Gipsund gårds historie
Gipsund er en av de eldste gårdene i Rygge. Gipsund er en av de opprinnelige landnåmsgårdene. Gården ligger i dag delvis på Raet, delvis på leirsletta syd og vest for Raet. Ett av jordene ligger i skråningen fra Raet ned mot Vansjø.
Den første faste bosetningen på Gipsund var sannsynligvis øverst på Raet, kanskje for 4800 år siden, muligens litt før. Dette var i siste del av steinalderen. Litt lenger mot nordvest, på grensen mellom Bjølsund og Gipsund, der den øvre delen av Kureåa renner i dag, er ra-ryggen litt lavere enn ellers, og akkurat her gikk det en smal stripe av sjøen inn i Vansjø. Du kunne seile fra Kurefjorden til Vansjø.
Her øverst på Raet er det sandjord, og det er ikke den mest næringsrike jorden. Men leirsletta nedenfor med sin mer næringsrike jord var ikke et alternativ. Den lå fremdeles under sjøen og ble først tørrlagt et par hundre år senere. En annen sak er at med den tids enkle jordbruksredskaper var sandjord lettere å dyrke enn den stivere leirjorden. En eller annen gang ble husene flyttet dit ned hvor de ligger nå, kanskje senere i steinalderen eller i bronsealderen, vi vet ikke når.
Hva betyr gårdsnavnet?
Førstestavelsen Gips- er det foreløpig ingen som har greid å tolke. Sluttstavelsen -sund får oss til å tenke på et smalt farvann med land på begge sider, men det er et villspor. Sluttstavelsen har en gang vært -vin. Det var en gang mange stedsnavn som sluttet på -vin. Vin betydde gresslette eller beitemark. I dag er det ikke mange slike navn, Granvin og Bjørgvin er to av dem. Nesten alle de opprinnelige vin-navnene slutter i dag på -en eller bare -n. Rundt Oslo er det haugevis av dem, Blindern og Vinderen, Tøyen og Skøyen. En mer vanlig språkutvikling ville være Gipsen, og mange skriver og sier Gipsen. Det er ukjent hvorfor -vin ble til -sund for Gipsund og nabogården Bjølsund. Kanskje en misforståelse en gang i tiden? Språkendringer skyldes ofte en misforståelse. Begge formene, Gipsund og Gipsen, er i bruk.
Både det at forstavelsen er uforståelig, og det at sluttstavelsen kommer av -vin, tyder på at gården er gammel.
På et jorde på nordøstskråningen av Raet er det funnet en sigd av flint. Man kan se av eggen at den har vært i bruk. Sigden ligner på de 32 sigdene som ble funnet samlet på Urstadmyr, se Rygge, Bind 2, side 57. Kanskje er det flintmesteren på Urstadmyr som har laget denne også? Flint er hardt og sprøtt, nesten som glass, og det er vanskelig å bearbeide. Det brekker lett når du er nesten ferdig med jobben. En slik flintsigd er håndverk på høyt plan. Den har vært et nyttig redskap i steinalderjordbruket.
Det er funnet store mengder flint på Gipsund, både redskaper og avslag, og noen redskaper av andre bergarter enn flint. Mesteparten av flinten er importert fra Danmark, noe fra Sverige.
Landskapet i Rygge forandret seg i bronsealderen, og på Gipsund (og Bjølsund) var endringene særlig store. Landet hevet seg såpass at hele Raet kom over havnivået. Man kunne ikke lenger seile fra Kurefjorden inn i Vansjø.
Bronsedolk
På Gipsund er det funnet en bronsedolk. Også uten dette funnet hadde det vært all grunn til å tro at det bodde folk på Gipsund i bronsealderen, men denne dolken styrker vår overbevisning. Fra hele bronsealderen er det bare funnet rundt 800 bronsegjenstander i hele Norge. Av disse er 6 funnet i Rygge. Ett av disse funnene er altså dolken fra Gipsund.
Gravfelt
På Gipsund ligger et gravfelt fra den eldre jernalderen. Det ligger i skogen like bak Shell-stasjonen. I jernalderen var det vanlig å legge gravfeltet på sin egen gård, derfor forteller beliggenheten av gravfeltet mye om bosetningshistorien. Vanligvis valgte man et sted like ved veien. Og ganske riktig, like borti skogen ligger det en stump av en hulvei. I den nordvestre enden er den ødelagt av en åker. I den sydøstre enden stopper hulveien brått midt i skogen, tilsynelatende uten grunn. Men i forbindelse med at det skulle legges elektriske kabler til flyplassen, ble anleggsområdet undersøkt, og her fant man et område med ard-spor. (Ard er en primitiv plog.) En del av det som nå er skog, har altså vært åker, og da ble hulveien ødelagt av pløying. Forlenger du hulveien mot sørøst, kommer du rett forbi gravfeltet.
Ryggeboka nevner 16 gravhauger, "men vi vet at det har vært mange flere". Det er ikke lett å se en gravhaug i tett skog, men i 2014 ryddet skoleelever bort skog og kratt fra 3 hauger, og disse er nå svært godt synlig.
Gravene ble undersøkt av Bassøe på slutten av 1800-tallet. Funnene er nå på Kulturhistorisk museum. De består blant annet av leirkar, en fibula (forløperen til sikkerhetsnålen), en beltespenne og flere spinnehjul. Det mest påfallende er det som ikke finnes: de døde har ikke fått med seg noen våpen i graven. På et av leirkarene er det avtrykk etter byggkorn. Dette er ett av de første bevis på korndyrking i Norge. Flintsigden fra steinalderen peker mot korndyrking, dette leirkaret forteller til og med hvilken kornsort.
Noen hundre meter nordøst fra feltet med jernaldergraver ligger en stjerneformet røys. Den er registrert av Kulturhistorisk museum, men den er ikke nærmere undersøkt, så det er ikke klart om den er fra samme tid som jernaldergravene.
Se også:
Kilder:
- Opstad, Lauritz: Rygge, Bind 2, Bygdehistorien i Rygge inntil 1800. Utgitt av Rygge Sparebank, 1997.
- Sørenssen, Ragnhild: Det startet på Raet. Utgitt på eget forlag, 1997.
- Østmo, Einar: Privat brev.
