Mossevassdraget: Forskjell mellom sideversjoner
Ny side: '''Mossevassdraget''' har sine kilder i området sørøst for Oslo: Østmarka og Sørmarka. De nordlige delene, som stort sett ligger i Akershus, er rike på innsjøer. Fra den sørligs… |
Ingen redigeringsforklaring |
||
(2 mellomliggende sideversjoner av samme bruker vises ikke) | |||
Linje 5: | Linje 5: | ||
Veidalelva, Mørkelva og Svindalselva. Disse tre elvene renner | Veidalelva, Mørkelva og Svindalselva. Disse tre elvene renner | ||
ut i Vansjøs nordøstre del, Rosefjorden, litt nordøst for Hobølelvas utløp i innsjøen. | ut i Vansjøs nordøstre del, Rosefjorden, litt nordøst for Hobølelvas utløp i innsjøen. | ||
Vansjø har et areal på ca. 37 km2 og er dannet ved at en stor endemorene fra | Vansjø har et areal på ca. 37 km2 og er dannet ved at en stor endemorene fra | ||
Linje 11: | Linje 12: | ||
trange sund. | trange sund. | ||
Denne vestlige delen består av noen fjorder rundt den store Dillingøya. Der | |||
er Vestfjorden, Årvollfjorden, Vannumfjorden og Lødengfjorden. Fra Vannumfjorden | er Vestfjorden, Årvollfjorden, Vannumfjorden og Lødengfjorden. Fra Vannumfjorden | ||
bukter seg Mosseelva frem ca. 6 km til Mossefossen dam, som ligger nært Moss sentrum | bukter seg Mosseelva frem ca. 6 km til Mossefossen dam, som ligger nært Moss sentrum | ||
Linje 19: | Linje 20: | ||
Mossevassdraget oppstrøms Vansjø kan regnes som uregulert. Her har det vært, og er det | Mossevassdraget oppstrøms Vansjø kan regnes som uregulert. Her har det vært, og er det | ||
til dels fortsatt, bare mindre kraftverk og bruk og små reguleringer med dammer. | til dels fortsatt, bare mindre kraftverk og bruk og små reguleringer med dammer. | ||
Vannstanden i Vansjø måles ved Mossedam, på Mossesiden av [[Rødsbrua]]. | |||
Kommunene rundt innsjøen har bestemt hvor høy vannstanden skal være, og Glommen og Lågens Brukseierforening beregner reguleringen i forhold til nedbør og tørke. | |||
Vansjø har vært regulert siden 1860-årene da det ble bygget en dam ved Krapfoss for å få mulighet | Vansjø har vært regulert siden 1860-årene da det ble bygget en dam ved Krapfoss for å få mulighet | ||
Linje 35: | Linje 39: | ||
som maksimal driftsvannføring. Det tas også ut vann fra Vansjø til den | som maksimal driftsvannføring. Det tas også ut vann fra Vansjø til den | ||
kommunale vannforsyningen. | kommunale vannforsyningen. | ||
'''Kilde:''' | |||
* Norges Vassdrags og Energidirektorat | |||
... | |||
[[EV]] |
Siste sideversjon per 1. mai 2024 kl. 10:44
Mossevassdraget har sine kilder i området sørøst for Oslo: Østmarka og Sørmarka. De nordlige delene, som stort sett ligger i Akershus, er rike på innsjøer. Fra den sørligste og også største av disse innsjøer, Mjær, renner Hobølelva ca. 35 km i sørvestlig retning til Vansjø. Foruten Hobølelva får Vansjø tilløp ved Veidalelva, Mørkelva og Svindalselva. Disse tre elvene renner ut i Vansjøs nordøstre del, Rosefjorden, litt nordøst for Hobølelvas utløp i innsjøen.
Vansjø har et areal på ca. 37 km2 og er dannet ved at en stor endemorene fra
innlandsisens smelteperiode demmer opp vannet. Storfjorden, Vansjøs største parti som
ligger i øst og der alle store tilløpene kommer ut, går over i en vestlig del gjennom noen
trange sund.
Denne vestlige delen består av noen fjorder rundt den store Dillingøya. Der er Vestfjorden, Årvollfjorden, Vannumfjorden og Lødengfjorden. Fra Vannumfjorden bukter seg Mosseelva frem ca. 6 km til Mossefossen dam, som ligger nært Moss sentrum bare 500-600 meter fra elvens utløp i Oslofjorden. Vansjø ligger 25 meter over havet og Mosseelvas nedbørfelt ved fjorden er 688 km2.
Mossevassdraget oppstrøms Vansjø kan regnes som uregulert. Her har det vært, og er det til dels fortsatt, bare mindre kraftverk og bruk og små reguleringer med dammer.
Vannstanden i Vansjø måles ved Mossedam, på Mossesiden av Rødsbrua. Kommunene rundt innsjøen har bestemt hvor høy vannstanden skal være, og Glommen og Lågens Brukseierforening beregner reguleringen i forhold til nedbør og tørke.
Vansjø har vært regulert siden 1860-årene da det ble bygget en dam ved Krapfoss for å få mulighet å senke vannstanden generelt, men særlig senke flomvannstanden i innsjøen. Krapfoss lå i det trange parti av elven som ligger ca. en kilometer i luftlinje oppstrøms Mossefossen dam, der Vålervegen passerer i bru over vassdraget. I 1880-årene ble det bygget ny dam litt lengre ned i elven, like oppstrøms Sponvika, den nederste bukta i elven. Dette var fordi Krapfossdammen ikke hadde gitt bedre flomforhold, og i tillegg kunne elven da benyttes for båttrafikk på en lengre strekning. I 1941/1942 ble det så bygget enda en ny dam, til erstatning for den gamle. Denne dammen lå ved Klova, ca. 200 m nedenfor dammen ved Sponvika. I 1985-86, i forbindelse med anlegget av Mossefossen kraftverk, ble dammen ombygget og kalles nå for Mossefossen dam.
I over 500 år har vannkraften i Mossefossen vært utnyttet til drift av forskjellige bruk. Siden 1986 er det Mossefossen kraftverk som benytter det meste av vannet, ca. 17 m3/s som maksimal driftsvannføring. Det tas også ut vann fra Vansjø til den kommunale vannforsyningen.
Kilde:
- Norges Vassdrags og Energidirektorat
...