Fiskeløkken/Fisketomta: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (12 mellomliggende sideversjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Fil:_Matrikkelkart DrGt25.png|medium|[[Matrikkelkart]] sammenligningskart. {{Foto|Mossehistorien}}]] <br> <br> | |||
Matrikkelkart. | I følge panteboken for Moss 1765, het det området mellom dagens Dronningens gate og Storgata og delvis mot Kirkegata "Fisker-Løcken". Opprinnelsen til navnet er ikke funnet så langt, men det er å anta at det kan ha vært en markedsplass <br> der med tanke på Mossesundet på nedsiden og kirken på oversiden. Og som på dette tidpunktet lå der vi finner byparken i dag, ville vært naturlig med en markedsplass i nærheten. Gatepartiet mellom kirkeparken og denne tomta hadde navnet <br> [[Kirkestrædet]]. Som på bildet ser vi at det også gikk en vei gjennom dette kvartalet. Den het Lille Kirkestrædet. Den finnes ikke lenger i dag. Og Kirkestædet ble til Dronningens gate. Den første kjente eier av Fiskeløkken var Christopher Koch. <br> På eiendommen var det et «Bødker-huus». trolig drev Kock en bødkerfrorretnig på eiendommen. Et håndverk spesialisert på produksjon av tønner, fat og kurver – avgjørende redskaper i en tid preget av sjøhandel og fiskeri. Kanskje opphav til <br> navnet.Eiendommen omfattet en frembygning som inkluderte en stue og et kjøkken, typisk for den tids arbeids- og boforhold. I tillegg var det også en ladebygning eller et materialehus på eiendommen, plassert litt lenger sør. Noe som reflekterte <br> nødvendigheten av praktisk lagringsplass. | ||
< | |||
I følge panteboken for Moss 1765, het det området mellom dagens Dronningens gate og Storgata og delvis mot Kirkegata "Fisker-Løcken". Opprinnelsen til navnet er ikke funnet så langt, men det er å anta at det kan ha vært en markedsplass der med tanke på Mossesundet på nedsiden og kirken på oversiden. Og som på dette tidpunktet lå der vi finner byparken i dag, ville vært naturlig med en markedsplass i nærheten. Gatepartiet mellom kirkeparken og denne tomta hadde navnet [[Kirkestrædet]]. Som på bildet ser vi at det også gikk en vei gjennom dette kvartalet. Den het Lille Kirkestrædet. Den finnes ikke lenger i dag. Og Kirkestædet ble til Dronningens gate. Den første kjente eier av Fiskeløkken var Christopher Koch. På eiendommen var det et «Bødker-huus». trolig drev Kock en bødkerfrorretnig på eiendommen. Et håndverk spesialisert på produksjon av tønner, fat og kurver – avgjørende redskaper i en tid preget av sjøhandel og fiskeri. Kanskje opphav til navnet.Eiendommen omfattet en frembygning som inkluderte en stue og et kjøkken, typisk for den tids arbeids- og boforhold. I tillegg var det også en ladebygning eller et materialehus på eiendommen, plassert litt lenger sør. Noe som reflekterte nødvendigheten av praktisk lagringsplass. | |||
Det eldste kjente matrikkelnummer er no 193. | Det eldste kjente matrikkelnummer er no 193. | ||
| Linje 9: | Linje 7: | ||
https://media.digitalarkivet.no/view/65896/43 | https://media.digitalarkivet.no/view/65896/43 | ||
En senere eier, fra 1767 var Lars Hansen Fisker. Her er det lett å tenke at det er opphavet til navnet som senere ville få navnet "Fisketomta". Mest trolig ble den opprinnelige tomta Fiskeløkken skilt ut i 2 tomter, for i en periode er Christopher Koch <br> eier av matrikkelnummer 193, og Lars Hansen Fischer eier av matrikkelnummer 191. Da Lars Hanssøn Fischer overtok eiendommen utviklet han den videre ved å bygge et nytt trehus på den sørlige delen. Denne bygningen hadde en stue og et kjøkken, <br> noe som utvidet bo- og arbeidsområdene på eiendommen. Det fantes også et gammelt vedskur på eiendommen, noe som tyder på at stedet ble brukt til mer enn bare boligformål. Det er notert at Lars betalte en årlig leie for tomten til kirken <br> på 3 kroner og 53 øre. Lars og hans to koner, Berthe Olsdatter og Dorthe Hansdatter, fikk til sammen 10 barn, men alle døde kort tid etter fødselen. Fischer døde selv i 1773. Enken døde i 1789, så hun var trolig eieren i årene etter hans død. | |||
En senere eier, fra 1767 var Lars Hansen Fisker. Her er det lett å tenke at det er opphavet til navnet som senere ville få navnet "Fisketomta". Mest trolig ble den opprinnelige tomta Fiskeløkken skilt ut i 2 tomter, for i en periode er Christopher Koch eier av matrikkelnummer 193, og Lars Hansen Fischer eier av matrikkelnummer 191. | |||
Da Lars Hanssøn Fischer overtok eiendommen utviklet han den videre ved å bygge et nytt trehus på den sørlige delen. Denne bygningen hadde en stue og et kjøkken, noe som utvidet bo- og arbeidsområdene på eiendommen. Det fantes også et gammelt vedskur på eiendommen, noe som tyder på at stedet ble brukt til mer enn bare boligformål. Det er notert at Lars betalte en årlig leie for tomten til kirken på 3 kroner og 53 øre. Lars og hans to koner, Berthe Olsdatter og Dorthe Hansdatter, fikk til sammen 10 barn, men alle døde kort tid etter fødselen. Fischer døde selv i 1773. Enken døde i 1789, så hun var trolig eieren i årene etter hans død. | |||
Branntakst 1765 Lars Fischer https://media.digitalarkivet.no/view/65896/42 | Branntakst 1765 Lars Fischer https://media.digitalarkivet.no/view/65896/42 | ||
Siste sideversjon per 9. mai 2024 kl. 09:14
I følge panteboken for Moss 1765, het det området mellom dagens Dronningens gate og Storgata og delvis mot Kirkegata "Fisker-Løcken". Opprinnelsen til navnet er ikke funnet så langt, men det er å anta at det kan ha vært en markedsplass
der med tanke på Mossesundet på nedsiden og kirken på oversiden. Og som på dette tidpunktet lå der vi finner byparken i dag, ville vært naturlig med en markedsplass i nærheten. Gatepartiet mellom kirkeparken og denne tomta hadde navnet
Kirkestrædet. Som på bildet ser vi at det også gikk en vei gjennom dette kvartalet. Den het Lille Kirkestrædet. Den finnes ikke lenger i dag. Og Kirkestædet ble til Dronningens gate. Den første kjente eier av Fiskeløkken var Christopher Koch.
På eiendommen var det et «Bødker-huus». trolig drev Kock en bødkerfrorretnig på eiendommen. Et håndverk spesialisert på produksjon av tønner, fat og kurver – avgjørende redskaper i en tid preget av sjøhandel og fiskeri. Kanskje opphav til
navnet.Eiendommen omfattet en frembygning som inkluderte en stue og et kjøkken, typisk for den tids arbeids- og boforhold. I tillegg var det også en ladebygning eller et materialehus på eiendommen, plassert litt lenger sør. Noe som reflekterte
nødvendigheten av praktisk lagringsplass.
Det eldste kjente matrikkelnummer er no 193.
Branntakst 1765 https://media.digitalarkivet.no/view/65896/43
En senere eier, fra 1767 var Lars Hansen Fisker. Her er det lett å tenke at det er opphavet til navnet som senere ville få navnet "Fisketomta". Mest trolig ble den opprinnelige tomta Fiskeløkken skilt ut i 2 tomter, for i en periode er Christopher Koch
eier av matrikkelnummer 193, og Lars Hansen Fischer eier av matrikkelnummer 191. Da Lars Hanssøn Fischer overtok eiendommen utviklet han den videre ved å bygge et nytt trehus på den sørlige delen. Denne bygningen hadde en stue og et kjøkken,
noe som utvidet bo- og arbeidsområdene på eiendommen. Det fantes også et gammelt vedskur på eiendommen, noe som tyder på at stedet ble brukt til mer enn bare boligformål. Det er notert at Lars betalte en årlig leie for tomten til kirken
på 3 kroner og 53 øre. Lars og hans to koner, Berthe Olsdatter og Dorthe Hansdatter, fikk til sammen 10 barn, men alle døde kort tid etter fødselen. Fischer døde selv i 1773. Enken døde i 1789, så hun var trolig eieren i årene etter hans død.
Branntakst 1765 Lars Fischer https://media.digitalarkivet.no/view/65896/42
Branntakst 1767 Lars Fischer https://media.digitalarkivet.no/view/65897/84
Eiendommen skulle med årene skifte til flere kjente eiere som Madame Popp og Nils Kruse. Krusegården var det siste kjente navn på eiendommen før et interesseselskap kjøpte den og satte opp det vi kjenner om Parkteateret i dag.
