Skarmyrfjellet: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| (Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Skarmyrfjellet''' er en fjellformasjon i | '''Skarmyrfjellet''' er en fjellformasjon i [[Skarmyra]]s østre del, den lå i tidligere tider som en lav ås ved et stort, ubebygd myrområde. | ||
I 1908 kjøpte Moss kommune hele Skarmyra til privat boligbygging, og fra 1915 var boligbyggingen i gang. Skarmyrfjellet ble liggende ubebygd og fungerte etter hvert som et parkområde. I 1920, da Moss hadde sitt 200-årsjubileum, ble [[Bytårnet]] oppført på Skarmyrfjellet som en gave til byen. | I 1908 kjøpte Moss kommune hele [[Skarmyra]] til privat boligbygging, og fra 1915 var boligbyggingen i gang. Skarmyrfjellet ble liggende ubebygd og fungerte etter hvert som et parkområde. I 1920, da Moss hadde sitt 200-årsjubileum, ble [[Bytårnet]] oppført på Skarmyrfjellet som en gave til byen. | ||
I 1937 var Skarmyrfjellet en viktig del av den store Mosseutstillingen. Moss | I 1937 var Skarmyrfjellet en viktig del av den store [[Mosseutstillingen 1937|Mosseutstillingen]]. [[Moss handelsstands forening]] skulle feire sitt femtiårsjubileum og ville markere dette med en utstilling. Resultatet ble [[Mossedagene]] som varte nesten tre måneder, der både industriforeningen og kommunen var delaktige. Hele fjellet var tatt i bruk, og imponerende var de moderne, provisoriske bygninger som var planlagt av den unge funkisarkitekten [http://snl.no/Arne_Korsmo Arne Korsmo]. Utstillingens restaurant var plassert på fjellet. Foran Bytårnet står skulpturen [[Skulpturer|Bjørnungene]], som kom dit i 1937. | ||
I 1960 ble Bytårnet skole oppført på fjellets nordside. Senere er det også bygget en barnehage ved Fjellveien på den gamle festplassen. Allerede 17. mai 1914 ble det ved Grunnlovens | I 1960 ble Bytårnet skole oppført på fjellets nordside. Senere er det også bygget en barnehage ved [[Fjellveien]] på den gamle festplassen. Allerede 17. mai 1914 ble det ved Grunnlovens 100-årsjubileum plantet en [[minneeika|''minneeik'']] oppe på fjellet, med et smijernsgjerde rundt. Gjerdet ble totalrenovert til hundreårsdagen 17.mai 2014. | ||
'''Kilder:''' Moss som den var (Moss 1970) | |||
'''Kilder:''' | |||
*Moss som den var (Moss 1970) | |||
*Skulpturer i Moss. Moss 2006 | |||
| Linje 14: | Linje 17: | ||
Artikkelen er skrevet av: Per Edfeldt ([[PE]]) og Egil Lund ([[EL]]) | Artikkelen er skrevet av: Per Edfeldt ([[PE]]) og Egil Lund ([[EL]]) | ||
[[Kategori: Plasser, løkker og parker]] | [[Kategori: Plasser, løkker og parker]] | ||
[[Kategori: Steder]] | [[Kategori: Steder]] | ||
Siste sideversjon per 4. jun. 2014 kl. 15:37
Skarmyrfjellet er en fjellformasjon i Skarmyras østre del, den lå i tidligere tider som en lav ås ved et stort, ubebygd myrområde.
I 1908 kjøpte Moss kommune hele Skarmyra til privat boligbygging, og fra 1915 var boligbyggingen i gang. Skarmyrfjellet ble liggende ubebygd og fungerte etter hvert som et parkområde. I 1920, da Moss hadde sitt 200-årsjubileum, ble Bytårnet oppført på Skarmyrfjellet som en gave til byen.
I 1937 var Skarmyrfjellet en viktig del av den store Mosseutstillingen. Moss handelsstands forening skulle feire sitt femtiårsjubileum og ville markere dette med en utstilling. Resultatet ble Mossedagene som varte nesten tre måneder, der både industriforeningen og kommunen var delaktige. Hele fjellet var tatt i bruk, og imponerende var de moderne, provisoriske bygninger som var planlagt av den unge funkisarkitekten Arne Korsmo. Utstillingens restaurant var plassert på fjellet. Foran Bytårnet står skulpturen Bjørnungene, som kom dit i 1937.
I 1960 ble Bytårnet skole oppført på fjellets nordside. Senere er det også bygget en barnehage ved Fjellveien på den gamle festplassen. Allerede 17. mai 1914 ble det ved Grunnlovens 100-årsjubileum plantet en minneeik oppe på fjellet, med et smijernsgjerde rundt. Gjerdet ble totalrenovert til hundreårsdagen 17.mai 2014.
Kilder:
- Moss som den var (Moss 1970)
- Skulpturer i Moss. Moss 2006
Artikkelen er skrevet av: Per Edfeldt (PE) og Egil Lund (EL)
