg var knivsamler og våpensamler og skrev en stor artikkel om kniver og framstilling av norske kniver i 1934 i Norsk Jæger- og Fiskerforbunds tidsskrift nr.5. I 1936 fikk han kjøpt det berømte våpenet "Makalausa" på auksjon. Dette 1700-tallsvåpenet hadde lagt ned en mengde bjørner. Etter Rosenbergs død, gav enken våpenet til Skogmuseet på Elverum

'''Kilder:''' Datteren til Frants Rosenberg. Bokutgivelser. Fangene på Grini 1 og 2. Norske gårdsbruk, Østfold fylke 1942.

Artikkelen er skrevet av : Per Strandbakken

Kategori: Personer

Rosenberg, Frantz Munch

2018-02-14T14:39:48Z

PE:

'''Frantz Munch Rosenberg''' (1883 - 1956) Norges mest kjente internasjonale jeger gjennom alle tider. Utga i alt tre bøker om jakt og skyting. I 1916 kom boka "Storvildtjakt i Britisk Øst-Afrika" som omhandler hans jakt i Afrika. Jaktturen varte nesten et år og kostet en formue. I 1926 kom en ny bopk: "Storvildtjakt i Norge og Alaska". Begge disse bøkene er blitt samlerobjekter. I 1952 kom boka "Skytterliv" som ble hans siste bok. Han hadde en unik samling av dyre engelske dobbeltrifler og hagler, og var en internasjonal ekspert i alt angående våpen og skarpskyting. Han skrev en rekke artikler i den amerikanske jaktpressen og ble benyttet som våpenekspert i Forsvaret. Han bodde store deler av livet sitt på Grønli gård på Jeløy. Moren til Frantz Rosenberg kjøpte Grønli gård i 1898, og i 1905 ble det store sveitserstilhuset bygd. Frantz Rosenberg overtok som eier i 1919 og hadde Grønli til sin død i 1956. Da fortsatte eierskapet til gården i slekten. Som konkurranseskytter deltok Rosenberg i olympiaden i Stockholm i 1912. Han ble nr. 24 i Trap-øvelsen. I 1938 ble han kongepokalvinner i grenen Viltmål. Rosenberg var knivsamler og våpensamler og skrev en stor artikkel om kniver og framstilling av norske kniver i 1934 i Norsk Jæger- og Fiskerforbunds tidsskrift nr.5. I 1936 fikk han kjøpt det berømte våpenet "Makalausa" på auksjon. Dette 1700-tallsvåpenet hadde lagt ned en mengde bjørner. Etter Rosenbergs død, gav enken våpenet til Skogmuseet på Elverum

'''Kilder:''' Datteren til Frants Rosenberg. Bokutgivelser. Fangene på Grini 1 og 2. Norske gårdsbruk, Østfold fylke 1942.

Artikkelen er skrevet av : Per Strandbakken

Kategori: Personer

Rosenberg, Frantz Munch

2018-02-14T14:39:14Z

PE:

'''Frantz Munch Rosenberg''' (1883 - 1956) Norges mest kjente internasjonale jeger gjennom alle tider. Utga i alt tre bøker om jakt og skyting. I 1916 kom boka "Storvildtjakt i Britisk Øst-Afrika" som omhandler hans jakt i Afrika. Jaktturen varte nesten et år og kostet en formue. I 1926 kom en ny bopk: "Storvildtjakt i Norge og Alaska". Begge disse bøkene er blitt samlerobjekter. I 1952 kom boka "Skytterliv" som ble hans siste bok. Han hadde en unik samling av dyre engelske dobbeltrifler og hagler, og var en internasjonal ekspert i alt angående våpen og skarpskyting. Han skrev en rekke artikler i den amerikanske jaktpressen og ble benyttet som våpenekspert i Forsvaret. Han bodde store deler av livet sitt på Grønli gård på Jeløy. Moren til Frantz Rosenberg kjøpte Grønli gård i 1898, og i 1905 ble det store sveitserstilhuset bygd. Frantz Rosenberg overtok som eier i 1919 og hadde Grønli til sin død i 1956. Da fortsatte eierskapet til gården i slekten. Som konkurranseskytter deltok Rosenberg i olympiaden i Stockholm i 1912. Han ble nr. 24 i Trap-øvelsen. I 1938 ble han kongepokalvinner i grenen Viltmål. Rosenberg var knivsamler og våpensamler og skrev en stor artikkel om kniver og framstilling av norske kniver i 1934 i Norsk Jæger- og Fiskerforbunds tidsskrift nr.5. I 1936 fikk han kjøpt det berømte våpenet "Makalausa" på auksjon. Dette 1700-tallsvåpenet hadde lagt ned en mengde bjørner. Etter Rosenbergs død, gav enken våpenet til Skogmuseet på Elverum

'''Kilder:''' Datteren til Frants Rosenberg. Bokutgivelser. Fangene på Grini 1 og 2. Norske gårdbruk, Østfold fylke 1942.

Artikkelen er skrevet av : Per Strandbakken

Kategori: Personer

Rosenberg, Frantz Munch

2018-02-14T14:32:13Z

PE:

'''Frantz Munch Rosenberg''' (1883 - 1956) Norges mest kjente internasjonale jeger gjennom alle tider. Utga i alt tre bøker om jakt og skyting. I 1916 kom boka "Storvildtjakt i Britisk Øst-Afrika" som omhandler hans jakt i Afrika. Jaktturen varte nesten et år og kostet en formue. I 1926 kom en ny bopk: "Storvildtjakt i Norge og Alaska". Begge disse bøkene er blitt samlerobjekter. I 1952 kom boka "Skytterliv" som ble hans siste bok. Han hadde en unik samling av dyre engelske dobbeltrifler og hagler, og var en internasjonal ekspert i alt angående våpen og skarpskyting. Han skrev en rekke artikler i den amerikanske jaktpressen og ble benyttet som våpenekspert i Forsvaret. Han bodde store deler av livet sitt på Grønli gård på Jeløy. Moren til Frantz Rosenberg kjøpte Grønli gård i 1898, og i 1905 ble det store sveitserstilhuset bygd. Frantz Rosenberg overtok som eier i 1919 og hadde Grønli til sin død i 1956. Da fortsatte eierskapet til gården i slekten. Som konkurranseskytter deltok Rosenberg i olympiaden i Stockholm i 1912. Han ble nr. 24 i Trap-øvelsen. I 1938 ble han kongepokalvinner i grenen Viltmål.

'''Kilder:''' Datteren til Frants Rosenberg. Bokutgivelser. Fangene på Grini 1 og 2. Norske gårdbruk, Østfold fylke 1942.

Artikkelen er skrevet av : Per Strandbakken

Kategori: Personer

Rosenberg, Frantz Munch

2018-02-12T13:15:17Z

PE: Ny side: '''Frantz Munch Rosenberg''' (1883 - 1956) Norges mest kjente internasjonale jeger gjennom alle tider. Utga i alt tre bøker om jakt og skyting. I 1916 kom boka "Storvildtjakt i Britisk...

Moss Arbeiderparti

2018-02-12T12:53:46Z

PE:

'''Moss Arbeiderparti''' ble stiftet søndag 12. februar 1905 i Middelskolens gymnastikklokale som lå ved siden av det gamle rådhuset/politistasjonen. Partiet ble stiftet etter initiativ fra ''De sentraliserte fagforeninger'' i Moss.

Ved kommunevalget i 1907 fikk Moss Arbeiderparti 10 representanter av 44 i bystyret. 1912 ble et stort år for partiet. Partiet og fagforeningen fikk startet avisa Moss Socialdemokrat, (Senere kalt Moss Arbeiderblad, Moss og Follo blad og [[Moss Dagblad]]), og partiet kjøpte Kong Carl og innredet huset til [[Folkets hus]]. Det siste var at partiets kandidat ''Carl Edvard Jenssen'' ble valgt inn på Stortinget. Ved kommunevalget i 1916 fikk partiet 20 representanter og sin første ordfører, [[Schreiner, Jens Rennord|Jens R. Schreiner]]. (I Jeløy Herred kom den første Ap-ordfører i 1913; ''Anton Krogsvold'')

Partiet vokste jevnt i årene som kom. En viktig sak ble tatt opp av kvinnebevegelsen i partiet i 1919, nemlig bygging av et fødehjem. Saken tok tid, men i 1931 sto fødehjemmet ferdig i [[Hans Bloms gate]] på Skarmyra og var i drift helt til 1978.
I 1921 ble partiet splittet pga de såkalte Moskvatesene. Partiet ble delt i ''Moss Arbeiderparti'' og ''Moss Socialdemokratiske parti''. Leder for det siste ble [[Magnussen, Arne|Arne Magnussen]]. Ved kommunvalgene i 1922 og 1925 fikk de to arbeiderpartiene 11 + 11 og 12 + 12 representanter i [[Bystyret]]. I den første perioden ble [[Magnussen, Arne|Arne Magnussen]] ordfører, men i den andre perioden klarte de to partiene ikke å samarbeide, så det ble borgerlig ordfører. I 1927 ble de to partiene samlet igjen under sitt gamle navn og overtok ordførervervet og beholdt det helt til 1995. Etter 2. verdenskrig gikk Jeløy Arbeiderparti inn i Moss Arbeiderparti da de to kommunene ble slått sammen.

Fra 1927 til 1995 var det dermed Moss Arbeiderparti som ledet utviklingen av Moss by. (Årene under krigen må trekkes fra. Da hadde byen en nazistisk ordfører.) Etter åtte år med Høyreordfører 1995-2003, overtok partiet igjen ledelsen i kommunen i perioden 2003 til 2011, men nå i samarbeid med SV og Rødt og i den siste periode også med en frittstående representant.

I 1968 solgte partiet Kong Carl og har siden hatt en rekke tilholdssteder. Før 2. verdenskrig var kommunevalget i 1937 partiets beste med 27 av 44 representanter, men størst var partiet i de første tiårene etter krigen, med en topp i 1963. Da fikk partiet 37 av 61 representanter i Bystyret. I 2003 fikk partiet 13 av 39 representanter. Den 10. februar 2018 gikk Rygge- og Moss Arbeiderparti sammen i forkant av kommunesammenslåingen fra 1. januar 2020.

'''Moss Arbeiderparti har hatt disse ordførerne i løpet av sine over 100 år:'''
* [[Schreiner, Jens Rennord|Jens R. Schreiner]]
* [[Magnussen, Arne|Arne Magnussen]] (Socialdemokrat)
* Jørgen Jakobsen
* Josef Litschi
* [[Gjerseth, Nils|Nils Gjerseth]]
* [[Jacobsen, Henry|Henry Jacobsen]]
* [[Andersen, Emil|Emil Andersen]]
* [[Eriksen, Birger|Birger Eriksen]]
* [[Barang, Bjørn|Bjørn Barang]]
* [[Krogsvold, Paul-Erik|Paul-Erik Krogsvold]]

'''Kilder:'''
*''Moss Arbeiderparti gjennom 100 år'' (Moss 2005)

----
Artikkelen er skrevet av: Per Edfeldt ([[PE]])

[[Kategori: Politiske partier]]

Johansen, Irene

2018-02-12T12:46:07Z

PE:

[[Fil:MBL_0471_Irene_Johansen.png|200px|thumb|right| '''Irene Johansen''', stortingsrepresentant fra Moss Arbeiderparti. ''Foto: ©Stortingsarkivet/Scanpix'']]

'''Irene Johansen''' (1961-) har vært stortingsrepresentant fra Moss for Arbeiderpartiet, valgt fra Østfold fra 2005 - 2017. Hun var medlem av Transport- og kommunikasjonskomiteen 2005-09, Finanskomiteen 2009-12, Energi- og miljøkomiteen 2012-13 og Finanskomiteen fra 2013.

Irene Johansen er bl. a. utdannet ved Norges Kommunal- og Sosialhøgskole 1982-85, og ved Telemark Distriktshøgskole og Bedriftsøkonomisk Institutt. Lokalpolitisk har hun vært leder i Moss Arbeiderparti 2002-08 og varamedlem til Moss formannskap 2003-11.

'''Kilde''': Stortingets hjemmeside

----
Artikkelen er skrevet av: Jørgen Ludvigsen ([[JL]])

[[Kategori: Stortingsrepresentanter fra Moss]]
[[Kategori: Personer]]

Lindman, Gustaf

2018-02-08T21:02:29Z

PE:

'''Gustaf Lindman''' ( 1871 - 1950 ) født i Södertälje i Sverige, var fotograf i Moss . Han kom til Moss i 1893 og startet fotografvirksomhet. Han hadde atelieret sitt i Skoggt.2 I en del år fram til 1920 hadde han også atelier i Drøbak. Bl.a. kjent for en mengde postkortmotiver.

'''Kilde:''' Moss Bys Historie bd.3 av Nils Johan Ringdal, Moss 1994.

Artikkelen er skrevet av: Per Edfeldt

[[Kategori: Personer]]

Lindman, Gustaf

2018-02-08T20:58:51Z

PE:

'''Gustaf Lindman''' ( 1871 - 1950 ) født i Södertälje i Sverige, var fotograf i Moss . Han kom til Moss i 1893 og startet fotografvirksomhet. Han hadde atelieret sitt i Skoggt.2 I en del år fram til 1920 hadde han også atelier i Drøbak. Bl.a. kjent for en mengde postkortmotiver.

''PE''

'''Kilde:''' Moss Bys Historie bd.3 av Nils Johan Ringdal, Moss 1994.

[[Kategori: Personer]]

Lindman, Gustaf

2018-02-08T20:58:19Z

PE:

'''Gustaf Lindman''' ( 1871 - 1950 )født i Södertälje i Sverige, var fotograf i Moss . Han kom til Moss i 1893 og startet fotografvirksomhet. Han hadde atelieret sitt i Skoggt.2 I en del år fram til 1920 hadde han også atelier i Drøbak. Bl.a. kjent for en mengde postkortmotiver.

''PE''

'''Kilde:''' Moss Bys Historie bd.3 av Nils Johan Ringdal, Moss 1994.

[[Kategori: Personer]]

Hoppern skole

2017-09-28T14:18:02Z

PE:

[[Fil:MBL_0325_Gamle_Hoppern_skole.png|200px|thumb|right| '''Den første Hoppern skole''' fra 1856 til 1895. Trehuset ble tatt ned i [[Tronvikveien]] og flyttet til [[Krabben]]. I dag (2014) er huset privatbolig. ''Fotograf: Bjørn Wisth'']]

'''Hoppern skole''' der den ligger i 2014, ble åpnet 18. august 1958. Men det hadde vært skole på Hoppern lenge før dette. Den første skolebygningen kom i 1856 og lå i nåværende [[Tronvikveien]] 32. Denne skolen besto av ett klasserom pluss leilighet for læreren. Denne trebygningen ble tatt ned og flyttet til ([[Krabben]]) i 1895, da en ny skole ble satt opp på samme tomt på Hoppern. Den nye skolen var i drift til 1908, da [[Søndre Jeløy skole]] på Torderød ble tatt i bruk. Bygningen er nå i privat eie. Hoppern-skolen fra 1895 hadde to avdelinger, en for småskolen (1.-3. kl.) og en for storskolen (4.-7. kl.). I andre etasje bodde en av lærerne med familie.

Skolen fra 1958 var tegnet av arkitekt Trygve Jensen og besto av tre ”lavblokker” pluss to gymnastikksaler. Av spesialrom fantes skolekjøkken, sløydsal, aula og håndarbeidsrom. De 10 første årene fungerte Hoppern skole som barneskole for 4.-7. trinn, men fra 1969 gikk skolen over til å bli ungdomsskole. Skoleåret 1970/71 hadde skolen 21 klasser på 7.-9. trinn.

Skolen ble utvidet i 1971/72 med nye avdelinger i nedre del av skolen. Utvidelsen var tegnet av arkitekt [[Jansen, Jan|Jan Jansen]]. I 2005 ble to av de tre første bygningene revet.
Et flertall i bystyret har vedtatt at det skal bygges en ny ungdomsskole på Hoppern. Den nye skolen vil få et bruttoareal på ca. 6000 kvadratmeter, med idrettshall på ca. 2300 kvm. Målet er at den nye skolen skal stå ferdig i 2019.

'''Rektorer ved Hoppern skole/Hoppern Ungdomsskole:'''
{| class = "wikitable" style="margin: 1em auto 1em auto;" border="0" cellpadding="3" cellspacing="10" style="border-collapse:collapse;"
| align="left" style="background:#f0f0f0;"|'''Periode'''
| align="left" style="background:#f0f0f0; color:#f0f0f0"|_
| align="left" style="background:#f0f0f0;"|'''Navn'''
|- valign="top"
|1958-1966
|
|Johs. Berntzen-Øie (1896-1973)
|- valign="top"
|1966-1995
|
|Egil Kingren
|- valign="top"
|1995-1997
|
|Bjørn Gullesen
|- valign="top"
|1997-1999
|
|Steinar Heien
|- valign="top"
|1999-2007
|
|Else Margrethe Halvorsen
|- valign="top"
|2007-
|
|Jens Kristian Aamold
|
|}

'''Kilder:'''
* ''Hoppern skole 25 år 1958-1983''

----
Artikkelen er skrevet av: Per Edfeldt ([[PE]])

[[Kategori: Skoler]]

Rosnesbråten

2017-01-12T14:07:35Z

PE:

'''Rosnesbråten.''' Tidligere husmannsplass under Rosnes gård. Rester av grunnmuren kan fortsatt gjenfinnes i utkanten av "Plantasjen" eller bøkeskogen på Rosnes.

PE

Kategori: Steder.

Rosnesbråten

2017-01-12T14:07:07Z

PE:

'''Rosnesbråten.''' Tidligere husmannsplass under Rosnes gård. Rester av grunnmuren kan fortsatt gjenfinnesw i utkanten av "Plantasjen" eller bøkeskogen på Rosnes.

PE

Kategori: Steder.

Rosnesbråten

2017-01-12T14:06:45Z

PE:

'''Rosnesbråten''' Tidligere husmannsplass under Rosnes gård. Rester av grunnmuren kan fortsatt gjenfinnesw i utkanten av "Plantasjen" eller bøkeskogen på Rosnes.

PE

Kategori: Steder.

Rosnesbråten

2017-01-12T14:05:34Z

PE:

'''Rosnesbråten''' Tidligere husmannsplass under Rosnes gård. Rester av grunnmuren kan fortsatt gjenfinnesw i utkanten av "Plantasjen" eller bøkeskogen på Rosnes.

PE

Kategori:

Rosnesbråten

2017-01-12T14:04:02Z

PE: Ny side: '''Rosnesbråten''' Tidligere husmannsplass under Rosnes gård. Rester av grunnmuren kan fortsatt gjenfinnesw i utkanten av "Plantasjen" eller bøkeskogen på Rosnes. PE

'''Rosnesbråten''' Tidligere husmannsplass under Rosnes gård. Rester av grunnmuren kan fortsatt gjenfinnesw i utkanten av "Plantasjen" eller bøkeskogen på Rosnes.

PE

Dragonsletta

2017-01-12T13:54:54Z

PE:

'''Dragonsletta''' på Jeløy var i eldre tid et treningsområde for ryttersoldater – dragoner. Sletta lå sør for Sørstranda på Nes i skogholtet innenfor Flantorsk.

----
Artikkelen er skrevet av: Per Edfeldt ([[PE]])

Denne siden er sist redigert av [[Bruker:PE|PE]] ([[Brukerdiskusjon:PE|diskusjon]]) 12. jan. 2017 kl. 07:54 (CST)

[[Kategori: Steder]]

OL-deltagere fra Moss og fra mosseklubber

2017-01-03T13:44:44Z

PE:

'''OL-deltagere fra Moss og fra mosseklubber.'''

De første moderne olympiske sommerleker ble holdt i Athen i 1896. Norge deltok fra 1900 og har deltatt i alle siden da bortsett fra 1904 og 1980. I 1916 måtte OL avlyses p.g.a. Første Verdenskrig. I 1940 og 1944 var det Andre Verdenskrig som stoppet lekene. Vinterleker kom igang fra 1924, men ingen mossinger har til nå deltatt i disse.

*1896 Athen Ingen norske deltagere.
*1900 Paris 7 norske deltagere ifriidrett og skyting.
*1904 St. Louis Ingen norske deltagere.
*1908 London 69 deltagere i 7 øvelser.
*1912 Stockholm 189 menn og 2 kvinner i 13 øvelser.'''Frantz Rosenberg.''' Eide Grønli gård.
*1916 Avlyst.
*1920 Antwerpen 194 deltagere med6 kvinner. '''Eilert Bøhm ''' og '''Fredrik Solie.''' Sølvmedalje i lagturn.
*1924 Paris 59 deltagere med 2 kvinner. '''Eivind Holmsen.''' 7. plass i Trap lag.
*1928 Amsterdam 50 deltagere i 8 øvelser.
*1932 Los Angeles 5 deltagere i 3 øvelser.
*1936 Berlin 70 deltagere med 2 kvinner i 12 øvelser. '''Erling Nilsen.''' Bronsemadalje i tungvekt boksing.
'''Nils Eriksen.''' På bronselaget i fotball. Representerte Odd og Moss fotballklubb.
*1940 Avlyst
*1944 Avlyst
*1948 London 80 deltagere med 3 kvinner i 11 øvelser.
*1952 Helsingfors 102 deltagere med 6 kvinner. '''Norveig Karlsen.''' Turn.
*1956 Melbourne 22 deltagere i 11 øvelser.
*1960 Roma 40 deltagere med 1 kvinne i 6 øvelser.
*1946 Tokyo 26 deltagere med 2 kvinner i 6 øvelser.
*1968 Mexico by 46 deltagere med 8 kvinner i 11 øvelser. '''Torunn Isberg.''' Turn.
*1972 München 112 deltagere med 11 kvinner i 15 øvelser.
*1976 Montreal 66 deltagere med 6 kvinner i 11 øvelser.
*1980 Moskva Norge og 64 andre land boikottet lekene på grunn av Sovjetunionens invasjon i/av Afganistand.
*1984 Los Angeles 103 deltagere med 19 kvinner i 16 øvelser. '''Javid Iqbal Aslam.''' Nr. 9 i lett weltervekt boksing.
'''Stein Kollshauen.''' Spilte for Moss Fotballklubb i 1984. 9. plass.
*1988 Seoul 70 deltagere med 26 kvinner i 11 øvelser. '''Ole Petter Pollen.''' Egentlig fra Rygge, men representerte Moss Seilforening.Sølvmedalje i Flying Dutchman.
*1992 Barcelona 83 deltagere med 58 kvinner i 17 øvelser.'''Ole Petter Pollen.''' Nr. 7 i Flying Dutchman.
*1996 Atlanta 100 deltagere med 58 kvinner i 16 øvelser. '''Agnete Carlsen og Bente Nordby.''' Representerte Sprint/Jeløy. Bronsemadalje i fotball. '''Geir Moen.''' Kom til semifinalen på 200m.
*2000 Sidny 95 deltagere med 51 kvinner i 15 øvelser. '''Geir Moen.''' 200m. 6. plass i sitt kvartfinaleheat.
*2004 Athen 52 deltagere med 17 kvinner i 12 øvelser.
*2008 Beijing 85 deltagere med 55 kvinner i 16 øvelser. '''Are Hansen.''' 10m luftrifle. Ikke til finalen.
*2012 London '''Are Hansen og Malin Westerberg.''' Luftrifle. Ikke til finalen.
*2016 Rio de Janeiro 64 deltagere i 13 øvelser. '''Are Hansen og Malin Westerberg.'''

Skrevet av: PE

Kilder: Wikipedia

OL-deltagere fra Moss og fra mosseklubber

2017-01-03T13:44:05Z

PE:

OL-deltagere fra Moss og fra mosseklubber

2017-01-03T13:27:19Z

PE:

OL-deltagere fra Moss og fra mosseklubber

2017-01-03T13:07:09Z

PE:

OL-deltagere fra Moss og fra mosseklubber

2017-01-03T13:02:08Z

PE:

OL-deltagere fra Moss og fra mosseklubber

2017-01-03T12:55:22Z

PE:

OL-deltagere fra Moss og fra mosseklubber

2017-01-03T12:26:36Z

PE:

OL-deltagere fra Moss og fra mosseklubber

2017-01-03T12:19:53Z

PE:

OL-deltagere fra Moss og fra mosseklubber

2017-01-03T12:12:35Z

PE:

OL-deltagere fra Moss og fra mosseklubber

2017-01-02T13:32:53Z

PE:

OL-deltagere fra Moss og fra mosseklubber

2017-01-02T13:31:15Z

PE:

OL-deltagere fra Moss og fra mosseklubber

2017-01-02T13:30:13Z

PE:

OL-deltagere fra Moss og fra mosseklubber

2017-01-02T13:23:51Z

PE:

OL-deltagere fra Moss og fra mosseklubber

2017-01-02T13:23:31Z

PE:

OL-deltagere fra Moss og fra mosseklubber

2017-01-02T12:56:35Z

PE:

OL-deltagere fra Moss og fra mosseklubber

2017-01-02T12:53:06Z

PE:

OL-deltagere fra Moss og fra mosseklubber

2017-01-02T12:50:28Z

PE:

OL-deltagere fra Moss og fra mosseklubber

2017-01-02T12:45:40Z

PE:

OL-deltagere fra Moss og fra mosseklubber

2017-01-02T12:40:03Z

PE:

OL-deltagere fra Moss og fra mosseklubber

2017-01-02T12:39:35Z

PE:

OL-deltagere fra Moss og fra mosseklubber

2017-01-02T12:38:57Z

PE: Ny side: '''Ol-deltagere fra Moss og fra mosseklubber.''' De første moderne olympiske sommerleker ble holdt i Athen i 1896. Norge deltok fra 1900 og har deltatt i alle siden da bortsett fra 1904...

'''Ol-deltagere fra Moss og fra mosseklubber.'''
De første moderne olympiske sommerleker ble holdt i Athen i 1896. Norge deltok fra 1900 og har deltatt i alle siden da bortsett fra 1904 og 1980. I 1916 måtte OL avlyses p.g.a. Første Verdenskrig. I 1940 og 1944 var det Andre Verdenskrig som stoppet lekene. Vinterleker kom igang fra 1924, men ingen mossinger har til nå deltatt i disse.

Jakobsen, Jørgen Kristian

2016-11-08T14:04:26Z

PE:

'''Jørgen Kristian Jakobsen''' (1887-1961). Bakermester, bestyrer og ordfører.

Jakobsen var født i Idd kommune. Han var bakermester ved Jeløy kommunale handelsbakeri på [[Krapfoss]], seinere ble han bestyrer for Arbeidskontoret og "[[Høyvekta på Moss|Høyvekta]]". Han kom inn i Bystyret i 1919 og ble gjenvalgt helt fram til valget i 1937. I årene 1927 og 1929-1930 var han ordfører i Moss. Han representerte Arbeiderpartiet. Jakobsen var også formann i [[Moss Arbeiderparti]] i periodene 1924-1928 og 1933- 1934. Under splittelsen i Arbeiderpartiet i 1920-årene sto han hele tiden på Arbeiderpartiets side. (Arbeiderpartiet og Moss Arbeiderparti ble delt i tre grupper - partier, nemlig Moss Arbeiderparti, Moss Socialdemokratiske Arbeiderparti og Moss Kommunistiske Parti.) I 1927 ble han valgt til ordførerkandidat for [[Moss Arbeiderparti]] og Moss Socialdemokratiske Arbeiderparti og endte som ordfører.

'''Kilder:'''
*''[[Moss Bys Historie bind 1-3|Moss Bys Historie]]'', bind 3 (Moss 1994)
* [[Edfeldt, Per|Per Edfeldt]]: ''Moss Arbeiderparti gjennom 100 år. 1905-2005.''
* Ivar A. Hansen

----
Artikkelen er skrevet av: [[Edfeldt, Per|Per Edfeldt]] ([[PE]])

[[Kategori: Personer]]
[[Kategori: Ordførere i Moss]]

Jakobsen, Jørgen Kristian

2016-11-08T14:01:54Z

PE:

'''Jørgen Kristian Jakobsen''' (1887-1961). Bakermester, bestyrer og ordfører.

Jakobsen var bakermester ved Jeløy kommunale handelsbakeri på [[Krapfoss]], seinere ble han bestyrer for Arbeidskontoret og "[[Høyvekta på Moss|Høyvekta]]". Han kom inn i Bystyret i 1919 og ble gjenvalgt helt fram til valget i 1937. I årene 1927 og 1929-1930 var han ordfører i Moss. Han representerte Arbeiderpartiet. Jakobsen var også formann i [[Moss Arbeiderparti]] i periodene 1924-1928 og 1933- 1934. Under splittelsen i Arbeiderpartiet i 1920-årene sto han hele tiden på Arbeiderpartiets side. (Arbeiderpartiet og Moss Arbeiderparti ble delt i tre grupper - partier, nemlig Moss Arbeiderparti, Moss Socialdemokratiske Arbeiderparti og Moss Kommunistiske Parti.) I 1927 ble han valgt til ordførerkandidat for [[Moss Arbeiderparti]] og Moss Socialdemokratiske Arbeiderparti og endte som ordfører.

'''Kilder:'''
*''[[Moss Bys Historie bind 1-3|Moss Bys Historie]]'', bind 3 (Moss 1994)
* [[Edfeldt, Per|Per Edfeldt]]: ''Moss Arbeiderparti gjennom 100 år. 1905-2005.''
* Ivar A. Hansen

----
Artikkelen er skrevet av: [[Edfeldt, Per|Per Edfeldt]] ([[PE]])

[[Kategori: Personer]]
[[Kategori: Ordførere i Moss]]

Ree, Edmund

2016-10-25T20:20:29Z

PE:

[[Fil:MBL_0809_Edmund_Ree.png|200px|thumb|right| '''Edmund Ree''' (1920-2005). ''Foto: Moss Dagblads arkiv / Moss by- og industrimuseum. Fotograf: ukjent'']]

'''Edmund Ree''' (1920-2005) ble født i Oslo, men vokste opp og var bosatt på Jeløy. Sønn av [[Ree, Ørnulf|Ørnulf]] og Ebba Ree. Kunstmaler, friluftsmenneske og idrettsmann, skribent og naturvern-entusiast. Har som kunstner malt mange motiver fra Jeløy - særlig fra [[Ramberg]] og [[Alby gård|Alby]] - og fra strøket ved [[Mossefossen]] og [[Konventionsgården]], samt fra Vågå og Spania.

Han hadde sin første utstilling i Moss i 1940. Han har vært formann i [[Moss Naturvernforening]] og kjempet mot nedbygging av Jeløy-landskapet. Har også samlet en mengde oldsaker som vitner om den eldste bosetting på Jeløy og ellers i Mossedistriktet. Edmund Ree var også opptatt av lokalpolitikk og representerte [[Moss Kristelig Folkeparti|Kristelig Folkeparti]] i [[Bystyret]] i flere perioder.

'''Kilder:'''
*''[[Moss Bys Historie bind 1-3|Moss Bys Historie]]'', bind 3 (Moss 1994)
*''Moss Magasinet'' 2005, Knut Grenå

----
Artikkelen er skrevet av: [[Bolin, Fredrik Th.|Fredrik Th. Bolin]] og [[Edfeldt, Per|Per Edfeldt]] ([[PE]])

[[Kategori: Personer]]
[[Kategori: Kunstnere]]

Ree, Edmund

2016-10-25T20:17:58Z

PE:

[[Fil:MBL_0809_Edmund_Ree.png|200px|thumb|right| '''Edmund Ree''' (1920-2005). ''Foto: Moss Dagblads arkiv / Moss by- og industrimuseum. Fotograf: ukjent'']]

'''Edmund Ree''' (1920-2005) ble født i [[Oslo], men vokste opp og var bosatt på Jeløy. Sønn av [[Ree, Ørnulf|Ørnulf]] og Ebba Ree. Kunstmaler, friluftsmenneske og idrettsmann, skribent og naturvern-entusiast. Har som kunstner malt mange motiver fra Jeløy - særlig fra [[Ramberg]] og [[Alby gård|Alby]] - og fra strøket ved [[Mossefossen]] og [[Konventionsgården]], samt fra Vågå og Spania.

Han hadde sin første utstilling i Moss i 1940. Han har vært formann i [[Moss Naturvernforening]] og kjempet mot nedbygging av Jeløy-landskapet. Har også samlet en mengde oldsaker som vitner om den eldste bosetting på Jeløy og ellers i Mossedistriktet. Edmund Ree var også opptatt av lokalpolitikk og representerte [[Moss Kristelig Folkeparti|Kristelig Folkeparti]] i [[Bystyret]] i flere perioder.

'''Kilder:'''
*''[[Moss Bys Historie bind 1-3|Moss Bys Historie]]'', bind 3 (Moss 1994)
*''Moss Magasinet'' 2005, Knut Grenå

----
Artikkelen er skrevet av: [[Bolin, Fredrik Th.|Fredrik Th. Bolin]] og [[Edfeldt, Per|Per Edfeldt]] ([[PE]])

[[Kategori: Personer]]
[[Kategori: Kunstnere]]

Aarefjord, Johs.

2016-10-25T13:49:43Z

PE:

'''Johannes Aarefjord''' (1903-1991) var jernbanemann og arbeidet hele livet i NSB, men han er mest kjent som idrettsmann og idrettsleder.

I 1925 deltok han på det norske friidrettslandslaget på 400 meter, og i 1926 tok han sølvmedalje på 800m i NM. Han var da medlem av Moss Idrettsforening. I 1929 var han med og stiftet Moss Idrettslag og ble den første kassereren. Seinere var han formann i flere år. Da Idrettslaget bygde hytte på Fuglevik i Rygge før 2. verdenskrig, var Aarefjord en drivkraft i arbeidet. I tillegg til å være aktiv utøver i friidrett med en rekke kretsmesterskap og andre gode resultater, ble Aarefjord etter hvert kjent som ''Idrettsmerkegeneralen''. Men - Aarefjord var også med som fotballtrener på 1950-tallet. Han var hovedtrener for Moss Fotballklubb i årene 1952-1954 og 1958.

Det som huskes aller best i ny tid, er at han var grunnleggeren av «''Tirsdagsløpet''» i 1972 i Husebyskogen i Rygge og fikk mengder av unge og gamle til å legge treningsturene sine dit. Løpet har nå blitt arrangert 23 ganger pr. år i 42 sesonger, de siste 25 år av sønnen Kjell Aarefjord og Tor Fledsberg. Aarefjord fikk en rekke utmerkelser for arbeidet sitt innen idretten.

Her nevnes noen av dem:
* Norges Friidretts diplom for fortjenstefullt arbeid og forbundets jubileumsmedalje
* Østfold fylkes og Moss kommunes kulturpriser
* Moss Idrettslags fortjenestemedalje

'''Kilder:'''
* Moss Idrettslag gjennom tidene, Moss 1979

----
Artikkelen er skrevet av: [[Edfeldt, Per|Per Edfeldt]] ([[PE]])

[[Kategori: Personer]]

Aarefjord, Johs.

2016-10-25T13:49:01Z

PE:

'''Johannes Aarefjord''' (1903-1991) var jernbanemann og arbeidet hele livet i NSB, men han er mest kjent som idrettsmann og idrettsleder.

I 1925 deltok han på det norske friidrettslandslaget på 400 meter, og i 1926 tok han sølvmedalje på 800m i NM. Han var da medlem av Moss Idrettsforening. I 1929 var han med og stiftet Moss Idrettslag og ble den første kassereren. Seinere var han formann i flere år. Da Idrettslaget bygde hytte på Fuglevik i Rygge før 2. verdenskrig, var Aarefjord en drivkraft i arbeidet. I tillegg til å være aktiv utøver i friidrett med en rekke kretsmesterskap og andre gode resultater, ble Aarefjord etter hvert kjent som ''Idrettsmerkegeneralen''. Men - Aarefjord var også med som fotballtrener på 1950-tallet. Han var hovedtrener for Moss Fotballklubb i årene 1952-1954 og 1958.

Det som huskes aller best i ny tid, er at han var grunnleggeren av «''Tirsdagsløpet''» i 1972 i Husebyskogen i Rygge og fikk mengder av unge og gamle til å legge treningsturene sine dit. Løpet har nå blitt arrangert 23 ganger pr. år i 42 sesonger, de siste 25 år av sønnen Kjell Aarefjord og Tor Fledsberg. Aarefjord fikk en rekke utmerkelser for arbeidet sitt innen idretten.

Her nevnes noen av dem:
* Norges Friidretts diplom for fortjenstefullt arbeid og forbundets jubileumsmedalje
* Østfold fylkes og Moss kommunes kulturpriser
* Moss Idrettslags fortjenestemedalje
* Mposs Fotballklubb på Wikipedia.

'''Kilder:'''
* Moss Idrettslag gjennom tidene, Moss 1979

----
Artikkelen er skrevet av: [[Edfeldt, Per|Per Edfeldt]] ([[PE]])

[[Kategori: Personer]]

Moss Pensjonistparti

2016-09-16T13:24:51Z

PE:

'''Moss Pensjonistparti''' ble bygd opp i løpet av 1993 og 1994. Målet var å delta ved kommunevalget i 1995. Ved dette valget fikk partiet 3 representanter i [[Bystyret]], noe som foreløpig er det beste resultatet partiet har hatt. Pensjonistpartiet stilte også liste ved valgene i 1999, 2003 og 2007. Ved alle disse valgene fikk de en representant i Bystyret. I 2011 mistet de denne ene representanten, og ved valget i 2015 stilte de ikke valgliste.

I forbindelse med valget og valgperioden fra 2007, ble det bråk og splittelse i Moss Pensjonistparti. Partiet ville støtte en borgerlig ordfører, men den valgte representanten valgte å støtte en ordfører fra Arbeiderpartiet. Han fungerte da som uavhengig representant i fire år.

----
Artikkelen er skrevet av: Per Edfeldt ([[PE]])

[[Kategori: Politiske partier]]

Moss Pensjonistparti

2016-09-16T13:23:39Z

PE:

'''Moss Pensjonistparti''' ble bygd opp i løpet av 1993 og 1994. Målet var å delta ved kommunevalget i 1995. Ved dette valget fikk partiet 3 representanter i [[Bystyret]], noe som foreløpig er det beste resultatet partiet har hatt. Pensjonistpartiet stilte også liste ved valgene i 1999, 2003 og 2007. Ved alle disse valgene fikk de en representant i Bystyret. I 2011 mistet de denne ene representanten, og ved valget i 2015 stilte de ikke valgliste.
I firbindelse med valget og valgperioden fra 2007, ble det bråk og splittelse i Moss Pensjonistparti. Partiet ville støtte en borgerlig ordfører, men den valgte representanten valgte å støtte en ordfører fra Arbeiderpartiet. Han fungerte da som uavhengig representant i fire år.

----
Artikkelen er skrevet av: Per Edfeldt ([[PE]])

[[Kategori: Politiske partier]]

Krogsvold, Paul-Erik

2016-09-16T13:12:16Z

PE:

''' Paul-Erik Krogsvold ''' (1944 - 2016), skolemann og politiker i Moss.

Krogsvold ble født i Moss og etter eksamen artium ved [[Kirkeparken videregående skole|Moss Gymnas]] i 1964 utdannet han seg til lærer. Han har arbeidet som lærer, undervisningsinspektør og rektor på bl.a. [[Ramberg skole|Ramberg]]- og [[Åvangen skole]].

Paul-Erik Krogsvold ble tidlig politisk aktiv gjennom AUF og kom inn i Moss [[Bystyret|Bystyre]] for [[Moss Arbeiderparti|Arbeiderpartiet]] i perioden 1972-1975.

Fra 1988-1991 var han varaordfører og ble så ordfører i de tre periodene 1992-1995, 2004-2007 og 2008-2011, til sammen 12 år. Han var bl.a. ordfører under det store [[Byjubileer|byjubileet i 1995]], da Moss feiret sine 275 år. Den største og vanskeligste saken han har arbeidet med, er ny jernbanetrasé gjennom Moss. Krogsvold var også leder i [[Moss Arbeiderparti]] i flere perioder, i 1978-81, 1984-87 og 1996-99. I april 2016 ble han æresmedlem i Arbeiderpartiet.

I ungdommen var Paul-Erik Krogsvold en ivrig og god friidrettsutøver i [[Moss Idrettslag]] og seinere kjent som friidrettsdommer og starter. Han var formann i Moss Idrettslag i årene 1968-1970.

Paul-Erik Krogsvold døde 17. mai 2016.

'''Kilder:'''
*''Moss Arbeiderparti gjennom 100 år'' av Per Edfeldt, Moss 2005
*Moss kommunes hjemmeside v/Egil Jegleim, Moss 2011
*''Moss Idrettslag gjennom tidene'' av Hans Jørn og Hans Jørgen Næss, Moss 1979

----
Artikkelen er skrevet av: [[Edfeldt, Per|Per Edfeldt]] ([[PE]])

[[Kategori: Ordførere i Moss]]
[[Kategori: Personer]]
[[Kategori: Politikk]]

Moss Pensjonistparti

2016-09-16T12:56:42Z

PE: