Vis kilden til Jernalderlandsby på Dilling

'


''En stor jernalderlandsby på Dilling''' ble oppdaget i 2016 - 2018 i forbindelse med utgravinger før jernbaneutbyggingen i området. Boplassen er mye større enn man har sett tidligere. Totalt er det funnet spor etter 130 små og store bygninger fra tiden år 500 f.Kr til 500 e.Kr., også kalt den eldre jernalder. 

Blant de best bevarte sporene som er funnet, er restene etter en stor gårdsbygning, ca 35 meter lang,  med ildsted, kokegroper, og takbærende stolper som forteller at her sto et treskipet langhus. De største husene var for både mennesker og dyr, med bolig i den ene enden og fjøs i den andre. Rundt huset var det gravet grøfter. 

Dette er den største samlingen av hus fra tidsrommet 200 år før vår tidsregning og frem til 500 e.Kr. Da var det opptil seks samtidige gårdstun på området, hver gård bestående av fra ett til fire hus. Deretter ser det ut til at området ble forlatt, enten på grunn av sykdom eller klimaendringer som var på den tiden.

Husene lå her som i en landsby like ved der jernbanelinjen går nå. Og det var nettopp i forbindelse med utbyggingen av nytt dobbeltspor at sporene av en landsby ble oppdaget da det ble foretatt arkeologiske undersøkelser i 2017 og 2018. Tidligere har det ikke vært kjent så stor tetthet av hus fra jernalderen i Norge.

Langt fra alle husene lå her samtidig. Noen brant ned eller ble revet og bygget opp på nytt på samme sted eller litt forskjøvet. Stolpene som var gravd ned i grunnen for å bære husene, råtnet etter noen år. Så godt som alle husene lå i retning nord/sør, mens det på Østlandet var mer vanlig med øst/vest. Nesten alle husene er omgitt av en bred U-formet grøft med åpning i sør. De fleste bolighusene har vært toskipet langhus, det største var over 65 meter langt, med to store beboelsesrom i sørenden og stall og fjøs i nordenden. Det største huset hadde fem inngangsdører, noe som vitner om eierens høye status. Huset kan ha vært større, for nordenden av huset er ikke funnet og kan ligge under dagens jernbanespor eller på området hvor arkeologene ikke har sluppet til. Bolighusene lå spredt, med småhus i mellom. I mindre hus har det vært verksteder. Hver gård har bestått av mellom en og fire bygninger, minst ett treskipet hovedhus med plass til både mennesker og dyr, og gjerne en mindre treskipet økonomibygning eller lager. Rundt gårdstunet har det ligget små åkerlapper hvor det ble dyrket mest bygg, men også litt hvete og lin og kanskje havre. I tillegg ble planter som nå vurderes som ugress samlet inn og antagelig spist.

Gårdene ser ut til å ha vært adskilt av stier og tråkk.

I tillegg til sporene etter bygninger er det blant annet funnet 400 kokegroper. Når menneskene skulle lage mat, gravde de et hull i bakken og tente et bål nedi og la steiner oppå. Steinene magasinerte varmen og maten kunne tørrkokes eller langtidstekes. Det er også funnet et gravfelt med 18 urnegraver. De døde ble brent, og restene lagt i små urner som ble gravet ned. Gravene var på ca 20 cm i diameter.

Det er funnet spor etter bearbeidet og dyrket jord med spor av korn, ett linfrø og ett skall av hasselnøtt.

Man antar at det kan være flere arkeologiske minner i nærområdet, men disse vil ikke bli utgravet foreløpig. 





'''Kilde:'''
* Bane Nor: ''Arkeologi på Dilling i Rygge''
* [https://www.norgeshistorie.no/studere-fortid/arkeologi/K0710-InterCity-Dobbeltspor-Dilling-prosjektet.html Her kan du lese mer om utgravningene på Dilling]

----
[[EV]]


[[Kategori: Dilling]]
[[Kategori: Fortidsminner]]
[[Kategori: Rygge]]