Bjølsund: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
(10 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Bjølsund''' består i dag av [[Bjølsund Søndre]] (gnr 149, bnr 1), [[Bjølsund Nordre]] (gnr 149, bnr 2), [[Bjølsund Østre]] (gnr 149, bnr 7) og [[Bjølsund Vestre]] (gnr 149, bnr 24). Bjølsund ble delt i Bjølsund Søndre og Bjølsund Nordre i 1839. Gjønes, Rekkestad, Moserød og Jare har også tilhørt Bjølsund. Bjølsund ble ryddet i tidlig bronsealder. | |||
Siste del av gårdsnavnet har opprinnelig vært ''-vin'', som betydde grønn slette eller beitemark. De fleste stedsnavn som sluttet på -vin har i dag blitt til -n. ''Bjølsen'' ville ha vært en mer vanlig språkutvikling, og mange sier og skriver Bjølsen. | |||
''' | Første del av navnet har en mer usikker opprinnelse. Det ''kan'' komme av ''bjor'' (bever), i så fall har navnet betydd beverslette. | ||
Bjølsund var den av de større gårdene som i lang tid hadde vært et interessant objekt for embedsmenn, spesielt offiserer. Derfor ble det ofte eierskifter. | |||
'''Kilder:''' | |||
* [[Bygdebok for Rygge]], Bind 1 | |||
* [[Bygdebok for Rygge]], Bind 3 | |||
[[AS]], [[JK]] | |||
[[Kategori: Gårdsbruk]] | |||
[[ | [[Kategori: Rygge]] |
Siste sideversjon per 1. sep. 2024 kl. 10:04
Bjølsund består i dag av Bjølsund Søndre (gnr 149, bnr 1), Bjølsund Nordre (gnr 149, bnr 2), Bjølsund Østre (gnr 149, bnr 7) og Bjølsund Vestre (gnr 149, bnr 24). Bjølsund ble delt i Bjølsund Søndre og Bjølsund Nordre i 1839. Gjønes, Rekkestad, Moserød og Jare har også tilhørt Bjølsund. Bjølsund ble ryddet i tidlig bronsealder.
Siste del av gårdsnavnet har opprinnelig vært -vin, som betydde grønn slette eller beitemark. De fleste stedsnavn som sluttet på -vin har i dag blitt til -n. Bjølsen ville ha vært en mer vanlig språkutvikling, og mange sier og skriver Bjølsen.
Første del av navnet har en mer usikker opprinnelse. Det kan komme av bjor (bever), i så fall har navnet betydd beverslette. Bjølsund var den av de større gårdene som i lang tid hadde vært et interessant objekt for embedsmenn, spesielt offiserer. Derfor ble det ofte eierskifter.
Kilder:
- Bygdebok for Rygge, Bind 1
- Bygdebok for Rygge, Bind 3