Kong Carl: Forskjell mellom sideversjoner
m Bygninger |
Ingen redigeringsforklaring |
||
(25 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Kong Carl''', Henrik Gerners | [[Fil:MBL_0082_Kong_Carl.jpg|350px|thumb|right|'''Kong Carl''', Henrik Gerners gate 7 avbildet i 2011. ''Fotograf: Bjørn Wisth'']] | ||
''' | '''Kong Carl''', [[Henrich Gerners gate]] 7. ble bygget av [[David Chrystie]] i 1817 i typisk empire-stil. Han bodde der til sin død i 1835. Navnet ''Kong Carl'' stammer fra den tid det ble drevet hotell i huset (ca 1860). Det antas at huset ble oppkalt etter Carl IV., som var konge i Norge/Sverige da. Ellers har det også vært kjent som ''Folkets Hus'', i det [[Moss Arbeiderforening]] og [[Moss Arbeiderparti]] eide huset fra 1882 til 1968. [[Moss Dagblad|Moss Arbeiderblad/Moss Dagblad]] hadde også lokale her frem til 1968. Senere har det vært kunstgalleri her, Galleri Brandstrup som ble overtatt av [[Galleri Gerner.]] I 1923 ble gården fredet. | ||
- | Huset er et to etasjes | ||
murhus med imiterte hjørnekvadre. Mansardtaket har glaserte sorte teglstein - forbildet var sikkert | |||
Chrystiefamiliens hjem Torderød. Taket hadde opprinnelig vindu bare i det avkuttede hjørnet mot Henrich | |||
Gerners gate, de øvrige vinduer er kommet til senere | |||
Nå eies det av Hilde Omre. Hun kjøpte huset i 2015 av Heilmann-familiens eiendomsselskap. Bygningen er i mur med et stort mansardtak, og tross en del endringer gjennom årene har den et klart preg av empire. til i huset. Bygningen ble fredet i 1923. | |||
På plassen foran bygningen sto byens første vannpost. | |||
"Kong Carl har vært bolig, møtelokale, hotell, restaurant, | |||
har hatt kjeglebane, dramatisk scene. Huset har vært i Moss Arbeiderforenings og | |||
Moss Arbeiderpartis eie fra 1882 til 1968. Det har vært Folkets Hus, trykkerilokale, | |||
bryggeriutsalg og til sist kunstgalleri. Bygningen ble fredet 1923. | |||
1838 gikk eiendommen over til garverimester B Ingebretsen og sadelmaker Baltzer Dingstad, som åtte år | |||
senere solgte gården til klubbselskapet "Den gode hensikt". | |||
Fra 1849 til 1854 hadde "Mosse Haandværker-forening" sitt møtelokale her. (Det hadde også | |||
Håndverkerforeningen av 1873) | |||
Huse har ofte skiftet eiere. | |||
. | |||
På gårdsplassen var det tumleplass for hele distriktets ungdom, og ikke minst livlig var det når de tilreisende | |||
sirkus, vokskabinetter eller karuseller slo seg til her med sin virksomhet for en uke eller to. | |||
År 1900 var det fem leiligheter i huset, og i tillegg stall og vognskur. | |||
I 1906, en sen sommerkveld, var 21 unge Mossegutter samlet på Johan Evensens kontor i Kong Carl. Her | |||
hadde de det konstituerende møtet med valg av det første styret i Moss Idrætsforening - som senere skulle | |||
bli til Moss Fotballklubb. Treningen foregikk utenfor, på den store gårdsplassen. | |||
I 1913 kjøpte Moss Arbeiderparti Kong Carl av Moss arbeiders hjelpe- og understøttelsesforening. 'Kong | |||
Carl' ble 'Folkets Hus'. Men byens befolkning gikk til dans på 'Kongen' - ikke på 'Folkets Hus'. | |||
1912 etablerte Moss Arbeiderparti avisen 'Moss Socialdemokrat'. (Senere het den 'Moss Arbeiderblad', | |||
'Moss Dagblad' - blant flere navn). Avisen hadde lokaler i Skoggaten 10, og ble trykket i nabogården hos | |||
den danske boktrykker Wong. Eget trykkeri sto på ønskelisten, men det skulle gå mange år før det ønsket | |||
ble oppfylt. | |||
1916 opprettet Moss kommune "Moss Folkekjøkken" i bygningen. Det ble servert forskjellige retter. Man | |||
fikk kjøpt full middag (hovedrett + suppe eller dessert) for 50 øre pr porsjon servert i spisesalen, noe | |||
billigere ved utlevering. Moss Folkekjøkken ble nedlagt 1920. | |||
I 1920 ble det foretatt ominnredning av bygningen; 3.etasje ble innredet til tre beboelsesrom, en bod ble satt | |||
inn, nye vinduer, ny brannmur, tre nye ovner og ny trapp mellom 2. og 3.etasje. Et uthus ble ominnredet til | |||
to verksteder. | |||
1938 fikk arbeiderpressen i Moss sitt eget trykkeri i Folkets Hus. Men gleden ble kortvarig. Den tyske | |||
okkupasjonen av Norge satte en stopper for avisens virksomhet, og det ble stille for arbeiderpressen i Moss. | |||
I Folkets Hus blomstret imidlertid virksomheten som aldri før. Tyskerne og nazistene hadde beslaglagt | |||
avisens utstyr og okkupert Folkets Hus. Her startet de Rikstrykkeriet. Etter krigen fant man her utstyr fra | |||
flere trykkerier, bla fra Vestfold. | |||
1947 ble det oppført tilbygg til et uthus. Det ble benyttet til trykkerilokale for 'Moss Arbeiderblad' - som | |||
avisen nå het - etter flere navneendringer. En ny avispresse ble innkjøpt, og her i Folkets Hus holdt | |||
"Arbeiderbladet" til helt fram til 1968. | |||
1968 ble gården overatt av bryggerieier Carl A Heilmann. FolketsHus' fikk tilbake sitt gamle navn 'Kong | |||
Carl'. | |||
Husfliden leide lokaler her en periode. Det gjorde også Moss To-Takt, som hadde en midlertidig salgshall | |||
her, bygd opp av lett flyttbare elementer. | |||
Moss Antikk & Auksjonsforretning har også hatt lokaler i Kong Carl. | |||
Moss Bryggeri hadde sitt utsalg her. Det flyttet over i sidebygningen, og Kafe Brandstrup overtok lokalene. | |||
Galleri Brandstrup hadde lokaler i 1. og 2.etasje. De ble senere overtatt av Galleri Gerner, som nå er nedlagt. | |||
bygningen i dag (2013). Det har også vært cafe her. | |||
Eiendommen er pietetsfullt restaurert, og eies i dag av Fauna Eiendom. |
Siste sideversjon per 2. feb. 2023 kl. 15:26
Kong Carl, Henrich Gerners gate 7. ble bygget av David Chrystie i 1817 i typisk empire-stil. Han bodde der til sin død i 1835. Navnet Kong Carl stammer fra den tid det ble drevet hotell i huset (ca 1860). Det antas at huset ble oppkalt etter Carl IV., som var konge i Norge/Sverige da. Ellers har det også vært kjent som Folkets Hus, i det Moss Arbeiderforening og Moss Arbeiderparti eide huset fra 1882 til 1968. Moss Arbeiderblad/Moss Dagblad hadde også lokale her frem til 1968. Senere har det vært kunstgalleri her, Galleri Brandstrup som ble overtatt av Galleri Gerner. I 1923 ble gården fredet.
Huset er et to etasjes
murhus med imiterte hjørnekvadre. Mansardtaket har glaserte sorte teglstein - forbildet var sikkert
Chrystiefamiliens hjem Torderød. Taket hadde opprinnelig vindu bare i det avkuttede hjørnet mot Henrich
Gerners gate, de øvrige vinduer er kommet til senere
Nå eies det av Hilde Omre. Hun kjøpte huset i 2015 av Heilmann-familiens eiendomsselskap. Bygningen er i mur med et stort mansardtak, og tross en del endringer gjennom årene har den et klart preg av empire. til i huset. Bygningen ble fredet i 1923.
På plassen foran bygningen sto byens første vannpost.
"Kong Carl har vært bolig, møtelokale, hotell, restaurant, har hatt kjeglebane, dramatisk scene. Huset har vært i Moss Arbeiderforenings og Moss Arbeiderpartis eie fra 1882 til 1968. Det har vært Folkets Hus, trykkerilokale, bryggeriutsalg og til sist kunstgalleri. Bygningen ble fredet 1923.
1838 gikk eiendommen over til garverimester B Ingebretsen og sadelmaker Baltzer Dingstad, som åtte år senere solgte gården til klubbselskapet "Den gode hensikt". Fra 1849 til 1854 hadde "Mosse Haandværker-forening" sitt møtelokale her. (Det hadde også Håndverkerforeningen av 1873) Huse har ofte skiftet eiere. . På gårdsplassen var det tumleplass for hele distriktets ungdom, og ikke minst livlig var det når de tilreisende sirkus, vokskabinetter eller karuseller slo seg til her med sin virksomhet for en uke eller to. År 1900 var det fem leiligheter i huset, og i tillegg stall og vognskur. I 1906, en sen sommerkveld, var 21 unge Mossegutter samlet på Johan Evensens kontor i Kong Carl. Her hadde de det konstituerende møtet med valg av det første styret i Moss Idrætsforening - som senere skulle bli til Moss Fotballklubb. Treningen foregikk utenfor, på den store gårdsplassen. I 1913 kjøpte Moss Arbeiderparti Kong Carl av Moss arbeiders hjelpe- og understøttelsesforening. 'Kong Carl' ble 'Folkets Hus'. Men byens befolkning gikk til dans på 'Kongen' - ikke på 'Folkets Hus'. 1912 etablerte Moss Arbeiderparti avisen 'Moss Socialdemokrat'. (Senere het den 'Moss Arbeiderblad', 'Moss Dagblad' - blant flere navn). Avisen hadde lokaler i Skoggaten 10, og ble trykket i nabogården hos den danske boktrykker Wong. Eget trykkeri sto på ønskelisten, men det skulle gå mange år før det ønsket ble oppfylt. 1916 opprettet Moss kommune "Moss Folkekjøkken" i bygningen. Det ble servert forskjellige retter. Man fikk kjøpt full middag (hovedrett + suppe eller dessert) for 50 øre pr porsjon servert i spisesalen, noe billigere ved utlevering. Moss Folkekjøkken ble nedlagt 1920. I 1920 ble det foretatt ominnredning av bygningen; 3.etasje ble innredet til tre beboelsesrom, en bod ble satt inn, nye vinduer, ny brannmur, tre nye ovner og ny trapp mellom 2. og 3.etasje. Et uthus ble ominnredet til to verksteder.
1938 fikk arbeiderpressen i Moss sitt eget trykkeri i Folkets Hus. Men gleden ble kortvarig. Den tyske okkupasjonen av Norge satte en stopper for avisens virksomhet, og det ble stille for arbeiderpressen i Moss. I Folkets Hus blomstret imidlertid virksomheten som aldri før. Tyskerne og nazistene hadde beslaglagt avisens utstyr og okkupert Folkets Hus. Her startet de Rikstrykkeriet. Etter krigen fant man her utstyr fra flere trykkerier, bla fra Vestfold. 1947 ble det oppført tilbygg til et uthus. Det ble benyttet til trykkerilokale for 'Moss Arbeiderblad' - som avisen nå het - etter flere navneendringer. En ny avispresse ble innkjøpt, og her i Folkets Hus holdt "Arbeiderbladet" til helt fram til 1968. 1968 ble gården overatt av bryggerieier Carl A Heilmann. FolketsHus' fikk tilbake sitt gamle navn 'Kong Carl'. Husfliden leide lokaler her en periode. Det gjorde også Moss To-Takt, som hadde en midlertidig salgshall her, bygd opp av lett flyttbare elementer. Moss Antikk & Auksjonsforretning har også hatt lokaler i Kong Carl.
Moss Bryggeri hadde sitt utsalg her. Det flyttet over i sidebygningen, og Kafe Brandstrup overtok lokalene. Galleri Brandstrup hadde lokaler i 1. og 2.etasje. De ble senere overtatt av Galleri Gerner, som nå er nedlagt. bygningen i dag (2013). Det har også vært cafe her. Eiendommen er pietetsfullt restaurert, og eies i dag av Fauna Eiendom.