Ramberg, Christian Gudmundsen: Forskjell mellom sideversjoner
Fra Moss byleksikon
Hopp til navigeringHopp til søk
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Christian Gudmundsen Ramberg''' (1820-1876) Bonde og lokalpolitiker | '''Christian Gudmundsen Ramberg''' (1820-1876) Bonde og lokalpolitiker. | ||
Christian Gudmundsen Ramberg var sønn av den store jordeieren på Nordre Jeløy, Gudmund Olsen Ramberg. Han begynte oppkjøpene av gårdsbruk i 1824 og la under seg Ås søndre, [[Fuglevik gård|Fuglevik]], jordveien under [[Røre gård|Røre]] og [[Ramberg]]. I 1851 fordelte han gårdene på de fem sønnene. Christian fikk Ramberg. Christian Gudmundsen Ramberg var, som Halvor Næs tidligere, en av få bønder som var interessert i lokalpolitikk. Han ble viseordfører fra 1860-1868 og 1872-1876. I årene 1868-1872 var han ordfører i Moss Herred. | |||
'''Kilder:''' | |||
*''[[Moss Bys Historie bind 1-3|Moss Bys Historie]]'', bind 2 (Moss 1989) | |||
*Adler Vogt: ''Personalia fra det gamle Moss'' | |||
*Moss Herred 1814-1914 | |||
---- | |||
Artikkelen er skrevet av: [[Edfeldt, Per|Per Edfeldt]] ([[PE]]) | |||
[[Kategori: Personer]] | |||
[[Kategori: Ordførere i Jeløy kommune]] | |||
Siste sideversjon per 5. mar. 2015 kl. 10:03
Christian Gudmundsen Ramberg (1820-1876) Bonde og lokalpolitiker.
Christian Gudmundsen Ramberg var sønn av den store jordeieren på Nordre Jeløy, Gudmund Olsen Ramberg. Han begynte oppkjøpene av gårdsbruk i 1824 og la under seg Ås søndre, Fuglevik, jordveien under Røre og Ramberg. I 1851 fordelte han gårdene på de fem sønnene. Christian fikk Ramberg. Christian Gudmundsen Ramberg var, som Halvor Næs tidligere, en av få bønder som var interessert i lokalpolitikk. Han ble viseordfører fra 1860-1868 og 1872-1876. I årene 1868-1872 var han ordfører i Moss Herred.
Kilder:
- Moss Bys Historie, bind 2 (Moss 1989)
- Adler Vogt: Personalia fra det gamle Moss
- Moss Herred 1814-1914
Artikkelen er skrevet av: Per Edfeldt (PE)
