Bevøya: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Fil:Bevøya Frosken og Bjørnen IMG 4457.jpg| | [[Fil:Bevøya Frosken og Bjørnen IMG 4457.jpg|400px|right |'''Bevøya'''. ''Nord på øya finner man fjellformasjonene Bjørnen og Frosken. (2020) Foto [[JK]]''.]] | ||
'''Bevøya,''' (i middelalderen kalt Bedja) er en vulkansk øy i privat eie nordvest for nordspissen av Jeløy. Bevøya er på ca 400 dekar, og er restene av et vulkanrør fra i permtiden. Grunnen er vulkanske bergarter med Osloessxitt som en særegenhet. Øya var bebodd allerede i middelalderen, men ble lagt øde etter Svartedauen. Det har vært jordbruk her, og steinsettinger vitner om dyrehold | '''Bevøya,''' (i middelalderen kalt Bedja) er en vulkansk øy i privat eie nordvest for nordspissen av Jeløy. Bevøya er på ca 400 dekar, og er restene av et vulkanrør fra i permtiden. Grunnen er vulkanske bergarter med Osloessxitt som en særegenhet. Høyeste punkt er på 54 meter, hvor det er en bronsealderrøys. | ||
Øya var bebodd allerede i middelalderen, men ble lagt øde etter Svartedauen. Det har vært jordbruk her, og steinsettinger vitner om dyrehold. Jordbruket på Bevøya ble nedlagt for mange år siden. Men det er blitt funnet slitte hestesko der. Her var det også satt opp en optisk klaffetelegraf som ble betjent at tre mann under Napoleonskrigene fra 1808 - 1814. | |||
Her bodde også en fisker og småbruker familie på slutten av 1800-tallet. Men nå er Bevøya blitt et rent feriested med 15 hytter. | Her bodde også en fisker og småbruker familie på slutten av 1800-tallet. Men nå er Bevøya blitt et rent feriested med 15 hytter. | ||
| Linje 14: | Linje 16: | ||
---- | ---- | ||
[[EV]] | |||
[[Kategori: Steder]] | [[Kategori: Steder]] | ||
Siste sideversjon per 10. feb. 2023 kl. 07:30
Bevøya, (i middelalderen kalt Bedja) er en vulkansk øy i privat eie nordvest for nordspissen av Jeløy. Bevøya er på ca 400 dekar, og er restene av et vulkanrør fra i permtiden. Grunnen er vulkanske bergarter med Osloessxitt som en særegenhet. Høyeste punkt er på 54 meter, hvor det er en bronsealderrøys.
Øya var bebodd allerede i middelalderen, men ble lagt øde etter Svartedauen. Det har vært jordbruk her, og steinsettinger vitner om dyrehold. Jordbruket på Bevøya ble nedlagt for mange år siden. Men det er blitt funnet slitte hestesko der. Her var det også satt opp en optisk klaffetelegraf som ble betjent at tre mann under Napoleonskrigene fra 1808 - 1814.
Her bodde også en fisker og småbruker familie på slutten av 1800-tallet. Men nå er Bevøya blitt et rent feriested med 15 hytter.
Kilder:
- Tor Schmedling og Knut Arild Melbøe: 40 trivelige turer i Moss og omegn.
- Svein åge Lauritsen i Moss Historielags Strandsitteren
