Norsk Automobilfabrikk: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (17 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Norsk Automobilfabrikk''', Møllebakken | [[Fil:MBL_0718_Autokarosserifabrikken.png|300px|thumb|left| '''Norsk Automobilfabrikk''', østre del av Autokarosserifabrikken mot Møllebakken i mai 2014. ''Fotograf: Bjørn Wisth'']] | ||
[[Fil:MBL_0726_Den_norske_Automobilfabrikk.png|200px|thumb|right| '''Den norske Automobilfabrikk''' med Standard Vanguard er representert på Mossefirkortene fra 1950-tallet. ''Foto: Bjørn Wisth'']] | |||
'''Bilfabrikkene på Kambo''' | |||
Norsk Automobilfabrik A/S ble opprettet 21. november 1917 som det første seriøse forsøk på industriell produksjon av biler i Norge. Fabrikkanlegget ble bygget på Kambo. Selskapet inngikk avtale med Aktieselskapet Scania-Vabis i Södertälje i Sverige om lisensproduksjon av personbiler og lastebiler fra Scania-Vabis. Planen var å produsere 135 personbiler og 65 lastebiler allerede første produksjonsåret 1918. | |||
Godseier Ingar Wankel startet Norsk Automobilfabrikk sammen med høyesterettsadvokat Harald Hauge og diplomingeniør Sigurd Hiorth. Sistnevnte ble selskapets direktør. Men etter 1. verdenskrigens slutt sank lastebilmarkedet dramatisk. | |||
[[Kategori: | Ved årsskiftet 1918-1919 omorganiserte selskapet og fikk ny ledelse, og nytt firmanavn ble ‘Norsk Automobilfabrikk Scania Vabis A/S’. Bilproduksjonen begrenset seg til 77 lastebiler. De fleste ble levert til det offentlige - som Statens vegvesen og NSB. Fra 1921 og til selskapet ble formelt oppløst i 1923, var virksomheten begrenset til produksjon av karosserier og ulike deler til biler. | ||
Etter oppløsningen av selskapet gikk eiendomsretten til fabrikkanlegget over til kreditorene; Moss privatbank og entreprenør B. Brynhildsen. | |||
Fra 1919 skiftet selskapet navn til Norsk Automobilfabrik Scania-Vabis A/S. Produksjon kom i gang i 1919 som en monteringsproduksjon med alle mekaniske deler produsert i Södertälje[3]. Kun karosserier var av lokal produksjon. | |||
Produksjonen ble aldri som planlagt. Kun lastebiler ble montert; 30 stk i 1918, 21 stk i 1919 og 20 stk i 1926[4]. Fra 1921 ble det kun produsert karosserier[5]. | |||
Selskapet ble avviklet i 1923. Den bilrelaterte virksomheten på Kambo spenner over et langt tidsrom, og omfatter flere bedrifter med firmanavn som til forveksling kan virke ganske like. Firmaene har drevet med karosseribygging, lakkering og montering. | |||
Neste forsøk var Norsk AutomobilfabrikkScania Vabis, 1923 – 1928. Den tidligere direktøren i Norsk Automobilfabrikk A/S, Ivar Fiske, stod bak det nye firmaet. Hovedvirksomheten var karosseribygging. De drev med tannhjulproduksjon, førerhus- og lasteplanbygging og varebilkarosseri. | |||
Den siste bedriften varte lengre: Autokarosserifabrikken A/S, 1928 – 2000. Tidligere verksmester Gustaf Henning etablerte nå sitt eget firma. Nesten alle fra Kambo jobbet der. Det gikk også fabrikkbusser fra Moss om morgenen. Fabrikken produserte til å begynne med lastebil- og varevognkarosserier, men senere ble det også fabrikasjon av busser. | |||
Fra 1929 til 1941, da tyske myndigheter rekvirerte bedriften, hadde de i alt 2837 byggeoppdrag. Førerhus til lastebiler utgjorde største del av oppdragene. Hovedproduktet på Auto-Karosserifabrikken var førerhus og lasteplan. | |||
I årene 1945-1954 hadde bedriften varierende oppdrag, som bygging av førerhus, lasteplaner, buss- og varevognkarosserier. En annen spesialitet var innredning av varebiler til spesielle formål. Gustaf Henning døde i 1967 og sønnen, Alf Richard, overtok ledelsen. Han satset på tankbiler for olje og bensin. Hans sønn, Jon Richard, overtok i 1987. Han satset på glassfiberlaminerte skap-påbygg til lastebiler. | |||
Ved krigsutbruddet i 1940 ble fabrikken rekvirert av tyske myndigheter. I stedet for bilproduksjon brukte tyskerne lokalene til verksted for Junkers flymotorer. | |||
Etter frigjøringen ble det holdt tilbake mellom 40 og 50 tyske soldater som under alliert kontroll hadde opptelling, pakking og videresending av det store krigsbyttet som befant seg i lokalene. Etter freden var det ikke aktuelt å gjenoppta produksjonen fra tidligere, bare snakk om klargjøring av ferdige biler. | |||
Bedriften besto helt frem til år 2000. Da gikk den konkurs. | |||
Nå er fabrikken bygget om til 200 boder i forskjellige størrelser til utleie for private og bedrifter. Den røde murstensbygningen på over 4000 kvadratmeter, med stålkonstruksjon og buede vinduer, regnes som et viktig kulturminne. Det er Norges eneste bevarte anlegg som ble bygget for bilproduksjon. | |||
'''Kilder:''' | |||
* Kambo - Norges Detroit av Ivar Erlend Stav | |||
* Torill Wyller, Østfoldmuseet 2010 | |||
* Moss Historielags Kulturminner | |||
---- | |||
[[EV]] | |||
[[Kategori: Tidligere bedrifter]] | |||
Siste sideversjon per 11. mar. 2024 kl. 15:00
Bilfabrikkene på Kambo
Norsk Automobilfabrik A/S ble opprettet 21. november 1917 som det første seriøse forsøk på industriell produksjon av biler i Norge. Fabrikkanlegget ble bygget på Kambo. Selskapet inngikk avtale med Aktieselskapet Scania-Vabis i Södertälje i Sverige om lisensproduksjon av personbiler og lastebiler fra Scania-Vabis. Planen var å produsere 135 personbiler og 65 lastebiler allerede første produksjonsåret 1918. Godseier Ingar Wankel startet Norsk Automobilfabrikk sammen med høyesterettsadvokat Harald Hauge og diplomingeniør Sigurd Hiorth. Sistnevnte ble selskapets direktør. Men etter 1. verdenskrigens slutt sank lastebilmarkedet dramatisk.
Ved årsskiftet 1918-1919 omorganiserte selskapet og fikk ny ledelse, og nytt firmanavn ble ‘Norsk Automobilfabrikk Scania Vabis A/S’. Bilproduksjonen begrenset seg til 77 lastebiler. De fleste ble levert til det offentlige - som Statens vegvesen og NSB. Fra 1921 og til selskapet ble formelt oppløst i 1923, var virksomheten begrenset til produksjon av karosserier og ulike deler til biler. Etter oppløsningen av selskapet gikk eiendomsretten til fabrikkanlegget over til kreditorene; Moss privatbank og entreprenør B. Brynhildsen. Fra 1919 skiftet selskapet navn til Norsk Automobilfabrik Scania-Vabis A/S. Produksjon kom i gang i 1919 som en monteringsproduksjon med alle mekaniske deler produsert i Södertälje[3]. Kun karosserier var av lokal produksjon.
Produksjonen ble aldri som planlagt. Kun lastebiler ble montert; 30 stk i 1918, 21 stk i 1919 og 20 stk i 1926[4]. Fra 1921 ble det kun produsert karosserier[5].
Selskapet ble avviklet i 1923. Den bilrelaterte virksomheten på Kambo spenner over et langt tidsrom, og omfatter flere bedrifter med firmanavn som til forveksling kan virke ganske like. Firmaene har drevet med karosseribygging, lakkering og montering.
Neste forsøk var Norsk AutomobilfabrikkScania Vabis, 1923 – 1928. Den tidligere direktøren i Norsk Automobilfabrikk A/S, Ivar Fiske, stod bak det nye firmaet. Hovedvirksomheten var karosseribygging. De drev med tannhjulproduksjon, førerhus- og lasteplanbygging og varebilkarosseri.
Den siste bedriften varte lengre: Autokarosserifabrikken A/S, 1928 – 2000. Tidligere verksmester Gustaf Henning etablerte nå sitt eget firma. Nesten alle fra Kambo jobbet der. Det gikk også fabrikkbusser fra Moss om morgenen. Fabrikken produserte til å begynne med lastebil- og varevognkarosserier, men senere ble det også fabrikasjon av busser. Fra 1929 til 1941, da tyske myndigheter rekvirerte bedriften, hadde de i alt 2837 byggeoppdrag. Førerhus til lastebiler utgjorde største del av oppdragene. Hovedproduktet på Auto-Karosserifabrikken var førerhus og lasteplan. I årene 1945-1954 hadde bedriften varierende oppdrag, som bygging av førerhus, lasteplaner, buss- og varevognkarosserier. En annen spesialitet var innredning av varebiler til spesielle formål. Gustaf Henning døde i 1967 og sønnen, Alf Richard, overtok ledelsen. Han satset på tankbiler for olje og bensin. Hans sønn, Jon Richard, overtok i 1987. Han satset på glassfiberlaminerte skap-påbygg til lastebiler. Ved krigsutbruddet i 1940 ble fabrikken rekvirert av tyske myndigheter. I stedet for bilproduksjon brukte tyskerne lokalene til verksted for Junkers flymotorer. Etter frigjøringen ble det holdt tilbake mellom 40 og 50 tyske soldater som under alliert kontroll hadde opptelling, pakking og videresending av det store krigsbyttet som befant seg i lokalene. Etter freden var det ikke aktuelt å gjenoppta produksjonen fra tidligere, bare snakk om klargjøring av ferdige biler. Bedriften besto helt frem til år 2000. Da gikk den konkurs.
Nå er fabrikken bygget om til 200 boder i forskjellige størrelser til utleie for private og bedrifter. Den røde murstensbygningen på over 4000 kvadratmeter, med stålkonstruksjon og buede vinduer, regnes som et viktig kulturminne. Det er Norges eneste bevarte anlegg som ble bygget for bilproduksjon.
Kilder:
- Kambo - Norges Detroit av Ivar Erlend Stav
- Torill Wyller, Østfoldmuseet 2010
- Moss Historielags Kulturminner
