Skarmyra: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Moss byleksikon
Hopp til navigeringHopp til søk
EL (diskusjon | bidrag)
m Steder
Ingen redigeringsforklaring
 
(27 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
En bydel beliggende mellom Klostergata og Høienhaldgata. Opprinnelig betegnet som Scharresmyren. Et navn som stammer fra en tidligere eier. Opprinnelig en stor myrlendt løkke nord for byens sentrum. Omkring 1860 ble myra fylt opp med flere tusen vognlass med jord som ble hentet på Nesset. Moss kommune kjøpte området i 1908 og startet utparsellering av tomter til privat boligbygging
[[Fil:MBL_0308_Skarmyra_2006.png|200px|thumb|right|'''Skarmyra''' , hele bydelen sett fra lufta i 2006. ''Foto: Moss Dagblads arkiv / Moss by- og industrimuseum. Fotograf: Ernst Rolf'']]


[[Fil:MBL_0467_Skarmyra_1909.png|200px|thumb|right| '''Skarremyren''' slik bydelen så ut i 1909. Låven ble revet kort tid etter, mens Helly Hansen vokste i omfang ved Fjellveien.  ''Bildekilde: Moss Ættehistorielag, kalender på 1980-tallet / Fotograf: G. Lindman'']]


[[Fil:MBL_0272_Høienhald_Skarmyra.png|200px|thumb|right|'''Skarmyra og Høienhald''' i 2006. Området her ble utbygget til boliger og småbedrifter innen helse etter at Helly-Hansen bedriften ble revet i 1990-91. ''Foto: Moss Dagblads arkiv / Moss by- og industrimuseum. Fotograf: Ernst Rolf'']]


'''Skarmyra''' er en bydel beliggende mellom [[Klostergata]], [[Vogts gate]] og [[Høienhaldgata]]. Opprinnelig betegnet som Scharresmyren. Navnet stammer trolig fra Hans Christian Scharres, som eide området før år 1800. Opprinnelig var Skarmyra en stor, myrlendt løkke sør for byens sentrum. Omkring 1860 ble myra fylt opp med flere tusen vognlass med jord som ble hentet på Nesset.
Moss Folkeskole sto ferdig på Skarmyras nordre del i 1891. (Se [[Skarmyra skole]] )
Moss kommune kjøpte området i 1908 og startet utparsellering av tomter til privat boligbygging. Innen 1920 var hele bydelen ferdig utbygd, med vinkelrett gatenett. Tomtene varierte fra 0,4 til 0,9 kvadratmeter, som skulle være plass nok til hus, uthus med do og noen epletrær. Området har et rikt spekter av stilarter og har gode arkitektoniske kvaliteter innen sveitserstil, jugendstil og funksjonalisme. Den nåværende lekeplassen var byen første kommunale idrettsplass.
I våre dager er samtlige gater sperret for utkjøring mot Klostergata i øst. Bystyret har vedtatt at området inngår i byens bevaringsplan.
'''Kilder:'''
* Ragnar Hagen
* Arild Johnsen
* Kulturminneplanen for Moss


----
----
Artikkelen er skrevet av: Egil Lund ([[EL]])
Artikkelen er skrevet av: Egil Lund ([[EL]]) og Elisabeth Vogt (EV)
Denne siden er sist redigert av ~~~~


[[Kategori: Steder]]
[[Kategori: Steder]]

Siste sideversjon per 26. jan. 2020 kl. 15:07

Skarmyra , hele bydelen sett fra lufta i 2006. Foto: Moss Dagblads arkiv / Moss by- og industrimuseum. Fotograf: Ernst Rolf
Skarremyren slik bydelen så ut i 1909. Låven ble revet kort tid etter, mens Helly Hansen vokste i omfang ved Fjellveien. Bildekilde: Moss Ættehistorielag, kalender på 1980-tallet / Fotograf: G. Lindman
Skarmyra og Høienhald i 2006. Området her ble utbygget til boliger og småbedrifter innen helse etter at Helly-Hansen bedriften ble revet i 1990-91. Foto: Moss Dagblads arkiv / Moss by- og industrimuseum. Fotograf: Ernst Rolf

Skarmyra er en bydel beliggende mellom Klostergata, Vogts gate og Høienhaldgata. Opprinnelig betegnet som Scharresmyren. Navnet stammer trolig fra Hans Christian Scharres, som eide området før år 1800. Opprinnelig var Skarmyra en stor, myrlendt løkke sør for byens sentrum. Omkring 1860 ble myra fylt opp med flere tusen vognlass med jord som ble hentet på Nesset.

Moss Folkeskole sto ferdig på Skarmyras nordre del i 1891. (Se Skarmyra skole )

Moss kommune kjøpte området i 1908 og startet utparsellering av tomter til privat boligbygging. Innen 1920 var hele bydelen ferdig utbygd, med vinkelrett gatenett. Tomtene varierte fra 0,4 til 0,9 kvadratmeter, som skulle være plass nok til hus, uthus med do og noen epletrær. Området har et rikt spekter av stilarter og har gode arkitektoniske kvaliteter innen sveitserstil, jugendstil og funksjonalisme. Den nåværende lekeplassen var byen første kommunale idrettsplass. I våre dager er samtlige gater sperret for utkjøring mot Klostergata i øst. Bystyret har vedtatt at området inngår i byens bevaringsplan.

Kilder:

  • Ragnar Hagen
  • Arild Johnsen
  • Kulturminneplanen for Moss

Artikkelen er skrevet av: Egil Lund (EL) og Elisabeth Vogt (EV)