Rosnes Østre: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (9 mellomliggende sideversjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
''' | '''Rosnes Østre''', gnr 116, bnr 3, er en av [[Rosnes]]-gårdene i [[Rygge]]. Adressen er [[Rosnesveien]] 44. | ||
Gården har 310 daa innmark, 134 daa produktiv skog og 48 daa andre markslag. Jordsmonnet varierer fra siltholdig leire (som er prima dyrkingsjord) til sand og til stiv leire. | |||
gnr | Sammen med Peder Roer på [[Roer Nordre]] leier gården inn jord fra [[Rosnes Søndre]], [[Roer Østre gnr 108 bnr 2]] og [[Roer Østre gnr 108 bnr 5]]. Egen jord og innleid jord utgjør til sammen 641 daa. | ||
Jørgen Roer | Gården eies i dag (2024) av Jørgen Roer. Han overtok etter sin far Nils Øyvind Roer i 2015. | ||
Gården produserer sylteagurker, rødkål, hvitkål, selleri og pastinakk. | |||
Kål (og andre korsblomstrede planter) er utsatt for snyltesoppen '''klumprot'''. For å unngå klumprot bør det gå 6 - 7 år mellom hver kålavling. Derfor er vekstskifte viktig, og gården dyrker også hvete og toradsbygg. Kalking med brent kalk utvikler sterk varme når kalken kommer i kontakt med vann, og denne varmen kan drepe klumprotsoppen. | |||
'''Kilder:''' | |||
* Jørgen Roer | |||
* Nils Øyvind Roer | |||
| Linje 16: | Linje 25: | ||
[[AS]] | |||
Siste sideversjon per 6. nov. 2024 kl. 20:50
Rosnes Østre, gnr 116, bnr 3, er en av Rosnes-gårdene i Rygge. Adressen er Rosnesveien 44.
Gården har 310 daa innmark, 134 daa produktiv skog og 48 daa andre markslag. Jordsmonnet varierer fra siltholdig leire (som er prima dyrkingsjord) til sand og til stiv leire.
Sammen med Peder Roer på Roer Nordre leier gården inn jord fra Rosnes Søndre, Roer Østre gnr 108 bnr 2 og Roer Østre gnr 108 bnr 5. Egen jord og innleid jord utgjør til sammen 641 daa.
Gården eies i dag (2024) av Jørgen Roer. Han overtok etter sin far Nils Øyvind Roer i 2015.
Gården produserer sylteagurker, rødkål, hvitkål, selleri og pastinakk.
Kål (og andre korsblomstrede planter) er utsatt for snyltesoppen klumprot. For å unngå klumprot bør det gå 6 - 7 år mellom hver kålavling. Derfor er vekstskifte viktig, og gården dyrker også hvete og toradsbygg. Kalking med brent kalk utvikler sterk varme når kalken kommer i kontakt med vann, og denne varmen kan drepe klumprotsoppen.
Kilder:
- Jørgen Roer
- Nils Øyvind Roer
