Moss Aktiemeieri: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
(6 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Fil:MBL_0801_Moss_Meieri.png|300px|thumb|right| '''Moss Aktiemeieri''' ble stiftet 1899 i Fleischers gate 7, og nedlagt i 1973. Her et postkortfoto fra 1952 med melkebiler oppstilt. ''Postkortkilde: Atelier Thorsrud, Moss.'']] | |||
'''Moss Aktiemeieri''' lå i [[Fleischers gate]] 7, ble stiftet i 1899 etter mange års planlegging. I en del av første etasje ble det etablert en handelsforretning, og meieri i resten av huset. I bakgården var det stall for syv meierihester. | '''Moss Aktiemeieri''' lå i [[Fleischers gate]] 7, ble stiftet i 1899 etter mange års planlegging. I en del av første etasje ble det etablert en handelsforretning, og meieri i resten av huset. I bakgården var det stall for syv meierihester. | ||
2.juli 1900 ble den første melken tatt i mot fra bønder i Moss og Jeløy. | 2.juli 1900 ble den første melken tatt i mot fra bønder i Moss og Jeløy. En del av melken ble brukt til å lage ost, smør og fløte. Melken ble kjølt ned av is, først i 1915 ble det kjøpt et kjøleanlegg. I september åpnet melkeutsalget i egen butikk i den gamle hjørnegården. De første årene gikk meieriet mer eller mindre med tap. Et forsøk på å øke prisene førte til at 150 husmødre i Moss nektet å kjøpe melk på meieriet. Men de kom ingen vei. I 1913 var omsetningen så stor at meieriet måtte kjøpe naboeiendommene for å bygge ut. | ||
Fra 1920 begynte bøndene i Rygge å levere melk til Moss i stedet for til Dilling meieri og Værne Kloster meieri som sluttet med melkemottak. | Fra 1920 begynte bøndene i Rygge å levere melk til Moss i stedet for til Dilling meieri og Værne Kloster meieri som sluttet med melkemottak. | ||
Flaskemelk ble innført i 1949. Meieriutsalget i Fleischers gate ble nedlagt i 1981, og like etter ble deler av meieribygningen revet. | I 1944 gikk Aktiemeieriet over til andelsselskap. Etter hvert ble det også flere melkeutsalg rundt om i byen. Flaskemelk ble innført i 1949. Brune melkeflasker ble innført i juni 1963, og i juli 1967 gikk man over til melk i pappkartonger. | ||
Moss Aktiemeieri ble nedlagt i 1973 og slått sammen med Østfoldmeieriet i Sarpsborg. | |||
Meieriutsalget i Fleischers gate ble nedlagt i 1981, og like etter ble deler av meieribygningen revet. | |||
'''Kilde:''' | |||
*Per Schulstad: ''Moss Meieri og Handelslag gjennom 50 år'' | |||
---- | |||
Artikkelen er skrevet av: Elisabeth Vogt ([[EV]]) | |||
[[Kategori: Tidligere bedrifter]] | [[Kategori: Tidligere bedrifter]] | ||
[[Kategori: Bedrifter]] |
Siste sideversjon per 11. sep. 2018 kl. 14:01
Moss Aktiemeieri lå i Fleischers gate 7, ble stiftet i 1899 etter mange års planlegging. I en del av første etasje ble det etablert en handelsforretning, og meieri i resten av huset. I bakgården var det stall for syv meierihester.
2.juli 1900 ble den første melken tatt i mot fra bønder i Moss og Jeløy. En del av melken ble brukt til å lage ost, smør og fløte. Melken ble kjølt ned av is, først i 1915 ble det kjøpt et kjøleanlegg. I september åpnet melkeutsalget i egen butikk i den gamle hjørnegården. De første årene gikk meieriet mer eller mindre med tap. Et forsøk på å øke prisene førte til at 150 husmødre i Moss nektet å kjøpe melk på meieriet. Men de kom ingen vei. I 1913 var omsetningen så stor at meieriet måtte kjøpe naboeiendommene for å bygge ut.
Fra 1920 begynte bøndene i Rygge å levere melk til Moss i stedet for til Dilling meieri og Værne Kloster meieri som sluttet med melkemottak.
I 1944 gikk Aktiemeieriet over til andelsselskap. Etter hvert ble det også flere melkeutsalg rundt om i byen. Flaskemelk ble innført i 1949. Brune melkeflasker ble innført i juni 1963, og i juli 1967 gikk man over til melk i pappkartonger.
Moss Aktiemeieri ble nedlagt i 1973 og slått sammen med Østfoldmeieriet i Sarpsborg. Meieriutsalget i Fleischers gate ble nedlagt i 1981, og like etter ble deler av meieribygningen revet.
Kilde:
- Per Schulstad: Moss Meieri og Handelslag gjennom 50 år
Artikkelen er skrevet av: Elisabeth Vogt (EV)