Vold: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (13 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
Vold gård er en av urgårdene i Rygge. Vold var nok ikke blant de ''aller'' første gårdene i Norge som ble dyrket opp, for da jordbruket begynte i Norge, sto denne delen av Rygge under vann. Se [[Steinalderen i Rygge]]. Men etter at landet hadde hevet seg slik at området ble tørrlagt, kanskje for 4000 år siden eller så, gikk det ikke lenge før Vold ble dyrket opp, for gården har særdeles god jord. Stadig kommer man over stolpehull etter bygninger og kokegroper. | [[Fil:Vold IMG_5652.jpg|400px|thumb|left|'''Vold''' gård i Rygge ''Foto: [[JK]]'']] | ||
[[Fil:Vold IMG_5668.jpg|400px|thumb|left|'''Vold''' gård i Rygge ''Foto: [[JK]]'']] | |||
[[Fil:Vold IMG_5659.jpg|400px|thumb|right|'''Vold''' gård, pakkemaskin for gulrøtter ''Foto: [[JK]]'']] | |||
[[Fil:Vold IMG_5661.jpg|300px|thumb|right|'''Vold''' gård, gulrøtter på vei til vasking ''Foto: [[JK]]'']] | |||
Vold gård er en av urgårdene i Rygge. Vold var nok ikke blant de ''aller'' første gårdene i Norge som ble dyrket opp, for da jordbruket begynte i Norge, sto denne delen av Rygge under vann. Se [[Steinalderen i Rygge]]. Men etter at landet hadde hevet seg slik at området ble tørrlagt, kanskje for 4000 år siden eller så, gikk det ikke lenge før Vold ble dyrket opp, for gården har særdeles god jord. Stadig kommer man over stolpehull etter bygninger og kokegroper, så her har det vært folk lenge. | |||
Vold har vært i Kase-familiens eie siden 1905. | Vold har vært i Kase-familiens eie siden 1905. Den gang var gården blant de største i området, men har måttet avstå mye jord til blant annet boliger for flyplassen, E6 og jernbane inklusive ekstra spor til oppstillingsplass for tog. | ||
I dag har gården en allsidig produksjon med hovedvekt på '''grønnsaker'''. For å unngå plantesykdommer drives det vekstskifte med korn. | I dag har gården en allsidig produksjon med hovedvekt på '''grønnsaker''' og '''poteter'''. For å unngå plantesykdommer drives det vekstskifte med korn. | ||
Det viktigste produktet er '''gulrøtter''', både konvensjonelle og økologiske. Gården er en av de største produsentene av økologiske gulrøtter i | Det viktigste produktet er '''gulrøtter''', både konvensjonelle og økologiske. Gården er en av de største produsentene av økologiske gulrøtter i Norge. Vold har eget gulrotpakkeri og pakker gulrøtter både fra egen jord, fra andre gårder i Rygge og fra produsenter så langt borte som Kongsvinger og Skien. Mesteparten av de økologiske gulrøttene som omsettes av Norgesgruppen og Rema via Bama, blir pakket på Vold. Pakkeriet krever cirka 5 årsverk. | ||
Andre produkter er '''sylteagurker''' til Stabburet og Orkla og '''chips-poteter''' til Maarud. Til chips-fabrikasjon brukes egne potetsorter som dessverre er litt vanskelige å dyrke. | Andre produkter er '''sylteagurker''' til Stabburet og Orkla og '''chips-poteter''' til Maarud. Til chips-fabrikasjon brukes egne potetsorter som dessverre er litt vanskelige å dyrke, og de er lite egnet til å koke til middag. | ||
'''Ugraskamp''' er viktig i moderne jordbruk. I dag er det bare få kjemiske plantevernmidler som er tillatt, også i tradisjonelt jordbruk. Ved økologisk produksjon kan man ikke bruke kjemiske plantevernmidler i det hele tatt, så man må bruke bare mekanisk ugrasbekjempelse. Ugrasbekjempelse uten kjemikalier blir etterhvert også tatt i bruk ved tradisjonell produksjon. Man må stadig endre strategier for å bekjempe ugraset. Hvert 5. år blir det tatt jordprøver, og prøvene blir analysert etter innhold av de viktigste plantenæringsstoffene (nitrogen, fosfor og kalium) og mikronæringsstoffer. Får man mistanke om at noe er galt, undersøkes også jordens innhold av mikro-organismer. | '''Ugraskamp''' er viktig i moderne jordbruk. I dag er det bare få kjemiske plantevernmidler som er tillatt, også i tradisjonelt jordbruk. Ved økologisk produksjon kan man ikke bruke kjemiske plantevernmidler i det hele tatt, så man må bruke bare mekanisk ugrasbekjempelse. Ugrasbekjempelse uten kjemikalier blir etterhvert også tatt i bruk ved tradisjonell produksjon. Man må stadig endre strategier for å bekjempe ugraset. Hvert 5. år blir det tatt jordprøver, og prøvene blir analysert etter innhold av de viktigste plantenæringsstoffene (nitrogen, fosfor og kalium), pH (surhetsgrad) og mikronæringsstoffer. Får man mistanke om at noe er galt, undersøkes også jordens innhold av mikro-organismer. | ||
Vold og mange andre gårder i Rygge har prima jord, men Rygge er et nedbørsfattig område. Særlig om forsommeren er det ofte tørke. Denne store grønnsaksproduksjonen hadde ikke vært mulig uten '''vanning''', og i dag har de fleste gårdene i Rygge vanningsanlegg | Vold og mange andre gårder i Rygge har prima jord, men Rygge er et nedbørsfattig område. Særlig om forsommeren er det ofte tørke. Denne store grønnsaksproduksjonen hadde ikke vært mulig uten '''vanning''', og i dag har de fleste gårdene i Rygge vanningsanlegg med [[Vansjø]] som en stabil vannkilde. Staten ga i 70-årene bidrag til vanningsanlegg, men har fått tilbake dette mange ganger i form av økt inntektsskatt fra bøndene. | ||
[[JEK]], [[IE]], [[AS]] | [[JEK]], [[IE]], [[AS]] | ||
[[Kategori: Gårdsbruk]] | |||
[[Kategori: Rygge]] | |||
Siste sideversjon per 2. des. 2022 kl. 15:34
Vold gård er en av urgårdene i Rygge. Vold var nok ikke blant de aller første gårdene i Norge som ble dyrket opp, for da jordbruket begynte i Norge, sto denne delen av Rygge under vann. Se Steinalderen i Rygge. Men etter at landet hadde hevet seg slik at området ble tørrlagt, kanskje for 4000 år siden eller så, gikk det ikke lenge før Vold ble dyrket opp, for gården har særdeles god jord. Stadig kommer man over stolpehull etter bygninger og kokegroper, så her har det vært folk lenge.
Vold har vært i Kase-familiens eie siden 1905. Den gang var gården blant de største i området, men har måttet avstå mye jord til blant annet boliger for flyplassen, E6 og jernbane inklusive ekstra spor til oppstillingsplass for tog.
I dag har gården en allsidig produksjon med hovedvekt på grønnsaker og poteter. For å unngå plantesykdommer drives det vekstskifte med korn.
Det viktigste produktet er gulrøtter, både konvensjonelle og økologiske. Gården er en av de største produsentene av økologiske gulrøtter i Norge. Vold har eget gulrotpakkeri og pakker gulrøtter både fra egen jord, fra andre gårder i Rygge og fra produsenter så langt borte som Kongsvinger og Skien. Mesteparten av de økologiske gulrøttene som omsettes av Norgesgruppen og Rema via Bama, blir pakket på Vold. Pakkeriet krever cirka 5 årsverk.
Andre produkter er sylteagurker til Stabburet og Orkla og chips-poteter til Maarud. Til chips-fabrikasjon brukes egne potetsorter som dessverre er litt vanskelige å dyrke, og de er lite egnet til å koke til middag.
Ugraskamp er viktig i moderne jordbruk. I dag er det bare få kjemiske plantevernmidler som er tillatt, også i tradisjonelt jordbruk. Ved økologisk produksjon kan man ikke bruke kjemiske plantevernmidler i det hele tatt, så man må bruke bare mekanisk ugrasbekjempelse. Ugrasbekjempelse uten kjemikalier blir etterhvert også tatt i bruk ved tradisjonell produksjon. Man må stadig endre strategier for å bekjempe ugraset. Hvert 5. år blir det tatt jordprøver, og prøvene blir analysert etter innhold av de viktigste plantenæringsstoffene (nitrogen, fosfor og kalium), pH (surhetsgrad) og mikronæringsstoffer. Får man mistanke om at noe er galt, undersøkes også jordens innhold av mikro-organismer.
Vold og mange andre gårder i Rygge har prima jord, men Rygge er et nedbørsfattig område. Særlig om forsommeren er det ofte tørke. Denne store grønnsaksproduksjonen hadde ikke vært mulig uten vanning, og i dag har de fleste gårdene i Rygge vanningsanlegg med Vansjø som en stabil vannkilde. Staten ga i 70-årene bidrag til vanningsanlegg, men har fått tilbake dette mange ganger i form av økt inntektsskatt fra bøndene.
