Rygge prestegård: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Moss byleksikon
Hopp til navigeringHopp til søk
no>KAA
Ingen redigeringsforklaring
 
AS (diskusjon | bidrag)
Ingen redigeringsforklaring
 
(Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist)
Linje 7: Linje 7:
I begynnelsen av sin prestegjerning var han nok mer opptatt av maten enn den åndelige føden. Hen ble av Pram i 1805 omtalt som en "Fortrinnelig Agerdyrker".  
I begynnelsen av sin prestegjerning var han nok mer opptatt av maten enn den åndelige føden. Hen ble av Pram i 1805 omtalt som en "Fortrinnelig Agerdyrker".  


I sitt ettermæle ble han karakterisert som den Alderstegne Landmand, som glad kunne se tilbake på den veldyrkede jorden han hadde viet tid og krefter på. Den gang var det også et artellerikvarter på eiendommen.
I sitt ettermæle ble han karakterisert som den Alderstegne Landmand, som glad kunne se tilbake på den veldyrkede jorden han hadde viet tid og krefter på. Den gang var det også et artillerikvarter på eiendommen.


Den tidligere presteboligen ble forsømt og forfalt. En ny måtte bygges og den gamle ble degradert til forpakterbolig. Denne forpakterboligen ble revet på 1980-tallet og tømmeret ble lagret. Men da det ikke ble funnet noen egnet tomt til å sette opp den gam le bygningen på i Rygge, ble tømmeret solgt til private som gjenoppbygget huset som bolig på Vaterland i Fredrikstad. Dagens prestegård er blitt jevnlig oppgradert av eieren Opplysningsvesenets fond for å være egnet som tjenestebolig. Den siste store interiørmessige oppgradering skjedde i 2004 med  
Den tidligere presteboligen ble forsømt og forfalt. En ny måtte bygges og den gamle ble degradert til forpakterbolig. Denne forpakterboligen ble revet på 1980-tallet og tømmeret ble lagret. Men da det ikke ble funnet noen egnet tomt til å sette opp den gamle bygningen på i Rygge, ble tømmeret solgt til private som gjenoppbygget huset som bolig på Vaterland i Fredrikstad. Dagens prestegård er blitt jevnlig oppgradert av eieren Opplysningsvesenets fond for å være egnet som tjenestebolig. Den siste store interiørmessige oppgradering skjedde i 2004 med  
isolering, ytterkledning og bedre planløsning.
isolering, ytterkledning og bedre planløsning.



Siste sideversjon per 21. aug. 2020 kl. 15:08

Rygge prestegård

Dagens prestegård i sveitserstil ble oppført i 1880-årene, etter at den gamle prestegården var blitt for dårlig. Prestegården var en storgård med fem husmannsplasser. Korn og poteter var inntektskilde for prestegården og en del av prestens inntekt frem til 1955. Prestegårdens navn og kirkens navn var opprinnelig Ryggiof.

Sogneprest Schnitler, født 1762 i Sunndalen, hadde faste inntekter som gjorde ham i stand til å investere i landbruket. I begynnelsen av sin prestegjerning var han nok mer opptatt av maten enn den åndelige føden. Hen ble av Pram i 1805 omtalt som en "Fortrinnelig Agerdyrker".

I sitt ettermæle ble han karakterisert som den Alderstegne Landmand, som glad kunne se tilbake på den veldyrkede jorden han hadde viet tid og krefter på. Den gang var det også et artillerikvarter på eiendommen.

Den tidligere presteboligen ble forsømt og forfalt. En ny måtte bygges og den gamle ble degradert til forpakterbolig. Denne forpakterboligen ble revet på 1980-tallet og tømmeret ble lagret. Men da det ikke ble funnet noen egnet tomt til å sette opp den gamle bygningen på i Rygge, ble tømmeret solgt til private som gjenoppbygget huset som bolig på Vaterland i Fredrikstad. Dagens prestegård er blitt jevnlig oppgradert av eieren Opplysningsvesenets fond for å være egnet som tjenestebolig. Den siste store interiørmessige oppgradering skjedde i 2004 med isolering, ytterkledning og bedre planløsning.

Gårdsbruk og jordeiendom ble skilt fra presteboligen i 1991.

Kilder:

  • Magne Berggren: Rygges historie III
  • Sigrunn Berdal: En norsk prestegård i et dansk landskap
  • Opplysningsvesenets fond

---

IT og EV