Fridtjof Nansens gate: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Moss byleksikon
Hopp til navigeringHopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
Linje 1: Linje 1:
[[Fil:MBL_0176_Fridtjof_Nansens_gate.jpg|200px|thumb|right| '''Fridtjof Nansens gate''' i Moss starter nå ved Vogts gate (og den gamle Pikeskolen t.h.) og går fram til Høienhaldgata. ''Fotograf: Bjørn Wisth, 2012.'']]
[[Fil:MBL_0176_Fridtjof_Nansens_gate.jpg|200px|thumb|right| '''Fridtjof Nansens gate''' i Moss starter nå ved Vogts gate (og den gamle Pikeskolen t.h.) og går fram til Høienhaldgata. ''Fotograf: Bjørn Wisth, 2012.'']]


Bydel Skarmyra, navnet ble bestemt i 1907. Veien går nå fra [[Vogts gate]] til [[Høienhaldgata]]. Tidligere krysset den Vogts gate og gikk ned Svaebakken  til Skoggata. Fridtjof Nansen (1861-1930), var polarforsker, zoolog og diplomat. Hans hjelpearbeid ved hungersnøden i Russland/Ukraina (Nansenpasset) gav ham Nobels Fredspris 1922. Han er en av svært få nordmenn som fikk gater oppkalt etter seg mens han fremdeles levde .
Bydel Skarmyra, navnet ble bestemt i 1907. Veien går nå fra [[Vogts gate]] til [[Høienhaldgata]]. Tidligere krysset den Vogts gate og gikk ned Svaebakken  til Skoggata. Fridtjof Nansen (1861-1930), var polarforsker, zoolog og diplomat. Hans hjelpearbeid ved hungersnøden i Russland/Ukraina (Nansenpasset) gav ham Nobels Fredspris 1922. Han er en av svært få nordmenn som fikk gater oppkalt etter seg mens han fremdeles levde.


'''Kilder:''' Herlands bok 1970
I gaten er det funnet en 4000 år gammel stridsøks en meter under jorda.
 
'''Kilder:'''  
* Alf Herlands bok 1970





Siste sideversjon per 2. okt. 2019 kl. 08:01

Fridtjof Nansens gate i Moss starter nå ved Vogts gate (og den gamle Pikeskolen t.h.) og går fram til Høienhaldgata. Fotograf: Bjørn Wisth, 2012.

Bydel Skarmyra, navnet ble bestemt i 1907. Veien går nå fra Vogts gate til Høienhaldgata. Tidligere krysset den Vogts gate og gikk ned Svaebakken til Skoggata. Fridtjof Nansen (1861-1930), var polarforsker, zoolog og diplomat. Hans hjelpearbeid ved hungersnøden i Russland/Ukraina (Nansenpasset) gav ham Nobels Fredspris 1922. Han er en av svært få nordmenn som fikk gater oppkalt etter seg mens han fremdeles levde.

I gaten er det funnet en 4000 år gammel stridsøks en meter under jorda.

Kilder:

  • Alf Herlands bok 1970



Artikkelen er skrevet av: Jørgen Ludvigsen (JL)

Denne siden er sist redigert av JL 17. jan 2011 kl. 20:21 (UTC)