Mosserederier

Mosserederier Etter at Kanalen var gravd og åpnet i 1854, ble Moss raskt en mellom-stor sjøfartsby på 1800- og tidlig 1900-tallet med til sammen 13 rederier.

M. Peterson & Søn startet som rederi i 1850-årene av konsul Hans Blom. I 1877 ble rederiet overtatt av grosserer Johan Thorne. Til sammen hadde rederiet 27 seilskuter, både fullriggere, barker, galeaser og skonnerter. Også et dampskip.

Fr. J. Holst begynte også sitt rederi i 1850-årene og hadde i årenes løp 7 seilskip. Barken «Inga» var så skrøpelig etter 60 år på havet at mannskapet nektet å fortsette da skuta en gang kom til Vigo i Spania som havarist. Mannskapet ble sendt hjem som fanger, men var visstnok i sin fulle rett.

M. Sundt drev skibsrederi fra 1850-årene og opp til 1890-årene. Han eide te fullriggere og ett dampskip.

J.H. Vogt hadde i 1864 bare tre seilskip. Men hans skonnert Frode, bygget i Moss, skapte sensasjon i 1875 ved å seile rundt Kapp Horn og opp til Valparaiso i Chile.

S. Rumi eide to fullriggere, en av dem ble senere bark , pluss en bark til.

A.P. Andersen hadde en flåte som besto av store, pene skuter, fullriggere og barker, med tilsvarende flotte navn: Bark «Eugenie», fullrigger «Frank Carwill», bark «Golden Horn», bark «Gøthe», osv.

H.A. Reinert hadde 7 dampskip som begynte på «B». «Baltic», «Biscaya», «Bjarne», «Bjørn» og «Botnia». «Leif» ble selvfølgelig populært kalt «Bleif». Så hadde han en jakt som het «Hjalmar», og det ganske lille dampskipet «Baby» som hadde messingskorstein.

A. Olsen eide barken «Germanic», skonnert «Hygea», bark «Magnus Lagabøter» og skonnerten «Norden».

Richard M. Peterson var byens største reder med 33 skip. Han startet også en ruteforbindelse mellom Moss og Horten og Jelø-linjens rute til Hamburg.

Moss Kullkompanis rederi besto av to dampskip og to brigger.

William Erichsen eide 11 skonnerter og barker.

Johan Thorne hadde 8 barker,

A.P. Andersen hadde 9 barker, Hans Blom 6 barker og 5 fullriggere.

Chr. M. Holst hadde bare to barker, men den ene er fortsatt berømt. Det er barken «Dictator» som forliste utenfor Virgina Beach, og som er minnet med skulpturen The Norwegian Lady i Moss og i USA. Ni av mannskapet ble reddet, i tillegg til kaptein Jørgensen. Fru Jørgensen og de av mannskapet som var igjen på vraket, ble skyllet over bord av de høye bølgene da skipet brakk helt sammen. Fru Jørgensen, sønnen Carl og fem av mannskapet omkom.

Industrien og rederier i Moss skaffet de nødvendige penger til en ny gallionsfigur i bronse i Virginia Beach, laget av billedhuggeren Ørnulf Bast, og en kopi ble satt opp i båtens hjemby, Moss. En gipskopi av "ladyen" står i inngangspartiet til Kirkeparken videregående skole, som sammen med Malakoff vgs. hadde elevutveksling med en skole nær Virginia Beach i mange år.

Biørn Biørnstad & Co, registrert 17.desember 1915. DS AS Avenir ble etablert som eierselskap. Gjennom årene hadde I desember 1981 ble rederiet overtatt av Sig Bergesen dy. Biørn Biørnstas rederi 30 skip.

AS Asplund ble stiftet i 1930. Fartøyer: D.s. "Realf" 1930 - 1935 D.s. "Margit P" 1935 - 1937 M/t "Realf" 1937 - 1939 M/t "Realf II" 1939 - 1947 "Viggo Hansteen" 1947 - 1953 M/t "Realf 1953 - 1962 M/S "Røga" 1960 - 1962 M/S "Ronga" 1962 - 1964 M/S "Fisons Realf" 1964

A/S Alpha ble stiftet i Moss 15. september 1892 og drev først med gods- og passasjerruter på Oslofjorden. Dampskipsekspeditør Jens Chr. Olsen sto bak. I 1910 kjøpte Alpha Bastø I og Bastø II og overtok fergeruten Moss-Horten, som utviklet seg til å bli landets største fergesamband. I 1917 hadde selskapet syv båter som gikk mellom Moss - Kristiania og Moss - Horten. Fergene ble i alle år kalt Bastøfergene, fordi de hadde navn etter øya Bastøy utenfor Horten. Fra 1929 kunne også noen få biler tas med over fjorden. Trafikken Moss - Horten økte år for år.

I 1984 overtok rederiet Kosmos i Sandefjord alle aksjene i A/S Alpha. I 1989 kjøpte administrerende direktør i Kosmos, Bjørn Bettum, Bastøfergene og la fergene inn under familiefirmaet Gokstad A/S. Fra 1996 fikk Bastø Fosen konsesjonen på fergetrafikken og bygde nye ferger som igjen fikk de gamle navnene Bastø I, Bastø II osv.

Kilder:

• Moss Historielags Kulturminner

• Ørnulf Ree: Moss før og nu

• Per Andreas Vogt

....

EV