|
|
| Linje 1: |
Linje 1: |
| == Byens vekst == | | == Byens vekst på 1500-tallet == |
| Byen var nærmest skapt for suksess takket være gunstige lokale forhold. Med vannkraft rett ved den salte sjøen og en romslig havn som sjelden var blokkert av is, var det lett å bli fristet til å ta initiativ og utforske mulighetene. Likevel var det ikke overraskende at byens vekst skjedde sakte og gradvis. På den ene siden var det få tilknytningspunkter og dårlige kredittforhold på den tiden, og på den andre siden var det mange hindringer for næringsfrihet. Byfoged Vogt skrev i sin bok ''Beskrivelse av Kjøpstaden Moss'' at byens oppgang i stor grad skyldtes innføringen av sagbruk i landet i 1530, og den omtrent samtidige begynnelsen på handel med tømmer, på samme tid som Nederlandene. Sagbrukene førte også til handel med planker og bord.
| |
|
| |
|
| == Kvernindustrien ==
| | '''Lokale forutsetninger for vekst'''<br> |
| Tidlig på 1500-tallet begynte man å se en betydelig vekst i kvernindustrien ved fossen. En revolusjon innen produksjon av mel og andre varer som ble produsert ved hjelp av møller. Denne perioden ble et vendepunkt for utviklingen av industriell produksjon i Norge. Fossene i landet vårt hadde alltid vært en kilde til energi, men det var først på denne tiden at man virkelig utnyttet potensialet deres. Møllene ved fossene ga kraft til å drive store kværner som kunne male korn og produsere mel i større mengder enn tidligere. Dette førte til en økning i effektiviteten og produksjonen av matvarer.
| | Byen Moss lå ideelt til, med vannkraft fra fossen og en isfri havn ved sjøen.<br> |
| | Disse forholdene gjorde området egnet for både handel og industriell virksomhet.<br> |
| | Likevel vokste byen sakte, blant annet grunnet begrenset kreditt og hindringer for næringsfrihet.<br> |
|
| |
|
| == Sagbruk i Moss ==
| | '''Sagbruk og handel'''<br> |
| I Moss ble sagbrukene drevet ved hjelp av vannkraft fra Mossefossen. Sagene ble brukt til å skjære opp tømmer til planker og andre materialer som ble brukt i bygging og annen industri. På grunn av tilgangen til vannkraft og store skogområder var sagbrukene en viktig næring i Moss og resten av Østfold gjennom flere hundre år. Minst to sagbruk er dokumentert i Mossefossen i 1503.
| | Ifølge byfogd Vogt begynte byens oppgang med sagbrukene i 1530-årene,<br> |
| | som muliggjorde eksport av tømmer, planker og bord – særlig til Nederlandene.<br> |
|
| |
|
| == Gården ved Byparken ==
| | '''Kvernindustrien'''<br> |
| En gammel gård er nevnt. Det lå visstnok omtrent der byparken er i dag. Men noen dokumentasjon finnes ikke.
| | Tidlig på 1500-tallet vokste mølledriften ved fossen. Vannkraften ble brukt til kverner<br> |
| | som malte mel og økte matproduksjonen. Dette markerer et vendepunkt i norsk industrihistorie.<br> |
|
| |
|
| == Biskop Jens Nilssøns beskrivelse ==
| | '''Sagbruk i Moss'''<br> |
| I det kongelige danske bibliotek beskriver Biskop Jens Nilssøn stedet slik tidlig på 1500-tallet:
| | Sagene i Moss ble drevet av Mossefossens kraft. Minst to sagbruk er dokumentert her i 1503.<br> |
| ''Moss er som en liten by, der bor en hel Hob Folk. Der er mange Kværnesteder, omtrent 31 Sage, og er der ellers mange Haandverksmænd, Guldsmede, Skomagere, Kobberslagere. Nede ved Vandet bor Kongens Foged, som oppebær Tolden af Skibene og søger Kongens Sager.'' | | Skogen og vannkraften gjorde trelasthandelen til en bærebjelke i byens næringsliv.<br> |
|
| |
|
| == Under kong Kristian II ==
| | '''Gården ved Byparken'''<br> |
| I 1508 ble Moss, sammen med mesteparten av området rundt Oslofjorden, underlagt kong Kristian II av Danmark-Norge. Kongen forsøkte å kontrollere handelen og begrense utenrikshandelen, men dette viste seg vanskelig å gjennomføre. Befolkningen i Moss, som mange andre steder, foretrakk å handle direkte med tyske og hollandske skip på grunn av de lavere prisene. Betalingsmidlene bestod av kontanter, tømmer, sten, salt og hud.
| | En eldre gård skal ha ligget omtrent der Byparken er i dag, men dokumentasjon mangler.<br> |
|
| |
|
| == Reier gård ==
| | '''Biskop Jens Nilssøns beskrivelse'''<br> |
| I 1525 ble Reier gård solgt til Værne Kloster. Derfra utleid som leilendingsgård.
| | Tidlig på 1500-tallet beskrev biskop Jens Nilssøn Moss som en liten by med mange folk,<br> |
| | kverner og sagbruk, samt håndverkere som gullsmeder, kobberslagere og skomakere.<br> |
|
| |
|
| == Leilendingsbruk ==
| | '''Under kong Kristian II'''<br> |
| Leilendingsbruk var en form for jordbruk der bonden (leilendingen) leide jorden fra en godseier eller en annen grunneier og betalte for bruk av jorden ved å gi en del av avlingen til eieren. Leilendingene var som regel ikke eiere av jorden de dyrket, og hadde derfor begrenset økonomisk frihet og handlingsrom. Værne Kloster var et cistercienserkloster som ble grunnlagt i Østfold på 1100-tallet, og som eide store områder med jord og eiendommer i området rundt. Det var vanlig at klostrene eide store landområder, og at de utleide jord til bønder og leilendinger.
| | I 1508 ble Moss underlagt kong Kristian II. Kongen forsøkte å styre handelen,<br> |
| | men lokalbefolkningen foretrakk å handle direkte med tyske og hollandske skip.<br> |
|
| |
|
| == Kong Christian IIs besøk ==
| | '''Reier gård og leilendingsbruk'''<br> |
| Kong Christian II besøkte flere steder i Norge, deriblant Jeløy utenfor Moss i 1532. Det er ikke helt klart hva som var formålet med besøket, men det er antatt at kongen var på vei til Christiania for å møte motstandere av hans regime og for å prøve å gjenopprette sin posisjon som konge.
| | I 1525 ble Reier gård solgt til Værne Kloster og utleid som leilendingsgård.<br> |
| | Klostrene eide store områder og leide ut jord til bønder mot betaling i avling.<br> |
|
| |
|
| == Ladestedets status ==
| | '''Kong Christian IIs besøk'''<br> |
| Moss fikk status som ladested rundt 1560, og fikk dermed kongelig godkjenning til å drive handel, både med import og eksport av varer. Ladestedet Moss var en viktig del av den økonomiske utviklingen i Østfold-området, og bidro til at byen ble et viktig handelssentrum i regionen. Ladestedet Moss fikk også en viktig rolle som utskipningshavn for trelast fra sagbrukene i området, og var en viktig del av den norske trelasthandelen på 1600- og 1700-tallet. På den tiden var trelast den viktigste eksportvaren fra Norge, og Moss var en av de viktigste havnene for utskipning av trelast til ulike markeder i Europa og andre deler av verden.
| | I 1532 besøkte kong Christian II Jeløy. Han var trolig på vei til Christiania<br> |
| | for å møte sine politiske motstandere i et forsøk på å gjenvinne makten.<br> |
|
| |
|
| == Skipsbygging i Moss ==
| | '''Ladestedets status'''<br> |
| I perioden fra 1560 til 1578 ble det bygget flere orlogsskip og galeier i Mossesundet, og orlogsskipene ''Fortuna'' og ''Hercules'' ble også reparert her. Skipsbyggeren Hugo Bedau var en viktig aktør i denne perioden, og han ble ansatt som permanent kongelig skipsbygger med Dillingøy som bosted og en fast lønn på 300 daler årlig. Bedau var også en av de første som benyttet seg av de grunne sandbankene i Mossesundet for å bygge og reparere skip, og dette ga en stor fordel for skipsbyggerne på den tiden. Det er senere funnet rester etter båtslipplasser i sanden mellom Bastøbryggen og Brehmertrangen. Det er ikke helt utenkelig at både ''Hercules'' og ''Fortuna'' har ligget der i denne perioden.
| | Moss fikk status som ladested rundt 1560. Dette ga rett til handel, import og eksport,<br> |
| | og byen fikk en viktig rolle som utskipningshavn for trelast til Europa.<br> |
|
| |
|
| == Kongelig sagbruk ==
| | '''Skipsbygging i Moss'''<br> |
| I en resept fra 7. oktober 1578 nevnes det at det fantes et sagbruk i Moss som tilhørte kongen. Bøndene i området hadde plikt til å frakte tømmer til sagbruket. Dette sagbruket lå sannsynligvis på eller hadde tidligere tilhørt Værne kloster, som etter reformasjonen ble kronens eiendom. Byfogd Vogt har pekt på at det er sannsynlig at grunnene til Moss by ble tatt fra Værne klosters eiendom. Dette støttes av at det fortsatt i 1661 ble betalt grunnleie til Værne kloster for enkelte tomter i Moss.
| | Mellom 1560 og 1578 ble det bygget orlogsskip og galeier i Mossesundet.<br> |
| | Hugo Bedau var kongelig skipsbygger og brukte sandbankene til reparasjon og bygging.<br> |
| | Rester etter båtslipplasser er funnet mellom Bastøbryggen og Brehmertrangen.<br> |
|
| |
|
| == Herredagen i Moss ==
| | '''Kongelig sagbruk'''<br> |
| I 1580 fant en markant endring sted med avslutningen av herredagene i Moss. Dette valget kan forstås innenfor konteksten av den tidens sosioøkonomiske og politiske forhold. Moss, kjent for sine skipsverft, spilte en betydelig rolle i Norges maritime aktiviteter. Denne maritime tilknytningen kan ha vært en sentral faktor i beslutningen om å holde det som muligens var en av de siste herredagene der.
| | Et sagbruk eid av kongen nevnes i 1578. Bøndene måtte frakte tømmer dit.<br> |
| | Det kan ha ligget på grunn som tidligere tilhørte Værne Kloster, nå krongods.<br> |
|
| |
|
| == Fergetrafikk ==
| | '''Herredagen i Moss (1580)'''<br> |
| Biskop Jens Nilssøn nevner i sine visitasbøker i 1582 at det var vanlig med roskyss over Oslofjorden, og at det fantes et fergested på Tronvik. Dette var i en tid hvor det ikke fantes faste fergeruter eller bilferger, og transport over fjorden var hovedsakelig basert på robåter og seilbåter. Fergene som ble brukt på denne tiden, var vanligvis små båter som var drevet av menneskelig kraft eller seil.
| | I 1580 ble det holdt herredag i Moss. Dette reflekterer byens betydning<br> |
| | som skipsverft og regionalt maktsentrum i samtiden.<br> |
|
| |
|
| == Lokal handel ==
| | '''Fergetrafikk'''<br> |
| Videre rundt 1590 gir biskop Jens Nilssøn en ny beskrivelse av Moss. Han beskriver lokal handel som det var i en kjøpstad. For blant innbyggerne er det håndverkere, gullsmeder, skomakere og kobberslagere. Kjøpmenn er det derimot ingen av. Det var rett og slett fordi Moss ikke hadde kjøpstadpriveleger og kjøpmennene bodde og skattet derfor til Oslo og Fredrikstad.
| | Biskop Jens Nilssøn skrev i 1582 om roskyss over fjorden fra Tronvik.<br> |
| | Transporten foregikk med robåter og seilbåter før faste ruter eksisterte.<br> |
|
| |
|
| == Sagdam i Mossefossen ==
| | '''Lokal handel og status'''<br> |
| 5. august 1592 reiste biskopen av Oslo, Jens Nilssøn, sammen med sin svigerfar, hovedstadens borgermester Oluff Glad, til Moss for å diskutere byggingen av en dam med et sagbruk i Mossefossen. Inntektene fra sagbruket skulle gå til de fattige ved Oslo hospital, og dette prosjektet tiltrakk seg stor interesse fra rike kjøpmenn som hadde eierskap i fossen. Som et resultat ble det avholdt et møte for å diskutere saken, som inkluderte innflytelsesrike personer som Axel Gyldenstjerne, Offue Jul, Fredrich Lange, Oluff Galle, Peder Brockenhus, Anders Huitfeldt, Knud Gyllenstjern, Claus Jenssøn, lagmannen i Viken, og mange andre. Møtet ble besøkt av totalt 12 lagrettsmenn som var ansvarlige for å ta en beslutning. Idéen om å bygge en sagdam i Mossefossen ble foreslått av fogden på Værne Kloster, Michil Mortenssøn. Til tross for den høye interessen og involveringen av ulike innflytelsesrike parter, lå beslutningen til slutt hos lagrettsmennene. Etter å ha vurdert all den fremlagte bevis, stemte lagrettsmenn for å bygge sagdammen, og biskopen og hans følge forlot Moss den 8. august. Dessverre er det uklart hvor møtet ble holdt.
| | Rundt 1590 beskrev biskopen lokal handel som i en kjøpstad, men uten kjøpstadsrettigheter.<br> |
| | Det fantes håndverkere, men ingen kjøpmenn – de skattet til Oslo eller Fredrikstad.<br> |
|
| |
|
| == Biskopens besøk i 1594 ==
| | '''Sagdam i Mossefossen (1592)'''<br> |
| I 1594 fikk fogden i byen Moss, Jørgen Lauritssøn, besøk av biskop Jens Nilssøn. Biskopen var en viktig religiøs leder i Norge på den tiden, og han hadde ansvaret for Oslo bispedømme. Besøket til Moss kan ha hatt flere formål, og det er ikke helt klart hva som ble diskutert mellom de to mennene. Det er imidlertid kjent at Moss på den tiden var en viktig by, og at byen hadde en betydelig befolkning og økonomisk aktivitet. Det var også en rekke gårder og eiendommer i området som tilhørte kirken, og det er mulig at biskopen ønsket å inspisere disse eiendommene og sjekke at de ble forvaltet på en god måte.
| | Biskop Jens Nilssøn og borgermester Oluff Glad møtte i Moss for å diskutere sagdam<br> |
| | ved fossen. Inntektene skulle gå til Oslo hospital. Tolv lagrettsmenn godkjente prosjektet.<br> |
|
| |
|
| Det er også mulig at besøket hadde noe å gjøre med kirkens innflytelse i området, og at biskopen ønsket å sikre at kirkens interesser ble ivaretatt på en riktig måte. På den tiden hadde kirken stor politisk og økonomisk makt i Norge, og det var viktig for kirkens ledere å sørge for at denne makten ble opprettholdt. Uansett hva som var formålet med besøket, er det tydelig at både biskopen og fogden spilte en viktig rolle i samfunnet på den tiden. Biskopen var en viktig religiøs leder, mens fogden hadde ansvaret for å opprettholde lov og orden i byen. Besøket deres til Moss gir oss et interessant innblikk i livet og virksomheten på 1500-tallet i Norge.
| | '''Biskopens besøk i 1594'''<br> |
| | Biskop Jens Nilssøn besøkte fogden Jørgen Lauritssøn i Moss i 1594.<br> |
| | Formålet var trolig knyttet til forvaltning av kirkens eiendommer i området.<br> |
|
| |
|
| | '''Betydningen av historiske beskrivelser'''<br> |
| | Disse beskrivelsene gir verdifulle innblikk i Moss på 1500-tallet.<br> |
| | De viser en by i vekst, preget av håndverk, sagbruk og tidlig industriell aktivitet.<br> |
|
| |
|
| | '''Se også'''<br> |
| | [[1200-tallet]] · [[1300-tallet]] · [[1400-tallet]] · [[1500-tallet]] · [[1600-tallet]] · [[1700-tallet]] · [[1800-tallet]]<br> |
|
| |
|
| '''''Betydningen av Historiske Beskrivelser'''''<br> | | '''Kilder'''<br> |
| Disse historiske beskrivelsene gir verdifulle innblikk i det økonomiske og sosiale livet i Moss på 1500-tallet. <br> De viser hvordan byen var et knutepunkt for håndverk og lokal handel, selv om den ikke hadde formelle kjøpstadrettigheter.
| | ''Ørnulf Ree – Moss før og nu''<br> |
| <br><br>
| | ''Arkivverket''<br> |
| | | ''Nasjonalbiblioteket''<br> |
| Se også 1200-tallet, 1300-tallet, 1400-tallet, 1500-tallet, 1600-tallet, [[1700-tallet]], 1800-tallet.<br><br>
| | ''Biskop Jens Nilssøns visitasbøker''<br> |
| | |
| '''Kilder'''<br>
| |
| Ørnulf Ree - Moss før og nu <br> | |
| Arkivverket <br> | |
| Nasjonalbiblioteket <br> | |
| Biskop Jens Nilssøns vistitasbøker<br> | |
|
| |
Byens vekst på 1500-tallet
Lokale forutsetninger for vekst
Byen Moss lå ideelt til, med vannkraft fra fossen og en isfri havn ved sjøen.
Disse forholdene gjorde området egnet for både handel og industriell virksomhet.
Likevel vokste byen sakte, blant annet grunnet begrenset kreditt og hindringer for næringsfrihet.
Sagbruk og handel
Ifølge byfogd Vogt begynte byens oppgang med sagbrukene i 1530-årene,
som muliggjorde eksport av tømmer, planker og bord – særlig til Nederlandene.
Kvernindustrien
Tidlig på 1500-tallet vokste mølledriften ved fossen. Vannkraften ble brukt til kverner
som malte mel og økte matproduksjonen. Dette markerer et vendepunkt i norsk industrihistorie.
Sagbruk i Moss
Sagene i Moss ble drevet av Mossefossens kraft. Minst to sagbruk er dokumentert her i 1503.
Skogen og vannkraften gjorde trelasthandelen til en bærebjelke i byens næringsliv.
Gården ved Byparken
En eldre gård skal ha ligget omtrent der Byparken er i dag, men dokumentasjon mangler.
Biskop Jens Nilssøns beskrivelse
Tidlig på 1500-tallet beskrev biskop Jens Nilssøn Moss som en liten by med mange folk,
kverner og sagbruk, samt håndverkere som gullsmeder, kobberslagere og skomakere.
Under kong Kristian II
I 1508 ble Moss underlagt kong Kristian II. Kongen forsøkte å styre handelen,
men lokalbefolkningen foretrakk å handle direkte med tyske og hollandske skip.
Reier gård og leilendingsbruk
I 1525 ble Reier gård solgt til Værne Kloster og utleid som leilendingsgård.
Klostrene eide store områder og leide ut jord til bønder mot betaling i avling.
Kong Christian IIs besøk
I 1532 besøkte kong Christian II Jeløy. Han var trolig på vei til Christiania
for å møte sine politiske motstandere i et forsøk på å gjenvinne makten.
Ladestedets status
Moss fikk status som ladested rundt 1560. Dette ga rett til handel, import og eksport,
og byen fikk en viktig rolle som utskipningshavn for trelast til Europa.
Skipsbygging i Moss
Mellom 1560 og 1578 ble det bygget orlogsskip og galeier i Mossesundet.
Hugo Bedau var kongelig skipsbygger og brukte sandbankene til reparasjon og bygging.
Rester etter båtslipplasser er funnet mellom Bastøbryggen og Brehmertrangen.
Kongelig sagbruk
Et sagbruk eid av kongen nevnes i 1578. Bøndene måtte frakte tømmer dit.
Det kan ha ligget på grunn som tidligere tilhørte Værne Kloster, nå krongods.
Herredagen i Moss (1580)
I 1580 ble det holdt herredag i Moss. Dette reflekterer byens betydning
som skipsverft og regionalt maktsentrum i samtiden.
Fergetrafikk
Biskop Jens Nilssøn skrev i 1582 om roskyss over fjorden fra Tronvik.
Transporten foregikk med robåter og seilbåter før faste ruter eksisterte.
Lokal handel og status
Rundt 1590 beskrev biskopen lokal handel som i en kjøpstad, men uten kjøpstadsrettigheter.
Det fantes håndverkere, men ingen kjøpmenn – de skattet til Oslo eller Fredrikstad.
Sagdam i Mossefossen (1592)
Biskop Jens Nilssøn og borgermester Oluff Glad møtte i Moss for å diskutere sagdam
ved fossen. Inntektene skulle gå til Oslo hospital. Tolv lagrettsmenn godkjente prosjektet.
Biskopens besøk i 1594
Biskop Jens Nilssøn besøkte fogden Jørgen Lauritssøn i Moss i 1594.
Formålet var trolig knyttet til forvaltning av kirkens eiendommer i området.
Betydningen av historiske beskrivelser
Disse beskrivelsene gir verdifulle innblikk i Moss på 1500-tallet.
De viser en by i vekst, preget av håndverk, sagbruk og tidlig industriell aktivitet.
Se også
1200-tallet · 1300-tallet · 1400-tallet · 1500-tallet · 1600-tallet · 1700-tallet · 1800-tallet
Kilder
Ørnulf Ree – Moss før og nu
Arkivverket
Nasjonalbiblioteket
Biskop Jens Nilssøns visitasbøker
