Basarbygningen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Moss byleksikon
Hopp til navigeringHopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(19 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Basarbygningen''': Kongens gate 24. Bygget i teglstein i 1883 som en gave fra [[Moss Sparebank]] til Moss kommune etter bybrannen to år tidligere. Gjennom årene har det vært mange forskjellige virksomheter her, sykkelverksted, slakterbutikk, drosjesentral, offentlig kjøttkontroll, vevstuer for husflidslaget. Moss kommune solgte huset til Brødrene Hansen i Oslo, som senere har leiet ut huset til flere restauranter
[[Fil:MBL_0552_Basarbygningen.png|300px|thumb|left| '''Basarbygningen''' på Øvre Torv i mars 2014. ''Fotograf: Bjørn Wisth'']]
 
[[Fil:MBL_0531_Basarbygningen.png|200px|thumb|right| '''Basarbygningen''' på Øvre Torv ble pusset opp og fikk endret den bratte trappa rett opp til Basartaket til en spiraltrapp-løsning rundt 1970. ''Foto: Moss Dagblads arkiv / Moss by- og industrimuseum. Fotograf: Bjørn Wisth'']]
 
'''Basarbygningen''': [[Kongens gate]] 24 i Moss. Bygget i teglstein i 1883 som en gave fra [[Moss Sparebank]] til Moss kommune etter bybrannen to år tidligere. Basarbygningen ble bygget etter mønster av Youngstorgets basar i Christiania fra 1878. I første etasje var det seks salgsboder og byens kjøttkontroll, i annen etasje var det åtte utsalgssteder.
 
Gjennom årene har det vært mange forskjellige virksomheter her, sykkelverksted, slakterbutikk, drosjesentral, offentlig kjøttkontroll, vevstuer for husflidslaget. I 1997 solgte Moss kommune huset til Brødrene Hansen i Oslo, som senere har leiet ut huset til flere restauranter, og videresolgte huset i 2007. Gjennom årene er flere restauranter kommet og gått. Øvre Torg, plassen foran Basarbygningen, er steinlagt i 1882 med brostein fra Hellebergene på Nes Nordre Jeløy.
 
Midtpartiet med den karakteristiske klokken og gelenderet ble holdt åpen inntil bygningen ble
solgt til private i 1997 og ominnredet til serveringssted, og mistet enda mer av sitt opprinnelige
utseende.
 
Les mer på '''Kulturminnekartet''': [http://kulturminnekart.no/ostfold/?x=254401&y=6596642 Basarbygningen fra 1883]
 
 
'''Kilder:'''
 
* Fredrik Th. Bolin
* Moss Avis
* Heftet "Jeløyprosjektet", Moss historielag 2017.
 
* Moss Historielags Kulturminner
 


'''Kilder:''' Fredrik Th. Bolin




EV
----
----
Denne siden er sist redigert av [[Bruker:EV|EV]] 28. nov 2010 kl. 15:55 (UTC)
Artikkelen er skrevet av: Elisabeth Vogt ([[EV]])


[[Kategori: Bygninger]]
[[Kategori: Bygninger]]

Siste sideversjon per 13. feb. 2021 kl. 14:21

Basarbygningen på Øvre Torv i mars 2014. Fotograf: Bjørn Wisth
Basarbygningen på Øvre Torv ble pusset opp og fikk endret den bratte trappa rett opp til Basartaket til en spiraltrapp-løsning rundt 1970. Foto: Moss Dagblads arkiv / Moss by- og industrimuseum. Fotograf: Bjørn Wisth

Basarbygningen: Kongens gate 24 i Moss. Bygget i teglstein i 1883 som en gave fra Moss Sparebank til Moss kommune etter bybrannen to år tidligere. Basarbygningen ble bygget etter mønster av Youngstorgets basar i Christiania fra 1878. I første etasje var det seks salgsboder og byens kjøttkontroll, i annen etasje var det åtte utsalgssteder.

Gjennom årene har det vært mange forskjellige virksomheter her, sykkelverksted, slakterbutikk, drosjesentral, offentlig kjøttkontroll, vevstuer for husflidslaget. I 1997 solgte Moss kommune huset til Brødrene Hansen i Oslo, som senere har leiet ut huset til flere restauranter, og videresolgte huset i 2007. Gjennom årene er flere restauranter kommet og gått. Øvre Torg, plassen foran Basarbygningen, er steinlagt i 1882 med brostein fra Hellebergene på Nes Nordre Jeløy.

Midtpartiet med den karakteristiske klokken og gelenderet ble holdt åpen inntil bygningen ble solgt til private i 1997 og ominnredet til serveringssted, og mistet enda mer av sitt opprinnelige utseende.

Les mer på Kulturminnekartet: Basarbygningen fra 1883


Kilder:

  • Fredrik Th. Bolin
  • Moss Avis
  • Heftet "Jeløyprosjektet", Moss historielag 2017.
  • Moss Historielags Kulturminner




Artikkelen er skrevet av: Elisabeth Vogt (EV)