Skarmyra skole: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (17 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Fil:Skarmyra_skole.jpg]] | [[Fil: Skarmyra_skole.jpg|200px|thumb|right| '''Skarmyra skole''' i Moss ved nedleggelsen etter 114 år i 2005. ''Flyfoto fra Moss Dagblads arkiv / Moss by- og industrimuseum. Fotograf: Ernst Rolf'' ]] | ||
[[Fil: MBL_0058_Moss_Folkeskole.png|200px|thumb|right| Ved starten i august 1891 hadde Moss Folkeskole 1130 elever og 16 lærere. Postkort fra folkeskolens tidligste år. ''Ukjent fotograf'']] | |||
Etter at "Lov om 7-årig obligatorisk skolegang for alle" ble vedtatt av Stortinget i 1889, ble byens nye folkeskole bygget og sto ferdig i 1891, etter planer av arkitekt Ove Ekman, basert på Kampen skole i Christiania. Den lå i [[Skolegata]] 2 på [[Skarmyra]], og het inntil 1948 Moss Folkeskole. Skolen var planlagt for 1600 elever og var byens eneste offentlige skole i over 50 år, med elever fra hele byområdet. | |||
Skolen kostet kr. 138.000 inkludert gymnastikksal, det var kr. 7.000 under budsjettet. Skolebygningen ble satt opp av lokale håndverkere; murmesterne Eskelund, Gundersen og Bergstrøm, og snekkermester Jensen. | |||
Ved starten i august 1891 hadde skolen 1130 elever og 16 lærere, og loven tillot ikke mer enn 40 elever i klassen (!). Toppen ble nådd i 1901 med 1555 elever, som da måtte gå i to skift. Halvparten gikk på skolen fra kl. 8-12 og halvparten fra kl. 12.30-16.30. Lærerne underviste "naturligvis" hele tiden. | |||
Fram til 1905 var skolegården delt av et høyt plankegjerde, med pikene på sørsiden mot [[Løkkegata]] og guttene på nordsiden mot Brannvakta. Først i 1912 ble det gratis skolemateriell for alle. | |||
Skolens mest berømte lærerinne var Helga Eng, ansatt 1897-1900. Hun studerte pedagogikk i årene etter 1905 og tok doktorgraden i barnepsykologi i 1913 som tredje kvinne i norgeshistorien. Hun ble professor og har i dag et eget hus oppkalt etter seg, Helga Engs hus, ved Det Utdanningsvitenskapelige Fakultet, Universitetet på Blindern. | |||
Skolen hadde adskilt lærerinneværelse og lærerværelse i mange år. Lærerne var i begynnelsen ofte fattige "seminarister", mens lærerinnene var unge damer fra borgerskapet, så den sosiale omgang mellom de ansatte var beskjeden i starten. | |||
Skolen ble nedlagt etter 114 år i 2005 og skolevirksomheten ble flyttet til [[Bytårnet skole]], som dermed gikk over fra å være ungdomsskole til å bli skole for elever fra 1.-10. klasse. I 2005-08 ble bygningen totalt ombygd, og fra 2008- ble den tatt i bruk som [[Allaktivitetshuset]] på [[Skarmyra]]. | |||
'''Overlærere/rektorer 1891-2005:''' | |||
*Johan P. Martinsen (1891- 1903) | |||
*[[Blegen, Harald|Harald Blegen]] (1903-27) | |||
*Per Haldor Franck (1927-41) ? | |||
*Lars Storstein (1945-58) | |||
*Øystein Løkke (1958-72) | |||
*Arne Ludvigsen (1972-88) | |||
*Greta Fjeld (1988- 2008) | |||
'''Kilde:''' | |||
* ''Skarmyra skole 100 år'', av P. Edfeldt, F. Berg, B. Oftung, G. Fjeld 1991 | |||
---- | ---- | ||
Artikkelen er skrevet av: Egil Lund ([[EL]]) | Artikkelen er skrevet av: Egil Lund ([[EL]])og Jørgen Ludvigsen [[JL]] | ||
[[Kategori: Skoler]] | [[Kategori: Skoler]] | ||
Siste sideversjon per 16. mar. 2020 kl. 11:27
Etter at "Lov om 7-årig obligatorisk skolegang for alle" ble vedtatt av Stortinget i 1889, ble byens nye folkeskole bygget og sto ferdig i 1891, etter planer av arkitekt Ove Ekman, basert på Kampen skole i Christiania. Den lå i Skolegata 2 på Skarmyra, og het inntil 1948 Moss Folkeskole. Skolen var planlagt for 1600 elever og var byens eneste offentlige skole i over 50 år, med elever fra hele byområdet.
Skolen kostet kr. 138.000 inkludert gymnastikksal, det var kr. 7.000 under budsjettet. Skolebygningen ble satt opp av lokale håndverkere; murmesterne Eskelund, Gundersen og Bergstrøm, og snekkermester Jensen.
Ved starten i august 1891 hadde skolen 1130 elever og 16 lærere, og loven tillot ikke mer enn 40 elever i klassen (!). Toppen ble nådd i 1901 med 1555 elever, som da måtte gå i to skift. Halvparten gikk på skolen fra kl. 8-12 og halvparten fra kl. 12.30-16.30. Lærerne underviste "naturligvis" hele tiden.
Fram til 1905 var skolegården delt av et høyt plankegjerde, med pikene på sørsiden mot Løkkegata og guttene på nordsiden mot Brannvakta. Først i 1912 ble det gratis skolemateriell for alle.
Skolens mest berømte lærerinne var Helga Eng, ansatt 1897-1900. Hun studerte pedagogikk i årene etter 1905 og tok doktorgraden i barnepsykologi i 1913 som tredje kvinne i norgeshistorien. Hun ble professor og har i dag et eget hus oppkalt etter seg, Helga Engs hus, ved Det Utdanningsvitenskapelige Fakultet, Universitetet på Blindern.
Skolen hadde adskilt lærerinneværelse og lærerværelse i mange år. Lærerne var i begynnelsen ofte fattige "seminarister", mens lærerinnene var unge damer fra borgerskapet, så den sosiale omgang mellom de ansatte var beskjeden i starten.
Skolen ble nedlagt etter 114 år i 2005 og skolevirksomheten ble flyttet til Bytårnet skole, som dermed gikk over fra å være ungdomsskole til å bli skole for elever fra 1.-10. klasse. I 2005-08 ble bygningen totalt ombygd, og fra 2008- ble den tatt i bruk som Allaktivitetshuset på Skarmyra.
Overlærere/rektorer 1891-2005:
- Johan P. Martinsen (1891- 1903)
- Harald Blegen (1903-27)
- Per Haldor Franck (1927-41) ?
- Lars Storstein (1945-58)
- Øystein Løkke (1958-72)
- Arne Ludvigsen (1972-88)
- Greta Fjeld (1988- 2008)
Kilde:
- Skarmyra skole 100 år, av P. Edfeldt, F. Berg, B. Oftung, G. Fjeld 1991
Artikkelen er skrevet av: Egil Lund (EL)og Jørgen Ludvigsen JL
