Vis kilden til Kuer på beite, måtte ut av sentrum

== Kuer på byvandring – da melkekua måtte ut av Moss sentrum ==

[[Fil:Kuer.png|thumb|right|500px|Kuer ble i sin tid drevet fra sentrum til beite i Tronvik. Illustrasjon: Tilfeldige kuer oppover Helgerødgata.]]

'''Fra byløkker til bygater'''<br>  
Mot slutten av 1800-tallet begynte Moss sentrum å vokse raskt.<br>  
Åpne byløkker og grønne flekker ble erstattet med boliger og gater.<br>  
Nye regler forbød løse husdyr i bygatene, og melkekua måtte bort fra sentrum.<br>

'''Melkekua – familiens livline'''<br>  
Mange familier og kjøpmenn holdt kuer for melk og ekstra inntekt.<br>  
Melken ble brukt i husholdningen, og overskudd ble solgt videre til naboer.<br>  
Forbudet mot kuer i gatene ble derfor et reelt økonomisk tap for mange.<br>

'''Tronvik som beiteområde'''<br>  
Kuene ble sendt til beite i Tronvik, som lå utenfor bykjernen.<br>  
Leie av beiteplass kostet 2 daler per ku per måned, overkommelig for de fleste.<br>  
Dyrene ble drevet i flokk fra sentrum hver morgen – og tilbake hver kveld.<br>

'''En daglig prosesjon av kuer'''<br>  
Kuer ble ledet opp Helgerødgata av organiserte fjøseiere.<br>  
Opptil 30 kuer kunne ferdes i flokk gjennom gatene – til glede og frustrasjon.<br>  
Dette ble et fast og synlig innslag i bybildet mot slutten av 1800-tallet.<br>

'''Melkesalg og inntekter'''<br>  
Mange husholdninger tjente noen skilling på melkesalg – 2–3 skilling per liter.<br>  
Dette bidro til økonomien i en tid hvor inntekter var små og marginene trange.<br>  
Kua var både matressurs og økonomisk sikkerhet.<br>

'''Slutten for kua i bybildet'''<br>  
Etter hvert ble det for risikabelt og upraktisk å føre kuer gjennom byen.<br>  
Flere valgte å selge dyrene og kjøpe melk fra andre.<br>  
Rundt 1900 kom Moss Meieri, og overtok rollen som byens melkeleverandør.<br>

== Kilde ==
* Nikolai Walles historier, 1932.