Liigbærerlaug: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Moss byleksikon
Hopp til navigeringHopp til søk
Ny side: medium|[[Matrikkelkart Illustrasjonsbilde. {{Foto|Kunstig intelligens}}]] <br> <br> Et Liigbærerlaug ble opprettet i Moss. Valgte embedsmenn var: 1 oldermann, 2…
 
Ingen redigeringsforklaring
(Én mellomliggende sideversjon av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
[[Fil:_ Liigbærerlaug|medium|[[Matrikkelkart]] Illustrasjonsbilde. {{Foto|Kunstig intelligens}}]] <br> <br>
[[Fil:Liigbærerlaug.png|medium|[[Matrikkelkart]] Illustrasjonsbilde. {{Foto|Kunstig intelligens}}]] <br> <br>
Et Liigbærerlaug ble opprettet i Moss. Valgte embedsmenn var: 1 oldermann, 2 bisuldere og 2 bedemenn. <br>
 
Dette var en ordning hovedsakelig for byens håndverkere og var for medlemmer av lauget og deres familie.<br>
 
Lauget ble stiftet 6. april 1800 under navnet "Moss Bys Venskaps Forening Liigbærerlaug". <br> <br>
== Moss Byes Vendskabs forenede Liigbærerlaug ==
Når medlemmer av lauget eller deres ektefeller døde, ble det utbetalt begravelsesstøtte fra laugets felles kasse. <br>
'''Moss Byes Vendskabs forenede Liigbærerlaug''' ble stiftet den 6. april 1800 i Moss som et tiltak blant håndverkere og borgere for å sikre en verdig begravelse for medlemmene og deres familier.<br> Lauget fungerte som en forening hvor medlemmene betalte en fast sum for å få begravelseshjelp fra en felles kasse.
Beløpet varierte fra 10 til 30 spesidaler avhengig av hvor lenge man hadde vært medlem. <br>
 
Lauget påtok seg også oppgaven med å bære fremmede lik til gravstedet. Dette kostet mellom 4 og 20 spesidaler avhengig <br>
=== Historie ===
av sosial status og formue til den avdøde. For laugets egne medlemmer sto det i laugets statuetter nummer 12: <br>
Lauget besto opprinnelig av 24 «gode borgermend», valgt blant de som hadde passe formue til å kunne anskaffe sorte klær og annet nødvendig tilbehør for begravelser. Antallet medlemmer, 24, reflekterte trolig antallet håndverksyrker som eksisterte i byen på denne tiden.
"Lauget bærer sine egne medlemmer, samt deres koner og barn, til graven uten noen form for betaling."
 
I 1830 ble reglene fra 1800 revidert, og de nye statuttene trådte i kraft den 26. juni 1832. Disse reglene ble underskrevet av malermester Hans Faber, gullsmedmester Gunder Andersen og skreddermester Andreas Berglund.<br> Lauget hadde strenge regler, inkludert møteplikt, og fravær førte til bøter. Foreningens kasse, med en kapital på 343 spesidaler, ble administrert av oldemannen og to bisittere, hver med sin egen nøkkel til de tre låsene.  
 
=== Utstyr og eiendeler ===
Blant eiendelene registrert i 1883 var:
* 1 likbårhus (sto omtrent der kommunehuset ligger i dag, ødelagt i bybrannen 1858)
* 1 likvogn
* 2 marskalstaver
* 2 kapper
* 1 likklede
* 2 skamler
* 1 likbåre
 
Laugets statuetter spesifiserte blant annet at medlemmer, deres koner og barn skulle bæres til graven uten ekstra betaling. Fattige som ikke var medlemmer fikk gratis hjelp, mens ikke-medlemmer måtte betale mellom 4 og 20 spesidaler, avhengig av formue.
 
=== Betydning ===
Lauget spilte en viktig rolle i Moss på 1800-tallet, spesielt under koleraepidemiene på 1830-tallet. I 1834 døde 52 personer i byen. Det er dokumentert at kommunale myndigheter tok over ansvaret for begravelser etter den store bybrannen i 1858.
 
=== Kilder ===
* J.H. Vogt – ''Moss som den var''
* ''Moss Sparebank 1826–1951''
* ''Moss Håndverk i ladested og kjøpestad'' (1973)

Sideversjonen fra 5. jan. 2025 kl. 15:33

Matrikkelkart Illustrasjonsbilde. Mal:Foto


Moss Byes Vendskabs forenede Liigbærerlaug

Moss Byes Vendskabs forenede Liigbærerlaug ble stiftet den 6. april 1800 i Moss som et tiltak blant håndverkere og borgere for å sikre en verdig begravelse for medlemmene og deres familier.
Lauget fungerte som en forening hvor medlemmene betalte en fast sum for å få begravelseshjelp fra en felles kasse.

Historie

Lauget besto opprinnelig av 24 «gode borgermend», valgt blant de som hadde passe formue til å kunne anskaffe sorte klær og annet nødvendig tilbehør for begravelser. Antallet medlemmer, 24, reflekterte trolig antallet håndverksyrker som eksisterte i byen på denne tiden.

I 1830 ble reglene fra 1800 revidert, og de nye statuttene trådte i kraft den 26. juni 1832. Disse reglene ble underskrevet av malermester Hans Faber, gullsmedmester Gunder Andersen og skreddermester Andreas Berglund.
Lauget hadde strenge regler, inkludert møteplikt, og fravær førte til bøter. Foreningens kasse, med en kapital på 343 spesidaler, ble administrert av oldemannen og to bisittere, hver med sin egen nøkkel til de tre låsene.

Utstyr og eiendeler

Blant eiendelene registrert i 1883 var:

  • 1 likbårhus (sto omtrent der kommunehuset ligger i dag, ødelagt i bybrannen 1858)
  • 1 likvogn
  • 2 marskalstaver
  • 2 kapper
  • 1 likklede
  • 2 skamler
  • 1 likbåre

Laugets statuetter spesifiserte blant annet at medlemmer, deres koner og barn skulle bæres til graven uten ekstra betaling. Fattige som ikke var medlemmer fikk gratis hjelp, mens ikke-medlemmer måtte betale mellom 4 og 20 spesidaler, avhengig av formue.

Betydning

Lauget spilte en viktig rolle i Moss på 1800-tallet, spesielt under koleraepidemiene på 1830-tallet. I 1834 døde 52 personer i byen. Det er dokumentert at kommunale myndigheter tok over ansvaret for begravelser etter den store bybrannen i 1858.

Kilder

  • J.H. Vogt – Moss som den var
  • Moss Sparebank 1826–1951
  • Moss Håndverk i ladested og kjøpestad (1973)