Vis kilden til Værne Kloster

[[Fil:Værne_kloster_IMG_3966.JPG|500px|thumb|right|'''Værne Kloster''' har en lang og spennende historie. ''Foto: [[JK]] (2020)'']]
[[Fil:Værne_kloster_IMG_3932.JPG|300px|thumb|right|'''Værne Kloster Melkefabrikk''' holdt til her. Foto: [[JK]] (2020)]]
[[Fil:Værne kloster IMG 3936 ny.jpg|300px|thumb|right|'''Værne Kloster stabburet''' holdt til her. Foto: [[JK]] (2020)]]
'''Værne Kloster''', [[Klosterveien]] 91.

Dagens eier er Lars Sundt Jensen, oldebarn av Inggard Sundt. Værne Kloster er fortsatt en storgård med em hovedbygning fra før 1661. Gården har flere andre bygninger som gjenspeiler dens historie gjennom ulike tidsepoker.

Sundt Jensen overtok Værne Kloster i 1983 etter sin morfar Ragnvald Sundt. Lars Sundt Jensen hadde stor potetproduksjon på 1980- og 90- tallet. Han bygget opp og drev en avlsbesetning på ca. 130 dyr med stort og smått, av den franske kjøttfe-rasen Limousin. Besetningen ble avviklet i 2015 etter over 20 års drift. Dagens produksjon er korn og oljevekster. 

Værne Kloster er en herregård i Rygge med en lang historie. Det har vært en kongsgård og Norges eneste Johanitter kloster. Det har vært hospital for kongens hird frem til 1308. Et maktsenter med eiendommer helt fra [[Mossefossen]] og ned mot Gøteborg. I lensherretiden hørte hele dagens Rygge inn under Værne Kloster. 

Værne Kloster ble trolig grunnlagt omtrent samtidig med [[Rygge kirke]], i første halvdel av 1100-tallet.

Rundt 1190 overdro Kong Sverre stedet til Johanitterordenen som brukte det til hospital for syke og nødstedte pilgrimmer.  Anlegget ble også brukt som hospital for kongens hird. Klosteret ble konfiskert av kong Håkon V i 1308, men hans etterfølger kong Magnus Eriksson ble pålagt av paven å gi klostergodset tilbake. Deler av kirkens kormur kan fortsatt ses  i hagen til Værne Kloster, under bakken finnes fortsatt store deler av murfoten.  Hovedhuset skal ha vært 50 meter langt.

I den katolske tiden var Værne Kloster også et pilegrimsmål. Men i 1532 konfiskerte den daværende kong Frederik I prioren, opphevet klosteret (fem år før reformasjonen) fordi prioren hadde støttet kong Christian II som var Frederiks fiende. Men Kloster-navnet ble hengende ved gården. Da hadde Værne Kloster eierinteresser i 190 gårdsbruk. De fleste lå i Østfold, men de gjaldt også gårder i Bohuslen og rundt om i Mosseregionen. Minst 48 av disse gårdene var heileiet av klosteret. Frederik I tok det som krongods. 

Hovedbygningen ble brent ned i 1570 under den nordiske syvårskrigen. Godset og dets underliggende gårder ble forpaktet bort frem til det ble privatisert i 1675. Da kjøpte oberst Christian Wind Værne kloster. Han lot bygge ny hovedbygning på noen av murene til det gamle klosteret. Den eldste delen av dagens hovedbygning skal være dette huset. I 1717 plyndret svenske soldater gården for både innbo, besetning og avling.

Værne Kloster forble en av de rikeste og mest attraktive godssamlinger i Norge, med nære forbindelser til [[Rygge kirke]].
På det meste hadde Værne Kloster også gårdene Huseby, Gunnarsby, Hasle, Bakke, Fæste, Bog, Dyre nordre, Dyre søndre, Kallum, Melløs, Årvold, Ekholt, Grystad, Krogstad, Løken Nordre, Røed, Pålsrød, Tøstad, Dramstad og Løken søndre. Da Moss fikk bystatus i 1720, lå hele byen på klosterets grunn.

Gården ble i Wind-familien frem til 1730. 

I 1730 kjøpte generalmajor Carsten Sibbern godset. Da hans svigersønn Georg Christian Sibbern overtok, solgte denne unna en rekke undergårder.  Sibbernfamilien beholdt Værne Kloster frem til 1906. Da overtok Inggard Sundt. Han innførte nye driftsmetoder, bygget nytt fjøs, etablerte meieri og melkekondenseringsfabrikk. I Årefjorden ble det bygget lagerhus og brygge for båtene som eksporterte melken til utlandet. Sønnen Ragnvald Sundt startet planteskole på gården i 1930, mens hans barnebarn Lars nå konsentrerer seg om produksjon av korn og oljevekster.

Familien Sundt har samarbeidet med Riksantikvaren, Østfoldmuseene og Norsk institutt for kulturminneforskning for å bevare fortidsminnene på gården. 
 


Se også [[Middelalderen i Rygge]] og [[Dansketiden i Rygge]].






'''Kilder:'''
* Store norske leksikon
* Wikipedia
* Rygges historie I, Gårder og slekter
* Boka ''Arvegull - Rygge kirke''
* Lars Sundt Jensen


---

[[EV]]

[[Kategori: Gårdsbruk]]
[[Kategori: Rygge]]