Løken Vestre: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Moss byleksikon
Hopp til navigeringHopp til søk
AS (diskusjon | bidrag)
Ny side: ''Løken Vestre''' er en av Løken-gårdene. '''Løken Vestre''' og '''Løken Nordre''' drives som én enhet. Se beskrivelsen under Løken Nordre. IE, AS Kategori:…
 
AS (diskusjon | bidrag)
Ingen redigeringsforklaring
 
(10 mellomliggende sideversjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
''Løken Vestre''' er en av [[Løken]]-gårdene.
'''Løken Vestre''', gnr. 170, bnr. 1, er en av [[Løken]]-gårdene.


'''Løken Vestre''' og '''Løken Nordre''' drives som én enhet. Se beskrivelsen under [[Løken Nordre]].
'''Løken Vestre''' og '''Løken Nordre''' drives som én enhet, og slik har det vært i tre generasjoner. Betegnelsen gnr. 170, bnr. 1 brukes om hele dobbeltgården.
 
Jordsmonnet består av '''leirblandet mold''', her og der iblandet sand. De to gårdenes samlede areal er ca. 300 daa, i tillegg leies det ca. 440 daa på andre gårder. Jordene vannes med vann fra Østmarka vanningslag, som henter vann fra [[Kureåa]]. I tillegg har gården ca. 50 daa skog.
 
Hovedbygningen ble bygd i 1841, driftsbygningene i 1924 og 1990.
 
Gården eies i dag (2023) av Anne Marthe Løken. Hun har et annet hovedyrke, men hun bor på gården og dyrker '''mini-gulrøtter''' selv. Hun driver gården delvis med leid hjelp av Ole Wilhelm Løken.
 
I tillegg til minigulrøttene produserer gården også '''vanlige gulrøtter''', '''raps''' (høstraps), '''åkerbønner''' og '''korn''' (høsthvete og høstrug).
 
Korndyrkingen er viktig for å få et godt vekstskifte. Høstraps gir om regel større avling enn vårraps, men det hender at overvintringen går dårlig. Helt tilsvarende gjelder kornsortene, høstrug og høsthvete gir som regel større avling enn de tilsvarende vårsortene, men overvintringen kan gå dårlig.
 
'''Åkerbønner''' har '''belgplantebakterier''' på røttene. Disse kan absorbere nitrogen fra lufta og lever i symbiose med åkerbønneplanten. Det er ikke nødvendig å gi nitrogengjødsel til åkerbønner, og korn dyrket året etter åkerbønnene, gir spesielt stor avling. Åkerbønner har lang veksttid. Den blir mørkere og mørkere mot slutten av vekstsesongen, og når den er treskeklar, er den nesten helt svart.
 
Gården har sluttet å dyrke poteter fordi disse er utsatt for plantesykdommen tørråte. Det finnes sprøytemidler mot tørråte, men de er ikke så effektive som ønskelig.
 
Gården har egen gravemaskin, delvis til bruk på gården, delvis til arbeid for andre.
 
Det ligger 12 gravhauger fra jernalderen på eiendommen, med en bauta på en av dem. [[Pilegrimsleden]] går forbi dette området.
 
 
'''Kilder:'''
 
* Ole Wilhelm Løken




Linje 7: Linje 30:




[[Kategori: Jordbruk]]
[[Kategori: Gårdsbruk]]


[[Kategori: Rygge]]
[[Kategori: Rygge]]

Siste sideversjon per 15. mar. 2024 kl. 14:32

Løken Vestre, gnr. 170, bnr. 1, er en av Løken-gårdene.

Løken Vestre og Løken Nordre drives som én enhet, og slik har det vært i tre generasjoner. Betegnelsen gnr. 170, bnr. 1 brukes om hele dobbeltgården.

Jordsmonnet består av leirblandet mold, her og der iblandet sand. De to gårdenes samlede areal er ca. 300 daa, i tillegg leies det ca. 440 daa på andre gårder. Jordene vannes med vann fra Østmarka vanningslag, som henter vann fra Kureåa. I tillegg har gården ca. 50 daa skog.

Hovedbygningen ble bygd i 1841, driftsbygningene i 1924 og 1990.

Gården eies i dag (2023) av Anne Marthe Løken. Hun har et annet hovedyrke, men hun bor på gården og dyrker mini-gulrøtter selv. Hun driver gården delvis med leid hjelp av Ole Wilhelm Løken.

I tillegg til minigulrøttene produserer gården også vanlige gulrøtter, raps (høstraps), åkerbønner og korn (høsthvete og høstrug).

Korndyrkingen er viktig for å få et godt vekstskifte. Høstraps gir om regel større avling enn vårraps, men det hender at overvintringen går dårlig. Helt tilsvarende gjelder kornsortene, høstrug og høsthvete gir som regel større avling enn de tilsvarende vårsortene, men overvintringen kan gå dårlig.

Åkerbønner har belgplantebakterier på røttene. Disse kan absorbere nitrogen fra lufta og lever i symbiose med åkerbønneplanten. Det er ikke nødvendig å gi nitrogengjødsel til åkerbønner, og korn dyrket året etter åkerbønnene, gir spesielt stor avling. Åkerbønner har lang veksttid. Den blir mørkere og mørkere mot slutten av vekstsesongen, og når den er treskeklar, er den nesten helt svart.

Gården har sluttet å dyrke poteter fordi disse er utsatt for plantesykdommen tørråte. Det finnes sprøytemidler mot tørråte, men de er ikke så effektive som ønskelig.

Gården har egen gravemaskin, delvis til bruk på gården, delvis til arbeid for andre.

Det ligger 12 gravhauger fra jernalderen på eiendommen, med en bauta på en av dem. Pilegrimsleden går forbi dette området.


Kilder:

  • Ole Wilhelm Løken


IE, AS