Vis kilden til Moss Aktiemøller

[[Fil:MBL_0088_Moss_Aktiemøller.png|600px|thumb|right|'''Moss Aktiemøller''' eller bare ''Mølla'' som mossingene sier. Flyfoto fra 2006. ''Foto: Moss Dagblads arkiv / Moss by- og industrimuseum. Fotograf: Ernst Rolf'']]

'''Moss Aktiemøller''' - Nå '''Lantmannen Cerealia AS''', Havnestredet 6. Hovedproduktet er frokostblandinger. Ved å brenne havreskallet som ikke brukes til mat, produserer bedriften fjernvarme til halve Moss. Det skjer via [[Statskraft Varme AS]].

I 1848 var det til sammen ti møller ved [[Mossefossen]]. Familiebedriften Henr. Gerner & Søn, (etablert 1810) som eide seks av møllene, bygget den opp til å bli en av Nord-Europas mest moderne valsemøller.  I 1891 ble  firmaet omdannet til aksjeselskap. Navnet ble Moss Aktiemøller. Året etter solgte familien Gerner sin andel. Omtrent samtidig gikk Reinerts møllevirksomhet inn i Moss Aktiemøller.

Kampen om vannet i Mossefossen førte til at sagene fikk bruke vannkraften om dagen, møllene om natten. Der malte kverneierne både eget korn og importert korn. Aktiemøllene kjøpte [[Møllebyen|Lerke]] nymølle, og etter hvert [[Møllebyen|Ris mølle]]. 

'''Møllearbeiderne''' stiftet den første fagforeningen i Moss i 1892. I 1930-årene bygget Moss Aktiemøller flere driftsbygninger ved utløpet av Mossefossen, og etter hvert ble det meste av virksomheten samlet der. Den 36 meter høye siloen i [[Storgata]] ble bygget i 1939.
De gamle møllene ble etter hvert stående ubrukt. I 1991 kjøpte Translyft Eiendom flere av bygningene, men solgte videre til Kværnhuset AS, og i 1998, kjøpte Mossemøllene Eiendom bygningene. Mølla Kunstskole hadde sine lokaler der i noen år fra 1992. Nå disponerer [[House of Foundation]] en av de tidligere møllebygningene.

[[Fil:MBL_0274_Moss_Aktiemøller_2003.png|200px|thumb|left|'''Moss Aktiemøller''' sett fra Mossesundet. Flyfoto fra 2006.I dag heter firmaet Lantmännen Cerealia. ''Foto: Moss Dagblads arkiv / Moss by- og industrimuseum. Fotograf: Ernst Rolf'']]

I 1971 ble Moss Aktiemøller fusjonert med Bjølsen Valsemøller i Oslo, begge ble overtatt av Nora i 1986, som senere fusjonerte med Orkla i 1991. 1977 ble det bygget en ny og moderne møllebygning ved siden av den store kornsiloen. Dette ble også den første mølla i verden som tok i bruk datamaskiner. 
 
'''Nora Industrier''' var kjent for matproduksjon, og kraftfòrproduksjonen ved Moss Aktiemøller ble dermed lagt ned. Heldigvis ble det satset på havregryn, og i 1996 ble det installert en ny, moderne mølle. Det ble samtidig besluttet å legge ned hvetemelproduksjon i Moss. 

I den anledning fikk bedriften støtte av SND til å starte opp ny virksomhet. Dette skulle bli bedriftens nye vei - fra mølle til næringsmiddelfabrikk. En ny og moderne cerealfabrikk ble etablert og i dag produseres kjente varemerker som ''Axa Go’dag'' og ''Bjørn havregryn'' i Moss. Navnet er [[Lantmännen Cerealia]].


'''Kilder:'''

*Egil Werner Erichsen: «''Et møllefirmas historie: Moss Aktiemøller gjennom 50 år''» 

*Lantmännen Cerealia

* Karin Behn Skjævestad: Moss i våre hjerter III- ''Glimt fra Henrich Gerners gate''.



----------
[[EV]]

[[Kategori: Bedrifter]]