Dillingfunnet

Fra Moss byleksikon
Sideversjon per 28. des. 2024 kl. 15:06 av EV (diskusjon | bidrag)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigeringHopp til søk
Bare 20-30 cm med jord over og vekselvis jordbær og korn har skjult den arkeologiske skatten i tusen år Foto: ES
Arkeologer fra Kulturhistorisk Museum ved Universitetet i Oslo graver uhyre forsiktig for ikke å skade fortidsminner. Foto: ES

Dillingfunnet: På Dilling er det funnet spor etter mer enn 130 bygninger fra eldre jernalder. Dette er den største samlingen av hus fra tidsrommet 200 år før vår tidsregning og frem til 500 e.Kr. Da var det opptil seks samtidige gårdstun på området, hver går bestående av fra ett til fire hus. Dretter ser det ut til at området ble forlatt, enten på grunn av sykdom eller klimaendringer som var på den tiden. Husene lå her som i en landsby like ved der jernbanelinjen går nå. Og det var nettopp i forbindelse med utbyggingen av nytt dobbeltspor at sporene av en landsby ble oppdaget da det ble foretatt arkeologiske undersøkelser i 2017 og 2018. Tidligere har det ikke vært kjent så stor tetthet av hus fra jernalderen i Norge.

Langt fra alle husene lå her samtidig. Noen brant ned eller ble revet og bygget opp på nytt på samme sted eller litt forskjøvet. Stolpene som var gravd ned i grunnen for å bære husene, råtnet etter noen år. Så godt som alle husene lå i retning nord/sør. Nesten alle er omgitt av en bred U-formet grøft med åpning i sør. De fleste bolighusene har vært toskipte langhus, det største var over 65 meter lange, med to store beboelsesrom i sørenden og stall og fjøs i nordenden. Det største huset hadde fem inngangsdører, noe som vitner om eierens høye status. Huset kan ha vært større, for nordenden av huset er ikke funnet og kan ligge under dagens jernbanespor eller på området hvor arkeologene ikke har sluppet til. Bolighusene lå spredt, med småhus i mellom. I mindre hus har det vært verksteder. Hver gård har bestått av mellom en og fire bygninger, minst ett treskipet hovedhus md plass til både mennesker og dyr, og gjerne en mindre treskipet økonomibygning eller lager. Rundt gårdstunet har det ligget små åkerlapper hvor det ble dyrket mest bygg, men også litt hvete og lin og kanskje havre. I tillegg ble planter som vi vurderer som ugress samlet inn og antagelig spist.

Gårdene ser ut til å ha vært adskilt av stier og tråkk.

I tillegg til sporene etter bygninger er det funnet 400 kokegroper og et gravfelt med 18 urnegraver. De døde ble brent, og restene lagt i små urner som ble gravet ned. Gravene var på ca 20 cm i diameter.

Det er funnet spor etter bearbeidet og dyrket jord med spor av korn, ett linfrø og ett hasselnøttskall.

Man antar at det kan være flere arkeologiske minner i nærområdet, men disse vil ikke bli utgravet foreløpig. Utgravningene på Dilling startet i 2015 i forbindelse med utbyggingen av jernbanens dobbeltspor. Dette er den største arkeologiske utgravingen på Østlandet noen gang. Utgravingen ble avsluttet i 2018, men da gjensto det mange års forskning for å tolke hva funnene betyr for menneskene her for 2000 år siden.


Kilder:

  • Kulturhistorisk museum
  • Boka Arvegull - Rygge kirke
  • Arkeolog Lars Erik Gjerpe
I et par år arbeidet arkeologer på området som skal overkjøres av toget, og de fant rester etter en hel landsby fra Jernaldertiden. Foto: ES



EV