Persil-fabrikken A/S

Fra Moss byleksikon
Hopp til navigeringHopp til søk

Persil-fabrikken A/S lå i Værftsgata 7. Fabrikken ble bygd i 1939 av det tyske firmaet Henkel & Cie A.G. Düsseldorf. Etter krigen ble bedriften overtatt av den norske stat ved Direktoratet for fiendtlig eiendom. I 1949 solgte staten fabrikken til en norsk gruppe som besto av Kjøpmannssammenslutningen KØFF A/L, NKL, Staten og Landteknikk A/L. De mest kjente vaskemiddelproduktene fra Persil-fabrikken var Persil, Ata og Milo.

I 1972 hadde bedriften 76 ansatte. I 1976 ble bedriften overtatt av Denofa-Lilleborg, og 1982 ble bedriften nedlagt og produksjonen overført til Oslo. Statens vegvesen, vegavdeling Østfold disponerer i dag lokaler i det tidligere Persil-bygget.


Oppdragsgiver, Det tyske firmaet, Henkel A/S i Dusseldorf, ønsket å oppføre et fabrikkanlegg som besto av kontorbygning og fabrikk og som skulle produsere vaskemidler. Firmaets produkter var Persil, Henko og Ata, samt et produkt for oppvask og rengjøring, IMI.

Persil-fabrikken i Moss var den eneste norske fabrikk som hadde en spesialutviklet bygning for pulverproduksjon. Forstøvingstårnet var sentralt fordi det var her den flytende massen ble omdannet til ikkestøvende pulver. I mars 1939 kom bedriftens store dampkjele sjøveien til Moss fra Dusseldorf. Dampkjelen var 6 meter lang, mer enn 2 meter bred og 3,5 meter lang. Vekten var over 20 tonn. Flytekranen til Moss Værft & Dokk måtte tas i bruk for å få den i land. Produksjonen startet i juni 1939 i den nye fabrikken. Fra august kunne innbyggerne i Moss se ordet PERSIL i rødt neonlys høyt oppe på veggen mot sør. Lyset var synlig over hele byen. Aktiviteten var god gjennom hele krigen. Produksjonsbegrensningen som nevnt ovenfor, ble tatt bort ” etter påtrykk fra tyskerne”, skriver Kjell Henriksen i Strandsitteren nr.1 i 2007. Råstoffmangel førte til at grønnsåpe ikke lenger var å få. Produksjonen ved Persilfabrikken nådde allerede i 1945 over 7000 tonn vaskepulver.

Da freden kom, ble Persil beslaglagt av den norske stat som krigserstatning. ”Direktoratet for fiendtlig eiendom” drev fabrikken før Norges Kooperative Landsforening og Kjøpmennenes økonomiske Fellesforetagene tok over 80 prosent av aksjene i 1949. Staten beholdt 11 prosent og Landteknikk fikk 9 prosent eierskap. I årene etter krigen og frem mot 1962 skjedde større og mindre utvidelser, bl a med en påbygget fjerdeetasje i 1955, et nytt lager- og ekspedisjonsbygg i 1960/61. I 1967 besto fabrikken av en samlet grunnflate på ca 5000kvm, samt lagerplasser og annet på 2900kvm. Firmaet eide også en tomt i Vålerveien. Totalt var 130 personer ansatt ved bedriften, 90 i Moss og 40 ved hovedkontoret i Oslo. I 1967 solgte aksjonærene, også staten, alle sine aksjer til A/S Denofa og Lilleborg.

Produksjonen fra 1967 til 1980 steg fra ca 5000 tonn i året til ca 9400 tonn. Økningen skyldtes først og fremst produksjonoverføring fra Oslo. Ca 2/3 av produksjonen gikk til storforbrukere. Resten var merkevarer til husholdningsbruk, kjent som SMILI, MILO, PERSIL, ATA og SUN. Bakgrunnen for salget av Persilfabrikken til Denofa-Lilleborg var å styrke norske produsenter av vaskemidler mot utenlandske giganter som var på vei inn i det norske marked. Konkurransen ble allikevel for hard, og i en omorganiseringsplan presentert for de ansatte i september 1978, varslet konsernet mulig nedleggelse av fabrikken i Moss. Dørene stengte i 1982. Statens vegvesen Østfold distrikt har senere holdt til i denne funkisbygningen.


Kilder:

  • Moss bys historie b.3, Moss.
  • Oslofjordens industrisentrum,1972
  • Historikk om Denofa-Lilleborg.

PE

Østfoldmuseene har Widerøe flyfoto fra Værftsgata i 1964: Persil-fabrikken 1964