Signekjærringens formular

Signekjærringenes formular

Signekjærringene, eller de vise kvinnene, brukte ulike formler og besvergelser for å lindre smerter og kurere sykdom. Disse ritualene hadde røtter i gammel folketro, og formuleringene bar preg av både kristne innflytelser og gammel, hedensk visdom.
Flere av disse formularene finnes i varianter i den såkalte «Svarteboken», en samling magiske og medisinske tekster, hvor en versjon ble funnet på gården Ås på Jeløy i 1893.

Mot Vred

Jesus red paa Asen
op ad et Fjeld.
Asenet vred sin Fod,
steg Jesus ned og tog
paa Benet sigende:
Ben til Ben
og Blod til Blod.

Denne formelen var ment for å lindre smerter fra forstuinger eller skader. Ved å kalle på Jesu helbredende kraft, mente man at smerten ville gi seg.

Mot ormebitt

Jesus gik kring Bjerkerod.
Ormen stak hans Fod.
Jesus skvat
og Ormen sprat
i Navn Gud Fader,
Søn og Hellingaand. Amen.

Denne besvergelsen ble brukt mot ormebitt. I en tid hvor slangebitt kunne være dødelige, gav denne formelen håp om å hindre giften i å spre seg.

Mot Verk

Gud velsigne min Verk og Ve!
Jeg lægger min Verk og Ve
ned for Jesu Knæ,
i Navn Gud Fader, søn og Helligaand.

Ved å overlate smerten til Jesus, mente signekjærringene at verken kunne bli lindret. Denne formelen ga en kombinasjon av bønn og magi som skulle bringe ro i kroppen.

Historisk kontekst

I dag kan slike besvergelser virke som overtro og folkelig fantasi, men de er viktige spor etter en tid der gudsfrykt og overtro var tett sammenvevd. Disse formuleringene reflekterer en dyptgående tro på det usynlige og en lengsel etter beskyttelse, ikke bare fra sykdom og smerte, men også fra en verden full av uforutsigbare farer. Mange av formuleringene stammer trolig fra førkristen tid, hvor troen på magi og det overnaturlige var en naturlig del av dagliglivet.

Referanser

Nyquist, O.P.: Mossiana fra ældre tider.