Bødker Ottersens Gaard: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Moss byleksikon
Hopp til navigeringHopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(Én mellomliggende sideversjon av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
[[Fil:Bødker Ottersens Gaard.png|medium|[[Storgata 14]] Gammelt nummer 14. {{Foto|Vogt-samlingen, Mossebibliotekene}}]] <br> <br>
== Bødker Ottersens Gård ==
I 1913 ble et av byens eldste hus lagt ut på anbud for riving - Bødker Ottersens Gaard i gammelt nummer [[Storgata]] 14. <br>
Dette historiske stedet sto tett inntil Brehmerbygningen (Campino), bare skilt av en smal passasje ned mot sjøen.  <br>
Dessverre måtte bygningen vike for gatereguleringen, hovedsakelig for å skape flere veier ned til sjøen,  <br>
en forsiktighetsregel i tilfelle brann. <br> <br>


Etter at huset var jevnet med bakken, ble Fleichers gate forlenget helt ned til havna. I dag kjenner vi området  <br>
[[Fil:Bødker Ottersens Gaard.png|thumb|right|600px|Storgata 14, ved siden av Brehmerbygningen. Kilde: mossehistorien.no]]
som boligområdet Fleischers brygge, som strekker seg langs sjøen. Under rivingen ble hver planke og hvert materiale  <br>
nøye tatt ned og sortert i hauger. Avisene fra den tiden rapporterte at materialene var til salgs for arbeidere som  <br>
ønsket å være med på å bygge byens nye praktområde, boligområdet [[Skarmyra]]. <br> <br>


Dette initiativet fra kommunen var en støtte til de som drømte om en ny bolig, men som manglet økonomiske ressurser.  <br>
'''Et kapittel avsluttes'''<br> 
Ottersens gård hadde allerede stått i nesten 100 år da den ble revet. Kanskje står det fortsatt hus på [[Skarmyra]] i dag  <br>
I 1913 ble et viktig kapittel i Moss' byhistorie avsluttet da Bødker Ottersens gård i Storgata 14 ble revet.<br> 
bygget med materialer fra denne gamle gården, og kanskje, har de råtnet bort for lenge siden.   <br>
Denne gården, en av byens eldste bevarte bygninger, lå tett inntil den større Brehmerbygningen – dagens Campino-bygget.<br> 
Kun en smal passasje førte ned til sjøen mellom de to bygningene.<br> 
Gården måtte vike for byens nye reguleringsplaner, med mål om bedre havnetilgang og en mer brannsikker bystruktur.<br>
 
'''Forsiktig demontering'''<br> 
Rivningen ble gjennomført med omhu. I stedet for å knuse og kaste, ble hver bjelke, planke og stein tatt forsiktig ned og sortert.<br> 
Alt som kunne gjenbrukes, ble samlet i hauger og gjort tilgjengelig for videre bruk.<br>  
Lokalavisene meldte at materialene ble solgt rimelig til arbeidere og familier som ønsket å bygge nytt på Skarmyra.<br>
Skarmyra var da i ferd med å utvikles til en moderne boligbydel, og kommunen ønsket å hjelpe dem uten stor økonomi.<br>
 
'''Gamle materialer – nytt liv'''<br> 
Ottersens gård, med sine tykke tømmervegger og detaljer fra tidlig 1800-tall, fikk dermed mulighet til et nytt liv.<br> 
I dag vet vi ikke hvor mye som er igjen av den opprinnelige bygningen.<br> 
Kanskje står det fortsatt et hus i Skarmyra med bjelker som en gang bar Ottersens gård –<br> 
eller kanskje materialene har råtnet bort og blitt erstattet av nye bygg.<br> 
Men minnene lever videre – både i historien om rivningen, og i sporene som fortsatt kan anes i bybildet.<br>
 
'''Fleischers gate og ny tid'''<br> 
Forlengelsen av Fleischers gate helt ned til havna markerte en ny tid.<br> 
Området ble senere utviklet til det vi i dag kjenner som Fleischers brygge – et moderne boligområde langs sjøen.<br>  
Samtidig har stedet røtter dypt forankret i byens eldre lag.<br>
Historien om Bødker Ottersens gård minner oss om at byutvikling alltid handler om balansen<br> 
mellom nytt og gammelt, mellom fremtid og fortid.<br>
 
 
[[Kategori: Gater, veier og stier]]

Siste sideversjon per 19. apr. 2025 kl. 11:28

Bødker Ottersens Gård

Storgata 14, ved siden av Brehmerbygningen. Kilde: mossehistorien.no

Et kapittel avsluttes
I 1913 ble et viktig kapittel i Moss' byhistorie avsluttet da Bødker Ottersens gård i Storgata 14 ble revet.
Denne gården, en av byens eldste bevarte bygninger, lå tett inntil den større Brehmerbygningen – dagens Campino-bygget.
Kun en smal passasje førte ned til sjøen mellom de to bygningene.
Gården måtte vike for byens nye reguleringsplaner, med mål om bedre havnetilgang og en mer brannsikker bystruktur.

Forsiktig demontering
Rivningen ble gjennomført med omhu. I stedet for å knuse og kaste, ble hver bjelke, planke og stein tatt forsiktig ned og sortert.
Alt som kunne gjenbrukes, ble samlet i hauger og gjort tilgjengelig for videre bruk.
Lokalavisene meldte at materialene ble solgt rimelig til arbeidere og familier som ønsket å bygge nytt på Skarmyra.
Skarmyra var da i ferd med å utvikles til en moderne boligbydel, og kommunen ønsket å hjelpe dem uten stor økonomi.

Gamle materialer – nytt liv
Ottersens gård, med sine tykke tømmervegger og detaljer fra tidlig 1800-tall, fikk dermed mulighet til et nytt liv.
I dag vet vi ikke hvor mye som er igjen av den opprinnelige bygningen.
Kanskje står det fortsatt et hus i Skarmyra med bjelker som en gang bar Ottersens gård –
eller kanskje materialene har råtnet bort og blitt erstattet av nye bygg.
Men minnene lever videre – både i historien om rivningen, og i sporene som fortsatt kan anes i bybildet.

Fleischers gate og ny tid
Forlengelsen av Fleischers gate helt ned til havna markerte en ny tid.
Området ble senere utviklet til det vi i dag kjenner som Fleischers brygge – et moderne boligområde langs sjøen.
Samtidig har stedet røtter dypt forankret i byens eldre lag.
Historien om Bødker Ottersens gård minner oss om at byutvikling alltid handler om balansen
mellom nytt og gammelt, mellom fremtid og fortid.