Vis kilden til Gamle Moss Vannverk

[[Fil:Vannverket IMG 7310.jpg|miniatyr|Gamle Moss Vannverk ved siden av Fossen. (2018) Foto [[JK]]]]

'''Gamle Moss Vannverk''' ble oppført i Mossefossen i 1876 og var i drift til vannverket ble flyttet til Vogt gate (nå Abels gate) i 1937. Den forlatte bygningen i fossen var preget av tidens tann, med vann- og forvitringsskader i vegger, gulv og tak. Huset inneholder fremdeles to dobbeltvirkende pumper og trykktanker og et intakt drivhjul som ble brukt som kraftkilde for mekanisk drift av stempelpumpene. 
Foreningen [[Mossefossens Venner]] har restaurert det gamle vannverket for å lage det til et utstillingslokale med tema om byens vannverks- og brannvernshistorie. 
I 1999 fikk Mossefossens Venner evigvarende og vederlagsfri disposisjonsrett til Vannverket.

Før 1795 fikk bare en eiendom i byen vann gjennom ledning, nemlig eiendommen til
kjøpmann Johan Gude. Gården lå der Piatorvet kom senere; Gudes gate 1. Ledningen som gikk dit, ble
i 1795 forlenget ned til Henrich Gerners gate 6 - Gudegården. Samtidig forærte Gude byen en
vannkum på plassen utenfor Henrich Gerners gate 7, [[Kong Carl]].
Noen eiendommer i dette området fikk også stikkledninger for vann til husbruk. Denne ledningen ble i
perioden 1807 til 1817 forlenget bortover Storgata, og det ble satt opp en vannpost ved Øvre Torv.

Vannledningsrørene var av tre. Disse ble laget av grove furustokker hvor det ble
boret hull på 50, 75 eller 100 mm. Rørene
ble skjøtet med smijernsringer som ble slått inn i enden av stokken. 
Det ble bygget et pumpeverk på øvre Galle Mølle (Fossen 8) og et vannreservoar på
Klommestensåsen.  Dimensjoneringen av bassenget ble gjort ut fra hensynet til
behovet for slukningsvann og hva de 5000 menneskene i byen trengte av vann.
Pumpeverket besto av to dobbeltvirkende pumper,
drevet av et overfalls skovlehjul. 

Vannet til vannverket ble tatt gjennom en
støpejernsledning opp til Sponviken. Bassenget ble bygget på toppen av Klommestensåsen. Etter
bybrannen i 1881, men dog først i 1894, ble det bygget et basseng i tillegg på Klommesten og vedtatt
skjerpede byggeforskrifter. 
Byfogd Sandberg anfører i 1895 at da vannverket ble bygd, hadde man regnet med et forbruk på 150-
200 liter per person og døgn, men at det senere hadde vist seg at forbruket var blitt 300 liter pr. person
og døgn og stundom enda mer.

I 1905/06 var befolkningen i Moss økt til 8900. Den første tiden hadde det bare vært nødvendig å kjøre pumpene 4 – 5 timer i
døgnet. Etter hvert ble det nødvendig å kjøre nesten døgnet rundt.  Det eksisterende pumpeverket måtte opprustes.

Med denne utbedringen fortsatte vannverket å rusle og gå.

I 1920 ble det laget et rensenlegg  Vogts
gate 38, med påbygg av 2. etasje og installering av elektriske
sentrifugalpumper. Det gamle pumpeverket fortsatte som reserve.

Et nytt renseanlegg i Vogts gate ble satt i drift i 1938. Da kom også
en byutvidelsen mot Rygge, og etter krigen ble sammenslutningen med Jeløy bekreftet. Det
viste seg ganske snart at det nye vannverket var for lite, og allerede fra midten av 1950-årene planla
man å bygge nytt vannverk i Ørebukta med inntak ovenfor Krapfoss. 

Etter at vannverket hadde flyttet ut, overtok Moss Lysverker i 1941 2. etasje i bygningen til
trafostasjon. I andre halvdel av 1960-årene skulle det bygges nytt interkommunalt vannverk i
Rygge. Moss kommune overdro da en rekke eiendommer langs fossen mot å få rett til å ta ut
tilstrekkelig vann fra Vansjø. Fossen 8 ble overdratt til Moss Aktiemøller. 

Mossefossens venner er en frivillig medlemsorganisasjon som jobber for å utvikle mølleområdet. Den
er også en slags støtteforening for Moss By- og industri Museum. Foreningen besluttet som en av sine
oppgaver å restaurere byens første vannverk. Grunneieren ga velvillig foreningen en stetsevarig
bruksrett til bygningen.


'''Kilder:'''

* Stiftelsen UNI til Moss Avis

* Moss Historielags Kulturminner

----

[[EV]]