Fehuset: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Moss byleksikon
Hopp til navigeringHopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(8 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Fehuset''', Henrich erners gate 11, eller Det Gernerske Fehus, er bygget i bindingsverk 1700-tallet. Hundre år senere brukt som som fehus eller fjøs for kyrene til Jens Ludvig Gerner. Omfattende restaurert på 1980-tallet og brukes som kontorbygg.
[[Fil:MBL_0684_Fehuset.png|300px|thumb|right| '''Det Gernerske Fehus'''  eller '''Fehuset''' som vi sier i dag.  ''Fotograf: Bjørn Wisth, 2014.'']]
[[Fil:MBL_0685_Fehuset.png|300px|thumb|right| '''Fehuset''' sett fra Henrich Gerners gate 10 ("Gernergården").  ''Fotograf: Bjørn Wisth, 2014.'']]
 
'''Det Gernerske Fehus,''' eller '''Fehuset''', Henrich  Gerners gate 11 (tidligere Storgaten 27) i Moss er opprinnelig bygd i utmurt bindingsverk med gjødselkjeller av Henrich Gerner cirka 1830. Eiendommen er eldre, trolig fra slutten av 1700-tallet. Senere brukt som fehus eller fjøs for de 70-90 kyrene til Jens Ludvig Gerner, som bodde i gården tvers over veien. Senere ble huset brukt som lager, garasje og sto i mange år tomt. Fehuset brant både i 1970 og i 1982, men ble bygget opp igjen med fasaden intakt. Fehuset ble omfattende restaurert på slutten av 1980-tallet. I tilknytning til Fehuset ble det fra 1987 bygd en ny sidebygning (mot parkeringsplassen) og et mellomliggende "glasshus", som nå (2014) brukes av ulike firmaer. [[Moss by- og industrimuseum]] hadde kontorer her fra 1997 til 2000, da museet flyttet til Kloster- og Galla møller i Fossen 21 og 23.
 
Ved gjenoppbygging etter brann i
1980-årene ble kjellermuren pålagt noen høyder gråstein for å få større takhøyde i den gamle
gjødselkjeller, men ellers ble taket, ytterveggene og vinduer så likt det opprinnelige som mulig.
Glassbygget og den nordre fløy ble bygd opp helt på nytt i en friere stil.
Kjellerrommet med gråsteinsmurene er blitt et unikt møterom. Fehuset er en fin representant for
den rehabiliteringsbølgen som omsider kom etter rivingsbølgen i 1960-70-årene.
 
Da Moss hadde hele 14 brennerier, var Gerners det største. Et avfalls- eller biprodukt fra
brenneriene er ”dranken”. Bøndene i nærheten brukte dranken til dyrefor.
For å få bedre utnyttelse av ”dranken” bygde så Gerner opp Henrik Gerners gate nr.11 til en stor ”Kustall” med plass til
over 30 kuer og et stort ”drankeskur”.
 
 
'''Les mer på Kulturminnekartet''': [http://kulturminnekart.no/ostfold/?x=254276&y=6596845 Det Gernerske Fehus]
 
 
'''Kilder:'''
 
* Fredrik Th. Bolin
* [[Moss Historielag]]
 
--------


[[EV]]
[[EV]]


[[Kategori: Bygninger]]
[[Kategori: Bygninger]]

Siste sideversjon per 8. feb. 2021 kl. 14:15

Det Gernerske Fehus eller Fehuset som vi sier i dag. Fotograf: Bjørn Wisth, 2014.
Fehuset sett fra Henrich Gerners gate 10 ("Gernergården"). Fotograf: Bjørn Wisth, 2014.

Det Gernerske Fehus, eller Fehuset, Henrich Gerners gate 11 (tidligere Storgaten 27) i Moss er opprinnelig bygd i utmurt bindingsverk med gjødselkjeller av Henrich Gerner cirka 1830. Eiendommen er eldre, trolig fra slutten av 1700-tallet. Senere brukt som fehus eller fjøs for de 70-90 kyrene til Jens Ludvig Gerner, som bodde i gården tvers over veien. Senere ble huset brukt som lager, garasje og sto i mange år tomt. Fehuset brant både i 1970 og i 1982, men ble bygget opp igjen med fasaden intakt. Fehuset ble omfattende restaurert på slutten av 1980-tallet. I tilknytning til Fehuset ble det fra 1987 bygd en ny sidebygning (mot parkeringsplassen) og et mellomliggende "glasshus", som nå (2014) brukes av ulike firmaer. Moss by- og industrimuseum hadde kontorer her fra 1997 til 2000, da museet flyttet til Kloster- og Galla møller i Fossen 21 og 23.

Ved gjenoppbygging etter brann i 1980-årene ble kjellermuren pålagt noen høyder gråstein for å få større takhøyde i den gamle gjødselkjeller, men ellers ble taket, ytterveggene og vinduer så likt det opprinnelige som mulig. Glassbygget og den nordre fløy ble bygd opp helt på nytt i en friere stil. Kjellerrommet med gråsteinsmurene er blitt et unikt møterom. Fehuset er en fin representant for den rehabiliteringsbølgen som omsider kom etter rivingsbølgen i 1960-70-årene.

Da Moss hadde hele 14 brennerier, var Gerners det største. Et avfalls- eller biprodukt fra brenneriene er ”dranken”. Bøndene i nærheten brukte dranken til dyrefor. For å få bedre utnyttelse av ”dranken” bygde så Gerner opp Henrik Gerners gate nr.11 til en stor ”Kustall” med plass til over 30 kuer og et stort ”drankeskur”.


Les mer på Kulturminnekartet: Det Gernerske Fehus


Kilder:


EV