Skarmyra skole: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Moss byleksikon
Hopp til navigeringHopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(4 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 2: Linje 2:
[[Fil: MBL_0058_Moss_Folkeskole.png|200px|thumb|right| Ved starten i august 1891 hadde Moss Folkeskole 1130 elever og 16 lærere. Postkort fra folkeskolens tidligste år. ''Ukjent fotograf'']]  
[[Fil: MBL_0058_Moss_Folkeskole.png|200px|thumb|right| Ved starten i august 1891 hadde Moss Folkeskole 1130 elever og 16 lærere. Postkort fra folkeskolens tidligste år. ''Ukjent fotograf'']]  


Byens nye folkeskole ble bygget i 1891 etter planer av arkitekt Ove Ekman, basert på Kampen skole i Christiania. Den lå i [[Skolegata]] 2 på [[Skarmyra]], og het inntil 1948 Moss Folkeskole. Skolen var planlagt for 1600 elever og var byens eneste offentlige skole i over 50 år, med elever fra hele byområdet. Den var et resultat av loven om 7-årig obligatorisk skolegang for alle, som Stortinget vedtok i 1889. Skolen kostet kr. 138.000 inkludert gymnastikksal, kr. 7.000 under budsjettet. Den ble satt opp av lokale håndverkere; murmesterne Eskelund, Gundersen og Bergstrøm, og snekkermester Jensen.  
Etter at "Lov om 7-årig obligatorisk skolegang for alle" ble vedtatt av Stortinget i 1889, ble byens nye folkeskole bygget og sto ferdig i 1891, etter planer av arkitekt Ove Ekman, basert på Kampen skole i Christiania. Den lå i [[Skolegata]] 2 på [[Skarmyra]], og het inntil 1948 Moss Folkeskole. Skolen var planlagt for 1600 elever og var byens eneste offentlige skole i over 50 år, med elever fra hele byområdet.  


Ved starten i august 1891 hadde skolen 1130 elever og 16 lærere, og loven tillot ikke mer enn 40 elever i klassen (!). Toppen ble nådd i 1901 med 1555 elever, som måtte gå i to skift, halvparten gikk fra kl. 8-12 og halvparten fra kl. 12.30-16.30. Lærerne underviste naturligvis hele tiden. Fram til 1905 var skolegården delt av et plankegjerde, med pikene på sørsiden mot [[Løkkegata]] og guttene på nordsiden mot Brannvakta. Først i 1912 ble det gratis skolemateriell for alle. 
Skolen kostet kr. 138.000 inkludert gymnastikksal, det var kr. 7.000 under budsjettet. Skolebygningen  ble satt opp av lokale håndverkere; murmesterne Eskelund, Gundersen og Bergstrøm, og snekkermester Jensen.  


Skolens mest berømte lærerinne var Helga Eng, ansatt 1897-1900. Hun studerte pedagogikk i årene etter 1905 og tok doktorgraden i barnepsykologi i 1913 som tredje kvinne i norgeshistorien. Hun ble professor og har i dag et eget hus oppkalt etter seg, Helga Engs hus ved Universitetet på Blindern.  
Ved starten i august 1891 hadde skolen 1130 elever og 16 lærere, og loven tillot ikke mer enn 40 elever i klassen (!). Toppen ble nådd i 1901 med 1555 elever, som da måtte gå i to skift. Halvparten gikk på skolen fra kl. 8-12 og halvparten fra kl. 12.30-16.30. Lærerne underviste "naturligvis" hele tiden.  


Skolen hadde lærerinneværelse og lærerværelse i mange år. Lærerne var i begynnelsen ofte fattige "seminarister", mens lærerinnene var unge damer fra borgerskapet.  Skolen ble nedlagt etter 114 år i 2005 og skolevirksomheten ble flyttet til [[Bytårnet skole]], som dermed gikk over fra å være ungdomsskole til å bli skole for elever fra 1.-10. klasse. I 2005-08 ble bygningen totalt ombygd, og fra 2008 ble den tatt i bruk som [[Allaktivitetshuset]] på [[Skarmyra]].
Fram til 1905 var skolegården delt av et høyt plankegjerde, med pikene på sørsiden mot [[Løkkegata]] og guttene på nordsiden mot Brannvakta. Først i 1912 ble det gratis skolemateriell for alle.


Skolens mest berømte lærerinne var Helga Eng, ansatt 1897-1900. Hun studerte pedagogikk i årene etter 1905 og tok doktorgraden i barnepsykologi i 1913 som tredje kvinne i norgeshistorien. Hun ble professor og har i dag et eget hus oppkalt etter seg, Helga Engs hus, ved Det Utdanningsvitenskapelige Fakultet, Universitetet på Blindern.


'''Overlærere/ rektorer 1891-2005:'''
Skolen hadde adskilt lærerinneværelse og lærerværelse i mange år. Lærerne var i begynnelsen ofte fattige "seminarister", mens lærerinnene var unge damer fra borgerskapet, så den sosiale omgang mellom de ansatte var beskjeden i starten. 


*Johan P. Martinsen
Skolen ble nedlagt etter 114 år i 2005 og skolevirksomheten ble flyttet til [[Bytårnet skole]], som dermed gikk over fra å være ungdomsskole til å bli skole for elever fra 1.-10. klasse. I 2005-08 ble bygningen totalt ombygd, og fra 2008-  ble den tatt i bruk som [[Allaktivitetshuset]] på [[Skarmyra]].
*Harald Blegen
 
*Per Haldor Franc
 
*Lars Storstein
'''Overlærere/rektorer 1891-2005:'''
*Øystein Løkke
 
*Arne Ludvigsen
*Johan P. Martinsen               (1891- 1903)
*Greta Fjeld
*[[Blegen, Harald|Harald Blegen]] (1903-27)
*Per Haldor Franck (1927-41) ?
*Lars Storstein (1945-58)
*Øystein Løkke (1958-72)
*Arne Ludvigsen (1972-88)
*Greta Fjeld   (1988- 2008)




Linje 29: Linje 35:


----
----
Artikkelen er skrevet av: Egil Lund ([[EL]])
Artikkelen er skrevet av: Egil Lund ([[EL]])og Jørgen Ludvigsen [[JL]]




[[Kategori: Skoler]]
[[Kategori: Skoler]]

Siste sideversjon per 16. mar. 2020 kl. 11:27

Skarmyra skole i Moss ved nedleggelsen etter 114 år i 2005. Flyfoto fra Moss Dagblads arkiv / Moss by- og industrimuseum. Fotograf: Ernst Rolf
Ved starten i august 1891 hadde Moss Folkeskole 1130 elever og 16 lærere. Postkort fra folkeskolens tidligste år. Ukjent fotograf

Etter at "Lov om 7-årig obligatorisk skolegang for alle" ble vedtatt av Stortinget i 1889, ble byens nye folkeskole bygget og sto ferdig i 1891, etter planer av arkitekt Ove Ekman, basert på Kampen skole i Christiania. Den lå i Skolegata 2 på Skarmyra, og het inntil 1948 Moss Folkeskole. Skolen var planlagt for 1600 elever og var byens eneste offentlige skole i over 50 år, med elever fra hele byområdet.

Skolen kostet kr. 138.000 inkludert gymnastikksal, det var kr. 7.000 under budsjettet. Skolebygningen ble satt opp av lokale håndverkere; murmesterne Eskelund, Gundersen og Bergstrøm, og snekkermester Jensen.

Ved starten i august 1891 hadde skolen 1130 elever og 16 lærere, og loven tillot ikke mer enn 40 elever i klassen (!). Toppen ble nådd i 1901 med 1555 elever, som da måtte gå i to skift. Halvparten gikk på skolen fra kl. 8-12 og halvparten fra kl. 12.30-16.30. Lærerne underviste "naturligvis" hele tiden.

Fram til 1905 var skolegården delt av et høyt plankegjerde, med pikene på sørsiden mot Løkkegata og guttene på nordsiden mot Brannvakta. Først i 1912 ble det gratis skolemateriell for alle.

Skolens mest berømte lærerinne var Helga Eng, ansatt 1897-1900. Hun studerte pedagogikk i årene etter 1905 og tok doktorgraden i barnepsykologi i 1913 som tredje kvinne i norgeshistorien. Hun ble professor og har i dag et eget hus oppkalt etter seg, Helga Engs hus, ved Det Utdanningsvitenskapelige Fakultet, Universitetet på Blindern.

Skolen hadde adskilt lærerinneværelse og lærerværelse i mange år. Lærerne var i begynnelsen ofte fattige "seminarister", mens lærerinnene var unge damer fra borgerskapet, så den sosiale omgang mellom de ansatte var beskjeden i starten.

Skolen ble nedlagt etter 114 år i 2005 og skolevirksomheten ble flyttet til Bytårnet skole, som dermed gikk over fra å være ungdomsskole til å bli skole for elever fra 1.-10. klasse. I 2005-08 ble bygningen totalt ombygd, og fra 2008- ble den tatt i bruk som AllaktivitetshusetSkarmyra.


Overlærere/rektorer 1891-2005:

  • Johan P. Martinsen (1891- 1903)
  • Harald Blegen (1903-27)
  • Per Haldor Franck (1927-41) ?
  • Lars Storstein (1945-58)
  • Øystein Løkke (1958-72)
  • Arne Ludvigsen (1972-88)
  • Greta Fjeld (1988- 2008)


Kilde:

  • Skarmyra skole 100 år, av P. Edfeldt, F. Berg, B. Oftung, G. Fjeld 1991



Artikkelen er skrevet av: Egil Lund (EL)og Jørgen Ludvigsen JL