Refsneskollen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Moss byleksikon
Hopp til navigeringHopp til søk
m Importerte én revisjon
mIngen redigeringsforklaring
 
(10 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
Navnet '''Refsneskollen'''er knyttet til to hoppbakker. Refsneskollen fra 1933 og Lille Refsneskollen eller Kula fra årene rett før 2. verdenskrig. Lengderekorden i Refsneskollen var 58m, og bakken var kjent for å være krevende å hoppei fordi hopperne kom så høyt ut fra hoppet. OL-sølvvinner 1932, Hans Beck fra Kongsberg, sa følgende: ”Da jeg gikk opp stigen til stillaset på Refsneskollen , lurte jeg på hvordan dette skulle gå. Bakken var utrolig bratt, og hoppet lå helt ute på kulen. Jeg visste ikke om jeg kom til å lande midtfjords eller på torvet i Horten.” Den store bakken var ikke i bruk etter 2. verdenskrig, mens den lille bakken ble bygd ut i årene 1949 til 1951 med ny kul, nytt stilas og flombelysning. Denne bakken ble lagt ned da den store utbyggingen på Refsnes begynte i begynnelsen av 1960-årene. Restene av Refsneskollen kan nås ved å gå ned ved enden av Utsynet 52. Der treffer du raskt restene av ovarennet. Restene av den lille bakken ligger bak lekeplassen ved kalven på Refsnes.
Navnet '''Refsneskollen''' er knyttet til to hoppbakker. Refsneskollen fra 1933 og Lille Refsneskollen eller Kula fra årene rett før 2. verdenskrig. Lengderekorden i Refsneskollen var 58 m, og bakken var kjent for å være krevende å hoppe i, fordi hopperne kom så høyt ut fra hoppet. OL-sølvvinner 1932, Hans Beck fra Kongsberg, sa følgende:


'''Kilder:''' Skigleder i løyper og bakker. Moss Skiklubb gjennom 75 år (Moss 2003)
«''Da jeg gikk opp stigen til stillaset på Refsneskollen, lurte jeg på hvordan dette skulle gå. Bakken var utrolig bratt, og hoppet lå helt ute på kulen. Jeg visste ikke om jeg kom til å lande midtfjords eller på torvet i Horten.''»
 
Den store bakken var ikke i bruk etter 2. verdenskrig, mens den lille bakken ble bygd ut i årene 1949 til 1951 med ny kul, nytt stillas og flombelysning. Denne bakken ble lagt ned da den store utbyggingen på Refsnes begynte i begynnelsen av 1960-årene. Restene av Refsneskollen kan nås ved å gå ned ved nordenden av [[Utsynet]] 52. Der treffer du raskt restene av ovarennet. Unnarennet lå ved Refsnesalleen 87. Restene av den lille bakken ligger bak lekeplassen ved kalven på [[Refsnes]].
 
'''Kilder:'''
*''Skigleder i løyper og bakker. Moss Skiklubb gjennom 75 år'' (Moss 2003)




----
----
Artikkelen er skrevet av: Per Edfeldt ([[PE]])
Artikkelen er skrevet av: Per Edfeldt ([[PE]])
Denne siden er sist redigert av ~~~~


[[Kategori: Steder]]
[[Kategori: Steder]]

Siste sideversjon per 3. jan. 2016 kl. 19:02

Navnet Refsneskollen er knyttet til to hoppbakker. Refsneskollen fra 1933 og Lille Refsneskollen eller Kula fra årene rett før 2. verdenskrig. Lengderekorden i Refsneskollen var 58 m, og bakken var kjent for å være krevende å hoppe i, fordi hopperne kom så høyt ut fra hoppet. OL-sølvvinner 1932, Hans Beck fra Kongsberg, sa følgende:

«Da jeg gikk opp stigen til stillaset på Refsneskollen, lurte jeg på hvordan dette skulle gå. Bakken var utrolig bratt, og hoppet lå helt ute på kulen. Jeg visste ikke om jeg kom til å lande midtfjords eller på torvet i Horten.»

Den store bakken var ikke i bruk etter 2. verdenskrig, mens den lille bakken ble bygd ut i årene 1949 til 1951 med ny kul, nytt stillas og flombelysning. Denne bakken ble lagt ned da den store utbyggingen på Refsnes begynte i begynnelsen av 1960-årene. Restene av Refsneskollen kan nås ved å gå ned ved nordenden av Utsynet 52. Der treffer du raskt restene av ovarennet. Unnarennet lå ved Refsnesalleen 87. Restene av den lille bakken ligger bak lekeplassen ved kalven på Refsnes.

Kilder:

  • Skigleder i løyper og bakker. Moss Skiklubb gjennom 75 år (Moss 2003)



Artikkelen er skrevet av: Per Edfeldt (PE)