1500-tallet: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Moss byleksikon
Hopp til navigeringHopp til søk
← Forrige endring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(4 mellomliggende sideversjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
Tidlig på 1500-tallet begynte man å se en betydelig vekst i kvernindustrien ved fossen. <br> En revolusjon innen produksjon av mel og andre varer som ble produsert ved hjelp av møller. <br> Denne perioden ble et vendepunkt for utviklingen av industriell produksjon i Norge.
== Byens vekst på 1500-tallet ==
. <br>
Fossene i landet vårt hadde alltid vært en kilde til energi, men det var først på denne tiden at man virkelig utnyttet potensialet deres. <br> Møllene ved fossene ga kraft til å drive store kværner som kunne male korn og produsere mel i større mengder enn tidligere. Dette førte til en økning i effektiviteten og produksjonen av matvarer. <br> <br>
I Moss ble sagbrukene drevet ved hjelp av vannkraft fra Mossefossen. Sagene ble brukt til å skjære opp tømmer til planker og andre materialer som ble brukt i bygging og annen industri. <br> På grunn av tilgangen til vannkraft og store skogområder var sagbrukene en viktig næring i Moss og resten av Østfold gjennom flere hundre år. Minst 2 sagbruk er dokumentert i Mossefossen i 1503. <br> <br>


En gammel gård er nevnt. Det lå visstnok omtrent der byparken er i dag. Men noen dokumentasjon finnes ikke. <br> <br>
'''Lokale forutsetninger for vekst'''<br>
I det kongelige danske bibliotek beskriver Biskop Jens Nilssøn stedet slik tidlig på 1500-tallet: <br> «Moss er som en liten by, der bor en hel Hob Folk. Der er mange Kværnesteder, omtrent 31 Sage, og er der ellers mange Haandverksmænd, Guldsmede, Skomagere, Kobberslagere. <br> Nede ved Vandet bor Kongens Foged, som oppebær Tolden af Skibene og søger Kongens Sager» <br> <br>
Byen Moss lå ideelt til, med vannkraft fra fossen og en isfri havn ved sjøen.<br>
Disse forholdene gjorde området egnet for både handel og industriell virksomhet.<br>
Likevel vokste byen sakte, blant annet grunnet begrenset kreditt og hindringer for næringsfrihet.<br>


I 1508 ble Moss, sammen med mesteparten av området rundt [[Oslofjorden]], underlagt kong Kristian II av Danmark-Norge. Kongen forsøkte å kontrollere handelen og begrense utenrikshandelen, <br> men dette viste seg vanskelig å gjennomføre. Befolkningen i Moss, som mange andre steder, foretrakk å handle direkte med tyske og hollandske skip på grunn av de lavere prisene. <br>Betalingsmidlene bestod av kontanter, tømmer, sten, salt og hud. <br> <br>
'''Sagbruk og handel'''<br>
Ifølge byfogd Vogt begynte byens oppgang med sagbrukene i 1530-årene,<br>
som muliggjorde eksport av tømmer, planker og bord – særlig til Nederlandene.<br>


I 1525 ble [[Reier gård|Reier]] gård ble solgt til [[Værne Kloster]]. Derfra utleid som leilendingsgård. <br> <br>
'''Kvernindustrien'''<br> 
Tidlig på 1500-tallet vokste mølledriften ved fossen. Vannkraften ble brukt til kverner<br>
som malte mel og økte matproduksjonen. Dette markerer et vendepunkt i norsk industrihistorie.<br>


Leilendingsbruk var en form for jordbruk der bonden (leilendingen) leide jorden fra en godseier eller en annen grunneier og betalte for bruk av jorden ved å gi en del av avlingen til eieren. <br> Leilendingene var som regel ikke eiere av jorden de dyrket, og hadde derfor begrenset økonomisk frihet og handlingsrom.
'''Sagbruk i Moss'''<br>
[[Værne Kloster]] var et cistercienserkloster som ble grunnlagt i Østfold på 1100-tallet,<br> og som eide store områder med jord og eiendommer i området rundt. Det var vanlig at klostrene eide store landområder, <br> og at de utleide jord til bønder og leilendinger.<br> <br>
Sagene i Moss ble drevet av Mossefossens kraft. Minst to sagbruk er dokumentert her i 1503.<br>
Skogen og vannkraften gjorde trelasthandelen til en bærebjelke i byens næringsliv.<br>


Kong Christian II besøkte flere steder i Norge, deriblant [[Jeløy]] utenfor Moss i 1532. Det er ikke helt klart hva som var formålet med besøket, men det er antatt at kongen var på vei til Christiania <br> for å møte motstandere av hans regime og for å prøve å gjenopprette sin posisjon som konge.<br> <br>
'''Gården ved Byparken'''<br> 
En eldre gård skal ha ligget omtrent der Byparken er i dag, men dokumentasjon mangler.<br>


Videre rundt 1590 gir biskop Jens Nilssøn en ny beskrivelse av Moss. Han beskriver lokal handel som det var i en kjøpstad/by. For blant innbyggerne er det håndverkere, gullsmeder, skomakere og kobberslagere. <br> Kjøpmenn er det derimot ingen av. Det var rett og slett fordi Moss ikke hadde kjøpstadpriveleger og kjøpmennene bodde og skattet derfor til Oslo og Fredrikstad. <br><br>
'''Biskop Jens Nilssøns beskrivelse'''<br> 
Tidlig på 1500-tallet beskrev biskop Jens Nilssøn Moss som en liten by med mange folk,<br>
kverner og sagbruk, samt håndverkere som gullsmeder, kobberslagere og skomakere.<br>


'''''Betydningen av Historiske Beskrivelser'''''<br>
'''Under kong Kristian II'''<br>
Disse historiske beskrivelsene gir verdifulle innblikk i det økonomiske og sosiale livet i Moss på 1500-tallet. <br> De viser hvordan byen var et knutepunkt for håndverk og lokal handel, selv om den ikke hadde formelle kjøpstadrettigheter.
I 1508 ble Moss underlagt kong Kristian II. Kongen forsøkte å styre handelen,<br>
<br><br>
men lokalbefolkningen foretrakk å handle direkte med tyske og hollandske skip.<br>


Se også 1200-tallet, 1300-tallet, 1400-tallet, 1500-tallet, 1600-tallet, [[1700-tallet]], 1800-tallet.<br><br>
'''Reier gård og leilendingsbruk'''<br> 
I 1525 ble Reier gård solgt til Værne Kloster og utleid som leilendingsgård.<br>
Klostrene eide store områder og leide ut jord til bønder mot betaling i avling.<br>


'''Kilder'''<br>
'''Kong Christian IIs besøk'''<br> 
Ørnulf Ree - Moss før og nu <br>
I 1532 besøkte kong Christian II Jeløy. Han var trolig på vei til Christiania<br> 
Arkivverket <br>
for å møte sine politiske motstandere i et forsøk på å gjenvinne makten.<br>
Nasjonalbiblioteket <br>
 
'''Ladestedets status'''<br> 
Moss fikk status som ladested rundt 1560. Dette ga rett til handel, import og eksport,<br> 
og byen fikk en viktig rolle som utskipningshavn for trelast til Europa.<br>
 
'''Skipsbygging i Moss'''<br> 
Mellom 1560 og 1578 ble det bygget orlogsskip og galeier i Mossesundet.<br> 
Hugo Bedau var kongelig skipsbygger og brukte sandbankene til reparasjon og bygging.<br> 
Rester etter båtslipplasser er funnet mellom Bastøbryggen og Brehmertrangen.<br>
 
'''Kongelig sagbruk'''<br> 
Et sagbruk eid av kongen nevnes i 1578. Bøndene måtte frakte tømmer dit.<br> 
Det kan ha ligget på grunn som tidligere tilhørte Værne Kloster, nå krongods.<br>
 
'''Herredagen i Moss (1580)'''<br> 
I 1580 ble det holdt herredag i Moss. Dette reflekterer byens betydning<br> 
som skipsverft og regionalt maktsentrum i samtiden.<br>
 
'''Fergetrafikk'''<br> 
Biskop Jens Nilssøn skrev i 1582 om roskyss over fjorden fra Tronvik.<br> 
Transporten foregikk med robåter og seilbåter før faste ruter eksisterte.<br>
 
'''Lokal handel og status'''<br> 
Rundt 1590 beskrev biskopen lokal handel som i en kjøpstad, men uten kjøpstadsrettigheter.<br> 
Det fantes håndverkere, men ingen kjøpmenn – de skattet til Oslo eller Fredrikstad.<br>
 
'''Sagdam i Mossefossen (1592)'''<br> 
Biskop Jens Nilssøn og borgermester Oluff Glad møtte i Moss for å diskutere sagdam<br> 
ved fossen. Inntektene skulle gå til Oslo hospital. Tolv lagrettsmenn godkjente prosjektet.<br>
 
'''Biskopens besøk i 1594'''<br> 
Biskop Jens Nilssøn besøkte fogden Jørgen Lauritssøn i Moss i 1594.<br> 
Formålet var trolig knyttet til forvaltning av kirkens eiendommer i området.<br>
 
'''Betydningen av historiske beskrivelser'''<br> 
Disse beskrivelsene gir verdifulle innblikk i Moss på 1500-tallet.<br> 
De viser en by i vekst, preget av håndverk, sagbruk og tidlig industriell aktivitet.<br>
 
'''Se også'''<br> 
[[1200-tallet]] · [[1300-tallet]] · [[1400-tallet]] · [[1500-tallet]] · [[1600-tallet]] · [[1700-tallet]] · [[1800-tallet]]<br>
 
'''Kilder'''<br>
''Ørnulf Ree – Moss før og nu''<br>
''Arkivverket''<br>
''Nasjonalbiblioteket''<br> 
''Biskop Jens Nilssøns visitasbøker''<br>

Siste sideversjon per 19. apr. 2025 kl. 11:46

Byens vekst på 1500-tallet

Lokale forutsetninger for vekst
Byen Moss lå ideelt til, med vannkraft fra fossen og en isfri havn ved sjøen.
Disse forholdene gjorde området egnet for både handel og industriell virksomhet.
Likevel vokste byen sakte, blant annet grunnet begrenset kreditt og hindringer for næringsfrihet.

Sagbruk og handel
Ifølge byfogd Vogt begynte byens oppgang med sagbrukene i 1530-årene,
som muliggjorde eksport av tømmer, planker og bord – særlig til Nederlandene.

Kvernindustrien
Tidlig på 1500-tallet vokste mølledriften ved fossen. Vannkraften ble brukt til kverner
som malte mel og økte matproduksjonen. Dette markerer et vendepunkt i norsk industrihistorie.

Sagbruk i Moss
Sagene i Moss ble drevet av Mossefossens kraft. Minst to sagbruk er dokumentert her i 1503.
Skogen og vannkraften gjorde trelasthandelen til en bærebjelke i byens næringsliv.

Gården ved Byparken
En eldre gård skal ha ligget omtrent der Byparken er i dag, men dokumentasjon mangler.

Biskop Jens Nilssøns beskrivelse
Tidlig på 1500-tallet beskrev biskop Jens Nilssøn Moss som en liten by med mange folk,
kverner og sagbruk, samt håndverkere som gullsmeder, kobberslagere og skomakere.

Under kong Kristian II
I 1508 ble Moss underlagt kong Kristian II. Kongen forsøkte å styre handelen,
men lokalbefolkningen foretrakk å handle direkte med tyske og hollandske skip.

Reier gård og leilendingsbruk
I 1525 ble Reier gård solgt til Værne Kloster og utleid som leilendingsgård.
Klostrene eide store områder og leide ut jord til bønder mot betaling i avling.

Kong Christian IIs besøk
I 1532 besøkte kong Christian II Jeløy. Han var trolig på vei til Christiania
for å møte sine politiske motstandere i et forsøk på å gjenvinne makten.

Ladestedets status
Moss fikk status som ladested rundt 1560. Dette ga rett til handel, import og eksport,
og byen fikk en viktig rolle som utskipningshavn for trelast til Europa.

Skipsbygging i Moss
Mellom 1560 og 1578 ble det bygget orlogsskip og galeier i Mossesundet.
Hugo Bedau var kongelig skipsbygger og brukte sandbankene til reparasjon og bygging.
Rester etter båtslipplasser er funnet mellom Bastøbryggen og Brehmertrangen.

Kongelig sagbruk
Et sagbruk eid av kongen nevnes i 1578. Bøndene måtte frakte tømmer dit.
Det kan ha ligget på grunn som tidligere tilhørte Værne Kloster, nå krongods.

Herredagen i Moss (1580)
I 1580 ble det holdt herredag i Moss. Dette reflekterer byens betydning
som skipsverft og regionalt maktsentrum i samtiden.

Fergetrafikk
Biskop Jens Nilssøn skrev i 1582 om roskyss over fjorden fra Tronvik.
Transporten foregikk med robåter og seilbåter før faste ruter eksisterte.

Lokal handel og status
Rundt 1590 beskrev biskopen lokal handel som i en kjøpstad, men uten kjøpstadsrettigheter.
Det fantes håndverkere, men ingen kjøpmenn – de skattet til Oslo eller Fredrikstad.

Sagdam i Mossefossen (1592)
Biskop Jens Nilssøn og borgermester Oluff Glad møtte i Moss for å diskutere sagdam
ved fossen. Inntektene skulle gå til Oslo hospital. Tolv lagrettsmenn godkjente prosjektet.

Biskopens besøk i 1594
Biskop Jens Nilssøn besøkte fogden Jørgen Lauritssøn i Moss i 1594.
Formålet var trolig knyttet til forvaltning av kirkens eiendommer i området.

Betydningen av historiske beskrivelser
Disse beskrivelsene gir verdifulle innblikk i Moss på 1500-tallet.
De viser en by i vekst, preget av håndverk, sagbruk og tidlig industriell aktivitet.

Se også
1200-tallet · 1300-tallet · 1400-tallet · 1500-tallet · 1600-tallet · 1700-tallet · 1800-tallet

Kilder
Ørnulf Ree – Moss før og nu
Arkivverket
Nasjonalbiblioteket
Biskop Jens Nilssøns visitasbøker

Hentet fra «https://mossbyleksikon.no/index.php?title=1500-tallet&oldid=33150»