Rygge Elektrisitetsverk: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (4 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Fil:Rygge E-verk_IMG_2799.JPG|500px|thumb|right|'''Tidligere Rygge Elektrisitetsverk''' ble solgt til Hafslund i 2003. | [[Fil:Rygge E-verk_IMG_2799.JPG|500px|thumb|right|'''Tidligere Rygge Elektrisitetsverk''' ble solgt til Hafslund i 2003. ''Foto: [[JK]] (2020)'']] | ||
'''Rygge Elektrisitetsverk''' hadde en trang start, og en rask nedleggelse. | '''Rygge Elektrisitetsverk''' hadde en trang start, og en rask nedleggelse. | ||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
Det tok fem år før Rygge kommunestyre vedtok å utrede mulighetene for å få elektrisk kraft til en akseptabel pris, til strømmen kunne skrus på. Strømmen ble satt på 22. desember i 1915, selv om Larkollen og Fæstegårdene måtte vente lengre på strøm. Skolene ble prioritert. Fortsatt kan man ved [[Ekholt Østre]] se en betongplatting med to jernbaneskinner støpt nedi. Det er fundamentet til den første trafostasjonen i Rygge. Den ble bygget i 1915 og ble det sentrale strømfordelingspunktet i Rygge. | Det tok fem år før Rygge kommunestyre vedtok å utrede mulighetene for å få elektrisk kraft til en akseptabel pris, til strømmen kunne skrus på. Strømmen ble satt på 22. desember i 1915, selv om Larkollen og Fæstegårdene måtte vente lengre på strøm. Skolene ble prioritert. Fortsatt kan man ved [[Ekholt Østre]] se en betongplatting med to jernbaneskinner støpt nedi. Det er fundamentet til den første trafostasjonen i Rygge. Den ble bygget i 1915 og ble det sentrale strømfordelingspunktet i Rygge. | ||
Moss eide overføringslinjene fra Kykkelsrud, som hadde forpliktet seg til ikke levere kraft til andre forbrukere enn Moss kommune innen en avstand på 15 km fra Moss. Men klausulen ble opphevet og Glommen Træsliberi overtok kraftoverføringslinjen i 1913. I 1916 ble fordelingsnettet i Rygge ytterligere utvidet. [[Ørehavna]], Malakoff, og Klommesten som hadde fått strøm fra Moss, ble nå tilknyttet Ryggenettet. Samme år fikk [[Larkollen]] strøm. Industrien var tidlig ute og fikk elektrisitet som drivkraft. | Moss eide overføringslinjene fra Kykkelsrud, som hadde forpliktet seg til ikke levere kraft til andre forbrukere enn Moss kommune innen en avstand på 15 km fra Moss. Men klausulen ble opphevet og Glommen Træsliberi overtok kraftoverføringslinjen i 1913. I 1916 ble fordelingsnettet i Rygge ytterligere utvidet. [[Ørehavna]], [[Malakoff]], og [[Klommesten]] som hadde fått strøm fra Moss, ble nå tilknyttet Ryggenettet. Samme år fikk [[Larkollen]] strøm. Industrien var tidlig ute og fikk elektrisitet som drivkraft. | ||
De siste i Rygge som fikk innlagt strøm var plassene Hagan, Bråtan og Bjerkebekk langs Vansjø. Det skjedde så sent som i 1946. | De siste i Rygge som fikk innlagt strøm var plassene Hagan, Bråtan og Bjerkebekk langs Vansjø. Det skjedde så sent som i 1946. | ||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
For å avhjelpe mangelen på hester i 1917 ønsket Rygge E-verk å leie en elektrisk motor av veivesenet. Motoren ble leiet ut til bønder som trengte drivkraft til tresking og lignende. | For å avhjelpe mangelen på hester i 1917 ønsket Rygge E-verk å leie en elektrisk motor av veivesenet. Motoren ble leiet ut til bønder som trengte drivkraft til tresking og lignende. | ||
E-verkets første anlegg var en garasje/verksted i [[Larkollveien]] 56 – rett over [[Dilling stasjon]], på venstre side mot Larkollen. | E-verkets første anlegg var en garasje/verksted i [[Larkollveien]] 56 – rett over [[Dilling stasjon]], på venstre side mot [[Larkollen]]. | ||
Den store hovedbygningen til Elverket i [[Larkollveien]] 35 ble åpnet i 1959. Dette anlegget inneholdt kontorer, verksted/lager og koblingsanlegg. | Den store hovedbygningen til Elverket i [[Larkollveien]] 35 ble åpnet i 1959. Dette anlegget inneholdt kontorer, verksted/lager og koblingsanlegg. | ||
Hafslund | Rygge kommune solgte e-verket til Hafslund i 2003. | ||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
* Magne Berggren: ''[[Rygges historie III]]'' | * Magne Berggren: ''[[Rygges historie III]]'' | ||
* Roar Bergerøy, tidligere direktør i Rygge El-verk. | * Roar Bergerøy, tidligere direktør i Rygge El-verk. | ||
---- | ---- | ||
[[EV]] | [[EV]] | ||
Siste sideversjon per 24. nov. 2023 kl. 10:57
Rygge Elektrisitetsverk hadde en trang start, og en rask nedleggelse.
Det tok fem år før Rygge kommunestyre vedtok å utrede mulighetene for å få elektrisk kraft til en akseptabel pris, til strømmen kunne skrus på. Strømmen ble satt på 22. desember i 1915, selv om Larkollen og Fæstegårdene måtte vente lengre på strøm. Skolene ble prioritert. Fortsatt kan man ved Ekholt Østre se en betongplatting med to jernbaneskinner støpt nedi. Det er fundamentet til den første trafostasjonen i Rygge. Den ble bygget i 1915 og ble det sentrale strømfordelingspunktet i Rygge.
Moss eide overføringslinjene fra Kykkelsrud, som hadde forpliktet seg til ikke levere kraft til andre forbrukere enn Moss kommune innen en avstand på 15 km fra Moss. Men klausulen ble opphevet og Glommen Træsliberi overtok kraftoverføringslinjen i 1913. I 1916 ble fordelingsnettet i Rygge ytterligere utvidet. Ørehavna, Malakoff, og Klommesten som hadde fått strøm fra Moss, ble nå tilknyttet Ryggenettet. Samme år fikk Larkollen strøm. Industrien var tidlig ute og fikk elektrisitet som drivkraft.
De siste i Rygge som fikk innlagt strøm var plassene Hagan, Bråtan og Bjerkebekk langs Vansjø. Det skjedde så sent som i 1946.
For å avhjelpe mangelen på hester i 1917 ønsket Rygge E-verk å leie en elektrisk motor av veivesenet. Motoren ble leiet ut til bønder som trengte drivkraft til tresking og lignende.
E-verkets første anlegg var en garasje/verksted i Larkollveien 56 – rett over Dilling stasjon, på venstre side mot Larkollen. Den store hovedbygningen til Elverket i Larkollveien 35 ble åpnet i 1959. Dette anlegget inneholdt kontorer, verksted/lager og koblingsanlegg.
Rygge kommune solgte e-verket til Hafslund i 2003.
Kilder:
- Magne Berggren: Rygges historie III
- Roar Bergerøy, tidligere direktør i Rygge El-verk.
