Lystgårder: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
På 1800-tallet ble det laget mange lystgårder på Jeløy, det ble en mote blant de velstående byborgerne i Moss. Lystgårdene er [[Alby | På 1800-tallet ble det laget mange lystgårder på Jeløy, det ble en mote blant de velstående byborgerne i Moss. Lystgårdene er [[Alby gård]], [[Kase gård|Augustenborg (Kase)]], [[Charlottenborg]], [[Grønli]], [[Kubberød]], [[Reier gård]], [[Rød gård|Rød]] og [[Tronvik]]. Lystgårdene er preget av steingjerder og alleer, gamle bygninger og dammer. Riksantikvaren beskriver landskapet på søndre Jeløy som et av Norges mest helhetlige og best bevarte lystgårdslandskap. Nå drives gårdene med rasjonelt jordbruk. | ||
Lystgårdene preget dagens landskap på Søndre Jeløy og gir det sitt særpreg. I middelalderen var flere av gårdene eiet av Kongen eller Kirken eller under andre storgårder. På 17-1800-tallet kjøpt rike kjøpmenn og byfamilier opp gårder i området og forandret dem fra beskjedne gårder og husmannsplasser til mønsterbruk etter danske og engelske forbilder med lange alleer og praktfulle hager. | |||
Velholdne byfamilier ønsket å nyte landlivets gleder i kontrast til bylivets mer formelle og ufrie levemåter. | |||
'''Kilde:''' | |||
* Riksantikvaren | |||
-------------- | -------------- | ||
[[EV]] | |||
[[Kategori: Steder]] | [[Kategori: Steder]] | ||
Siste sideversjon per 13. sep. 2021 kl. 13:39
På 1800-tallet ble det laget mange lystgårder på Jeløy, det ble en mote blant de velstående byborgerne i Moss. Lystgårdene er Alby gård, Augustenborg (Kase), Charlottenborg, Grønli, Kubberød, Reier gård, Rød og Tronvik. Lystgårdene er preget av steingjerder og alleer, gamle bygninger og dammer. Riksantikvaren beskriver landskapet på søndre Jeløy som et av Norges mest helhetlige og best bevarte lystgårdslandskap. Nå drives gårdene med rasjonelt jordbruk.
Lystgårdene preget dagens landskap på Søndre Jeløy og gir det sitt særpreg. I middelalderen var flere av gårdene eiet av Kongen eller Kirken eller under andre storgårder. På 17-1800-tallet kjøpt rike kjøpmenn og byfamilier opp gårder i området og forandret dem fra beskjedne gårder og husmannsplasser til mønsterbruk etter danske og engelske forbilder med lange alleer og praktfulle hager. Velholdne byfamilier ønsket å nyte landlivets gleder i kontrast til bylivets mer formelle og ufrie levemåter.
Kilde:
- Riksantikvaren
