Feulstad gård: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (23 mellomliggende sideversjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
Sluttstavelsen i navnet, -stad, antyder at gården er gammel, fra vikingtiden eller kanskje ennå eldre. Forstavelsen kommer sannsynligvis av ''fifill'' eller ''fifull'' som antyder en lodden plante, | Sluttstavelsen i navnet, '''-stad''', antyder at gården er gammel, fra vikingtiden eller kanskje ennå eldre. Forstavelsen kommer sannsynligvis av ''fifill'' eller ''fifull'' som antyder en lodden plante, for eksempel myrull eller løvetann. (I Trøndelag finner vi fifill i moderne norsk, trøndere sier ofte leirfivel om den planten som østlendinger kaller hestehov.) Men forstavelsen i navn som slutter på -stad, er som oftest et '''personnavn''', ikke et plantenavn, og helst navnet til den som ryddet gården. Kanskje "myrull" var et utnavn på nybrottsmannen? Hadde han hvitt hår? | ||
De to navneformene '''Feulstad''' og '''Fiulstad''' brukes i dag om hverandre. Gjennom tidene har en mengde andre skrivemåter vært i bruk. Navnet forekommer i et dokument fra 1593 og i mange senere dokumenter. Men navnet er nok mye eldre enn 1593. | |||
Gården har i en periode vært eiet av [[Evje Herregård]]. | |||
«Gamlehuset» på Feulstad kan være av opprinnelse tidlig 1600-tallet. Det var en besiktigelse av gården på 1650- tallet hvor det står at «Stuen var tekket med bakhon og taket trengtes å legges om for 2 riksdaler». | |||
Øivind Paulshus og Siri Larsen driver gården sammen. I dag regner de seg som pensjonister og produserer '''korn''', mest rughvete og 2-radsbygg. | |||
Tidligere dyrket de '''grønnsaker''', blant annet sylteagurk, rødbeter, jordskokk og pastinakk, videre '''poteter''' til Maarud, og de drev med '''slaktegris'''. I tillegg drev de '''arbeidstrening''' for folk som hadde problemer med psykiatri eller rus. | |||
Gårder er utsatt for oversvømmelser fra [[Vansjø]]. Når flommen har trukket seg tilbake, er jorden vasstrukken, og vann må bort. Dreneringsvannet sendes ikke direkte tilbake dit det kom fra, det ledes inn i 3 '''fangdammer''' hvor jordpartiklene synker til bunns. Deretter ledes det gjennom et leca-filter før det pumpes opp i Vansjø. | |||
Noen ganger er problemet det motsatte: tørke. Da kan jordene vannes med vann fra Vansjø. | |||
Bekker som tidligere var lagt i rør, er nå åpnet opp igjen. | |||
Deler av gården inngår i [[Vestre Vansjø]] naturreservat. | |||
'''Kilder:''' | |||
* Øivind Paulshus | |||
* Siri Larsen | |||
* [[Bygdebok for Rygge]] | |||
Kategori: Gårdsbruk | |||
[[AS]] | |||
Siste sideversjon per 18. mai 2023 kl. 10:21
Sluttstavelsen i navnet, -stad, antyder at gården er gammel, fra vikingtiden eller kanskje ennå eldre. Forstavelsen kommer sannsynligvis av fifill eller fifull som antyder en lodden plante, for eksempel myrull eller løvetann. (I Trøndelag finner vi fifill i moderne norsk, trøndere sier ofte leirfivel om den planten som østlendinger kaller hestehov.) Men forstavelsen i navn som slutter på -stad, er som oftest et personnavn, ikke et plantenavn, og helst navnet til den som ryddet gården. Kanskje "myrull" var et utnavn på nybrottsmannen? Hadde han hvitt hår?
De to navneformene Feulstad og Fiulstad brukes i dag om hverandre. Gjennom tidene har en mengde andre skrivemåter vært i bruk. Navnet forekommer i et dokument fra 1593 og i mange senere dokumenter. Men navnet er nok mye eldre enn 1593.
Gården har i en periode vært eiet av Evje Herregård.
«Gamlehuset» på Feulstad kan være av opprinnelse tidlig 1600-tallet. Det var en besiktigelse av gården på 1650- tallet hvor det står at «Stuen var tekket med bakhon og taket trengtes å legges om for 2 riksdaler».
Øivind Paulshus og Siri Larsen driver gården sammen. I dag regner de seg som pensjonister og produserer korn, mest rughvete og 2-radsbygg.
Tidligere dyrket de grønnsaker, blant annet sylteagurk, rødbeter, jordskokk og pastinakk, videre poteter til Maarud, og de drev med slaktegris. I tillegg drev de arbeidstrening for folk som hadde problemer med psykiatri eller rus.
Gårder er utsatt for oversvømmelser fra Vansjø. Når flommen har trukket seg tilbake, er jorden vasstrukken, og vann må bort. Dreneringsvannet sendes ikke direkte tilbake dit det kom fra, det ledes inn i 3 fangdammer hvor jordpartiklene synker til bunns. Deretter ledes det gjennom et leca-filter før det pumpes opp i Vansjø.
Noen ganger er problemet det motsatte: tørke. Da kan jordene vannes med vann fra Vansjø.
Bekker som tidligere var lagt i rør, er nå åpnet opp igjen.
Deler av gården inngår i Vestre Vansjø naturreservat.
Kilder:
- Øivind Paulshus
- Siri Larsen
Kategori: Gårdsbruk
