Moss Arbeiderparti: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (4 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Moss Arbeiderparti''' ble stiftet søndag 12. februar 1905 i Middelskolens gymnastikklokale som lå ved siden av det gamle rådhuset/politistasjonen . Partiet ble stiftet etter initiativ fra ''De sentraliserte fagforeninger'' i Moss . | '''Moss Arbeiderparti''' ble stiftet søndag 12. februar 1905 i Middelskolens gymnastikklokale som lå ved siden av det gamle rådhuset/politistasjonen. Partiet ble stiftet etter initiativ fra ''De sentraliserte fagforeninger'' i Moss. | ||
Ved kommunevalget i 1907 fikk Moss Arbeiderparti 10 representanter av 44 i bystyret . 1912 ble et stort år for partiet . Partiet og fagforeningen fikk startet avisa Moss Socialdemokrat , ( Senere kalt Moss Arbeiderblad , Moss og Follo blad og [[Moss Dagblad]]) , og partiet kjøpte Kong Carl og innredet huset til [[Folkets | Ved kommunevalget i 1907 fikk Moss Arbeiderparti 10 representanter av 44 i bystyret. 1912 ble et stort år for partiet. Partiet og fagforeningen fikk startet avisa Moss Socialdemokrat, (Senere kalt Moss Arbeiderblad, Moss og Follo blad og [[Moss Dagblad]]), og partiet kjøpte Kong Carl og innredet huset til [[Folkets hus]]. Det siste var at partiets kandidat ''Carl Edvard Jenssen'' ble valgt inn på Stortinget. Ved kommunevalget i 1916 fikk partiet 20 representanter og sin første ordfører, [[Schreiner, Jens Rennord|Jens R. Schreiner]]. (I Jeløy Herred kom den første Ap-ordfører i 1913; ''Anton Krogsvold'') | ||
Partiet vokste jevnt i årene som kom . En viktig sak ble tatt opp av kvinnebevegelsen i partiet i 1919 , nemlig bygging av et fødehjem . Saken tok tid , men i 1931 sto fødehjemmet ferdig og var i drift helt til 1978 . | Partiet vokste jevnt i årene som kom. En viktig sak ble tatt opp av kvinnebevegelsen i partiet i 1919, nemlig bygging av et fødehjem. Saken tok tid, men i 1931 sto fødehjemmet ferdig i [[Hans Bloms gate]] på Skarmyra og var i drift helt til 1978. | ||
I 1921 ble partiet splittet | I 1921 ble partiet splittet pga de såkalte Moskvatesene. Partiet ble delt i ''Moss Arbeiderparti'' og ''Moss Socialdemokratiske parti''. Leder for det siste ble [[Magnussen, Arne|Arne Magnussen]]. Ved kommunvalgene i 1922 og 1925 fikk de to arbeiderpartiene 11 + 11 og 12 + 12 representanter i [[Bystyret]]. I den første perioden ble [[Magnussen, Arne|Arne Magnussen]] ordfører, men i den andre perioden klarte de to partiene ikke å samarbeide, så det ble borgerlig ordfører. I 1927 ble de to partiene samlet igjen under sitt gamle navn og overtok ordførervervet og beholdt det helt til 1995. Etter 2. verdenskrig gikk Jeløy Arbeiderparti inn i Moss Arbeiderparti da de to kommunene ble slått sammen. | ||
Fra 1927 til 1995 var det dermed Moss Arbeiderparti som ledet utviklingen av Moss by . ( Årene under krigen må trekkes fra . Da hadde byen en nazistisk ordfører . ) Etter åtte år med Høyreordfører 1995 - 2003 , overtok partiet igjen ledelsen i kommunen i perioden 2003 til 2011 , men nå i samarbeid med SV og Rødt og i den siste periode også med en frittstående representant . | Fra 1927 til 1995 var det dermed Moss Arbeiderparti som ledet utviklingen av Moss by. (Årene under krigen må trekkes fra. Da hadde byen en nazistisk ordfører.) Etter åtte år med Høyreordfører 1995-2003, overtok partiet igjen ledelsen i kommunen i perioden 2003 til 2011, men nå i samarbeid med SV og Rødt og i den siste periode også med en frittstående representant. | ||
I 1968 solgte partiet Kong Carl og har siden hatt en rekke | I 1968 solgte partiet Kong Carl og har siden hatt en rekke tilholdssteder. Før 2. verdenskrig var kommunevalget i 1937 partiets beste med 27 av 44 representanter, men størst var partiet i de første tiårene etter krigen, med en topp i 1963. Da fikk partiet 37 av 61 representanter i Bystyret. I 2003 fikk partiet 13 av 39 representanter. Den 10. februar 2018 gikk Rygge- og Moss Arbeiderparti sammen i forkant av kommunesammenslåingen fra 1. januar 2020. | ||
'''Kilder:''' Moss Arbeiderparti gjennom 100 år (Moss 2005) | '''Moss Arbeiderparti har hatt disse ordførerne i løpet av sine over 100 år:''' | ||
* [[Schreiner, Jens Rennord|Jens R. Schreiner]] | |||
* [[Magnussen, Arne|Arne Magnussen]] (Socialdemokrat) | |||
* Jørgen Jakobsen | |||
* Josef Litschi | |||
* [[Gjerseth, Nils|Nils Gjerseth]] | |||
* [[Jacobsen, Henry|Henry Jacobsen]] | |||
* [[Andersen, Emil|Emil Andersen]] | |||
* [[Eriksen, Birger|Birger Eriksen]] | |||
* [[Barang, Bjørn|Bjørn Barang]] | |||
* [[Krogsvold, Paul-Erik|Paul-Erik Krogsvold]] | |||
'''Kilder:''' | |||
*''Moss Arbeiderparti gjennom 100 år'' (Moss 2005) | |||
| Linje 18: | Linje 31: | ||
Artikkelen er skrevet av: Per Edfeldt ([[PE]]) | Artikkelen er skrevet av: Per Edfeldt ([[PE]]) | ||
[[Kategori: Politiske partier]] | [[Kategori: Politiske partier]] | ||
Siste sideversjon per 12. feb. 2018 kl. 12:53
Moss Arbeiderparti ble stiftet søndag 12. februar 1905 i Middelskolens gymnastikklokale som lå ved siden av det gamle rådhuset/politistasjonen. Partiet ble stiftet etter initiativ fra De sentraliserte fagforeninger i Moss.
Ved kommunevalget i 1907 fikk Moss Arbeiderparti 10 representanter av 44 i bystyret. 1912 ble et stort år for partiet. Partiet og fagforeningen fikk startet avisa Moss Socialdemokrat, (Senere kalt Moss Arbeiderblad, Moss og Follo blad og Moss Dagblad), og partiet kjøpte Kong Carl og innredet huset til Folkets hus. Det siste var at partiets kandidat Carl Edvard Jenssen ble valgt inn på Stortinget. Ved kommunevalget i 1916 fikk partiet 20 representanter og sin første ordfører, Jens R. Schreiner. (I Jeløy Herred kom den første Ap-ordfører i 1913; Anton Krogsvold)
Partiet vokste jevnt i årene som kom. En viktig sak ble tatt opp av kvinnebevegelsen i partiet i 1919, nemlig bygging av et fødehjem. Saken tok tid, men i 1931 sto fødehjemmet ferdig i Hans Bloms gate på Skarmyra og var i drift helt til 1978. I 1921 ble partiet splittet pga de såkalte Moskvatesene. Partiet ble delt i Moss Arbeiderparti og Moss Socialdemokratiske parti. Leder for det siste ble Arne Magnussen. Ved kommunvalgene i 1922 og 1925 fikk de to arbeiderpartiene 11 + 11 og 12 + 12 representanter i Bystyret. I den første perioden ble Arne Magnussen ordfører, men i den andre perioden klarte de to partiene ikke å samarbeide, så det ble borgerlig ordfører. I 1927 ble de to partiene samlet igjen under sitt gamle navn og overtok ordførervervet og beholdt det helt til 1995. Etter 2. verdenskrig gikk Jeløy Arbeiderparti inn i Moss Arbeiderparti da de to kommunene ble slått sammen.
Fra 1927 til 1995 var det dermed Moss Arbeiderparti som ledet utviklingen av Moss by. (Årene under krigen må trekkes fra. Da hadde byen en nazistisk ordfører.) Etter åtte år med Høyreordfører 1995-2003, overtok partiet igjen ledelsen i kommunen i perioden 2003 til 2011, men nå i samarbeid med SV og Rødt og i den siste periode også med en frittstående representant.
I 1968 solgte partiet Kong Carl og har siden hatt en rekke tilholdssteder. Før 2. verdenskrig var kommunevalget i 1937 partiets beste med 27 av 44 representanter, men størst var partiet i de første tiårene etter krigen, med en topp i 1963. Da fikk partiet 37 av 61 representanter i Bystyret. I 2003 fikk partiet 13 av 39 representanter. Den 10. februar 2018 gikk Rygge- og Moss Arbeiderparti sammen i forkant av kommunesammenslåingen fra 1. januar 2020.
Moss Arbeiderparti har hatt disse ordførerne i løpet av sine over 100 år:
- Jens R. Schreiner
- Arne Magnussen (Socialdemokrat)
- Jørgen Jakobsen
- Josef Litschi
- Nils Gjerseth
- Henry Jacobsen
- Emil Andersen
- Birger Eriksen
- Bjørn Barang
- Paul-Erik Krogsvold
Kilder:
- Moss Arbeiderparti gjennom 100 år (Moss 2005)
Artikkelen er skrevet av: Per Edfeldt (PE)
