1500-tallet

Byens vekst på 1500-tallet

Lokale forutsetninger for vekst
Byen Moss lå ideelt til, med vannkraft fra fossen og en isfri havn ved sjøen.
Disse forholdene gjorde området egnet for både handel og industriell virksomhet.
Likevel vokste byen sakte, blant annet grunnet begrenset kreditt og hindringer for næringsfrihet.

Sagbruk og handel
Ifølge byfogd Vogt begynte byens oppgang med sagbrukene i 1530-årene,
som muliggjorde eksport av tømmer, planker og bord – særlig til Nederlandene.

Kvernindustrien
Tidlig på 1500-tallet vokste mølledriften ved fossen. Vannkraften ble brukt til kverner
som malte mel og økte matproduksjonen. Dette markerer et vendepunkt i norsk industrihistorie.

Sagbruk i Moss
Sagene i Moss ble drevet av Mossefossens kraft. Minst to sagbruk er dokumentert her i 1503.
Skogen og vannkraften gjorde trelasthandelen til en bærebjelke i byens næringsliv.

Gården ved Byparken
En eldre gård skal ha ligget omtrent der Byparken er i dag, men dokumentasjon mangler.

Biskop Jens Nilssøns beskrivelse
Tidlig på 1500-tallet beskrev biskop Jens Nilssøn Moss som en liten by med mange folk,
kverner og sagbruk, samt håndverkere som gullsmeder, kobberslagere og skomakere.

Under kong Kristian II
I 1508 ble Moss underlagt kong Kristian II. Kongen forsøkte å styre handelen,
men lokalbefolkningen foretrakk å handle direkte med tyske og hollandske skip.

Reier gård og leilendingsbruk
I 1525 ble Reier gård solgt til Værne Kloster og utleid som leilendingsgård.
Klostrene eide store områder og leide ut jord til bønder mot betaling i avling.

Kong Christian IIs besøk
I 1532 besøkte kong Christian II Jeløy. Han var trolig på vei til Christiania
for å møte sine politiske motstandere i et forsøk på å gjenvinne makten.

Ladestedets status
Moss fikk status som ladested rundt 1560. Dette ga rett til handel, import og eksport,
og byen fikk en viktig rolle som utskipningshavn for trelast til Europa.

Skipsbygging i Moss
Mellom 1560 og 1578 ble det bygget orlogsskip og galeier i Mossesundet.
Hugo Bedau var kongelig skipsbygger og brukte sandbankene til reparasjon og bygging.
Rester etter båtslipplasser er funnet mellom Bastøbryggen og Brehmertrangen.

Kongelig sagbruk
Et sagbruk eid av kongen nevnes i 1578. Bøndene måtte frakte tømmer dit.
Det kan ha ligget på grunn som tidligere tilhørte Værne Kloster, nå krongods.

Herredagen i Moss (1580)
I 1580 ble det holdt herredag i Moss. Dette reflekterer byens betydning
som skipsverft og regionalt maktsentrum i samtiden.

Fergetrafikk
Biskop Jens Nilssøn skrev i 1582 om roskyss over fjorden fra Tronvik.
Transporten foregikk med robåter og seilbåter før faste ruter eksisterte.

Lokal handel og status
Rundt 1590 beskrev biskopen lokal handel som i en kjøpstad, men uten kjøpstadsrettigheter.
Det fantes håndverkere, men ingen kjøpmenn – de skattet til Oslo eller Fredrikstad.

Sagdam i Mossefossen (1592)
Biskop Jens Nilssøn og borgermester Oluff Glad møtte i Moss for å diskutere sagdam
ved fossen. Inntektene skulle gå til Oslo hospital. Tolv lagrettsmenn godkjente prosjektet.

Biskopens besøk i 1594
Biskop Jens Nilssøn besøkte fogden Jørgen Lauritssøn i Moss i 1594.
Formålet var trolig knyttet til forvaltning av kirkens eiendommer i området.

Betydningen av historiske beskrivelser
Disse beskrivelsene gir verdifulle innblikk i Moss på 1500-tallet.
De viser en by i vekst, preget av håndverk, sagbruk og tidlig industriell aktivitet.

Se også
1200-tallet · 1300-tallet · 1400-tallet · 1500-tallet · 1600-tallet · 1700-tallet · 1800-tallet

Kilder
Ørnulf Ree – Moss før og nu
Arkivverket
Nasjonalbiblioteket
Biskop Jens Nilssøns visitasbøker