Kure gård: Forskjell mellom sideversjoner
no>FCB Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
'''Kilder:''' | '''Kilder:''' | ||
* | |||
* Berggren, Magne: Rygge, Bind 3, Tiden 1800 til 1980. Utgitt av Rygge-Vaaler Sparebank, 1990 | |||
* Moss Avis | * Moss Avis | ||
* Knut Funderud i ''Ryggiof'' | |||
* Knut Funderud i ''[[Ryggiof]]'' | |||
Siste sideversjon per 2. des. 2022 kl. 16:39
Kure gård i Rygge ble kjøpt av kommunen og brukt som fattiggård fra 1889. Da var fattigstuen på Røer Vestre blitt for liten.
På Kure var det fire rom og kjøkken, med plass til seks-syv eldre kvinner. Fra 1906 ble navnet endret til Kure Gamlehjem, med plass til 30 beboere. De skulle etter evne delta i arbeidet på gården. Dovenskap og ulydighet ble straffet: Barn fikk ris, voksne fikk straff i form av isolasjon. Beboerne kunne ikke forlate gården uten tillatelse. Fattiggården ble sett på som et løft for lokalsamfunnet. Kommunen fikk ofte forespørsler fra andre kommuner som ville lære av Rygge.
I 1907 skiftet fattiggården navn til gamlehjem, det var mindre belastende. Slik fungerte det frem til Ryggeheimen sykehjem ble innviet i 1960. Tre år senere kjøpte Norsk Folkehjelp Kure gård og åpnet Statens senter for epilepsi, et pleiehjem for epileptikere.
Senere har stedet vært privat pleiehjem for mennesker med psykiske lidelser, og det har vært asylmottak. I 2019 eies Kure gård av eiendomsselskapet Chrisaco, som har leid ut lokalene til Ambea som har et omsorgstilbud til mennesker med psykiske lidelser.
Kilder:
- Berggren, Magne: Rygge, Bind 3, Tiden 1800 til 1980. Utgitt av Rygge-Vaaler Sparebank, 1990
- Moss Avis
- Knut Funderud i Ryggiof
