17 mai 1897: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Moss byleksikon
Hopp til navigeringHopp til søk
Ny side: == 17. mai-feiringen i Moss 1897 – Bjørnson holder tale == 600px|ramme|venstre <br style="clear:both;"> === Morgenens barnetog og taler på Skarmyra === 17. mai-feiringen i Moss denne dagen startet under strålende solskinn, noe som satte den perfekte rammen for festlighetene.<br> Klokken 11 marsjerte et stort og imponerende 17. mai-tog ut fra Torget, med folkeskolen i front.<br> Det var en god oppslutning blant de yngste barna, som tydelig gledet seg…
 
 
Linje 1: Linje 1:
== 17. mai-feiringen i Moss 1897 – Bjørnson holder tale ==
== 17. mai 1897 – Bjørnson holder tale ==
[[Fil:17mai1897.png|600px|ramme|venstre]]
<br style="clear:both;">


=== Morgenens barnetog og taler på Skarmyra === 
[[Fil:17mai1897.png|thumb|right|600px|Bjørnson taler på Skarmyra, 17. mai 1897. Kilde: mossehistorien.no]]
17. mai-feiringen i Moss denne dagen startet under strålende solskinn, noe som satte den perfekte rammen for festlighetene.<br>
Klokken 11 marsjerte et stort og imponerende 17. mai-tog ut fra Torget, med folkeskolen i front.<br>
Det var en god oppslutning blant de yngste barna, som tydelig gledet seg til dagen.<br>
Blant de eldre elevene var imidlertid oppmøtet mindre imponerende, noe som dessverre dempet togets helhetlige inntrykk.<br>


Ved ankomst til Skarmyra, som var festlig dekorert for anledningen, hadde både deltakerne og tilskuerne god plass til å samle seg.<br>
'''Morgenens barnetog og taler på Skarmyra'''<br> 
De to første versene av «Ja, vi elsker» ble sunget av alle tilstede, og pastor Steenstup holdt en engasjerende tale til ungdommen.<br>
17. mai-feiringen i Moss denne dagen startet under strålende solskinn, noe som satte den perfekte rammen for festlighetene.<br> 
Han fortalte om Eidsvoll 1814, om grunnloven og om fedrelandet, noe som tydelig gjorde inntrykk på de unge tilhørerne.<br>
Klokken 11 marsjerte et stort og imponerende 17. mai-tog ut fra Torget, med folkeskolen i front.<br> 
Etter talen ble det ropt et stort hurra, og det siste verset av fedrelandssangen ble sunget før toget marsjerte tilbake til Torvet, hvor det ble oppløst.<br>
Det var en god oppslutning blant de yngste barna, som tydelig gledet seg til dagen.<br> 
Blant de eldre elevene var imidlertid oppmøtet mindre imponerende, noe som dessverre dempet togets helhetlige inntrykk.<br> 
Ved ankomst til Skarmyra, som var festlig dekorert for anledningen, samlet deltakerne og tilskuerne seg.<br>
De to første versene av «Ja, vi elsker» ble sunget av alle, og pastor Steenstup holdt en engasjerende tale til ungdommen.<br>
Han fortalte om Eidsvoll, grunnloven og fedrelandet, noe som gjorde inntrykk på de unge tilhørerne.<br>
Etter talen ble det ropt et stort hurra, og det siste verset ble sunget før toget marsjerte tilbake til Torvet og ble oppløst.<br>


=== Venstres borgertog og Bjørnsons tale ===  
'''Venstres borgertog og Bjørnsons tale'''<br>  
Senere på dagen, klokken 16, startet Venstres borgertog fra Torvet, bestående av mellom 400 og 500 kvinner, menn og unge.<br>
Klokken 16 startet Venstres borgertog fra Torvet, med mellom 400 og 500 kvinner, menn og unge.<br>
Toget fulgte samme rute til Skarmyra, hvor selveste Bjørnstjerne Bjørnson holdt dagens hovedtale.<br>
Toget gikk til Skarmyra, hvor Bjørnstjerne Bjørnson holdt dagens hovedtale med stort engasjement og nasjonal glød.<br>
Med sitt engasjement og sin lidenskapelige tale fikk han tilhørerne til å reflektere over nasjonens verdier og dagens betydning.<br>
Han fikk tilhørerne til å reflektere over nasjonens verdier og dagens betydning.<br>


=== Festligheter på Skarmyra ===  
'''Festligheter på Skarmyra'''<br>  
Festlighetene på Skarmyra fortsatte etter Bjørnsons tale.<br>
Etter talen fortsatte festen på Skarmyra med musikk, dans og aktiviteter som skytekonkurranser, sekkeløp og klatring.<br>
Området var fylt med musikk, dans, og en rekke underholdende aktiviteter som skytekonkurranser, sekkeløp og klatring.<br>
Moss sangforening opptrådte med innslag som underholdt publikum.<br>
Moss sangforening bidro med sangnumre som underholdt og gledet publikum.<br>
Området ble et samlingspunkt for hele byen, og folk nøt det gode været og fellesskapet.<br>
Skarmyra ble et samlingspunkt for hele byen, og folk nøt både aktivitetene og fellesskapet i det fine været.<br>


=== Festen på Moss Hotel ===  
'''Festen på Moss Hotel'''<br>  
Samtidig ble det arrangert en populær fest på Moss Hotel, i regi av Grunnlovsforeningen.<br>
Grunnlovsforeningen arrangerte fest på Moss Hotel, og lokalet ble fullt – billettsalget måtte stanses.<br>
Interessen for festen var så stor at billettsalget måtte stoppes, da lokalet nådde sin maksimale kapasitet.<br>
Byens ordfører åpnet med skål for kongen, og «Gud signe vår konge god» ble sunget av forsamlingen.<br>
Byens ordfører åpnet festen med en skål for kongen, etterfulgt av allsang av «Gud signe vår konge god».<br>
Dr. Galtung holdt en høytidelig tale om dagens betydning. Overlærer Olsen talte for unionen,<br> 
Dr. Galtung holdt deretter en tale der han fremhevet 17. mais betydning, noe som skapte en høytidelig stemning.<br>
sorenskriver Hausmann for kvinnen, advokat Knudtzon for Høyre, og losoldermann Amundsen for flagget.<br> 
Moss sangforening avsluttet kvelden med sang og satte et stemningsfullt punktum på nasjonaldagsfeiringen.<br>


Festen fortsatte med en god blanding av taler og dans gjennom kvelden, med engasjerte innlegg fra flere prominente personer.<br>
'''Arne Magnussens versjon'''<br> 
Overlærer Olsen holdt en tale til ære for unionen, sorenskriver Hausmann talte for kvinnen, advokat Knudtzon for Høyres ledende menn,<br>
Arne Magnussen forteller at 17. mai dette året ikke gikk helt etter planen.<br> 
og til slutt utbrakte losoldermann Amundsen en skål for flagget.<br>
Bjørnson kom til byen sammen med datteren, fru Bergljot Ibsen. Formannen for 17. mai-komiteen var redaktør og ordfører Bjørn Kristensen.<br> 
Han hadde brutt Høyres dominans i byen og innført det «nye systemet» da han ble ordfører i 1905.<br> 
Kristensen sto bak utviklingen av Moss havn og burde, ifølge Magnussen, fått et monument på Skarmyrafjellet.<br> 
En tribune var bygget på en knaus ved Sandbergsgate og Skolegaten, og Bjørnson sto klar til å tale.<br> 
Han innledet med: «Jeg har blitt bedt om å holde en 17. mai-tale, men jeg vil ikke holde en 17. mai-tale.»<br> 
I stedet snakket han om dansk smør og ost – noe som skuffet mange.<br>
Men han reddet situasjonen og holdt en flammende tale om norsk landbruk, som løftet hele feiringen.<br>
Stemmen hans bar over hele plassen uten bruk av høyttaler.<br>


Kvelden på Moss Hotel ble avsluttet med sangnumre fra Moss sangforening, som satte et stemningsfullt punktum nasjonaldagsfeiringen.<br>
'''Tidligere besøk og en låve i Rygge'''<br> 
Feiringen den 17. mai i Moss dette året ble en fullverdig festdag som kombinerte patriotisme, underholdning og fellesskap,<br>
Bjørnson hadde tidligere takket ja til å tale i Moss, men det ble den gang ikke noe av.<br> 
og dagen var preget av både tradisjon og glede.<br>
Halfdan Næss i venstreforeningen inviterte ham, og en avtale ble inngått jernbanestasjonen i Moss.<br>
Det fantes ikke lokaler tilgjengelig, og foged Birch nektet å låne ut Moss Klub- og Balselskabs sal.<br> 
Han uttalte: «Hvis jeg kunne bestemme det, ville ikke Bjørnson få lov til å gå på gaten her i Moss.»<br> 
Til slutt stilte gårdbruker Pryds i Rygge sin låve til disposisjon. Den ble pyntet med flagg og granbar.<br>
Folk fra Moss og Rygge fylte låven, og Bjørnson holdt en tale om det sixtinske kapell i Peterskirken i Roma – i Metodistkirken.<br>


=== Arne Magnussens versjon ===  
'''Utdrag fra boken 17. mai (1980)'''<br>  
Dagen gikk i følge Arne Magnussen ikke helt etter planen. Vi leser hans versjon.<br>
Boken *17. mai* redigert av Finn Jor beskriver dagen slik:<br> 
Det var en 17. mai for lenge siden da Bjørnson skulle komme til Moss sammen med datteren fru Bergljot Ibsen.<br>
«Festlighetene tok sin begyndelse under det mest straalende solskin. Kl. 11 marscherte skolenes tog fra Torvet med folkeskolen i spidsen.<br> 
Formannen for 17. mai-komiteen var den avdøde redaktøren Bjørn Kristensen, som også var stortingsmann og ordfører.<br>
Toget var stort. De smaa hadde møtt talrikt frem, og man kunde se paa dem at de glædet sig ved dagen …»<br>
Skarmyra var vakkert dekorert. «Ja, vi elsker» ble sunget, presten talte, det ble ropt hurra og toget returnerte til Torvet.<br> 
Senere på dagen gikk Venstres tog med 500 deltakere til Skarmyra, hvor Bjørnson igjen talte.<br>
Tradisjonelle leker og underholdning som skyting, musikk og sekkeløp ble arrangert.<br> 
De konservative samlet seg på Moss Hotel, hvor det ble holdt taler, sunget og danset, og Moss sangforening underholdt også der.<br>


Bjørn Kristensen var den som brøt den gamle makten til Moss Høyre.<br>
'''Kilder'''<br>  
Da han ble Moss’ ordfører i 1905, innførte han «det nye systemet», for å bruke tittelen på en av Bjørnsons skuespill.<br>
''O. P. Nyquist: Mossiana''<br>   
Han var en personlighet av stor betydning, kanskje større enn hans samtidige var klar over.<br>
''Arne Magnussen, Arbeiderbladet 2. mars 1957''<br>   
Han fortjener å få sitt eget monument, som bør reises på Skarmyrfjellet der minnesmerkene han plantet, og som vi har bygget, ble reist på hans initiativ.<br>
''*17. mai*, red. Finn Jor, Cappelen 1980''<br>
Han var en ledende kraft i utviklingen av Moss havn i sin tid som ordfører.<br>
''[http://www.mossehistorien.no www.mossehistorien.n]o''<br>
 
17. mai-dagen begynte med vakkert vær. En tribune var bygget på en knaus på hjørnet av dagens Sandbergsgate og Skolegaten<br>
(det var ingen bygninger der på den tiden).<br>
 
Bjørnson sto på talerstolen, som en høvding for sitt folk. Han var mektig, staselig og imponerende.<br>
Det var en bevegelse blant de store folkemengdene som hadde møtt opp.<br>
 
Så begynte han å tale: «Jeg har blitt bedt om å holde en 17. mai-tale, men jeg vil ikke holde en 17. mai-tale.<br>
Jeg er på turné med dansk smør og ost, og det er det jeg vil snakke om.»<br>
 
Det var en nedtur for 17. mai-komiteen. De senket hodene sine.<br>
Det store trumfkortet for årets 17. mai-komite var å kunne presentere selveste Bjørnson som 17. mai-taler.<br>
Men nå snakket han om dansk smør og Gdansk-ost! Fra 17. mai-dagens poesifylte høyder og ned i en dansk smørbutikk.<br>
Det var virkelig skuffende. Men Bjørnson reddet situasjonen for 17. mai-komiteen.<br>
Han var på turné for å snakke om dansk landbruk som et forbilde for norsk landbruk.<br>
Og han holdt den talen, som ble en praktfull 17. mai-tale. Det var som om han løftet Norge opp foran oss.<br>
 
Bjørnsons stemme, kraftig og sterk, bar langt utover. Han trengte ikke engang en høyttaler.<br>
 
Forresten hadde Bjørnson vært i Moss som taler en gang tidligere.<br>
Eller rettere sagt, han hadde erklært seg villig til å tale i Moss, men det skjedde ikke den gangen.<br>
 
Halfdan Næss, lederen i venstreforeningen, ba Bjørnson om å komme til Moss og holde en tale.<br>
En avtale ble inngått på Moss jernbanestasjon da Bjørnson var på vei gjennom byen.<br>
Imidlertid hadde de undervurdert behovet for et lokale. I den tiden var Moss enda dårligere stilt med lokaler enn i dag.<br>
Moss Klub- og Balselskap hadde en sal, men på forespørsel erklærte foged Birch at salen ikke ville bli stilt til disposisjon for Bjørnson.<br>
«Hvis jeg kunne bestemme det, ville ikke Bjørnson få lov til å gå på gaten her i Moss,» sa fogden.<br>
Dette var holdningen overfor Bjørnson i noen kretser i den tiden Moss.<br>
 
Likevel stilte gårdbruker Pryds på Gata i Rygge sin låve til disposisjon.<br>
Låven ble ryddet og pyntet med flagg og granbar. Låven var stor, så det ble et godt lokale.<br>
Folk fra Moss og Rygge fylte lokalet til siste plass.<br>
Senere kom Bjørnson til Moss, hvor han holdt en tale om «det sixtinske kapell» i Peterskirken i Roma, i Metodistkirken.<br>
 
=== Utdrag fra boken 17. mai (1980) === 
Vi tar også med et innlegg sakset fra boken *17. mai*, redigert av Finn Jor for JW Cappelens Forlag 1980.<br>
 
I Moss… Den neste by vi gjester ved århundreskiftet, er Moss, og året er 1897.<br>
Grunnen er at den 17. mai i den byen viser hvor dypt splittelsen gikk ennå så få år før 1905:<br>
 
«Festlighetene tok sin begyndelse under det mest straalende solskin. Kl. 11 marscherte som bekjendt skolenes tog fra Torvet med folkeskolen i spidsen.<br>
Toget var stort. De smaa hadde møtt talrikt frem, og man kunde se paa dem at de glædet sig ved dagen …<br>
Plassen paa Skarmyren var vakkert dekorert…»<br>
 
«Ja, vi elsker» ble sunget, presten talte om fedrene på Eidsvoll, det ble ropt hurra og det ble sunget, og toget marsjerte tilbake til Torvet.<br>
 
Så langt var alt harmoni. Men om ettermiddagen gikk man hver sin vei:<br>
Venstres tog på 500 deltagere gikk fra Torvet kl. 4 («hvoriblandt en hel del kvinder og ganske unge mennesker»).<br>
Dette tog stanset også på Skarmyren, og lyttet til en flammende tale for dagen — men så var det da også den utrolige Bjørnson som talte, også her.<br>
 
Så fulgte folkefesten med alle de leker og konkurranser som i forskjellig form var blitt tradisjon landet rundt:<br>
«Den gamle skik med skytning og festligheter paa Skarmyren, med musik og dans hvori ungdommen og ogsaa enkelte andre deltok,<br>
samt sækkeløp og klatring, var fremdeles i hævd. Moss sangiorening avsang endel numre.»<br>
 
De konservative og kongetro samlet seg imens på Moss Hotel, hvor 17. mai-foreningen (Grundlovsforeningen) arrangerte en fest som var overfylt,<br>
og som ble åpnet med kongesangen. Så talte dr. Galtung for dagen og mante til enighet.<br>
Overlæreren talte for unionen, sorenskriveren for kvinnen, advokaten for Høyre og lodsoldermannen for flagget.<br>
Det ble danset — også mellom talene — og Moss sangforening, som ville være nøytral, kom til stede og underholdt, også her.<br>
 
'''Kilder'''   
O. P. Nyquist: ''Mossiana''<br>   
Arne Magnussen, *Arbeiderbladet* 2. mars 1957<br>   
*17. mai*, red. Finn Jor (red.), Cappelen, 1980<br>
 
'''Se også'''
[https://mossehistorien.no/2024/04/17/bjornson-i-moss-1897-smor-og-fedreland/ Bjørnson i Moss 1897 – Mossehistorien.no]<br>

Siste sideversjon per 19. apr. 2025 kl. 10:45

17. mai 1897 – Bjørnson holder tale

Bjørnson taler på Skarmyra, 17. mai 1897. Kilde: mossehistorien.no

Morgenens barnetog og taler på Skarmyra
17. mai-feiringen i Moss denne dagen startet under strålende solskinn, noe som satte den perfekte rammen for festlighetene.
Klokken 11 marsjerte et stort og imponerende 17. mai-tog ut fra Torget, med folkeskolen i front.
Det var en god oppslutning blant de yngste barna, som tydelig gledet seg til dagen.
Blant de eldre elevene var imidlertid oppmøtet mindre imponerende, noe som dessverre dempet togets helhetlige inntrykk.
Ved ankomst til Skarmyra, som var festlig dekorert for anledningen, samlet deltakerne og tilskuerne seg.
De to første versene av «Ja, vi elsker» ble sunget av alle, og pastor Steenstup holdt en engasjerende tale til ungdommen.
Han fortalte om Eidsvoll, grunnloven og fedrelandet, noe som gjorde inntrykk på de unge tilhørerne.
Etter talen ble det ropt et stort hurra, og det siste verset ble sunget før toget marsjerte tilbake til Torvet og ble oppløst.

Venstres borgertog og Bjørnsons tale
Klokken 16 startet Venstres borgertog fra Torvet, med mellom 400 og 500 kvinner, menn og unge.
Toget gikk til Skarmyra, hvor Bjørnstjerne Bjørnson holdt dagens hovedtale med stort engasjement og nasjonal glød.
Han fikk tilhørerne til å reflektere over nasjonens verdier og dagens betydning.

Festligheter på Skarmyra
Etter talen fortsatte festen på Skarmyra med musikk, dans og aktiviteter som skytekonkurranser, sekkeløp og klatring.
Moss sangforening opptrådte med innslag som underholdt publikum.
Området ble et samlingspunkt for hele byen, og folk nøt det gode været og fellesskapet.

Festen på Moss Hotel
Grunnlovsforeningen arrangerte fest på Moss Hotel, og lokalet ble fullt – billettsalget måtte stanses.
Byens ordfører åpnet med skål for kongen, og «Gud signe vår konge god» ble sunget av forsamlingen.
Dr. Galtung holdt en høytidelig tale om dagens betydning. Overlærer Olsen talte for unionen,
sorenskriver Hausmann for kvinnen, advokat Knudtzon for Høyre, og losoldermann Amundsen for flagget.
Moss sangforening avsluttet kvelden med sang og satte et stemningsfullt punktum på nasjonaldagsfeiringen.

Arne Magnussens versjon
Arne Magnussen forteller at 17. mai dette året ikke gikk helt etter planen.
Bjørnson kom til byen sammen med datteren, fru Bergljot Ibsen. Formannen for 17. mai-komiteen var redaktør og ordfører Bjørn Kristensen.
Han hadde brutt Høyres dominans i byen og innført det «nye systemet» da han ble ordfører i 1905.
Kristensen sto bak utviklingen av Moss havn og burde, ifølge Magnussen, fått et monument på Skarmyrafjellet.
En tribune var bygget på en knaus ved Sandbergsgate og Skolegaten, og Bjørnson sto klar til å tale.
Han innledet med: «Jeg har blitt bedt om å holde en 17. mai-tale, men jeg vil ikke holde en 17. mai-tale.»
I stedet snakket han om dansk smør og ost – noe som skuffet mange.
Men han reddet situasjonen og holdt en flammende tale om norsk landbruk, som løftet hele feiringen.
Stemmen hans bar over hele plassen uten bruk av høyttaler.

Tidligere besøk og en låve i Rygge
Bjørnson hadde tidligere takket ja til å tale i Moss, men det ble den gang ikke noe av.
Halfdan Næss i venstreforeningen inviterte ham, og en avtale ble inngått på jernbanestasjonen i Moss.
Det fantes ikke lokaler tilgjengelig, og foged Birch nektet å låne ut Moss Klub- og Balselskabs sal.
Han uttalte: «Hvis jeg kunne bestemme det, ville ikke Bjørnson få lov til å gå på gaten her i Moss.»
Til slutt stilte gårdbruker Pryds i Rygge sin låve til disposisjon. Den ble pyntet med flagg og granbar.
Folk fra Moss og Rygge fylte låven, og Bjørnson holdt en tale om det sixtinske kapell i Peterskirken i Roma – i Metodistkirken.

Utdrag fra boken 17. mai (1980)
Boken *17. mai* redigert av Finn Jor beskriver dagen slik:
«Festlighetene tok sin begyndelse under det mest straalende solskin. Kl. 11 marscherte skolenes tog fra Torvet med folkeskolen i spidsen.
Toget var stort. De smaa hadde møtt talrikt frem, og man kunde se paa dem at de glædet sig ved dagen …»
Skarmyra var vakkert dekorert. «Ja, vi elsker» ble sunget, presten talte, det ble ropt hurra og toget returnerte til Torvet.
Senere på dagen gikk Venstres tog med 500 deltakere til Skarmyra, hvor Bjørnson igjen talte.
Tradisjonelle leker og underholdning som skyting, musikk og sekkeløp ble arrangert.
De konservative samlet seg på Moss Hotel, hvor det ble holdt taler, sunget og danset, og Moss sangforening underholdt også der.

Kilder
O. P. Nyquist: Mossiana
Arne Magnussen, Arbeiderbladet 2. mars 1957
*17. mai*, red. Finn Jor, Cappelen 1980
www.mossehistorien.no