Kuer på beite, måtte ut av sentrum

Kuer på beite, måtte ut av Moss sentrum

Mot slutten av 1800-tallet ble byløkkene i Moss sentrum gradvis utbygd som følge av økende urbanisering. I takt med denne utviklingen kom det også et forbud mot løse husdyr i gatene.

Dette fikk konsekvenser for byens kjøpmenn, som ofte hadde kuer på beite på byløkkene i sentrum. Da det ikke lenger var mulig å ha dyrene beitende i byen, begynte de å leie beiteområder utenfor sentrum.

Et av de mest brukte områdene var Tronvik. Leieprisen for en ku på beite der var 2 daler per måned. Kuene ble ikke stående fast ute på beitet, men ble hver morgen drevet fra byen og tilbake om kvelden.

Fjøseiere i sentrum slo seg sammen om denne driften og drev kuene opp Helgerødgata og videre mot Tronvik. På det meste kunne det være opptil 30 kuer i flokken, noe som vakte oppsikt i bybildet.

Mange mossinger holdt kuer først og fremst for å sikre seg melk. Overskuddsmelk ble ofte solgt videre, og melk kostet på denne tiden mellom 2 og 3 skilling per liter.

Denne ordningen ble kortvarig. Etter hvert som trafikken økte og byen vokste, ble det vanskelig å drive med beitende kuer. Kjøpmennene valgte da å selge dyrene og kjøpe melk fra andre.

Omkring århundreskiftet ble Moss Meieri etablert. Meieriet dekket etter hvert behovet for melk i byen, og erstattet den tidligere husdyrholdet blant byens innbyggere.

Kilde

• Nikolai Walles historier, 1932.