Krona: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Moss byleksikon
Hopp til navigeringHopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(10 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Krona''' Gammelt navn på ei slette syd [[Refsnes]]. På 1800-tallet sto det ei jordhytte der hvor det bodde en eremitt, Johan Krona. I årene rundt 1900 ble Krona brukt til stevner og folkemøter (se [[Glasværkmusikken Varden]]).  
'''Krona''' er et gammelt navn på ei slette øverst på Refsnes. På 1800-tallet sto det ei jordhytte der hvor det bodde en eremitt, Johan Krona. I årene rundt 1900 ble Krona brukt til stevner og folkemøter (se [[Glasværkmusikken Varden]]). I 1938 ble det lagt ut 40 boligtomter på Krona.


Under 2. verdenskrig lå det en stor tysk militærleir på Krona. Det er fortsatt rester etter grunnmurer fra brakkeleiren i området. Etter krigen ble leiren brukt til å huse frigjorte krigsfanger som skulle sendes hjem. Leiren ble etter hvert revet i forkant av utbyggingen på Refsnes.
Under 2. verdenskrig lå det en stor tysk militærleir/fangeleir på Krona, med til sammen 15 brakker. Det er fortsatt rester etter grunnmurer fra brakkeleiren i området.  
Lengst sør, der gata [[Refsneskrona]] utgjør en sirkel, ligger rester av grunnmuren til leirens badeanlegg. Den nåværende Amfibanen var leirens appellplass, mens de 15 brakkene lå langs vestsiden av denne. Brakkene huset blant annet systue, vaskeri og klesdepot.  Her ble fillete uniformer fra fronten reparert for gjenbruk. Det finnes tydelige rester av brakkenes grunnmur i skogkanten nordvest for den nåværende ballbingen, rett sør for den lille rundkjøringen øverst i  [[Åkerfaret]].
 
Etter frigjøringen ble leiren brukt til å huse 700 frigjorte krigsfanger fra Polen, som skulle sendes hjem så raskt det var mulig. Så sent som 31. august 1945 var det fortsatt ca. 700 polakker der. Innen 29. november hadde de fleste reist hjem til Polen, resten ble overført til Halden.
 
Noen polakker valgte å bli i Norge og etablerte familier her i Moss. Leiren ble etter hvert revet i forkant av utbyggingen på Refsnes i 1960-årene.






'''Kilde:'''  
'''Kilde:'''  
*Varna Skipreide, Ørnulf Ree, Oslo 1947
* Varna Skipreide, Ørnulf Ree, Oslo 1947.
* Glimt fra Moss gjennom 700 år. J.H.Vogt, 1954.
* Moss Avis gjennom 100 år




----
----
Artikkelen er skrevet av: [[Edfeldt, Per|Per Edfeldt]] ([[PE]])
Artikkelen er skrevet av: [[Edfeldt, Per|Per Edfeldt]] ([[PE]]) og Jørgen Ludvigsen (J.L.)


[[Kategori: Steder]]
[[Kategori: Steder]]
[[Kategori: Refsnes]]
[[Kategori: Refsnes]]

Siste sideversjon per 28. aug. 2023 kl. 07:59

Krona er et gammelt navn på ei slette øverst på Refsnes. På 1800-tallet sto det ei jordhytte der hvor det bodde en eremitt, Johan Krona. I årene rundt 1900 ble Krona brukt til stevner og folkemøter (se Glasværkmusikken Varden). I 1938 ble det lagt ut 40 boligtomter på Krona.

Under 2. verdenskrig lå det en stor tysk militærleir/fangeleir på Krona, med til sammen 15 brakker. Det er fortsatt rester etter grunnmurer fra brakkeleiren i området. Lengst sør, der gata Refsneskrona utgjør en sirkel, ligger rester av grunnmuren til leirens badeanlegg. Den nåværende Amfibanen var leirens appellplass, mens de 15 brakkene lå langs vestsiden av denne. Brakkene huset blant annet systue, vaskeri og klesdepot. Her ble fillete uniformer fra fronten reparert for gjenbruk. Det finnes tydelige rester av brakkenes grunnmur i skogkanten nordvest for den nåværende ballbingen, rett sør for den lille rundkjøringen øverst i Åkerfaret.

Etter frigjøringen ble leiren brukt til å huse 700 frigjorte krigsfanger fra Polen, som skulle sendes hjem så raskt det var mulig. Så sent som 31. august 1945 var det fortsatt ca. 700 polakker der. Innen 29. november hadde de fleste reist hjem til Polen, resten ble overført til Halden.

Noen polakker valgte å bli i Norge og etablerte familier her i Moss. Leiren ble etter hvert revet i forkant av utbyggingen på Refsnes i 1960-årene.


Kilde:

  • Varna Skipreide, Ørnulf Ree, Oslo 1947.
  • Glimt fra Moss gjennom 700 år. J.H.Vogt, 1954.
  • Moss Avis gjennom 100 år



Artikkelen er skrevet av: Per Edfeldt (PE) og Jørgen Ludvigsen (J.L.)