Moss byleksikon - Siste endringer [nb]

Huggenes Vestre

AS — Wed, 15 Apr 2026 12:46:56 GMT

Lagt til gårdens adresse.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2026 kl. 12:46
Linje 1:		Linje 1:
	'''Huggenes Vestre''' gnr 157 bnr 1 er en av [[Huggenes]]-gårdene.		'''Huggenes Vestre''' gnr 157 bnr 1 er en av [[Huggenes]]-gårdene. Adressen er [[Kjellerødveien]] 9.

	Den har 177 daa dyrket mark og 395 daa skog. Jordsmonnet består delvis av silt, delvis av leire. I tillegg leies det for tiden inn 64 daa fra Kjellerød.		Den har 177 daa dyrket mark og 395 daa skog. Jordsmonnet består delvis av silt, delvis av leire. I tillegg leies det for tiden inn 64 daa fra Kjellerød.
Linje 19:		Linje 19:


	[[Kategori: Gårdsbruk]]		[[index.php?title=Kategori:Gårdsbruk]]

	[[Kategori: Rygge]]		[[index.php?title=Kategori:Rygge]]


	[[IE]], [[AS]]		[[IE]], [[AS]]

Huggenes Mellom

AS — Wed, 15 Apr 2026 12:40:58 GMT

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2026 kl. 12:40
(Én mellomliggende sideversjon av samme bruker vises ikke)
Linje 1:		Linje 1:
	'''Huggenes Mellom''', gnr. 157, bnr. 2~~, [[Vestre Huggenesvei]] 100,~~ er en av [[Huggenes]]-gårdene.		'''Huggenes Mellom''' '''gnr 157 bnr 2''' er en av [[Huggenes]]-gårdene. Adressen er [[Østre Huggenesvei]] 100.

	Gården har 214 daa '''fulldyrket jord''', 2,7 daa '''overflatedyrket jord''', 8,8 daa '''innmarksbeite''' og 345,2 daa produktiv '''skog'''.		Gården har 214 daa '''fulldyrket jord''', 2,7 daa '''overflatedyrket jord''', 8,8 daa '''innmarksbeite''' og 345,2 daa produktiv '''skog'''.
Linje 15:		Linje 15:


	[[Kategori: Gårdsbruk]]		[[index.php?title=Kategori:Gårdsbruk]]

	[[Kategori: Rygge]]		[[index.php?title=Kategori:Rygge]]


	[[IE]], [[AS]]		[[IE]], [[AS]]

Huggenes Østre

AS — Wed, 15 Apr 2026 12:31:26 GMT

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2026 kl. 12:31
(3 mellomliggende sideversjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 11:		Linje 11:
	Det er funnet flere fornminner på gården, blant annet gravhauger og kokegroper.		Det er funnet flere fornminner på gården, blant annet gravhauger og kokegroper.

	~~[[Kategori~~: ~~Gårdsbruk]]~~		'''Kilde:'''

	~~[[Kategori: Rygge]]~~		* Ole Kristian Utne

	[[IE]], [[AS]]
			[[Kategori:Gårdsbruk]]

			[[Kategori:Rygge]]


			[[AS]]

Støa

AS — Wed, 15 Apr 2026 12:23:01 GMT

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2026 kl. 12:23
Linje 23:		Linje 23:


	[[~~index.php?title=~~Kategori:Gårdsbruk]]		[[Kategori:Gårdsbruk]]

	[[~~index.php?title=~~Kategori:Rygge]]		[[Kategori: Rygge]]


	[[IE]], [[AS]]		[[IE]], [[AS]]

Huggenes Østre

AS — Wed, 15 Apr 2026 12:20:46 GMT

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2026 kl. 12:20
(3 mellomliggende sideversjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1:		Linje 1:
	'''Denne artikkelen er under arbeid'''		'''Denne artikkelen er under arbeid'''

	'''Huggenes Østre gnr 156 bnr 1''' er en av [[Huggenes]]-gårdene.		'''Huggenes Østre gnr 156 bnr 1''' er en av [[Huggenes]]-gårdene. Adressen er [[Østre Huggenesvei]] 101.

			Huggenes Østre har 467 daa '''fulldyrket jord,''' 286 daa '''skog''' og 33 daa '''annet markslag'''. Jordtypen er delvis myrholdig sand, delvis silt.

			Hovedbygningen ble reist i ca. 1940. Den har vært renovert flere ganger, og i dag (2026) foregår det en omfattende renovering.

	~~Nåværende eier er~~ Ole Kristian Utne.		Gården har vært i slektens eie siden 1940. Gården eies i dag (2026) av Ole Kristian Utne. I tillegg til gårdens eget areal leier Ole Kristian 86 daa fra Hans Evert Støa på [[Støa]]. Både på eget og innleid areal dyrkes det (2026) agurker, rødbeter, bygg og hvete.

			Det er funnet flere fornminner på gården, blant annet gravhauger og kokegroper.

	[[~~index.php?title=~~Kategori:Gårdsbruk]]		[[Kategori: Gårdsbruk]]

	[[~~index.php?title=~~Kategori:Rygge]]		[[Kategori: Rygge]]

	[[IE]], [[AS]]		[[IE]], [[AS]]

Støa

AS — Wed, 15 Apr 2026 11:25:26 GMT

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2026 kl. 11:25
(Én mellomliggende sideversjon av samme bruker vises ikke)
Linje 1:		Linje 1:
	'''Støa''', gnr 157, bnr 4, strekker seg fra toppen av [[Raet]] nordover mot Huggenesbekken og vestover mot [[Støabukta]] (som er en del av [[Vansjø]]). Adressen er [[Vestre Huggenesvei]] 71.		'''Støa''' gnr 157 bnr 4 strekker seg fra toppen av [[Raet]] nordover mot Huggenesbekken og vestover mot [[Støabukta]] (som er en del av [[Vansjø]]). Adressen er [[Vestre Huggenesvei]] 71.

	Nåværende eier er '''Hans Evert Støa'''. Han er sønn av Johan Edgar Støa, som igjen var sønn av Hans Theodor Støen.		Nåværende (2026) eier er '''Hans Evert Støa'''. Han er sønn av Johan Edgar Støa, som igjen var sønn av Hans Theodor Støen.

	'''Navnet Støa''' har sammenheng med ''båtstø''.		'''Navnet Støa''' har sammenheng med ''båtstø''.
Linje 11:		Linje 11:
	Støa har ca 90 daa innmark og ca 20 daa utmark. Gården har vann til åkervanning fra et fellesanlegg med [[Huggenes]]-gårdene.		Støa har ca 90 daa innmark og ca 20 daa utmark. Gården har vann til åkervanning fra et fellesanlegg med [[Huggenes]]-gårdene.

	'''Innmarka''' er bortleid til Ole Kristian Utne på [[Huggenes Østre]]. Han dyrker ~~løk~~, ~~korn~~, ~~poteter, agurk~~ og ~~gulrøtter~~.		'''Innmarka''' er (2026) bortleid til Ole Kristian Utne på [[Huggenes Østre]]. Han dyrker rødbeter, agurker, bygg og hvete på dette arealet.

	'''Utmarka''' ligger i strandsonen ved Vansjø og står ofte under vann. Den har en tett skog av or, som brukes til ved.		'''Utmarka''' ligger i strandsonen ved Vansjø og står ofte under vann. Den har en tett skog av or, som brukes til ved.
Linje 23:		Linje 23:


	[[Kategori: Gårdsbruk]]		[[index.php?title=Kategori:Gårdsbruk]]

	[[Kategori: Rygge]]		[[index.php?title=Kategori:Rygge]]


	[[IE]], [[AS]]		[[IE]], [[AS]]

Moss by- og industrimuseum

EV — Wed, 15 Apr 2026 08:09:22 GMT

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2026 kl. 08:09
Linje 19:		Linje 19:

	Moss by- og Industrimuseum ble bygget på tuftene etter Moss Museumslags lille museum i Melløsparken og senere [[Rabekk]] - Moss Museum. Museet i Melløsparken ble nedlagt i 1970. Bygningen tatt ned og museet skiftet navn til Rabekk - Moss Museum og flyttet til [[Rabekk]]. I 1994 inneholdt samlingen 1500 protokollførte gjenstander, inkludert innboet på Rabekk. Bportsett fra innboet ble gjenstandene lagret på låven på Rabekk og på flere steder i byen. [[Moss Ættehistorielag]] fusjonerte med Moss Historielag i 1889 og overtok driften av museet. Etter hvert ble Rabekk museum avviklet og Moss By- og Industrimuseum ble etablert.		Moss by- og Industrimuseum ble bygget på tuftene etter Moss Museumslags lille museum i Melløsparken og senere [[Rabekk]] - Moss Museum. Museet i Melløsparken ble nedlagt i 1970. Bygningen tatt ned og museet skiftet navn til Rabekk - Moss Museum og flyttet til [[Rabekk]]. I 1994 inneholdt samlingen 1500 protokollførte gjenstander, inkludert innboet på Rabekk. Bportsett fra innboet ble gjenstandene lagret på låven på Rabekk og på flere steder i byen. [[Moss Ættehistorielag]] fusjonerte med Moss Historielag i 1889 og overtok driften av museet. Etter hvert ble Rabekk museum avviklet og Moss By- og Industrimuseum ble etablert.

			Fra 2026 har museet også egen kafe i museets åpningstid.

Huggenes Østre

AS — Mon, 13 Apr 2026 12:11:45 GMT

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2026 kl. 12:11
Linje 1:		Linje 1:
	'''Denne artikkelen er under arbeid'''		'''Denne artikkelen er under arbeid'''

	'''Huggenes Østre~~''',~~ gnr. 156, bnr. 1, er en av [[Huggenes]]-gårdene.		'''Huggenes Østre gnr 156 bnr 1''' er en av [[Huggenes]]-gårdene.



	Nåværende eier er Ole ~~Fredrik~~ Utne.		Nåværende eier er Ole Kristian Utne.


	[[Kategori: Gårdsbruk]]		[[index.php?title=Kategori:Gårdsbruk]]

	~~[[Kategori: Rygge~~]]

			[[index.php?title=Kategori:Rygge]]

	[[IE]], [[AS]]		[[IE]], [[AS]]

Moss sykehus

EV — Sun, 12 Apr 2026 08:54:14 GMT

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2026 kl. 08:54
Linje 48:		Linje 48:

	For å redusere sykefraværet blant de ansatte reduserte sykehuset i Moss arbeidstiden til fire dagers uke, uten at de ansatte gikk ned i lønn. Resultatet ble at sykefraværet ble redusert fra 8,5 til 5.5 prosent. Økonomien ble bedre fordi sykehuset slipper å bruke så mange vikarer. Tidligere var det stor turnover blant de ansatte, men ingen sluttet i pilotperioden.		For å redusere sykefraværet blant de ansatte reduserte sykehuset i Moss arbeidstiden til fire dagers uke, uten at de ansatte gikk ned i lønn. Resultatet ble at sykefraværet ble redusert fra 8,5 til 5.5 prosent. Økonomien ble bedre fordi sykehuset slipper å bruke så mange vikarer. Tidligere var det stor turnover blant de ansatte, men ingen sluttet i pilotperioden.

			Et foreløpig uløst problem ved sykehuset er alvorlig mangel på nok parkeringsplasser. Dette rammer både pasienter og pårørende.

Barnehager i Moss

EV — Sat, 11 Apr 2026 16:51:21 GMT

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. apr. 2026 kl. 16:51
Linje 1:		Linje 1:
	Moss har totalt 28 barnehager: 11 vanlige kommunale barnehager, to åpne kommunale barnehager, 15 ordinære private barnehager og tre private familiebarnehager. De private barnehagene får tilskudd fra kommunen. Moss kommune har samordnet opptak til alle barnehagene, både kommunale og private. Barnehagedekningen er på 89 prosent.		Moss har totalt 28 barnehager: 11 vanlige kommunale barnehager, to åpne kommunale barnehager, 15 ordinære private barnehager og tre private familiebarnehager. De private barnehagene får tilskudd fra kommunen. Moss kommune har samordnet opptak til alle barnehagene, både kommunale og private. Barnehagedekningen er på 89 prosent.
			Ved barnehageopptaket i 2026 viste det seg at søkningen var langt større enn ledige plasser. Særlig gjelder det for barn under 3 år.

	Navn og aldersgruppe, org. nettadresse		Navn og aldersgruppe, org. nettadresse

Moss sentrum

EV — Fri, 10 Apr 2026 09:34:55 GMT

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2026 kl. 09:34
Linje 1:		Linje 1:
	'''Moss sentrum''' strekker seg fra [[Kanalen]] i vest til [[Verket]] i nord, til [[Vansjø]] i øst og til [[Vogts gate]] i syd. Bebyggelsen er en blanding av boliger, kulturliv, forretninger og næringsliv. Stadig bygges det flere boliger i sentrum, men det planlegges også for flere arbeidsplasser der. Helt sentralt i sentrum er Moss kirke, kulturscenen [[Arena]], Moss rådhus med samfunnssalen, [[Parkteatret]], [[Kirkeparken videregående skole]], og Kirketorget med en innholdsrik lekeplass. I [[Kirkeparken]] er det skøytebane om vinteren.		'''Moss sentrum''' strekker seg fra [[Kanalen]] i vest til [[Verket]] i nord, til [[Vansjø]] i øst og til [[Vogts gate]] i syd. Bebyggelsen er en blanding av boliger, kulturliv, forretninger og næringsliv. Stadig bygges det flere boliger i sentrum, men det planlegges også for flere arbeidsplasser der. Helt sentralt i sentrum er Moss kirke, kulturscenen [[Arena]], Moss rådhus med samfunnssalen, [[Parkteatret]], [[Kirkeparken videregående skole]], og [[Kirketorget]] med en innholdsrik lekeplass. I [[Kirkeparken]] er det skøytebane om vinteren.

	Gjennom samarbeidet i [[Miljøløftet Moss]] har kommunen forpliktet seg til at all vekst i persontrafikken skal tas gjennom gange, sykkel og kollektive løsninger. Da må busstilbudet øke, men i 2025 er det innskrenkninger i stedet.		Gjennom samarbeidet i [[Miljøløftet Moss]] har kommunen forpliktet seg til at all vekst i persontrafikken skal tas gjennom gange, sykkel og kollektive løsninger. Da må busstilbudet øke, men i 2025 er det innskrenkninger i stedet.

			Gjennomsnittlig besøker 17.000 mennesker daglig Moss sentrum, på det meste 28.000 mennesker.

			Innen 2030 skal det bygges boliger for 750 nye innbyggere i sentrum, blant annet i Sterudkvartalet mellom Skoggata og Kongens gate, i Dronningkvartalet, Lysverket (tidligere Mitt hotell) og på Verket.

			'''Kilde''':

			* Byplanlegger Philip Dixon Sandberg til Moss Avis

Kambo Næringspark

EV — Fri, 10 Apr 2026 09:17:27 GMT

Ny side: '''Kambo Næringspark''' er planlagt opp mot grensen til Vestby kommune, mellom Osloveien og jernbanen. I forberedelsene i 2026 ble det oppdaget fem lokaliteter fra steinalderen på området. Tre av dem er fra eldre steinalder, mellom 5900 og 6500 år gamle. To er fra yngre steinalder, fra 5300 til 5900 år tilbake i tid. Alle stedene er det funnet bearbeidet flint. Funnene betyr at det må søkes om dispensasjon for å bygge i området, som er automatisk fredet. Også vest for de…

Ny side

'''Kambo Næringspark''' er planlagt opp mot grensen til Vestby kommune, mellom Osloveien og jernbanen. I forberedelsene i 2026 ble det oppdaget fem lokaliteter fra steinalderen på området. Tre av dem er fra eldre steinalder, mellom 5900 og 6500 år gamle. To er fra yngre steinalder, fra 5300 til 5900 år tilbake i tid. Alle stedene er det funnet bearbeidet flint.

Funnene betyr at det må søkes om dispensasjon for å bygge i området, som er automatisk fredet.
Også vest for den kommende næringsparken er det tidligere funnet fortidsminner fra steinalderen.

'''Kilde:'''

* Moss Avis

....

[[EV]]

Kategori: Historie

Fuglevik renseanlegg

EV — Fri, 10 Apr 2026 09:02:58 GMT

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2026 kl. 09:02
Linje 7:		Linje 7:
	Fordi mange mennesker kaster ting i do som ikke skulle vært der, må de fem ansatte hånd-sortere 2-3 tonn med søppel hver uke. Kun tiss, bæsj og dopapir er det eneste som kan kastes i do. Toalettpapir er laget av fiber som løses opp i vann. Det gjør ikke vanlig papir eller q-tips, skurekluter eller andre ting som stadig kastes i toalettet.		Fordi mange mennesker kaster ting i do som ikke skulle vært der, må de fem ansatte hånd-sortere 2-3 tonn med søppel hver uke. Kun tiss, bæsj og dopapir er det eneste som kan kastes i do. Toalettpapir er laget av fiber som løses opp i vann. Det gjør ikke vanlig papir eller q-tips, skurekluter eller andre ting som stadig kastes i toalettet.

	Planen er å overføre alt avløpsvann fra [[Kambo renseanlegg]] (som skal legges ned) til Fuglevik. Her skal renseanlegget bygges ut til å tredoble kapasiteten, til å rense avløpsvannet fra 85.000 innbyggere og fra næringslivet før det slippes ut i Oslofjorden. Rensemetoden skal forbedres, inkludert nitrogenrensing. Det er et pålegg fra Staten til alle kommuner rundt Oslofjorden. Totalt var dette beregnet å koste Movar 2,2 milliarder kroner, inkludert overføringsledning fra Kambo. I 2026 er prisen økt til 2,8 milliarder.		Planen er å overføre alt avløpsvann fra [[Kambo renseanlegg]] (som skal legges ned) til Fuglevik. Her skal renseanlegget bygges ut til å tredoble kapasiteten, til å rense avløpsvannet fra 85.000 innbyggere og fra næringslivet før det slippes ut i Oslofjorden. Rensemetoden skal forbedres, inkludert nitrogenrensing. Det er et pålegg fra Staten til alle kommuner rundt Oslofjorden. Totalt var dette beregnet å koste Movar 2,2 milliarder kroner, inkludert overføringsledning fra Kambo. I 2026 er prisen økt til 2,8 milliarder. Prisøkningen skyldes hovedsakelig nye og tørre rensekrav.

	Nitrogenrenseanlegget vil være Movars største investering noen gang. Når dette er gjennomført, kan avløpsvann og slammet brukes til varme, strøm, gjødsel og drivstoff. Og [[Oslofjorden]] blir mindre forurenset.		Nitrogenrenseanlegget vil være Movars største investering noen gang. Når dette er gjennomført, kan avløpsvann og slammet brukes til varme, strøm, gjødsel og drivstoff. Og [[Oslofjorden]] blir mindre forurenset.

	Dagens anlegg har en grunnflate på 4500 kvadratmeter, men skal byggs ut til 12.000 kvadratmeter og en høyd på opptil 19 meter.		Dagens anlegg har en grunnflate på 4500 kvadratmeter, men skal byggs ut til 12.000 kvadratmeter og en høyd på opptil 19 meter.
	Rydding av skog startet i 2024, grunnforholdene ~~skal utbedres~~ i 2025, og ~~året etter~~ begynner oppbyggingen.		Rydding av skog startet i 2024, grunnforholdene ble utbedret i 2025, og i 2026 begynner oppbyggingen.

	Det politiske flertallet i Moss ønsket også å utrede alternative samarbeidsformer med andre kommuner rundt Oslofjorden for å slippe å bygge ut på Fuglevik. I følge Movars administrasjon vil dette ikke bli billigere.		Det politiske flertallet i Moss ønsket også å utrede alternative samarbeidsformer med andre kommuner rundt Oslofjorden for å slippe å bygge ut på Fuglevik. I følge Movars administrasjon vil dette ikke bli billigere.

Kallumjordet

EV — Fri, 10 Apr 2026 08:50:31 GMT

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2026 kl. 08:50
Linje 1:		Linje 1:
	'''Kallumjordet''' er et 50 mål stort jorde syd for Borgermester Aases gate og øst for Dyreveien på Kallum. Det lå i Rygge kommune fram til 2020.		'''Kallumjordet''' er et nesten 50 mål stort jorde syd for Borgermester Aases gate og øst for Dyreveien på Kallum. Det lå i Rygge kommune fram til kommunesammenslutningen med Moss i 2020.

	Området ble kjøpt av Block Watne for 62 millioner kroner for å bygge boliger der. Rygge kommune godkjente planene, men flertallet i storkommunen Moss sa nei til å bebygge ~~Kallumjrdet~~, hvor det tidligere ble dyrket grønnsaker i en fine dyrkingsjorda. Men innen byggeplanene ble realisert, var det kommunevalg igjen, og de borgerlige partiene fikk flertall. De ville gjøre om vedtaket igjen og tillate boligbygging på jordet.		Området ble kjøpt av OBOS Block Watne for 62 millioner kroner for å bygge boliger der. Rygge kommune godkjente planene, men flertallet i storkommunen Moss sa nei til å bebygge Kallumjordet, hvor det tidligere ble dyrket grønnsaker i en fine dyrkingsjorda. Men innen byggeplanene ble realisert, var det kommunevalg igjen, og de borgerlige partiene fikk flertall. De ville gjøre om vedtaket igjen og tillate boligbygging på jordet.

	Både landbruks- og matminister Geir Pollestad (Sp) og kommunal- og distriktsminister Erling Sande (Sp) gjør i et brev til Statsforvalteren kommunene oppmerksomme på det ansvar de har for at Norge skal nå målet om å bygge ned mindre matjord.		Både landbruks- og matminister Geir Pollestad (Sp) og kommunal- og distriktsminister Erling Sande (Sp) gjør i et brev til Statsforvalteren kommunene oppmerksomme på det ansvar de har for at Norge skal nå målet om å bygge ned mindre matjord.

Norrøna Isolasjonsfabrikk

FCB — Sun, 05 Apr 2026 18:34:41 GMT

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. apr. 2026 kl. 18:34
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Norrøna IMG 5254.jpg\|miniatyr\|'''Norrøna''' fabrikker på Feste. ''(2017) Foto JK'']]		[[Fil:Norrøna IMG 5254.jpg\|miniatyr\|'''Norrøna''' fabrikker på Feste. ''(2017) Foto JK'']]
	'''Norrøna fabrikker''', Stranda 7		'''Norrøna fabrikker''', [[Stranda]] 7

	Hovedbygningen ble bygget i 1919 som kjettingfabrikk ved plassen Sjøhavna, nå Stranda 68, men den fabrikken kom aldri i gang. Huset ble likevel i mange år kalt "Kjettingen". Det ble lagt inn sidespor fra jernbanen (tungt gods) og tanken var nok å skipe ut kjetting sjøveien.		Hovedbygningen ble bygget i 1919 som kjettingfabrikk ved plassen ''Sjøhavna'', nå [[Stranda]] 68, men den fabrikken kom aldri i gang. Huset ble likevel i mange år kalt «''Kjettingen''». Det ble lagt inn sidespor fra jernbanen (tungt gods) og tanken var nok å skipe ut kjetting sjøveien.

	Norrøna Isolasjonsfabrikk ble grunnlagt i 1928 av Viggo Hermansen og overtok lokalene.		''Norrøna Isolasjonsfabrikk'' ble grunnlagt i 1928 av Viggo Hermansen som overtok lokalene.
	Fabrikken fremstilte ferdigstøpte deler til isolering av kjøleskap og lignende. De besto av granulert kork bundet i smeltet bek. De fleste av tilbyggene på siden av hovedskipet ble antakelig bygget til i Hermansens tid.		Fabrikken fremstilte ferdigstøpte deler til isolering av kjøleskap og lignende. De besto av granulert kork bundet i smeltet bek. De fleste av tilbyggene på siden av hovedskipet ble antakelig bygget til i Hermansens tid.

	Fabrikken laget isolasjonsmateriale, parkett med mer av kork. Bedriften ble nedlagt i 1965. Men Norrøna-navnet har fulgt bygningen. Etter at Hermansen døde, ble eiendommen brukt til forskjellige formål inntil den ble overtatt av Storsveen som drev marina og salg av engelske biler og båter. Storsveen rustet opp eiendommen totalt, men virksomheten var ikke vellykket. I 1984 overtok Arne W. Nilsens ~~tepperenseri~~ lokalene og flyttet virksomheten fra Prinsens gate 9 hvor ~~det~~ senere ble bygget ~~Helsehuset~~.		Fabrikken laget isolasjonsmateriale, parkett med mer av kork. Bedriften ble nedlagt i 1965. Men Norrøna-navnet har fulgt bygningen. Etter at Hermansen døde ble eiendommen brukt til forskjellige formål inntil den ble overtatt av Aage Storsveen som drev marina og salg av engelske biler og båter. Storsveen rustet opp eiendommen totalt, men virksomheten var ikke vellykket. I 1984 overtok [[Arne W. Nilsens Tepperenseri]] lokalene og flyttet virksomheten fra Prinsens gate 9 hvor Helsehuset senere ble bygget.

	Norrøna-bygningen er på totalt ca. 3500 kvm, hvorav Arne Nilsen bare bruke ca. 600 kvm til vaskeri for finere tekstiler og tepper.		Norrøna-bygningen er på totalt ca 3500 kvm, hvorav Arne Nilsen bare bruke ca 600 kvm til vaskeri for finere tekstiler og tepper.

	På den tiden var det stor rift etter næringslokaler som dette, og det ble mange forskjellige leietagere. Kaefer Isoleringsteknikk var den største. Den som gjorde seg mest bemerket var Morten Olesen som senere i mange år drev Bertel O. Steens karrosseriverksted.		På den tiden var det stor rift etter næringslokaler som dette, og det ble mange forskjellige leietagere. Kaefer Isoleringsteknikk var den største. Den som gjorde seg mest bemerket var Morten Olesen som senere i mange år drev [[Bertel O. Steens karrosseriverksted]].
	Kai og Herdis Jensen drev ingeniørfirma med stor suksess, og det var forskjellige bilrelaterte virksomheter.		Kai og Herdis Jensen drev ingeniørfirma med stor suksess, og det var forskjellige bilrelaterte virksomheter.
	Kai Wilhelmsen ~~bruke~~ andre deler av bygningen til Rygge Formverksted. Der laget ca. 10 verktøymakere		Kai Wilhelmsen brukte andre deler av bygningen til Rygge Formverksted. Der laget ca 10 verktøymakere produksjonsverktøy, i hovedsak for bilindustrien.
	produksjonsverktøy, i hovedsak for bilindustrien.
	Det var former og stanseverktøy for støping av deler i lettmetall og plast.		Det var former og stanseverktøy for støping av deler i lettmetall og plast.

	Bedriften brant mot slutten av den tid Nilsen eide eiendommen.		Bedriften brant mot slutten av den tid Nilsen eide eiendommen.
	Da Moss ~~kjemiske~~ ble solgt til utenlandske interesser og gikk konkurs ca. 1990, ble Norrøna-Vask etablert og fikk tilgang til mer av arealene i Norrøna-eiendommen.		Da [[Moss Kjemiske]] ble solgt til utenlandske interesser og gikk konkurs ca 1990, ble [[Norrøna-Vask AS\|Norrøna-Vask]] etablert og fikk tilgang til mer av arealene i Norrøna-eiendommen.
	1984 kjøpte Kåre Nilsen Norrøna-eiendommen og fikk den overskjøtet fra Dovre Forsikring.		1984 kjøpte Kåre Nilsen Norrøna-eiendommen og fikk den overskjøtet fra Dovre Forsikring.

	Norrøna-~~bygningen er på totalt ca. 3500 kvm, hvorav Arne Nilsen bare bruke ca~~. ~~600 kvm til vaskeri for finere tekstiler~~ og ~~tepper~~.		I 2010 ble Norrøna-eiendommen solgt og vaskeriet flyttet til [[Vålerveien]] 180. Siden har huset stått tomt og er blitt stadig ramponert.

	På den tiden var det stor rift etter næringslokaler som dette, og det ble mange forskjellige leietagere. Kaefer Isoleringsteknikk var den største. Kai og Herdis Jensen drev ingeniørfirma med stor suksess, og det var forskjellige bilrelaterte virksomheter. Den som gjorde seg mest bemerket var Morten Olesen som senere i mange år drev Bertel O. Steens karrosseriverksted.		Eiendommen har skiftet eiere flere ganger De nye eierne har hatt planer om å gjøre om bygningen til boliger, men foreløpig er bygningen tom og eiendommen fullstendig gjengrodd.

	~~Da Moss kjemiske ble solgt til utenlandske interesser og gikk konkurs ca. 1990, ble Norrøna-Vask etablert og fikk tilgang til mer av arealene i Norrøna-eiendommen.~~

	~~I 2010 ble Norrøna-eiendommen solgt og vaskeriet flyttet til Vålerveien 180. Siden har huset stått tomt og er blitt stadig ramponert.~~

	Eiendommen har skiftet eiere flere ganger De nye eierne har hatt planer om å gjøre om bygningen til boliger, men foreløpig
	er bygningen tom og eiendommen fullstendig gjengrodd.

	'''Kilde:'''		'''Kilde:'''
Linje 43:		Linje 35:
	[[EV]]		[[EV]]

	[[Kategori: Tidligere bedrifter]]		[[index.php?title=Kategori:Tidligere bedrifter]]

Moss Glasværks arbeiderboliger

EV — Fri, 03 Apr 2026 14:24:35 GMT

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2026 kl. 14:24
Linje 1:		Linje 1:
	'''Moss Glasværks arbeiderboliger''' i [[Bråtengata]] ble bygget på 1930-tallet.I de vanskelige 1930-årene ble boligene her ansett som de mest moderne i Moss. Alle leiligheter hadde		'''Moss Glasværks arbeiderboliger''' i [[Bråtengata]] 15, 17 og 19 ble bygget på 1930-tallet.I de vanskelige 1930-årene ble boligene her ansett som de mest moderne i Moss. Alle leiligheter hadde
	innlagt bad og klosett.		innlagt bad og klosett.

Linje 18:		Linje 18:
	'''EV'''		'''EV'''

	[[Kategori: Kulturminner]]		[[index.php?title=Kategori:Kulturminner]]

Tivoli Amfi

EV — Fri, 03 Apr 2026 14:21:14 GMT

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2026 kl. 14:21
Linje 5:		Linje 5:
	'''Tivoli Amfi''', [[Storgata\|Storgaten]] 13 i Moss leies ut til både konferanser, underholdning og jubileer. Det er plass til 400 mennesker, eller 240 sitteplasser med bord. Her er også ekspertise på scenekunst, lyd og lysteknikk, hvor alt fra lokale helter til internasjonale stjerner har gjestet scenen. Tivoli Bakgården har utescene, stoler og bord.		'''Tivoli Amfi''', [[Storgata\|Storgaten]] 13 i Moss leies ut til både konferanser, underholdning og jubileer. Det er plass til 400 mennesker, eller 240 sitteplasser med bord. Her er også ekspertise på scenekunst, lyd og lysteknikk, hvor alt fra lokale helter til internasjonale stjerner har gjestet scenen. Tivoli Bakgården har utescene, stoler og bord.

	Tivoli Amfi ble bygget som byens første faste [[Kinoen\|kino]] fra 1911 og har gjennom årene vært arena for kino, folkerestaurant under krigen, bystyresal, danseskole og øvelsested for lokale kor og korps. Kinoen ble nedlagt i 1956. Fra midten av 1980-tallet produserte [[Culturselskabet]] en rekke lokale revyer som ble satt opp i Tivoli. Culturselskabet bygget i 1986 et amfiteater i lokalene med plass til oppunder 200 mennesker. Fra 1986 til midten av 1990-tallet ble det fremført en rekke forestillinger i Tivoli Amfi, bl a Culturselskabets egne produksjoner, men også de årlige russerevyene, Teaterkråkene ble både etablert der og hadde forestillingene sine der, mm.		Tivoli Amfi ble bygget som byens første faste [[Kinoen\|kino]] fra 1911 og har gjennom årene vært arena for kino, suppekjøkken under kriseårene på 1930-tallet, folkerestaurant under krigen, bystyresal, danseskole og øvelsested for lokale kor og korps. Kinoen ble nedlagt i 1956. Fra midten av 1980-tallet produserte [[Culturselskabet]] en rekke lokale revyer som ble satt opp i Tivoli. Culturselskabet bygget i 1986 et amfiteater i lokalene med plass til oppunder 200 mennesker. Fra 1986 til midten av 1990-tallet ble det fremført en rekke forestillinger i Tivoli Amfi, bl a Culturselskabets egne produksjoner, men også de årlige russerevyene, Teaterkråkene ble både etablert der og hadde forestillingene sine der, mm.

	Bygningen ble forlatt på midten av 1990-tallet, men ble restaurert og bygget ut i 2004. I dag fremstår Tivoli som en moderne bygning med scene, restaurant, bar i underetasjen samt nødvendige garderober, kontorer og lagerrom, uten å ha mistet sitt historiske særpreg. Blant brukerne er [[Stand Up Moss]].		Bygningen ble forlatt på midten av 1990-tallet, men ble restaurert og bygget ut i 2004. I dag fremstår Tivoli som en moderne bygning med scene, restaurant, bar i underetasjen samt nødvendige garderober, kontorer og lagerrom, uten å ha mistet sitt historiske særpreg. Blant brukerne er [[Stand Up Moss]].

Grønli gård

EV — Fri, 03 Apr 2026 14:15:05 GMT

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2026 kl. 14:15
Linje 3:		Linje 3:
	'''Grønli gård''' ligger på søndre [[Jeløy]] i Moss. Eiendommen er på ca 500 mål. Jordveien består nå av 220 dekar jord hvor det dyrkes grønnsaker, poteter og korn, og 82 dekar skog.		'''Grønli gård''' ligger på søndre [[Jeløy]] i Moss. Eiendommen er på ca 500 mål. Jordveien består nå av 220 dekar jord hvor det dyrkes grønnsaker, poteter og korn, og 82 dekar skog.

	Knut Kristen og Mariann Mamen kjøpte gården i 1982. Opprinnelig var det ~~en husmannsplass~~ under [[Alby gård]]~~, men~~ ble utskilt i 1813 etter ~~at Grønli~~ var slått sammen med naboplassen Haugen og skogstykket Hageskoven.		Knut Kristen og Mariann Mamen kjøpte gården i 1982. Opprinnelig var det to husmannsplasser og et skogstykke under [[Alby gård]]. Grønli ble utskilt i 1813 etter plassen var slått sammen med naboplassen Haugen og skogstykket Hageskoven.

	Den nåværende hovedbygningen ble oppført i 1814 av [[Peterson, Momme\|Momme Peterson]], som familiens landsted. Han anla en stor park med fiskedammer og drivhus. Hele skogteigen vest for hagen ble parkmessig opparbeidet med spaser- og rideveier. Men stellet av hagen ble slutt tidlig på 1900-tallet og er nå gjengrodd med løvtrær. Moren til Frantz Rosenberg kjøpte Grønli gård fra Petersonslekten 1898, og i 1905 ble hovedhuset ombygd i jugendstil og gården brukt som sommersted. Da Frantz Rosenberg overtok som eier i 1919, fantes det 12 bygninger på eiendommen. Han hadde Grønli til sin død i 1956. Da fortsatte eierskapet til gården i slekten fram til 1982 da		Den nåværende hovedbygningen ble oppført i 1814 av [[Peterson, Momme\|Momme Peterson]], som familiens landsted. Han anla en stor park med fiskedammer og drivhus. Hele skogteigen vest for hagen ble parkmessig opparbeidet med spaser- og rideveier. Men stellet av hagen ble slutt tidlig på 1900-tallet og er nå gjengrodd med løvtrær. Moren til Frantz Rosenberg kjøpte Grønli gård fra Petersonslekten 1898, og i 1905 ble hovedhuset ombygd i jugendstil og gården brukt som sommersted. Da Frantz Rosenberg overtok som eier i 1919, fantes det 12 bygninger på eiendommen. Han hadde Grønli til sin død i 1956. Da fortsatte eierskapet til gården i slekten fram til 1982 da

Trafostsjonen

EV — Fri, 03 Apr 2026 14:08:03 GMT

Ny side: '''Trafostasjonen''' på Prins Christian Augusts plass ble bygget da elektrisiteten kom til Moss i 1906. Det ble tegnet av arkitekt Ole Sverre. Fasaden ved inngangspartiet er uforandret, men vinduene er skiftet og noe endret. Det gamle byvåpenet med kirkespiret og fuglene pryder huset. '''Kilde:''' * Byarkitekt Ragnar Hagen .... EV Kategori: Bygninger

Ny side

'''Trafostasjonen''' på [[Prins Christian Augusts plass]] ble bygget da elektrisiteten kom til Moss i 1906. Det ble tegnet av arkitekt Ole Sverre. Fasaden ved inngangspartiet er uforandret, men vinduene er skiftet og noe endret. Det gamle byvåpenet med kirkespiret og fuglene pryder huset.

'''Kilde:'''

* Byarkitekt Ragnar Hagen

....

[[EV]]

[[Kategori: Bygninger]]

Moss Vannverk

EV — Thu, 02 Apr 2026 14:18:51 GMT

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. apr. 2026 kl. 14:18
(Én mellomliggende sideversjon av samme bruker vises ikke)
Linje 1:		Linje 1:
	'''Moss Vannverk'''. Før 1795 fantes det bare ett hus i Moss som fikk vann til huset. Det var Johan Gudes hus i nåværende [[Møllergata]], som fikk vann i egen ledning fra Karme dam. Byens øvrige beboere måtte klare seg med vann fra brønner eller fra Vansjø.		'''Moss gamle Vannverk''', Fossen 8.
			Før 1795 fantes det bare ett hus i Moss som fikk vann til huset. Det var Johan Gudes hus i nåværende [[Møllergata]], som fikk vann i egen ledning fra Karme dam. Byens øvrige beboere måtte klare seg med vann fra brønner eller fra Vansjø.
	I 1812 fikk byen sitt første egentlige vannverk, da ny vannledning (gjennomborrede trestokker) ble lagt i hele Storgata. Vannet kom fra [[Karme dam]] ovenfor [[Mossefossen]].		I 1812 fikk byen sitt første egentlige vannverk, da ny vannledning (gjennomborrede trestokker) ble lagt i hele Storgata. Vannet kom fra [[Karme dam]] ovenfor [[Mossefossen]].

Linje 6:		Linje 7:
	Etter mange års diskusjon ble Moss og Jeløy kommuner enige om å bygge et nytt vannverk i Vogts gate 38 (nå Abels gate 22). Det ble tatt i bruk i 1937 og fraflyttet i 1969. Vannet ble tatt inn fra bukten utenfor, filtrert og kloret. Man kan vel ikke si at produktet var velsmakende, men mosseborgerne måtte nøye seg med det helt frem til det nye interkommunale vannverket sto ferdig i 1969. Det ligger ved Vansjøs sydside ved Kjellerød i Rygge, der selve vanninntaket befinner seg på 7 meters dyp. I dag er det ingen som klager på kvaliteten av drikkevannet. (Se også [[Movar]].)		Etter mange års diskusjon ble Moss og Jeløy kommuner enige om å bygge et nytt vannverk i Vogts gate 38 (nå Abels gate 22). Det ble tatt i bruk i 1937 og fraflyttet i 1969. Vannet ble tatt inn fra bukten utenfor, filtrert og kloret. Man kan vel ikke si at produktet var velsmakende, men mosseborgerne måtte nøye seg med det helt frem til det nye interkommunale vannverket sto ferdig i 1969. Det ligger ved Vansjøs sydside ved Kjellerød i Rygge, der selve vanninntaket befinner seg på 7 meters dyp. I dag er det ingen som klager på kvaliteten av drikkevannet. (Se også [[Movar]].)
	I 1999 fikk Mossefossens Venner en evigvarende og vederlagsfri disposisjonsrett til det gamle vannverket ved Mossefossen og har rehabilitert bygningen.		I 1999 fikk Mossefossens Venner en evigvarende og vederlagsfri disposisjonsrett til det gamle vannverket ved Mossefossen og har rehabilitert bygningen.

	Rehabiliteringen av vannverket ble en gave fra Mossefossens Venner til byens 300 års jubileum.		Rehabiliteringen av vannverket ble en gave fra Mossefossens Venner til byens 300 års jubileum.

			I 1937 ble et nytt vannverk bygget i Vogt gate. Deet fungerte i 60 år, helt til Moss og Rygge Fellesvannverk ble bygget på Kjellerød i Rygge, nå Vansjø Vannverk.

			Vansjø Vannverk er et avansert fullrenseanlegg som benytter Vansjø som råvannskilde.

			Vannet fra Vansjø passerer gjennom flere rensetrinn i vannverket før det sendes ut på ledningsnettet som drikkevann. Til tross for at Vansjø er i en vanskelig tilstand forurensningsmessig, produserer Vansjø Vannverk et av landets beste drikkevann. Vannverket produserer drikkevann til ca. 80 000 personer.
	----		----

Linje 15:		Linje 22:

	* Moss bys historie III		* Moss bys historie III

			* Tidligere byarkitekt Ragnar Hagen

	[[EL]] og [[EV]]		[[EL]] og [[EV]]

Storgata 1

EV — Wed, 01 Apr 2026 14:57:07 GMT

Ny side: '''Storgata 1''', også kalt Bostedtgården, ble bygget i 1827. Her har det gjennom nesten 150 år vært mange forskjellige skjenkestuer eller barer. Det sies at fabrikkarbeiderne i nærheten brukte opp store deler av lønningene sine her på veien hjem fra arbeidet. Stedet fikk derfor to oppnavn: Det ene var "Sparebanken" fordi så mange "investerte" pengene sine her. Det andre var "Dump i Helvete" fordi det gikk dårlig med dem som drakk opp alle pengene sine her. Huset ble om…

Ny side

'''Storgata 1''', også kalt Bostedtgården, ble bygget i 1827. Her har det gjennom nesten 150 år vært mange forskjellige skjenkestuer eller barer. Det sies at fabrikkarbeiderne i nærheten brukte opp store deler av lønningene sine her på veien hjem fra arbeidet. Stedet fikk derfor to oppnavn: Det ene var "Sparebanken" fordi så mange "investerte" pengene sine her. Det andre var "Dump i Helvete" fordi det gikk dårlig med dem som drakk opp alle pengene sine her.

Huset ble ombygget på 1970-tallet og mistet da sitt empirepreg.

'''Kilde:'''

Byarkitekt Ragnar Hagen

......

[[EV]]

[[:Kategori: Bygninger]]

Nyquistgården

EV — Wed, 01 Apr 2026 14:24:26 GMT

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. apr. 2026 kl. 14:24
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:MBL_0448_Nyquistgården.png\|200px\|thumb\|right\| '''Nyquistgården''' har vært i familien Nyquists eie i over 200 år. ''Fotograf: Bjørn Wisth, 2014.'']]		[[Fil:MBL_0448_Nyquistgården.png\|200px\|thumb\|right\| '''Nyquistgården''' har vært i familien Nyquists eie i over 200 år. ''Fotograf: Bjørn Wisth, 2014.'']]

	'''Nyquistgården''' i [[Høienhaldgata]] 1 ble bygget i 1813 av Christian Pedersen i Østfoldempire. Fire år senere kjøpte postmester Gabriel Fredrik Schmidt huset og hadde postkontor her fra 1817 til 1830. Etter hans død kjøpte gartner Peter Nyquist eiendommen som forble i slekten Nyquists eie i fem generasjoner frem til 1990-tallet. Huset er blitt påbygget og ombygget flere ganger og inneholdt etter hvert fire-fem leiligheter. Til eiendommen hørte et stort parklandskap som strakte seg helt ned til Værla. Hagen ble anlagt omkring 1830 av handelsgartner Peter Nyquist, og den bugnet av pryd- og nyttebusker. Gjennom hagen gikk det også en bekk som rant ut i Værla. Nyquisthagen var det største og flotteste hageanlegget som noen gang har vært i Moss sentrum. I begynnelsen av 1900-tallet ble hagen utparsellert til boligtomter og bebygget, en del av boligbebyggelsen ~~som~~ i 2019 ~~ble~~ revet og måtte vike plassen for utbyggingen av jernbanens dobbeltspor og nye stasjon.		'''Nyquistgården''' i [[Høienhaldgata]] 1 ble bygget i 1813 av Christian Pedersen i Østfoldempire. Fire år senere kjøpte postmester Gabriel Fredrik Schmidt huset og hadde postkontor her fra 1817 til 1830. Etter hans død kjøpte gartner Peter Nyquist eiendommen som forble i slekten Nyquists eie i fem generasjoner frem til 1990-tallet. Huset er blitt påbygget og ombygget flere ganger og inneholdt etter hvert fire-fem leiligheter. Til eiendommen hørte et stort parklandskap som strakte seg helt ned til Værla. Hagen ble anlagt omkring 1830 av handelsgartner Peter Nyquist, og den bugnet av pryd- og nyttebusker. Gjennom hagen gikk det også en bekk som rant ut i Værla. Nyquisthagen var det største og flotteste hageanlegget som noen gang har vært i Moss sentrum. I begynnelsen av 1900-tallet ble hagen utparsellert til boligtomter og bebygget, kalt Nyquistbyen.En stor del av boligbebyggelsen ble i 2019 revet og måtte vike plassen for utbyggingen av jernbanens dobbeltspor og nye stasjon.

			Nyquistgården ble også revet, men meningen er at den kal bygges opp igjen når jernbanens dobbeltspor er ferdig.

	'''Kilde:'''		'''Kilde:'''

	* Byantikvar Berit Kolden		* Byantikvar Berit Kolden

			* Moss Avis

	----		----

Chrystiegården

EV — Wed, 01 Apr 2026 14:17:18 GMT

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. apr. 2026 kl. 14:17
Linje 8:		Linje 8:
	Da bygget hans sønnesønn, [[Chrystie, David\|David Chrystie d.y.]], det huset vi ser i dag. Før jernbanen ble bygget i slutten av 1870-årene strakte eiendommen seg helt ned til [[Mossesundet]]. Bygningen kaltes også Vogte-gården etter byfogd David Vogt, som eiet den en tid i første halvdel av 1800-tallet. Senere var sorenskriver Abildgård eier, inntil konsul Theodor Peterson kjøpte eiendommen i 1875. Siden da har den vært i Peterson-familiens eie.		Da bygget hans sønnesønn, [[Chrystie, David\|David Chrystie d.y.]], det huset vi ser i dag. Før jernbanen ble bygget i slutten av 1870-årene strakte eiendommen seg helt ned til [[Mossesundet]]. Bygningen kaltes også Vogte-gården etter byfogd David Vogt, som eiet den en tid i første halvdel av 1800-tallet. Senere var sorenskriver Abildgård eier, inntil konsul Theodor Peterson kjøpte eiendommen i 1875. Siden da har den vært i Peterson-familiens eie.

	Huset var byens rådhus 1858 til 1861. Huset ble fredet i 1923. Siden 1976 har [[Moss Klub og Balselskab]] holdt sine møter i gården.		Huset var byens rådhus 1858 til 1861, etter at den gamle rådstuen brant ned under den store bybrannen i 1858. Huset ble fredet i 1923. Siden 1976 har [[Moss Klub og Balselskab]] holdt sine møter i gården.

Skattkammeret

EV — Tue, 31 Mar 2026 15:50:24 GMT

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2026 kl. 15:50
Linje 1:		Linje 1:
	'''Skattkammeret''' drives av [[Kirkens Bymisjon]] i Moss og holder til i Kirkegata 14, like ved kunstisbanen. Der kan barn og unge under 18 år få låne sommer- og vintersportsutstyr gratis. Skattkammeret arrangerer også gratis fritidsaktiviteter for barn etter skoletid, et tiltak kalt "Løkkis". Navnet valgt etter det som barn gjorde på løkkene før. Her er alt fra volleyball og innebandy til akrobatikk og kinobesøk. Det er Løkkis for ungdom, Miniløkkis for familier og Ferieløkkis i skolenes ferier. På Møteplassen på bakrommet er unge velkommen til mat og prat etter skoletid.		'''Skattkammeret''' drives av [[Kirkens Bymisjon]] i Moss og holder til i Kirkegata 14, like ved kunstisbanen. Der kan barn og unge under 18 år få låne sommer- og vintersportsutstyr gratis. Vinteren 2025 ble det utlånt 7140 skøyter, ski og annet vinterutstyr, det var 30 prosent mer enn året før.

			Skattkammeret arrangerer også gratis fritidsaktiviteter for barn etter skoletid, et tiltak kalt "Løkkis". Navnet valgt etter det som barn gjorde på løkkene før. Her er alt fra volleyball og innebandy til akrobatikk og kinobesøk. Det er Løkkis for ungdom, Miniløkkis for familier og Ferieløkkis i skolenes ferier. På Møteplassen på bakrommet er unge velkommen til mat og prat etter skoletid.

	Mye gjøres også i samarbeid med andre aktører.		Mye gjøres også i samarbeid med andre aktører.

Mossemarka

EV — Tue, 31 Mar 2026 15:46:56 GMT

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2026 kl. 15:46
Linje 2:		Linje 2:
	'''Mossemarka''' er en betegnelse på turområdene i nordre og østre deler av Moss kommune og tilstøtende skogsområder i Våler, Hobøl og Vestby. [[Moss Skiklubb]] og [[DNT Vansjø]] opprettholder løypenettet i Mossemarka.		'''Mossemarka''' er en betegnelse på turområdene i nordre og østre deler av Moss kommune og tilstøtende skogsområder i Våler, Hobøl og Vestby. [[Moss Skiklubb]] og [[DNT Vansjø]] opprettholder løypenettet i Mossemarka.

	Mossemarka regnes som området mellom E6, Sånerveien, Ringvoll, Vansjø og Hobølelva. Her er det ca. 200 km med merkede løyper/stier. I snørike vintre yrer det av liv i skiløypene. Gjennom vår, sommer og høst er det muligheter for aktivt friluftsliv og trening i et landskap preget av skog og myrer.		Grensen mot nord går ved [[Vålerveien]]. Nå er det planer om å vurdere utbygging for næringsvirksomhet mellom den nåværende Vålerveien og den tidligere Vålerveien som nå er gang og sykkelvei. Området er på 105 mål, og ligger vest for innkjøringen til Skihytta.

			Hele Mossemarka regnes som området mellom E6, Sånerveien, Ringvoll, Vansjø og Hobølelva. Her er det ca. 200 km med merkede løyper/stier. I snørike vintre yrer det av liv i skiløypene. Gjennom vår, sommer og høst er det muligheter for aktivt friluftsliv og trening i et landskap preget av skog og myrer.

	Løypeprepareringen i Mossemarka gjøres på dugnad og fordeles mellom Moss skiklubb, Ødemørkkomiteen, DNT Vansjø og Vansjø/Svinndal IL. De disponerer to løypeprepareringsmaskiner og til sammen fem scootere. Målet er å gi best mulig forhold for skigåing når det er snø nok, spesielt i lysløypene og hovedtraseene. Parkeringsplasser finnes ved Noreødegården, Vanembukken, Nøkkeland og Noreødegården.		Løypeprepareringen i Mossemarka gjøres på dugnad og fordeles mellom Moss skiklubb, Ødemørkkomiteen, DNT Vansjø og Vansjø/Svinndal IL. De disponerer to løypeprepareringsmaskiner og til sammen fem scootere. Målet er å gi best mulig forhold for skigåing når det er snø nok, spesielt i lysløypene og hovedtraseene. Parkeringsplasser finnes ved Noreødegården, Vanembukken, Nøkkeland og Noreødegården.

Oslofjorden

EV — Mon, 30 Mar 2026 07:58:43 GMT

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2026 kl. 07:58
Linje 7:		Linje 7:
	Moss kommune er for tiden en av de kommunene rundt Oslofjorden som gir flest dispensasjoner for bygging i strandsonen i Oslofjorden.		Moss kommune er for tiden en av de kommunene rundt Oslofjorden som gir flest dispensasjoner for bygging i strandsonen i Oslofjorden.

	Forurensningen i Oslofjorden øker stadig. Fjorden tar imot forurenset avløp fra 7 av landets 15 fylker. Forurensing fra landbruk, avløp og industri med for stor tilførsel av næringsstoffene nitrogen, og fosfor og forskjellige miljøgifter påvirker miljøet i sjøen. Båteiere som synes det er for dyrt å få hugget opp den gamle båten, velger ofte å senke den til havets bunn med olje og bensin og annet forurensende innhold.		Forurensningen i Oslofjorden øker stadig. Fjorden tar imot forurenset avløp fra 7 av landets 15 fylker. Forurensing fra landbruk, avløp og industri med for stor tilførsel av næringsstoffene nitrogen, og fosfor og forskjellige miljøgifter påvirker miljøet i sjøen. Båteiere som synes det er for dyrt å få hugget opp den gamle båten, velger ofte å senke den til havets bunn med olje og bensin og annet forurensende innhold. Årlig senkes det ca. 1000 båter ulovlig. De aller fleste fritidsbåtene er laget i plast, som løser seg opp og blir til mikroplast.

	De siste årene er det registrert omfattende fugledød, og fiskemengden er gått sterkt tilbake. Dette gjelder særlig for lyr, sei, hvitting og torsk. Flere miljøinstitusjoner mener at tiltak haster. Sjøørret er en art som har vist evne til å komme sterkt tilbake i Skagerrak, som følge av treffsikre tiltak. Omlegging av driften i landbruket rundt fjorden, befolkningsøkning, klimaendringer og endret nedbørsmønster har medført økt tilførsel av jordpartikler og næringssalter. Dette har resultert i nedslamming av havbunn og formørkning av vannmassene. Summen av alle menneskelige påvirkninger gjør at betingelsene for fisk i fjorden er endret.		De siste årene er det registrert omfattende fugledød, og fiskemengden er gått sterkt tilbake. Dette gjelder særlig for lyr, sei, hvitting og torsk. Flere miljøinstitusjoner mener at tiltak haster. Sjøørret er en art som har vist evne til å komme sterkt tilbake i Skagerrak, som følge av treffsikre tiltak. Omlegging av driften i landbruket rundt fjorden, befolkningsøkning, klimaendringer og endret nedbørsmønster har medført økt tilførsel av jordpartikler og næringssalter. Dette har resultert i nedslamming av havbunn og formørkning av vannmassene. Summen av alle menneskelige påvirkninger gjør at betingelsene for fisk i fjorden er endret.
Linje 23:		Linje 23:
	* Store Norske Leksikon		* Store Norske Leksikon
	* Dagsavisen		* Dagsavisen
			* Aftenposten
	* Havforskningsinstituttet		* Havforskningsinstituttet
	* Moss Avis		* Moss Avis

Olsen, Linn

EV — Sat, 28 Mar 2026 14:36:31 GMT

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mar. 2026 kl. 14:36
(Én mellomliggende sideversjon av samme bruker vises ikke)
Linje 3:		Linje 3:
	Hun tok eksamen fra Bårdar Akademiet i 2000 og har siden drevet som freelanser. Hun hadde regi/ koreografi for Melodi Grand Prix 2006 - 2011, regisserte forestillingene Blodsbrødre i 2008, Guys and Dolls i 2009 og Spelemann på taket i 2012 med musikal-teatergruppa [[A.P.P.L.A.U.S.]] og har regissert [[Teaterkråkene]] i flere år, sist i Annie på [[Parkteatret]] høsten 2013.		Hun tok eksamen fra Bårdar Akademiet i 2000 og har siden drevet som freelanser. Hun hadde regi/ koreografi for Melodi Grand Prix 2006 - 2011, regisserte forestillingene Blodsbrødre i 2008, Guys and Dolls i 2009 og Spelemann på taket i 2012 med musikal-teatergruppa [[A.P.P.L.A.U.S.]] og har regissert [[Teaterkråkene]] i flere år, sist i Annie på [[Parkteatret]] høsten 2013.

	Hun har også hatt regi på Fuck my Life i Oslo sammen med [[Per Olav Sørensen]]. Høsten 2014 hadde hun regien på storsatsingen Billy Elliot på Folketeatret i Oslo, der den kjente musikalen settes opp for første gang i Europa utenfor London. I desember -14 ble hun tildelt [[Moss kommunes kulturpris]]. Høsten 2015 regisserte hun musikalen "Mary Poppins" på ~~Folketeatret~~ i Oslo, en forestilling som solgte over 25.000 billetter før premieren.		Hun har også hatt regi på Fuck my Life i Oslo sammen med [[Per Olav Sørensen]]. Høsten 2014 hadde hun regien på storsatsingen Billy Elliot på Folketeatret i Oslo, der den kjente musikalen settes opp for første gang i Europa utenfor London. I desember -14 ble hun tildelt [[Moss kommunes kulturpris]]. Høsten 2015 regisserte hun musikalen "Mary Poppins" på Folketeateret i Oslo, en forestilling som solgte over 25.000 billetter før premieren.





			Gjennom sitt eget selskap Pinn Produksjoner vil hun sette opp forestillinger i Moss.

	----		----
	~~Artikkelen er skrevet av: Jørgen Ludvigsen (~~[[JL]])		[[JL]]


	[[Kategori: Personer]]		[[Kategori: Personer]]
	[[Kategori: Revy- og teaterliv]]		[[Kategori: Revy- og teaterliv]]

Kongsberg Defence & Aerospace

EV — Sat, 28 Mar 2026 14:22:34 GMT

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mar. 2026 kl. 14:22
Linje 3:		Linje 3:
	Avdelingen i Moss heter Design & Development og skal omskrive og tegne ut de ulike kravene fra kundene til arbeidspakker for utviklerne. I Moss arbeides det nå med styringssystemet for den nye norsk-tyske u-båten som får et helt nytt design. I Moss arbeides det også med radarsystemer.		Avdelingen i Moss heter Design & Development og skal omskrive og tegne ut de ulike kravene fra kundene til arbeidspakker for utviklerne. I Moss arbeides det nå med styringssystemet for den nye norsk-tyske u-båten som får et helt nytt design. I Moss arbeides det også med radarsystemer.

	Kontoret i Moss er en direkte konsekvens av veksten i Kongsberggruppen. I ~~2025~~ er det rundt ~~100~~ ansatte. Kongsberggruppen inkluderer også Kongsberg Aviation Maintenance Services ([[KAMS]]) på [[Rygge flystasjon.]]		Kontoret i Moss er en direkte konsekvens av veksten i Kongsberggruppen. I 2026 er det rundt 120 ansatte. Kongsberggruppen inkluderer også Kongsberg Aviation Maintenance Services ([[KAMS]]) på [[Rygge flystasjon.]]

	I tillegg til det som skjer i Moss, har KDA også avdelinger i Kongsberg, Horten, Asker, Kjeller, Bergen og Tromsø.		I tillegg til det som skjer i Moss, har KDA også avdelinger i Kongsberg, Horten, Asker, Kjeller, Bergen og Tromsø.

Moss kommune

EV — Sat, 28 Mar 2026 13:59:52 GMT

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mar. 2026 kl. 13:59
Linje 3:		Linje 3:
	[[Fil:Moss kommunevåpen.jpg\|200px\|thumb\|left\| '''Det nye kommunevåpenet til Moss''', gullspore på rød bunn etter at Rygge ble slått sammen med Moss til en kommune 1. januar 2020.]]		[[Fil:Moss kommunevåpen.jpg\|200px\|thumb\|left\| '''Det nye kommunevåpenet til Moss''', gullspore på rød bunn etter at Rygge ble slått sammen med Moss til en kommune 1. januar 2020.]]

	[https://snl.no/Moss '''Moss kommune'''] i Østfold omfattet før 2020 et areal på 63,5 kvadratkilometer, etter sammenslutningen med Rygge kommune, 137 km2. Byen hadde i 2016 ca 32.000 innbyggere. Etter sammenslåingen med Rygge bor det i ~~2025~~ over 52.~~920~~ innbyggere i kommunen. Den nye kommunen har fått et dobbelt så stort areal. Mye av de ubebygde områdene er vernet. De består i hovedsak av verdifulle landbruksområder, selv om 350 dekar matjord ble nedbygget på ti år, mellom 2015 og 2025. Men fortsatt har kommunen skog med stort biologisk mangfold, kultur- og kystlandskap. Kyststripen er på over 100 km totalt, langs land og rundt øyene. ~~Likevel er~~ mye av kystsonen nedbygget og privatisert. I en undersøkelse av landets kommuner i 2025 kom Moss kommune på 218. plass av totalt 357 kommuner når det gjelder tilgjengelighet til naturen.		[https://snl.no/Moss '''Moss kommune'''] i Østfold omfattet før 2020 et areal på 63,5 kvadratkilometer, etter sammenslutningen med Rygge kommune, 137 km2. Byen hadde i 2016 ca 32.000 innbyggere. Etter sammenslåingen med Rygge bor det i 2026 over 53.000 innbyggere i kommunen.

			Den nye kommunen har fått et dobbelt så stort areal. Mye av de ubebygde områdene er vernet. De består i hovedsak av verdifulle landbruksområder, selv om 350 dekar matjord ble nedbygget på ti år, mellom 2015 og 2025. Men fortsatt har kommunen skog med stort biologisk mangfold, kultur- og kystlandskap. Kyststripen er på over 100 km totalt, langs land og rundt øyene. Men mye av kystsonen er nedbygget og privatisert. I en undersøkelse av landets kommuner i 2025 kom Moss kommune på 218. plass av totalt 357 kommuner når det gjelder tilgjengelighet til naturen.

	Kommunesenteret er det gamle bysenteret og på [[Høyda]] dessuten to områdesentre på [[Halmstad]] og [[Kambo]], og lokalsentrene [[Vang]] og [[Larkollen]].		Kommunesenteret er det gamle bysenteret og på [[Høyda]] dessuten to områdesentre på [[Halmstad]] og [[Kambo]], og lokalsentrene [[Vang]] og [[Larkollen]].
Linje 9:		Linje 11:
	Moss har en svært sentral beliggenhet mellom Oslo og svenskegrensen, og er et samferdselsknutepunkt med firefelts motorvei, dobbeltsporet jernbane med tre stasjoner, havn og fergeforbindelse over Oslofjorden. Moss grenser i nord til Vestby, i øst til Våler, i sør til Råde og i vest mot [[Oslofjorden]].		Moss har en svært sentral beliggenhet mellom Oslo og svenskegrensen, og er et samferdselsknutepunkt med firefelts motorvei, dobbeltsporet jernbane med tre stasjoner, havn og fergeforbindelse over Oslofjorden. Moss grenser i nord til Vestby, i øst til Våler, i sør til Råde og i vest mot [[Oslofjorden]].

	Næringslivet begynte med jordbruk og skogbruk. Møller og sagbruk utviklet seg langs [[Mossefossen]] fra 1300-tallet og fremover. Moss var en av landets viktigste industribyer på 1800 og 1900-tallet, men mange av de store hjørnestensbedriftene flyttet ut eller ble nedlagt etter år 2000. ([[Helly-Hansen]], [[TrioVing]], [[Moss Værft & Dokk]], [[Moss Glasværk]] og [[Peterson]] er noen eksempler.) Andre næringer er kommet til. ~~Den videre utviklingen~~ av ~~arbeidslivet vil skje som en del av Osloregionen~~. Med en ~~hav ties~~ reisetid til Oslo, Nedre Glomma-regionen og Horten er Moss attraktivt for inn- og utpendling,		Næringslivet begynte med jordbruk og skogbruk. Møller og sagbruk utviklet seg langs [[Mossefossen]] fra 1300-tallet og fremover. Moss var en av landets viktigste industribyer på 1800 og 1900-tallet, men mange av de store hjørnestensbedriftene flyttet ut eller ble nedlagt etter år 2000. ([[Helly-Hansen]], [[TrioVing]], [[Moss Værft & Dokk]], [[Moss Glasværk]] og [[Peterson]] er noen eksempler.) Andre næringer er kommet til. I følge Telemarkforskning er Mosseregionen den regionen i landet med mest netto innflytting av bedrifter i 2025. Med en halv times reisetid til Oslo, Nedre Glomma-regionen og Horten er Moss attraktivt for inn- og utpendling,

	Byen har et godt handelsmiljø, kunstgallerier, variert fjord- og innlandsnatur med [[Jeløy]], [[Mossemarka]] og [[Vansjø]]. Byen ligger i et trafikknutepunkt med [[E6]], tre jernbanestasjoner mellom Oslo og Gøteborg og [[Bastøfergene\|fergeforbindelse]] til Vestfold. En stor og travel havn med mye lastetrafikk. Byen er et viktig handels- og servicesenter for kommunene Moss, Rygge, Råde og Våler.		Byen har et godt handelsmiljø, kunstgallerier, variert fjord- og innlandsnatur med [[Jeløy]], [[Mossemarka]] og [[Vansjø]]. Byen ligger i et trafikknutepunkt med [[E6]], tre jernbanestasjoner mellom Oslo og Gøteborg og [[Bastøfergene\|fergeforbindelse]] til Vestfold. En stor og travel havn med mye lastetrafikk. Byen er et viktig handels- og servicesenter for kommunene Moss, Rygge, Råde og Våler.
Linje 54:		Linje 56:

	Næringslivet i Moss gikk godt frem til midt på 1980-tallet. Nyutdannede økonomer kjøpte opp flere bedrifter som de tømte for penger og solgte restene videre. Andre bedrifter ble kjøpt opp av verdensomspennende konserner og flyttet ut. Produksjonen var billigere i Asia og Øst-Europa enn i Moss.		Næringslivet i Moss gikk godt frem til midt på 1980-tallet. Nyutdannede økonomer kjøpte opp flere bedrifter som de tømte for penger og solgte restene videre. Andre bedrifter ble kjøpt opp av verdensomspennende konserner og flyttet ut. Produksjonen var billigere i Asia og Øst-Europa enn i Moss.

	Men i kjølvannet av de store hjørnestensbedriftene dukket det snart opp mange mindre - og mer moderne - bedrifter. I dag er det flere arbeidsplasser på Verket enn i Petersons tid, og flere på Jeløy Strandpark enn på Verftets tid. Likevel pendler over 2000 mennesker til Oslo hver dag for å jobbe der.

	Moss har en fantastisk beliggenhet med både Oslofjorden og Vansjø i gåavstand. Byen mellom fjorden og Vansjø er attraktiv. Flere vil bo her. Høyblokkene skyter i været på Verket og på Høyda. Familier fra Oslo søker hit. De har lenge kunnet selge en knøttliten leilighet i Oslo og for samme pris kjøpe en stor enebolig i Moss. Men nå er det blitt vanskeligere. Boligprisene er i ferd med å nærme seg Oslo-nivå.		Moss har en fantastisk beliggenhet med både Oslofjorden og Vansjø i gåavstand. Byen mellom fjorden og Vansjø er attraktiv. Flere vil bo her. Høyblokkene skyter i været på Verket og på Høyda. Familier fra Oslo søker hit. De har lenge kunnet selge en knøttliten leilighet i Oslo og for samme pris kjøpe en stor enebolig i Moss. Men nå er det blitt vanskeligere. Boligprisene er i ferd med å nærme seg Oslo-nivå.

Mosseregionen

EV — Thu, 26 Mar 2026 15:12:44 GMT

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2026 kl. 15:12
Linje 1:		Linje 1:
	'''Mosseregionen''' er et interkommunal politisk råd, og består av kommunene Moss, Rygge, Råde, Våler og delvis Vestby, med Moss som regionsenter. Rådet består av ordførerne og en valgt opposisjonspolitiker fra hver kommune. Kommunedirektørene deltar på møtene med tale- og forslagsrett. Vervete som leder av regionrådet går på omgang med to års funksjonstid. Rådet skal arbeide for ~~utvikling av~~ regionen ved forpliktende samarbeid og ivareta regionens interesse overfor fylket og staten.		'''Mosseregionen''' er et interkommunal politisk råd, og består av kommunene Moss, Rygge, Råde, Våler og delvis Vestby, med Moss som regionsenter. Rådet består av ordførerne og en valgt opposisjonspolitiker fra hver kommune. Kommunedirektørene deltar på møtene med tale- og forslagsrett. Vervete som leder av regionrådet går på omgang med to års funksjonstid. Rådet skal arbeide for å utvikle regionen ved forpliktende samarbeid og ivareta regionens interesse overfor fylket og staten.

			I 2025 var Mosseregionen den regionen i hele landet med høyest netto innflytting av arbeidsplasser.

	Disse kommunene har et utbredt samarbeid om vann, avløp, brann- og feievesen, legevakt, kultur, miljørettet helsevern, landbruksforvaltning, skatteoppkreving m.m. Det politiske samarbeidet er organisert gjennom Regionrådet for mosseregionen. I Regionrådet sitter ordførere og opposisjonsledere fra Moss, Rygge, Råde og Våler.		Disse kommunene har et utbredt samarbeid om vann, avløp, brann- og feievesen, legevakt, kultur, miljørettet helsevern, landbruksforvaltning, skatteoppkreving m.m. Det politiske samarbeidet er organisert gjennom Regionrådet for mosseregionen. I Regionrådet sitter ordførere og opposisjonsledere fra Moss, Rygge, Råde og Våler.
Linje 5:		Linje 7:


	'''Kilde:''' Moss kommune		'''Kilde:'''

			* Moss kommune

			* Telemarksforskning

Mosseelva

EV — Thu, 26 Mar 2026 15:07:19 GMT

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2026 kl. 15:07
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Mosseelva IMG 6733.jpg\|miniatyr\|'''Mosseelva'''. ''(2018) Foto [[JK]]''.]]		[[Fil:Mosseelva IMG 6733.jpg\|miniatyr\|'''Mosseelva'''. ''(2018) Foto [[JK]]''.]]
	'''Mosseelva''' (opprinnelig navn Morsa) er en ca. 6 km lang elv i Moss kommune. Den er hovedelva i Mossevassdraget, og starter fra [[Vanemfjorden]] i Vansjø (25 moh), og renner i en hovedsakelig vestlig retning ut mot Oslofjorden. For 5250 år siden brøt Vansjø gjennom ved [[Storebaug]]. og Mosseelva ble født. Like før munningen i Mossesundet danner elva [[Mossefossen]], som er utbygget til kraftproduksjon i [[Mossefossen kraftverk]]. Vassdraget ble vernet i 1973.		'''Mosseelva''' (opprinnelig navn Morsa) er en ca. 6 km lang elv i Moss kommune. Den er hovedelva i [[Mossevassdraget]], og starter fra [[Vanemfjorden]] i [[Vansjø]] (25 moh), og renner i en hovedsakelig vestlig retning ut mot Oslofjorden. For 5250 år siden brøt Vansjø gjennom ved [[Storebaug]]. og Mosseelva ble født. Like før munningen i Mossesundet danner elva [[Mossefossen]], som er utbygget til kraftproduksjon i [[Mossefossen kraftverk]]. Vassdraget ble vernet i 1973.

			I 2026 blir Mosseelva kartlagt under vann for å finne ut hvor det er størst risiko for flom i Vansjø eller Mosseelva. Så skal behov for forebyggende tiltak vurderes.

	Allerede i 1661 var det på begge sider av elva 36 sagbruk og 12 kvernbruk. Den nederste delen av Mosseelva ble gravet ut som en kanal på 1700-tallet, med pøling og oppmuring på begge sider for å gi plass til flere sjøboder og lagerplass for ferdigskåret trelast.		Allerede i 1661 var det på begge sider av elva 36 sagbruk og 12 kvernbruk. Den nederste delen av Mosseelva ble gravet ut som en kanal på 1700-tallet, med pøling og oppmuring på begge sider for å gi plass til flere sjøboder og lagerplass for ferdigskåret trelast.

Sivil klareringsmyndighet

EV — Thu, 26 Mar 2026 14:45:06 GMT

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2026 kl. 14:45
Linje 1:		Linje 1:
	'''Sivil klareringsmyndighet''', Vogt gate 17 har ansvar for sikkerhetsklarering av sivilt personell, om enkeltmenneskers anledning til å få tilgang til gradert (hemmelig) informasjon eller objekter. Den sivile klareringsmyndigheten ~~har~~ tidligere ~~bestått~~ av 25 enheter rundt om i landet, nå er alt samlet i Moss. Målet for sammenslutningen er å øke kvaliteten, større sikkerhet og større likhet i sikkerhetsklareringen. SMKs hovedoppgave er å beskytte mot innsidevirksomhet, slik at sikkerhetsgradert informasjon ikke kommer på avveie. I tillegg arrangeres det kurs og informasjonsvirksomhet.		'''Sivil klareringsmyndighet''', Vogt gate 17 har ansvar for sikkerhetsklarering av sivilt personell, om enkeltmenneskers anledning til å få tilgang til gradert (hemmelig) informasjon eller objekter. Fra 2027 skal dette utvides til et eget Sivilmilitær Klareringsdirektorat (KDIR). Dette blir direkte underlagt Justis- og Beredskapsdepartementet.

			Den sivile klareringsmyndigheten besto tidligere av 25 enheter rundt om i landet, fra 2018 er alt samlet i Moss. Målet for sammenslutningen er å øke kvaliteten, større sikkerhet og større likhet i sikkerhetsklareringen. SMKs hovedoppgave er å beskytte mot innsidevirksomhet, slik at sikkerhetsgradert informasjon ikke kommer på avveie. I tillegg arrangeres det kurs og informasjonsvirksomhet.

	Den endrede sikkerhetssituasjonen i Europa har ført til at oppgavemengden har økt vesentlig, og det har også dette kontoret. Siden starten i 2018 er bemanningen fordoblet til 55 ansatte. Staben består av mennesker med forskjellig kompetanse, både jurister, samfunnsvitere og statsvitere, her er ansatte med bakgrunn fra politiet, forsvaret og e-tjenesten.		Den endrede sikkerhetssituasjonen i Europa har ført til at oppgavemengden har økt vesentlig, og det har også dette kontoret. Siden starten i 2018 er bemanningen fordoblet til 55 ansatte. Staben består av mennesker med forskjellig kompetanse, både jurister, samfunnsvitere og statsvitere, her er ansatte med bakgrunn fra politiet, forsvaret og e-tjenesten.
Linje 10:		Linje 12:
	[[EV]]		[[EV]]

	[[Kategori: Offentlig forvaltning]]		[[index.php?title=Kategori:Offentlig forvaltning]]

Moss i Sentrum

EV — Thu, 26 Mar 2026 14:36:37 GMT

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2026 kl. 14:36
Linje 1:		Linje 1:
	'''Moss i Sentrum''' ble etablert i 2016 av Moss Gårdeierforening og har i 2022 ca. 100 medlemsbedrifter. Oppgaven er å bygge omdømme, synliggjøre aktiviteter og bedriftene og markedsføre Moss sentrum.		'''Moss i Sentrum''' ble etablert i 2016 av Moss Gårdeierforening og har i 2022 ca. 100 medlemsbedrifter. Oppgaven er å bygge omdømme, synliggjøre aktiviteter og bedriftene og markedsføre Moss sentrum.

			Organisasjonen har fått over en million kroner fra Moss kommune hvert år, uten forpliktende rammer for arbeidet. Men Moss i Sentrum har levert mange tiltak for å gjøre sentrum til et attraktivt sted for mossinger, næringslivet og besøkende.


	Moss i Sentrum utgir magasinet "Moss I Sentrum" to ganger i året, i juni og november, og utgir månedlige nyhetsbrev.		Moss i Sentrum utgir magasinet "Moss I Sentrum" to ganger i året, i juni og november, og utgir månedlige nyhetsbrev.
	Foreningen samarbeider tett med [[Byliv]]. Daglig leder sitter i bylivssekretariatet.		Foreningen samarbeider tett med [[Byliv]]. Daglig leder sitter i bylivssekretariatet.

	Er også i tett dialog med gårdeiere om å fylle tomme lokaler. Bidrar i møter mellom gårdeier og		Er også i tett dialog med gårdeiere om å fylle tomme lokaler. Bidrar i møter mellom gårdeier og
	nyetableringer.		nyetableringer.

	Jobber aktivt med å inkludere nye gårdeiere.		Jobber aktivt med å inkludere nye gårdeiere.

			Moss kommune mener at den nåværende avtalen med Moss i Sentrum er drevet på lovlig vis, men ønsker å inngå en mer langsiktig og formell avtale.

	'''Kilde:'''		'''Kilde:'''

	* Moss i Sentrum		* Moss i Sentrum
			* Direktør for plan, miljø og teknikk Nils Erik Pedersen.

	[[EV]]		[[EV]]

	[[Kategori: Foreninger/klubber]]		[[index.php?title=Kategori:Foreninger/klubber]]

Frisklivssentralen

EV — Tue, 24 Mar 2026 10:47:53 GMT

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mar. 2026 kl. 10:47
Linje 7:		Linje 7:
	Da tilbudet første gang ble etablert med statsstøtte i 2012, fikk det en kort levetid i Moss: Allerede i 2013 ble det nedlagt da staten ikke lenger ga øremerket tilskudd.		Da tilbudet første gang ble etablert med statsstøtte i 2012, fikk det en kort levetid i Moss: Allerede i 2013 ble det nedlagt da staten ikke lenger ga øremerket tilskudd.
	I 2020 ble det gjenopprettet, men ble like etter stengt på grunn av koronapandemien. Men ble igangsatt igjen i 2021.		I 2020 ble det gjenopprettet, men ble like etter stengt på grunn av koronapandemien. Men ble igangsatt igjen i 2021.
	Dette er et lavterskeltilbud, som hvem som helst kan kontakte. Tilbudet er også gratis. Brukerne kan få tilpasset sitt eget treningsprogram.		Dette er et lavterskeltilbud, som hvem som helst kan kontakte. Tilbudet er også gratis. Brukerne kan få tilpasset sitt eget treningsprogram. Sentralen tilbyr blant annet et eget treningsopplegg "Trening som medisin", og samarbeider med byens leger om dette.
	Frisklivsentralen har bare to fast ansatte, men har et stort apparat med bred kunnskap rundt seg.		Frisklivsentralen har bare to fast ansatte, men har et stort apparat med bred kunnskap rundt seg.

Bjerketvedt, Sofie

EV — Tue, 24 Mar 2026 10:42:34 GMT

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mar. 2026 kl. 10:42
Linje 1:		Linje 1:
	'''Sofie Bjerketvedt''' (1987-) er musikalartist og freelancer. Hun tok eksamen på musikklinja ved [[Kirkeparken videregående skole]] i 2006. Hun ble utdannet ved Bårdar-akademiet og slo igjennom lokalt i flere av oppsetningene med teatergruppa [[A.P.P.L.A.U.S.]]		'''Sofie Bjerketvedt''' (1987-) er musikalartist og freelancer. Hun tok eksamen på musikklinja ved [[Kirkeparken videregående skole]] i 2006. Hun ble utdannet ved Bårdar-akademiet og slo igjennom lokalt i flere av oppsetningene med teatergruppa [[A.P.P.L.A.U.S.]]

	I 2008 vant hun TV Norges musikal-konkurranse om rollen som Sandy i "Grease". Hun har bl.a. spilt i «''Mama Mia''» på Folketeateret og i «''The Producers''» og «''Spring Awakening''» på Oslo Nye, dessuten i sommerrevyene «''Neste sommer''» og «''Hver gang vi støtes''» på [[Parkteatret]] i Moss. I 2019 deltok hun i Teigen-musikalen "Optimist" i Chateau Neuf.		I 2008 vant hun TV Norges musikal-konkurranse om rollen som Sandy i "Grease". I 2026 vant hun Storytels pris for lydbøker for barn og unge. Hun har bl.a. spilt i «''Mama Mia''» på Folketeateret og i «''The Producers''» og «''Spring Awakening''» på Oslo Nye, dessuten i sommerrevyene «''Neste sommer''» og «''Hver gang vi støtes''» på [[Parkteatret]] i Moss. I 2019 deltok hun i Teigen-musikalen "Optimist" i Chateau Neuf.

Skoler i Moss

EV — Tue, 24 Mar 2026 10:38:59 GMT

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mar. 2026 kl. 10:38
Linje 1:		Linje 1:
	'''Skoler i Moss''': Moss har 11 kommunale skoler, som gir undervisning til ca. 3500 skolebarn. Det er to private barne- og ungdomsskoler, og to fylkeseide skoler. Moss kommune innførte ungdomsskole-systemet fra august 1968, som en av de siste kommuner i landet. De første ungdomsskoler ble innført i 1959. Rygge innførte til sammenligning ungdomsskolen i 1964. Her i byen ble systemet med 7-årig folkeskole fulgt av realskole eller framhaldsskole, beholdt lenge.		'''Skoler i Moss''': Moss har 11 kommunale skoler, som gir undervisning til ca. 3500 skolebarn. Det er to private barne- og ungdomsskoler, og to fylkeseide skoler. Moss kommune innførte ungdomsskole-systemet fra august 1968, som en av de siste kommuner i landet. De første ungdomsskoler ble innført i 1959. Rygge innførte til sammenligning ungdomsskolen i 1964. Her i byen ble systemet med 7-årig folkeskole fulgt av realskole eller framhaldsskole, beholdt lenge.

			Fra 2026 skal arbeidslivsfag bli en del av læreplanen i ungdomsskolene, mens det ikke lenger vil være krav om fordypning i fag som norsk, engelsk, samisk eller matematikk.

	Alle skolene i Moss tilbyr gratis frokost, og barneskolene har skolefritidstilbud.		Alle skolene i Moss tilbyr gratis frokost, og barneskolene har skolefritidstilbud.

Malakoff videregående skole

EV — Tue, 24 Mar 2026 10:25:43 GMT

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mar. 2026 kl. 10:25
Linje 1:		Linje 1:
	'''Malakoff videregående skole''' ligger i [[Dyreveien]] 9. Skolen gir elevene tilbud om videregående opplæring i bygg- og anleggsteknikk, tekonologifag, elektrofag, helse- og oppvekstfag, studiespesialisering, voksenopplæring, tilrettelagt opplæring, påbygging til generell studiekompetanse og tilbud til minoritetsspråkelige. Fra 2021 er også en linje for globalt medborgerskap, beregnet for ungdom som ønsker å påvirke samfunnet.		'''Malakoff videregående skole''' ligger i [[Dyreveien]] 9. Skolen gir elevene tilbud om videregående opplæring i bygg- og anleggsteknikk, tekonologifag, elektrofag, helse- og oppvekstfag, studiespesialisering, voksenopplæring, tilrettelagt opplæring, påbygging til generell studiekompetanse og tilbud til minoritetsspråkelige. Fra 2021 er også en linje for globalt medborgerskap, beregnet for ungdom som ønsker å påvirke samfunnet.
	I 2025 ble det også opprettet en kombinert linje for helsefagarbeidere, med språkopplæring, beregnet for voksne innvandrere. Dette er i samarbeid med Moss kommune og Østfold fylkeskommune. Går alt etter planen, kan det det opprettes en ny flyfaglinje høsten 2027.		I 2025 ble det også opprettet en kombinert linje for helsefagarbeidere, med språkopplæring, beregnet for voksne innvandrere. Dette er i samarbeid med Moss kommune og Østfold fylkeskommune. Går alt etter planen, kan det det opprettes en ny flyfaglinje høsten 2027.
			Søkningen til de praktiske yrkesfagene var så god i 2026 at tilbudet ble utvidet for å kunne ta imot flere elever. Linjen for studiekompetanse fikk samtidig en svært lav søkning.

	De første delene av skolen ble bygget som yrkesskole i 1960-årene øverst i [[Høienhaldgata]], der [[Malakoff idrettsplass]] lå 1912 - 40, før tyskerne bygde brakker på hele plassen under andre verdenskrig.		De første delene av skolen ble bygget som yrkesskole i 1960-årene øverst i [[Høienhaldgata]], der [[Malakoff idrettsplass]] lå 1912 - 40, før tyskerne bygde brakker på hele plassen under andre verdenskrig.

Sommerjobbfestival

EV — Tue, 24 Mar 2026 10:21:17 GMT

Ny side: '''Sommerjobbfestivalen''' i Moss ble startet i Moss 2026 for unge som ønsker seg ut i arbeidslivet. De to initiativtakerne Aland Faisal Almehemid og Sabrine Abdulkadir Hassen vant Mosseregionens Interkommunale politiske råds (MIPR) innovasjonscamp i 2025. Bakgrunnen er at næringslivet bare vil ansatte folk som har jobberfaring. Men ingen vil gi dem den første jobberfaringen! Oppdraget var å svare på hvordan Mosseregionen kan bli et bedre sted for unge å vokse opp og finne j…

Ny side

'''Sommerjobbfestivalen''' i Moss ble startet i Moss 2026 for unge som ønsker seg ut i arbeidslivet.
De to initiativtakerne Aland Faisal Almehemid og Sabrine Abdulkadir Hassen vant Mosseregionens Interkommunale politiske råds (MIPR) innovasjonscamp i 2025. Bakgrunnen er at næringslivet bare vil ansatte folk som har jobberfaring. Men ingen vil gi dem den første jobberfaringen!
Oppdraget var å svare på hvordan Mosseregionen kan bli et bedre sted for unge å vokse opp og finne jobb. Løsningen ble en sommerjobbfestival, hvor unge arbeidssøkere og næringslivet kan møtes og sammen løse problemet.
Det ble en suksess, men målet er å få med flere deltakere og flere bedrifter i årene som kommer.

'''Kilde:'''

* Moss Avis

....

[[EV]]

[[Kategori: Næringsliv]]

Rygge stasjon

EV — Sun, 22 Mar 2026 11:44:51 GMT

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mar. 2026 kl. 11:44
(Én mellomliggende sideversjon av samme bruker vises ikke)
Linje 8:		Linje 8:
	Stasjonen ble åpnet i 1879, ble ombygget i 2000, og er stoppested på Vys rute mellom Halden og Oslo S. Fra Rygge stasjon til Oslo S er det 69,280 km. Stasjonen ligger 26,4 meter over havet. Stasjonsbygningen ble bygget i tre, var tegnet av Peter Andreas Blix, og har samme konstruksjon som Råde stasjon.		Stasjonen ble åpnet i 1879, ble ombygget i 2000, og er stoppested på Vys rute mellom Halden og Oslo S. Fra Rygge stasjon til Oslo S er det 69,280 km. Stasjonen ligger 26,4 meter over havet. Stasjonsbygningen ble bygget i tre, var tegnet av Peter Andreas Blix, og har samme konstruksjon som Råde stasjon.

	Stasjonen er ubetjent, men har billettautomat, venterom og leskur. Her er det 140 parkeringsplasser, hvorav fire er reservert for bevegelseshemmede. Parkeringen er gratis. De er egen ~~penderparkerng~~ for dem med gyldig periodebillett. Undergang til sørgående spor. Avganger både nordover og sørover omtrent hver time.		Stasjonen er ubetjent, men har billettautomat, venterom og leskur. Her er det 140 parkeringsplasser, hvorav fire er reservert for bevegelseshemmede. Parkeringen er gratis. Det er egen pendlerparkering for dem med gyldig periodebillett. Undergang til sørgående spor. Avganger både nordover og sørover omtrent hver time.
	.

			Stasjonen er utstyrt med mobil rampe for rullestolbrukere, og det er venterom tilgjengelig for reisende.